Musikk/Harmonilære

Fra Wikibøker – frie læremidler
< Musikk(Omdirigert fra Harmonilære)
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
musikk
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er en skala?[rediger]

I musikken er det en bestemt avstand mellom toner. Disse avstandene kalles intervall. På et piano er det veldig lett å se og høre intervallene fordi hver tangent bare spiller en tone. Dersom du begynner på C på pinoet og bare spiller hvite tangenter opp til neste C har du spilt en C-dur-skala. Intervallene her vil være heltrinn (her er det en svart tangent imellom, så avstanden imellom to tangenter, uavhengig farge, er et halvt trinn. Også kalt stor sekund), heltrinn, halvtrinn, heltrinn, heltrinn, heltrinn, halvtrinn, og vi er på C.

Som noter ser C-dur-skalaen slik ut:

\relative c' { c d e f g a b c }

Tonearter[rediger]

Vi har nå sett på intervallene i en durskala. Dersom du begynner på en annen hvit tangent og bare spiller på hvite, vil det høres litt rart ut. Hør f. eks. Lisa gikk til skolen med forskjellig utgangspunkt: Vanlig

\relative c' { c d e f g2 g2 a4 a a a g1 f4 f f f e2 e d4 d d d c1  }

Med A som utgangspunkt (a-moll)

\relative c' { a b c d e2 e f4 f f f e1 d4 d d d c2 c b4 b b b a1  }

Med H som utgangspunkt (h-lokrisk)

\relative c' { b c d e f2 f2 g4 g g g f1 e4 e e e d2 d c4 c c c b1  }

For at de skalaer fra de ulike utgangspunktene skal klinge likt (intervallmessig) må vi justere opp og ned noen halvtrinn for å få samme rekkefølge av heltrinn og halvtrinn som i C-dur. Du kan begynne hvor som helst på pianoet, og dersom du bruker heltrinn, heltrinn, halvtrinn, heltrinn, heltrinn, heltrinn, halvtrinn, vil du måtte innom de svarte tangentene.

Overført på notebildet ser H-dur-skalaen slik ut:

\relative c' { b cis dis e fis gis ais b }

Lisa gikk til skolen i H-dur ser altså slik ut:

\relative c' { b cis dis e fis2 fis2 gis4 gis gis gis fis1 e4 e e e dis2 dis cis4 cis cis cis b1  }

I musikkteori snakker vi også om kjønn, det er dur og moll. Dur blir ofte kalt glad (Alle fugler går i dur), mens moll (Byssan lull går i moll) er trist. Hør bare på Alle fugler i moll: mangler

Hva er en akkord?[rediger]

En akkord er flere toner som klinger samtidig. Det kan høres fint ut, konsonerende, eller ganske hardt, dissonerende. Ofte snakker vi om treklanger, altså akkorder hvor tre toner klinger samtidig. Her er en C-dur-treklang:

\relative c' { <c e g> }

Denne består av tonene C, E og G. Alle durakkorder er bygd opp av en stor ters og deretter en liten ters. Dersom vi bygger treklanger over alle toner i C-dur-skalaen, får vi en slik rekke:

\relative c' { <c e g> <d f a> <e g b> <f a c> <g b d> <a c e> <b d f> <c e g> }

Vi ser denne sammenhengen: Dur - Moll - Moll - Dur - Dur - Moll - Moll (med forminsket kvint) - Dur. Vi ser også at med hjelp av den første akkorden, den fjerde og den femte, så har vi dekt alle tonene i durskalaen! Dette gjelder for alle tonearter.

Men en akkord kan ha mer enn tre toner. Det vanligste er 7-akkorder, da legger man en liten ters oppå den store tersen i durakkorden. Den ser og klinger slik ut:

\relative c' { <c e g bes> }

Man kan stokke om på tonene innad en akkord. Alle disse er f. eks. C-dur-treklanger:

\relative c' { <c e g> <e g c> <g c e>}

. Man sier at de er i ulike omvendinger. Dette var grunnstilling, førsteomvending og andreomvending. Firklanger har også tredjeomvending. I besifring noterer man akkorder med en annen basstone enn grunntone med skråstrek. Disse tre akkordene vil man altså notere: C (C-dur med C i bass) - C/E (C-dur med E i bass) - C/G (C-dur med G i bass).

Dominanter og kadenser[rediger]

De tre akkordene på første-, fjerde og femtetrinn har spesielle navn. Første akkord, her C-dur, kalles tonika. Fjerde, her F-dur, kalles subdominant, og femte kalles dominant. Sub- betyr under og ligger en kvint under tonika. Dette betyr også at tonika er subdominantens dominant. D.v.s. at C er dominant, ligger på femteplass, til F-dur.

Hør godt på denne akkordfølgen (C-F-G-C):

\relative c' { <c e g> <c f a> <b d g> <c e g> }

Du har helt sikkert hørt den før. Dette er den viktigste akkordsekvensen i vestlig musikktradisjon. Mye pop-musikk bruker bare disse tre akkordene!

Rekkefølgen er viktig. I de fleste kadenser kommer tonika, deretter subdominanten, så dominanten (gjerne med 7) og til slutt tonika. Dette er en autentisk kadens.

Men du har kanskje lagt merke til at alle toner har sin dominant. D-dur er jo dominanten til G-dur. For å få god oversikt over både dominanter og tonearter bruker vi kvintsirkelen. Du kan godt lage dominantrekker som denne: C-am7-dm7-G7-C

Klarte ikke å kompilere LilyPond-inndatafil:

line 11 - column 3:
syntax error, unexpected >>
--------
line 16 - column 28:
unknown escaped string: `\Score'
--------
line 16 - column 28:
string outside of text script or \lyricmode
--------
line 16 - column 35:
not a note name: tempoWholesPerMinute
--------
line 16 - column 56:
syntax error, unexpected '='
--------
line 20 - column 1:
syntax error, unexpected \paper
--------
line 21 - column 9:
not a note name: indent
--------
line 21 - column 19:
unknown escaped string: `\mm'
--------
line 21 - column 18:
not a duration
--------
line 21 - column 19:
string outside of text script or \lyricmode
--------
line 22 - column 1:
syntax error, unexpected end of input