IKT i utdanning/Digitalt læringsmiljø

Hva er et digitalt læringsmiljø

Hva er et digitalt læringsmiljø?
- Både rent nettbasert læringsmiljø. En rekke ulike institusjoner tilbyr for eksempel nettbaserte studier der man ikke har fysiske samlinger.
- Et miljø med kombinasjon av e-læring og fysiske samlinger

Nettbaserte studier

De nettbaserte studiene har som visjon å gjøre utdanningen tilgjengelig, og det er den også. Men er den bedre, dårligere eller like god som den ”tradisjonelle” undervisningen?

Hva er nettbaserte studier?

NKS, en stor norsk fjernundervisningsinstitusjon, sier følgende om nettstudier på sin side:

”NKS er ikke en tradisjonell skole, men heller et levende nettverk av fagfolk, veiledere, pedagoger og studiekonsulenter som skaper en aktiv og lystbetont læringsprosess sammen med studentene”

Nettstudier vil si at du jobber hjemme eller på jobben med skole. Du bruker en kombinasjon av bøker og ”nettet” som læringsverktøy. Gjennom studiet får du en personlig veileder som veileder deg gjennom hele studiet og som gir deg din faglige oppfølging. Veilederen er også den som retter de oppgaver som du måtte levere gjennom studiet. Det blir brukt chat og diskusjonsforum til faglig diskusjon mellom studenter og veiledere. Det eneste utstyrskravet som stilles er en PC med internettilgang og en e-postadresse.

På nettbaserte studier har du studierett i 18 mnd. Det vil si at du må fullføre studiet på denne tiden. Noen klasser praktiserer også felles progresjon, der du har felles opplegg og varighet. Ved avsluttet kurs mottar du ett kursbevis eller tar en avsluttende eksamen. Denne eksamen kan være slik at du må møte opp på ett bestemt sted og ta eksamen, eller at du leverer en oppgave innen en frist.

Generelt om nettbaserte studier

Mulighetene til å studere via Internett har økt det siste årene. I dag er det tusenvis av studenter som følger norske kurs på Internett. Samtidig er det vanskelig for potensielle nettstudenter å orientere seg om hvilke tilbud som finnes, både i Norge og internasjonalt. Potensielle nettstudenter må derfor være oppmerksomme på at mange av kursene på nettet er laget for å støtte opp under klasseromsundervisning eller annen undervisning.

Databasen til Nasjonalt læremiddelsenter (http://skolenettet.nls.no/fjernund) hadde våren 1999 registrert 18 institusjoner som til sammen tilbød ca. 50 studier og 40 uavhengige enkeltkurs. Alle institusjonene hadde undervisningstilbud på høgskolenivå. NKI og Høgskolen i Sør-Trøndelag var de institusjonene som da hadde det mest omfattende tilbudet på nettet. Høsten 2000 var antallet registreringer i databasen tredoblet. Det er interessant å merke seg at tre av de fire største aktørene på nettbasert utdanning er de private utdanningsinstitusjoner. Men hvis man ser på prisen, er den nesten den samme mellom det private og det offentlige.

Selv om det eksisterer praktiske, språklige og kulturelle barrierer, velger stadig flere mennesker uansett bakgrunn kurs ved internasjonale nettsteder. Dette kan oppfattes som en trussel mot norsk utdanning, men studentene kan glede seg over at de får flere valgmuligheter. Det er likevel vanskelig å orientere seg om hvilke internasjonale tilbud som er seriøse og aktuelle for studentene. Norske studenter kan orientere seg i det internasjonale markedet gjennom læringsportaler og databaser med kursinformasjon på nettet.

I praksis dreier det seg om å utnytte internetteknologien for å kunne tilby og gjennomføre utdanning og opplæring til de studentene som ønsker denne typen utdanning. Det kan være med deltakende lærere og studenter som aldri ser hverandre, og altså driver det vi kan kalle ren fjernundervisning. Det kan være deltakere som bruker nettet til mange av undervisnings- og læringsaktivitetene, men i tillegg møtes fysisk. Det kan være interne ansatte eller medlemmer i en virksomhet som bruker denne formen til internoppæring i enkle praktiske emner utviklingsrettede nettverk. De aller siste årene har slike systemer fått stor utbredelse, og det er utviklet mange nye, også norske skoler henger seg på denne trenden. Dette er ett av de områdene der det har skjedd mye bare på 2 – 3 år i Norge. Norske høgskoler og universiteter har kommet så langt at de kan velge hvilke leverandører de vil samarbeide med. Leverandørene har også kommet ett stykke på vei, slik at de også tjener på dette.

