Digital dannelse

”Et dannelsesbegrep som er forankret i dagens teknologiutvikling må i stor grad rette seg mot å ha gode holdninger som nettbruker.” (Balterzen 2009) Digital dannelse innebærer at brukere av internett respekterer de andre nettbrukerne. Dette innebærer blant annet at man følger opphavsrettslige regler ved publisering av andres arbeider, at man følger reglene når man publiserer bilder som avbilder andre.

Det er de som hevder at vi med web 2.0 er vitne til fremveksten av en ny sosial praksis på nettet (Alexander 2006). Denne praksisformen er knyttet til total åpenhet rundt deling av informasjon. Et sentralt kjennetegn er at alle kan delta. Teknologien er også veldig enkel å bruke. Brukerne har selv en fundamental rolle i etableringen av den nye informasjonsarkitekturen. Det er de som organiserer innholdet. Dette er gjerne blitt kalt folksonomier (Baltzersen 2007:17).

Ansvarliggjøring av elever

Elever kan i dag gjøre sine egne arbeid synlige for offentligheten på internett. De blogger og lager hjemmesider. Det er også eksempler på ungdom som produserer leksikonartikler av høy kvalitet (Baltzersen og Tolsby 2008). På sikt vil man kanskje i større grad klare å integrere uformelle læringsarenaer med formelle læringsarenaer i skolen. For eksempel ved at elever skriver leksikonartikler til Wikipedia eller bygger drømmeskole i Second Life. Mulighetene er mange, men det gjenstår ennå å se om læreplanene vil bli fleksible nok til å inkludere slike læringsaktiviter (Baltzersen 2007:17). Denne typen arbeid blant barn og unge krever en opplæring i hvordan man skal respektere andre nettbrukere.

Endring i kunnskapsproduksjonen

Eksempelet Wikipedia er interessant på mange måter. For det første er det ikke en enkeltforfatter som nødvendigvis skriver en artikkel. I prinsippet kan det være mange bidragsytere inne i utviklingen av en artikkel. Kvaliteten viser seg å være overraskende høy i denne typen samarbeidsprosjekt (Giles 2005). Erfaringene hittil viser at brukere korrigerer feil svært rask når mange er innom nettstedet. Kvaliteten reguleres ved at et kollektiv fungerer som kontrollører av teksten i leksikonet. Jimmy Wales, en av grunnleggerne av Wikipedia, spår en revolusjon i oppbygningen av pensum når det blir fritt og tilgjengelig for alle (Baltzersen 2007:17).

Eksempel fra LK06 på Vg1: Under Sammensatte tekster: "Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster", det vil si at både læringsplattformer (LMS) ,websider, wikis og blogg kan brukes for å realisere dette. Her har faget lagt vekt på at elevene skal få publisere egne og felles arbeid til et "autentisk" publikum, det vil si Internett.

En sammenheng mellom lek og læring på internett?

I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder(Krumsvik 2007). Et kinesisk ordtak sier: Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller".

Å være en funksjonell digital samfunnsborger

Den digitale revolusjonen har allerede gjort store endringer i dagens samfunn. Man ser ikke noen tendens til at denne utviklingen vil stoppe. I større eller mindre grad har bankene blitt erstattet av nettbanken, nettaviser har tatt over for papiraviser, e-post og SMS erstatter den papirbaserte kommunikasjon. Det blir stadig viktigere å kunne bruke det digitale rommet, dette gjelder alle generasjoner og samfunnslag. I følge Statistisk sentralbyrå, så hadde 86% av befolkningen i Norge PC hjemme, og 84% hadde også internett i 2008. Dette innebærer at det er mange, både voksne og barn som har tilgang til arenaer der man kan publisere selv, eller lese og kommentere det andre har publisert.

Dannelse i en digital tidsalder handler om å kunne bruke internett til å delta i den offentlige debatt. Internett er en ny arena der man kan uttrykke egne meninger. De fleste, om ikke alle nettutgaver av aviser i dette landet har kommentarfelt under artiklene sine. Her kan hvem som helst legge inn sine meninger om det aktuelle temaet. Man kan jo si at dette er noe som styrker ytringsfriheten, ved at det gjør det lettere for folk å ytre sine meninger til et større publikum. Men dette er jo enda en arena der man ser viktigheten av digital dannelse. Selv om man kanskje er anonym, eller bare står fram med fornavn, så må man skille sak og person. Man må fortsatt følge normal folkeskikk, selv om det er mange som mister en del hemninger i en slik situasjon.

Kilder

Alexander, B. (2006): Web 2.0: A New Wave of Innovation for Teaching and Learning? EDUCAUSE Review, Vol. 41, nr. 2, s. 32–44.

http://www.educause.edu/ir/library/pdf/ERM0621.pdf (lesedato 160807)

Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet. Forventet publisering i juni (artikkel blir sendt til dere på e-post).

Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) Rapport (lesedato 270807)

http://www.ssb.no/ikt/ (lesedato 110309)

Balterzen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse 22. januar