Hopp til innhold

Veiledning/Generelle og åpne samtaleanalyser av utdrag fra episode 1 fra serien Lærerne

Fra Wikibøker – frie læremidler
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Analyser av studenter på studium i praktisk veiledning rettet inn mot PPU 110112[rediger]

  • Man bør ikke fokusere så mye på at man er nervøs i innledningen. Uheldig med en førstekommentar der man sier man er "like nervøs som barnet".
  • Læreren burde vært mye bedre forberedt. Han burde hatt en tydeligere plan for samtalen.
  • Læreren stiller et spørsmål som kanskje «angriper barnet», men samtidig forsøker han å avvæpne dette rett etterpå.
  • Læreren kunne snakket mer direkte til eleven. Burde brukt flere åpne spørsmål i stedet for lukkede spørsmål. Eleven sa lite. Eleven er ikke deltakende i det hele tatt. Kunne stilt noen mer uformelle spørsmål for å få igang eleven: "Hvordan går det med fotballen eller noe lignende?", "Hvordan går det på skolen?" Bør ikke gå inn på det vanskelige med en gang. Ikke uvanlig at elevene blir passive i foreldresamtalen. Viktig å få eleven på banen. I forhold til tidligere elevsamtaler og lignende.
  • Burde snakket mer om veien videre ved avslutningen av samtalen.
  • Burde hatt noen mål for samtalen. Være klar på hva man vil oppnå med samtalen.
  • Et problem at foreldresamtale ikke blir tatt opp i lærerutdanningen som en del av praksisopplæringen.
  • Læreren burde kanskje hatt en elevsamtale i forkant.
  • Burde vært sendt ut samtalepunkter til foreldrene på forhånd. (dette blir gjort)
  • Være tydelige på arbeidsmiljøet som et tema i foreldresamtalen? For eksempel spørre eleven: Hvordan er din rolle i klassen?
  • Videokamera skaper ekstra nervøsitet. Vi vet ikke så mye om settingen.
  • Bør starte samtalen med å spørre foreldrene hva de forventer at man skal snakke om.
  • Stille tre spørsmål på rad og så går han videre. Ikke bra
  • Bør strukturere foreldresamtalene slik at man tar de «lette elevene» først.
  • Han søkte hjelp, men kollegene bagtalliserte ham litt.
  • Bør tydeliggjøre et behov for veiledning overfor kolleger
  • Positivt: Han er ydmyk: vet ikke helt hva han skal gjøre. Lærevillig?
  • Positivt: tilrettelagt for at det er ro rundt samtalen. Begge foreldrene kommer faktisk. Reflekterte rundt seg selv etterpå.
  • Hvilke mål har du? Ønsker egentlig læreren bare å «bli ferdig». Få det overstått
  • Han satt med noen stikkord, men så trakk han seg? Turde ikke si det?

Analyser gjort av deltidsstudenter på førskolelærerutdanningen 24.01.11[rediger]

Av transkripsjon 1[rediger]

Om det som skjedde før foreldresamtalen[rediger]

  • Det blir sagt at foreldresamtalen er den beste delen av jobben. Er ikke dette litt rart å si? - Er ikke barna viktigere enn foreldrene (Innenfor et diskursanalytisk perspektiv blir det også viktig å fokusere på hva som ikke blir sagt).
  • Han burde ha forberedt seg bedre til samtalen og hatt mer struktur. Han leter for eksempel etter papirer rett før samtalen.
  • Hele utgangspunktet i kollegasamtalen er feil. Fokus er her på hvordan man skal oppdra foreldrene, men man skal jo egentlig ha en samtale med foreldrene.
  • Kunne læreren ha snakket med andre lærere som har hatt gutten før. Hvordan har andre lærere gjort dette? Eventuelt når de har snakket med foreldrene.
  • Han får ikke så mye støtte når han uttrykker frustrasjon. Kollegene burde vært bedre støttespillere.
  • Møter alltid ting som kan være vanskelig å ta opp. Det kan være lurt å snakke med andre om hvordan de har løst dette, men i samtaleutdraget spør han ikke konkret om råd? Han bør være tydeligere i å kommunisere sine egne behov.
  • Når læreren ber om hjelp snakker han mer om seg selv. Han spør ikke konkret om hva han lurer på. Kollegene snakker også om seg selv og gir ingen råd. Blir aldri noe ordentlig kunnskapsutveksling.
  • En student forteller at du hun skulle ha foreldresamtale fikk han bare en “mal”. Mener heller det burde vært et opplegg i forhold til veiledning rundt foreldresamtalen.
  • Tar med seg masse bøker (er redd for foreldrene?, skape ærefrykt hos foreldrene?). “Hva er det man signaliserer hvis man tar med seg masse permer”. Og hva hvis man ikke bruker de?

