IKT i utdanning/Barneskole/IKT i norsk

1-4.årstrinn

Eksempel: Bruk av digitale verktøy til høytlesing

Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet”. [1]

Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster.

Elevene skal i følge Kunnskapsløftet jobbe med eventyr i løpet av de to første skoleårene. Dette er grunnen til at dette emnet passer godt på 2. årstrinn. For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta lydopptak når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.

En slik digital eventyrbok trenger illustrasjoner. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger.

Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.

Det finnes mange norske folkeeventyr som man kan bruke. H.C.Andersen har skrevet mange fantastiske eventyr. Ragnar Arntzen har laget en ressursside om ham som anbefales! [2] Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:

• En side med norske folkeeventyr [3]
• Ressursside om H.C.Andersen [4], [5]
• En side om eventyr fra Høgskolen i Volda [6]
• Digitalpedagoger har artikler om eventyr [7]

• 
  Norske folke- og huldreeventyr
• 
  Troll
• 
  Askeladden
• 
  Kvitebjørn

Utstyr til dette prosjektet:

• PC med Windows MovieMaker
• Webkamera eller fotoapparat
• Skanner
• Mikrofon

OBS!
Windows MovieMaker har en lei tendens til å "kræsje" med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.

5-7 årstrinn

Eksempel: Bruk av animasjon (6 årstrinn)

Det å bruke digitale verktøy er en motivasjonsfaktor i dagens skole. Barna som går på skole i dag er født og oppvokst med denne teknologien. I tillegg er det å bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. ”… Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Kunnskapsløftet 2006)Sammensatte tekster er et emne under kompetansemål på alle årstrinn. Tekster som er sammensatt av ord, lyd og bilde, også kalt multimodale tekster. Her er digitale verktøy unike. Elevene kan skrive inn tekst, de kan tegne i et dataprogram eller skanne inn tegninger de har laget på papir, sette inn bilder, de kan lese inn tekst eller legge inn filmsnutter. Det er nesten bare fantasien som stopper en her. Mulighetene er mange.

Praktisk eksempel:

Temaet er vikingtiden i Norge. Dette kan absolutt sees på som et tverrfaglig prosjekt og bør nok være dette i og med at det krever en del tid. Gjennom historiefaget får elevene lærdom om vikingtiden i Norge. Forming av figurer og kulisser sees i lys av kunst og håndverkfaget. Det å skrive manus til handlingsforløpet for animasjonsfilmen kommer inn under norskfaget. Innspillingen av animasjonsfilmen gjør at vi kommer inn i bruken av digitale verktøy. Ved å legge det fram på denne måten sikrer man seg å tilfredsstille følgende krav:

• Elevene skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger, bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer av typene tekst, bilde, lyd, video og animasjoner og skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke de til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.

Fremgangsmåte:

• Skuespillere: For å lage en film benytter man seg av skuespillere og når det dreier seg om animasjonsfilm begrenser dette seg til figurer. Den enkleste måten er å bruke ferdige figurer som lego, playmo og lignende. Det som derimot er å foretrekke er å lage sine egne figurer, da fortrinnsvis ved å benytte leire. Det er enkelt og forme og gir et flott resultat. For å utsmykke figurene ytterligere kan man bruke stoff, hyssing, skinn og ellers hva fantasien måtte tillatte.
• Kulisser: Å male på papir av A3-format og lime dette på papp etterpå fungerer glimrende. Husene som vikingene bodde i lager man enkelt ved å skjære ut i papp og lime i sammen. Sammenrullede A4-ark er en flott måte å lafte husene slik de gjorde i vikingtiden. Videre kan man male veggene og tildekke taket med mose. Dette gir et flott resultat.
• Animeringen: Selve lagingen av filmen skjer ved bruk av webkamera. De fleste skoler har dette og den mest vanlige typen er Logitech, der følger programvaren Image Studio med. Dette er et enkelt program å lære elevene og de mestrer dette på kort tid. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene.

MAKVIS:

• Motivasjon: Bruk av animasjon er en kjempespennende måte å arbeide med et tema på. Elevene har mulighet til å lage og vise fram et produkt de kan være stolte av. Dette skaper motivasjon.
• Aktivisering: Elevene gjør stort sett hele arbeidet selv og dette sørger for god aktivisering.
• Konkretisering: Konkretiseringen gjøres enkelt ved å lage noen eksempler på både figurer, kulisser og manus. Rett og slett en slags smørbrødliste.
• Variasjon: Temaet inkluderer mange fag og er et varierende prosjekt i seg selv. De får gjort og lært mye forskjellig på samme tid.
• Individualisering: Dette er i hovedsak er samarbeidsprosjekt med inndeling i mindre grupper. Men det åpner også for at man kan jobbe på egenhånd og eventuelt gjøre andre ting om de vil det.
• Samarbeid: I et slikt prosjekt er samarbeid i høysetet. Dette gjelder både imellom lærer – elev og elev – elev.

Utstyrsliste:

• PC med operativsystemet Windows 98 eller nyere.
• Et Logitech webkamera (koster fra 250 – 1200 kroner).
• Programmet Image Studio (Følger gratis med Logitech webkamera).
• Windows Moviemaker (Følger med Windows).

Konklusjon: Bruk av animasjon egner seg ikke på de helt lavere trinnene på barneskolen. Dette er gjennomført og testet på en 6 klasse, men kan muligens også fungere på noen lavere trinn ved å simplifisere opplegget noe. Dette er ment som et forslag til hvordan man kan inkludere digitale verktøy i faget norsk (men også de andre som er nevnt over). Det som er positivt er at elevene får være med i hele prosessen og de sitter igjen med et sluttresultat de kan være stolte av og presentere for andre ved å vise fram filmen som er det ferdig redigerte resultat.