Studentene vil for eksempel lese, øve, diskutere og skrive, og lærerne vil planlegge notere, skrive, tegne og tenke. I noen opplegg kan mange av aktivitetene skje på nettet, i andre færre. Det kan handle om administrative eller faglige sider ved studiet, og innenfor det faglige kan det handle om en rekke typer aktiviteter som utføres og informasjonstyper som formidles.

Gilly Salmon kom i 2000 ut med boken "E-Moderating. The Key to Teaching and Learning Online". Salmon er sentral i Open University Business School og arbeidet de driver med bruk av nettbasert undervisning og læring. De har lang og bred erfaring og Salmon har skrevet denne boka som en veiledning og lærebok i nettbaserte studier. Den gir en god introduksjon til de ulike sider ved denne typen utdanning. Dette handler om bruk av diskusjonsforum i utdanningssammenheng, men svært mye av stoffet gjelder også for nettbasert utdanningsaktivitet generelt. Salmon og Open University Business School bygger sin opplæring i nettbasert undervisning på en 5-trinns modell for innføring av nye brukere i slike systemer. Disse fem trinnene gir et godt bilde av hva erfarne organisatorer av nettbaserte utdanningsaktiviteter har kommet fram til av suksesskriterier.

Trinn 1: Tilgang og motivasjon:

Brukerne trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet.

Trinn 2: Online sosialisering:

Brukerne begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablere også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.

Trinn 3: Informasjonsutveksling:

Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold.

Trinn 4: Kunnskapsbygging:

Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.

Trinn 5: Utvikling.

Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle bruken av systemet, og ta ansvar for sin egen og andres læringssituasjon. De tar opp aktuelle forhold med organisatorer og lærere, bidrar til å utvikle systemene og hjelper medstudenter med å utvikle sin bruk av dem.

Som i alle undervisnings- og læringsmiljø er det mye som skal til for at man skal lykkes. Også på dette området er det viktig å fokusere på at det er undervisning og læring som bedrives. Altså må vi også fokusere på hva som generelt må til for å lykkes med undervisning og læring. I tillegg må vi ta med de faktorene som kommer inn når den spesielle teknologien kommer inn i bildet.

Kan nettstudier sidestilles med vanlig undervisning?

Nettstudier setter mer fokus på å ha ansvar for egen læring. De lar deg selv ha oversikt og kontroll på eget tempo og progresjon. Dette er litt friere enn det er på en vanlig høgskole i dag. Høgskolene i dag har også stor fokus på ansvar for egen læring, samt at du stort sett kan jobbe i ditt eget tempo. Men i en vanlig undervisningssammenheng skal du følge de frister og leveringer som er satt for hele klassen. Dette er ikke sikkert at du får i det hele tatt under nettstudier. Men er dette med på å avgjøre hva som er best?

Nettstudiene tilbyr deg en veileder som skal følge deg gjennom hele studie. Dette er et bra tiltak i mine øyne, slik at de kan kontakte og følge opp de elevene som tar studier hos dem. Men er dette like godt som det tilbudet som vi får på en ordinær høgskole?

Tilgjengligheten og enkelheten ved å studere får du via nettstudier. Man kan fortsatt holde på den jobben man har i dag, og allikevel ta utdanning. Skal du da i stede ta ordinær utdanning, kan man ikke alltid holde på den jobben man hadde i utgangspunktet. Men får man da gitt utdanningen den fokusen og konsentrasjonen som det faktisk krever? Kan man si at de 60 stp som man oppnår ved å ta nettstudier i for eksempel historie er like bra som den undervisningen og oppfølgingen som man kan få ved å ta en år på en ordinær høgskole? Jeg har mine tvil her.

Nettbaserte studier kan være et flott tilbud for de som allerede har en jobb. Man har da muligheten til å utdanne eller videreutdanne seg samtidig som man beholder jobben. Men en viktig faktor man går glipp av ved nettbaserte studier er det sosiale miljøet. For unge studenter som kankje ikke har jobb og familie som opptar mye av tiden er nok ordinære studier bedre. Som student danner man raskt et nettverk, og det er veldig sosialt å tilhøre en klasse hvor man møter medstudenter nesten hver dag.

Bør man utvikle en egen nettpedagogikk?