Hvordan bør man gå frem hvis man skal ta opp vanskelige tema[rediger]

  • Læreren burde i større grad konkretisert hva aggressiviteten gikk ut på. Mer fokus på aktivitetene. Dette bør legges frem på en skikkelig og seriøs måte.

Under foreldresamtalen[rediger]

  • Fokus blir helt feil. Det er elevutviklingssamtale som bør være temaet.
  • Siden gutten er med i samtalen burde han fått en mulighet til å forklare hvordan han opplevde det. Ikke noe særlig elevmedvirkning. Når læreren tar opp lekser som tema snakker han med gutten, men når han tar opp disiplinproblemene henvender han seg til foreldrene. Kanskje Aleksander selv har noen tanker om hvordan man skal komme raskere i gang med oppgaven?
  • Legitimerer aggresjonen “sånn er gutter”.
  • “Han mener ikke noe vondt med det” (definerer gutten). “Han er sikker like nervøst som meg”.
  • Merkelig start. Heller begynt med å fortelle hvordan det går på skolen
  • Bordplassering – hvordan de sitter. Tenke litt på hvordan man plasserer seg på. Gutten sitter mellom foreldrene og blir veldig ivaretatt. Ligner et “avhør”?
  • Hvis man kommer med utfordringer til foreldrene bør man også foreslå noen tiltak (ideer i hodet om forslag til tiltak). Kanskje diskutere dette med gutten
  • I en foreldresamtale så kunne man delt ut noen informasjon på forhånd som stiller krav til at foreldre forbereder seg.
  • Alle spørsmålene han stiller er lukket (til Aleksander). Vanskelig å få i gang. Hvordan har du det i klassen?
  • Henger seg opp i begrepet “aggressiv” og etterpå si at “han mener ikke noe vondt med det”. Unnskylder seg. Ord “aggressiv” er sterkt å bruke.
  • Bør kanskje håndhilse på dem når de kommer?

Lærende organisasjon[rediger]

  • Den nyutdannete kunne vært med på foreldresamtaler som andre læerere har for å observert hvordan det kan gjøres.


Transkripsjon 2[rediger]

Vise til siden hvor man finner denne transkripsjonen.

Om det den nyutdannete sier[rediger]

  • Den nyutdannete formidler av og til mostridende budskap: “Jeg har bare noen få punkter” og “Det var veldig tungt”. Hvor alvorlig oppleves egentlig situasjonen?
  • Når han opplevde noe som ubehagelig: Er det fordi problemet hans er “avslørt" eller er det fordi han opplever beskrivelsen som "uriktig”.

Om det undervisningsinspektøren sier[rediger]

  • Når hun sier "det er bra". Er det “fordi han har få punkter” (bli ferdig raskt) eller fordi (han har færre problemer).
  • Når hun sitter helt i begynnelsen og noterer så kan det bli litt prosedyreaktig.
  • Positivt at hun bekrefter ham. “Du hadde en samtale,ja”. Anerkjenner ham. Aktiv lytting. Stiller allikevel ikke så mange utdypende spørsmål om det han sier. Kunne kanskje spurt mer om hvordan han opplever uroen i timen. Velger heller å skifte tema og spørre om hodet.
  • Viser empati og omsorg. Spør “hvordan han har det med hodet?”.
  • Kommuniserer motstridende budskap. Først være med på foreldresamtalen hvis han orker. Etterpå så sier hun at han må være med. Ulik relasjonskommunikasjon. Mer krav og forpliktelse i siste formulering.
  • Hva legger vi begrepet “uro”. Kommuniserer hun indirekte her at det er far som tar feil. At fokus er på på “kampen”mot foreldrene. Vår kamp mot foreldrene – slippe å bli konfrontert med problemene?

Modell I - strategier fra undervisningsinspektør?[rediger]

  • Styrer veldig ved å bestemme tema for samtalen.

Modell II - strategier fra undervisningsinspektør?[rediger]

  • Får inn hans synspunkter? Sitter og noterer.
  • Bekrefter ham ved aktiv lytting, men kunne stilt flere oppfølgingsspørsmål.


Analyser gjort av heltidsstudenter på førskolelærerutdanningen 14.01.11[rediger]

Transkripsjon 1[rediger]

Mesteparten av kommentarene fra studentene fokuserte på mulige forslag til forbedring av samtalene.

