Hopp til innhold

IKT i utdanning/Digital samarbeidskompetanse

Legg til lenke
Fra Wikibøker – frie læremidler

Hva er digital samarbeikompetanse?

[rediger]

I Læreplanen Kunnskapsløftet settes det fokus på at det er viktig for læreren og eleven å kunne bruke og å forstå den nye digitale samarbeidsverden som vi finner utenfor den lukkede læringsplattformen. Det blir da viktig at både lærere og elever lærer seg å samarbeide over landegrenser og over kunnskapsfelt. For læreren kan internett brukes til å dele kunnskaper og erfaringer med andre lærere, ikke bare lukket på en skole, men mellom lærere i hele landet og i hele verden. (Balterzen 2009)

Med web 2.0 har det blitt enklere enn noensinne å henvende seg til et stort publikum med det man har på hjertet. Skolen bør i større grad bruke dette som en motivasjonfaktor overfor elevene. En drivkraft for å produsere stoff ved hjelp av ulike medier, er at man henvender seg til "noen". Hvis elevene vet at det de produserer bare blir sett av læreren og noen få andre, er det lett å tenke seg at motivasjonen blir deretter. Vet man derimot at stoffet skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, vil nok det løfte innsatsnivået betraktelig. Det finnes mange skolerelaterte nettsteder både nasjonalt og internasjonalt hvor dikt, fortellinger, tegninger, videoer og animasjonsfilmer kan deles. Hvis du skriver for et publikum, er du ikke lenger bare en elev - du har blitt forfatter.Det er mange nye muligheter for samarbeid over internett. Her beskriver vi noen muligheter.


Internasjonalt samarbeid mellom skoler

[rediger]

Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av internett og e-post kan være en måte å "slå ut veggen" i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen.Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i f.eks England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etterhvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv.

Den verdensomspennende organisasjonen Kidlinkhar f.eks. et undervisningsopplegg som heter "Virituell ferie". Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskapsklassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virituell ferie med severdigheter, lokal mat m.m.

Mange klasser på "småtrinnet" har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder. Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre.


Samarbeidsordninger for skoler

[rediger]

EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer.

  • På portalen eTwinning kan skoler registrere seg i en database og beskrive hvem man ønsker å samarbeide med, på hvilket språk, i hvilket fag og om hvilket emne.
  • En lignende ressurs finner man på European Schoolnet hvor man enkelt kan finne samarbeidspartnere på et eget "Partner finding forum".
  • På realfag-nettstedet xplora.orgkan man delta i kurs, elev-øvelser og eksperimenter på nett i samarbeid med andre skoler.
  • Vil vi ha hele verden som lekeplass, har vi nettstedet rafi.ki. Det fungerer som en verdensomspennende LMS, hvor den enkelte skole kan registrere seg og samarbeide med andre i prosjekter om f.eks. rettferdig handel, slaveri, konflikten i Midt-Østen osv. Både lærere og elever kan kommunisere direkte med hverandre via chat, diskusjonsforum, videokonferanse, instant messaging, for å nevne noe.
  • Vi nevnte nettstedet Kidlink. Der er det et utall muligheter for både skoler og enkelt-elever til å samarbeide med barn og unge over hele verden om dagsaktuelle temaer.


Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT

[rediger]

Det har i de siste årene vært et økt fokus på samarbeid mellom skole og hjem. Med et godt skole-hjem samarbeid kan foreldrene være med på å forme barnas skolehverdag, komme med innspill og ha en tydeligere rolle når det gjelder elevenes skolehverdag. Moderne teknologi kan styrke dette samarbeidet ved å bidra til en bredere delaktighet. Det blir mer og mer aktuelt for hjemmene å ha nødvendig datautstyr som gjør at de kan samarbeide med skolen.


Samarbeid med foreldre via læringsplattform

[rediger]

IKT som verktøy for hjem-skolesamarbeid er i god utvikling,og LMS - læringsplattformer - som Fronter, Its Learning og Moodle, hjemmesider og mailveksling er nå i flittig bruk. LMS Learning Management System er en samlebetegnelse for et system som organiserer prossesene rundt læringssituasjonene. LMS kan sammenliknes med et elektronisk klasserom, der både lærere og elver har sin brukerprofil. Dette systemet viser seg svært effektivt når det gjelder posting av ukeplaner, tidsfrister for innleveringer, elektroniske innleveringer og tilbakemeldinger og generelle beskjeder.