Den vesentligste begrensingen ligget i at kommunikasjon mellom deltagerne for det meste foregår via et tastatur. Det er med andre ord vanskelig for studentene å kommunisere budskap som egner som audiovisuell kommunikasjon. Men nettet gir pedagogiske muligheter som vanskeligkan oppnåes i et klasserom. Derfor er pedagogenes manglende kompetanse og interesse for nettpedagogikk alarmerende.

PEDAGOGISKE MULIGHETER Utfordringen til alle landets pedagoger er at DE sammen utvikler en nettpedagog som kan gi en bedre og mer kostnadseffektiv næring. Her blir syv karakteristiske trekk ved nettet presenert som gir pedagogiske muligheter som vanskelig kan oppnås i andre lærermiljø:

1. Nettet gir studentene kontroll over tiden. De kan når som helst delta i læringsaktiviteter som foregår over lengre tid.

2. Nettet gir tilgang til en enorm mengde læringsressurser. Ressursene omfatter informasjon i elektroniske tidsskrifter, databaser og andre tjenester vi vanligvis ikke hat tilgang til i et klasserom. I tillegg er det mulig å kontakte fageksperter via nettet.

3. Nettet gir muligheter for samarbeidslæring som er uavhengig av tid og sted. Studentene kan med andre ord delta i prosjektarbeid, debatter og idédugnader selv om de bor langt fra hverandre og studerer til forskjellige tider av døgnet.

4. Nettet gir studentene muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. Kommunikasjonen foregår som regel skriftelig, og studentene har tid til å tenke seg om og sjekke aktuelle kilder før de skriver sine meldinger. En nettlærer fortalte nylig at studentene hans løser en del faglige problemer på egen hånd bare ved å formulere dem som skriftelig spørsmål.

5. Nettet gir unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. I nettpedagogikk kan en utnytte dette ved å gi analystiske og reflekterende oppgaver. Læreren kan for eksempel be studentene å analysere hvordan klassen har økt sin kunnskap og forståelse for faget i løpet av semesteret. Dette kan de gjøre ved å sammenlikne bidragene i diskusjonen fra begynnelsen og slutten av semesteret.

6. Nettet legger godt til rette for bruk av programvare i læringen. Siden bruk av nettet også forutsetter tilgang til pc, er det relativt enkelt å inkludere pc-verktøy og pedagogisk programvare i undervisningen.

7. Nettet gir muligheter for å ta i bruk mulitmedieelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. Tilgangen til dette er ofte begrenset i tradisjonell undervisning, mens det finnes mange eksempler på instruktive animasjoner og pedagogiske videosekvenser på nettet.

Konklusjon Intensjonen med denne teksten er ikke å starte en diskusjon om hvorvidt undervisning på nettet er bedre enn annen undervisning. Poenget med teksten er å vise at nettet gir alle pedagoger er å videreutvikle nettpedagogikken slik at vi kan tilby bedre undervisning i framtiden. Et nettkurs kan være bedre enn et kurs som undervises i et klasserom, rett og slett fordi det kan nå flere studenter. Dermed blir det flere å fordele kostnadene på, slk at det blir økonomiske forsvarlig å legge mer arbeid i utviklingen av kurset. Før en går i gang med å utvikle nettkurs, er det nødvendig å studere målgruppas behov og vurdere dem opp mot de ressursene en har til disposisjon. Det er dessverre slik at utviklingen av nettkurs ofte er basert mer på et ønske om å teste ny teknologi enn på studentenes faktiske behov. Dessuten er utviklingen av nettkurs ofte finansiert gjennom eksterne forsknings- og utviklingsmidler der kravene til kostnadseffektiv undervisning på påfallende lave.

Studier som er en blanding av fysiske samlinger og nettstudier

Å bruke web 2.0 som digitalt læringsmiljø

På studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold har fagansvarlig Rolf K. Baltzersen utviklet et digitalt læringsmiljø som han kaller en web 2.0-plattform. Han skriver om plattformen her. Denne åpne løsningen for stadig større oppmerksomhet. Se for eksempel NFF sitt blad for 2007, Høyvis sine nettsider. Løsningen blir også referert til i rapporten om "digitale mapper i høyere utdanning" (2007) av Yngve Nordkvelle.

Bruk av blogg
Bruk av wiki
Bruke av samlesideløsninger (for eksempel Pageflakes)
Bruk av gratis webbasert kontorprogramvare (Google docs)

Kilder

Eksterne ressurser

[1] - NKS Nettstudier
[2] - Utdanningshuset
[3] - It-akademiet