  • Systemet gir både hjem og skole enkel og tilgang på elektroniske lærerverk og informasjon. Gjennom plattformen kan for eksempel foreldrene få en ryddigere oversikt over elevenes skolehverdag.
  • Flere skoler innfører i dag elektroniske fraværssystem. Dette vil gi fordeler for lærere ved at systemet summerer opp den totale summen av fravær for hver enkelt elev. Samtidig har man diskutert om dette er noe foreldre bør få innsyn i. Fordelen er at både elever og foreldre kan ha en full oversikt over elevens fravær, om de har husket å levere melding de aktuelle dagene eller om eleven i det hele tatt har møtt opp på skolen.


Samarbeid med foreldre via e-post

[rediger]

I de fleste skoler og kommuner i dag foregår utveksling av elevinformasjon mellom lærer og foreldre via en meldingsbok. Det er også satt av 2 foreldresamtaler i løpet av året. En del foreldre vil kunne synes at det er for lite kommunikasjon. Her kan IKT utgjøre et viktig supplement. Det er enkelt å opprette en kontaktgruppe med foreldrene i de fleste e-postsystem. Det er stor sannsynlighet for at de fleste foreldrene har e-post.

  • Man kan for eksempel sende ukeplanen til foreldrene på e-post.
  • Når man skal sende ut informasjon om foreldresamtaler, turer og lignende er det tidsbesparende å bruke elektroniske meldinger. Du slipper da å skrive ut informasjonen, dele det ut til elevene og samle dette inn igjen. Når det er informasjon som foreldrene må gi tilbakemelding på, er det hensiktsmessig at det skjer elektronisk.

Vil man bruke elektroniske kommunikasjonsformer er det viktig å ta dette opp på foreldremøter og forklare hvorfor du ønsker det slik. Noen av argumentene kan da være, at du får bedre tid til elevene ved at du sparer tid. At kommunikasjonen med foreldrene blir bedre er også en stor fordel. Det blir enklere for foreldrene å kontakte deg.


Å spille seg til læring

[rediger]

Tutpup er et nettspill som er gratis og helt uten reklame og man er helt anonym. Det går ut på at barn fra hele verden kan spille mot hverandre i forskjellige matteoppgaver og konkurrere i engelskkunnskaper. Elevene kan her spille mot andre medelever eller barn i andre deler av verden. Slike spill kan stimulere motivasjonen og bidra til læring på en morsom måte.(Balterzen, 2009)Dette er et godt eksempel på hvordan man kan kombinere skole- og fritidskulturen.


Deling av digitalt innhold

[rediger]

Dariaer et nettsted hovedsakelig for ungdom. I tilegg til stoff retten direkte mot ungdom i form av reklame og populærkultur, så har nettstedet en egen skoledel. Her har elever lagt ut skoleoppgaver og stiler som de selv har produsert. Elevene gir sine egne oppgaver til fellesskapet og får tilbakemeldinger fra brukere av nettstedet, dette gjør jo at de får mange fler og varierte tilbakemeldinger enn av en lærer. De elevene som kommenterer slike oppgaver bruker av sin fritid til å lese igjennom andres skolearbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger. Et motiv for å legge ut oppgaven sin er jo at man er stolt av den og vil at andre skal få lese den og det å publisere oppgaven sin kan styrke motivasjonen til å skrive en god oppgave. Faren med et slikt nettsted er at noen elever vil velge mer lettvinte løsninger ved å klippe og lime fra andres oppgaver. Dette er nok en type nettesteder som har kommet for å bli og her blir utfordringene for lærerne å tenke muligheter og ikke hindringer. (Balterzen 2009)



Eksempler på praktisk arbeid med deling av digitalt innhold

[rediger]

Også innenfor høyere utdanning som sektor jobber man med deling av digitalt innhold, og en arbeidsrapport fra 2007 viser hvor man befinner seg: Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. (Synnevåg 2007). På studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold jobber lærerstudenter aktivt med å dele pedagogisk materiale gjennom utviklingen av en nettbasert lærebok om IKT i utdanning.


Kilder

[rediger]
  • Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) Rapport Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.
  • Synnevåg, Marit C. (2007) Deling av digitale læringsressurser og samarbeidsforum om læringsteknologi i universitet - og høyskolesektoren. Rapport fra seminar 9.11.07. Tromsø: Norgesuniversitetet.Nedlastbar rapport
  • Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse, 22. januar


Eksterne ressurser

[rediger]

Internett gir skolen unike muligheter til å knytte kontakter og samarbeide med skoler i andre land, og delta i prosjekter f.eks i regi av EU. Mye av f.eks. språkundervisningen kan baseres på dette. Her er en del lenker til sider med ressurser for internasjonalt samarbeid.

Hentet fra «https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=IKT_i_utdanning/Digital_samarbeidskompetanse&oldid=18769»