  • Filmingen i forkant av møtet tyder på at han var nervøs. Han ser også ut til å ha hatt en agenda, men han fikk allikevel ikke sagt det han skulle. En måte å forberede seg på kunne vært å formulere noen konkrete setninger som man ønsker å si. Da kan man både øve seg på forhånd på det man vil si. Det er også enkelt for andre å vurdere hva de synes.
  • En annen student maner man ikke kan øve inn en samtale på forhånd fordi det skal være en dialog. Man burde kanskje heller ha noen punkter. Hvis det er noe som man synes det er veldig vanskelig å si kan man øve inn en setning eller to.
  • 90 prosent av samtalen bør bestå av de gode egenskapene til gutten. Da er det lettere for foreldrene å være mottakelig for det som ikke er så bra. (90-10 regelen)
  • Han er heller ikke alltid like god til å stille spørsmål:
    • Han stiller spørsmål og får ikke svar. Så ender han opp med å svare selv. Kanskje han burde hatt litt mer “is i magen”?
    • Hva er poenget med å stille tre spørsmål i samme setning? Fikk i gang en forbedring. Utdraget antyder at lærer og foreldre kom inn i en ordentlig dialog. Det ble bare en statusoppdatering.
    • Stiller ikke oppfølgingsspørsmål til foreldrene for eksempel i forhold til leksearbeidet.
  • Burde gutten vært til stede under foreldresamtalen.? Det er vanlig at barna er med på samtalen. Burde gutten i så fall vært involvert i å forsøke å finne løsninger? I samarbeid med lærere og foreldre.
  • Første foreldresamtalen han har blir jo gjerne veldig spesiell.
  • Når man er ny i jobben og ikke har hatt noen samtale før kunne det kanskje vært greit bare å ha fokus på det positive.
  • Måten han snakker positivt på gir indirekte gutten tillatelse til å fortsette med det samme: “sånn er gutter”
  • I utgangspunktet er det fint å si at samtalesituasjonen er litt uvant. Også at han åpne for å ha et fellesskap med gutten.
  • Han kunne vært mer konkret. Burde beskrevet episoder eller skrevet ned en praksishistorie. Og deretter spurt om dette er noe foreldrene kjenner seg igjen i?
  • Det er nok lurt å ikke svartmale gutten og heller fokusere på det som er bra.
  • Er ikke samsvar mellom det han sier i samtalen og det sier han etter samtalen om hva han ønsket å si. Han fikk ikke tydelig nok frem at gutten er utagerende. Det er noe av det han ønsker å få frem som han ikke får frem.
  • Finner ingen løsninger. Bør heller jobbe for å finne en løsning sammen med foreldrene. Foreldrene får inntrykk av at det er “ikke noe problem”. Læreren fikk ikke formidlet dette tydelig nok. Tør ikke å ta det ubehagelige.
  • Kunne man bare fokusert på det positive. Ikke på det negative
  • Jeg synes han er immari tøff.
  • Kanskje man kunne hatt foreldresamtaler annenhver gang med og uten barnet.
  • Ikke tvil om at foreldre er forskjellig. Utagerende barn kan også være et resultat av dårlig hjemmeforhold. Kritikk av barnet kan forverre hjemmeforholdene. Det er viktig å tenke på hvordan man potensielle kan påvirke barns situasjon utenom skolene.
  • Utagerende atferd kan også være et resultat av hvordan læreren opptrer. “Læreren tok jo litt tak i gutten”. Man må passe på hvordan man opptrer som lærer fordi man er rollemodell.

Analyser gjort av førskolelærerstudenter (2010)[rediger]

Følgende punkter er bearbeidet på basis av kommentarer gitt i diskusjoner av caset med førskolestudenter ved Høgskolen i Østfold (våren 2010)

Mulige kommunikative svakheter i samtalen[rediger]

Får ikke sagt det han vil[rediger]

  • Får læreren egentlig sagt det han vil? Han ser ikke ut til å få frem det han vil si fordi han vil være så snill. Telefonsamtalen han hadde med far blir for eksempel ikke fulgt opp. Det ser ut som om han vil overlate til foreldrene om de ønsker å snakke om at gutten kan være aggressiv

Lite forberedt[rediger]

  • Læreren virker ikke så godt forberedt. Han er også veldig nervøs. Det er litt overraskende at han ikke har vært på foreldremøte i praksis eller at han ikke har fått mer veiledning av andre lærere.

Forholder seg lite profesjonelt med tidligere kommunikasjon med foreldrene[rediger]

  • Telefonsamtalen han hadde med foreldrene virker det ikke som om han har dokumentert på en god måte. Det virker uprofesjonelt å omtale samtalen på den måten som blir gjort: ”Jeg ringte vel hjem en gang”. Dette utsagnet kan svekke hans autoritet som leder.

Usikkert kroppsspråk[rediger]

  • Mye fikling og fomling med hendene.

Ros og ris[rediger]

  • En student synes han tok opp negative sider på en fin måte. Andre mener han pakket det negative så mye inn at det ble positivt. Utfordringen ser ut til å være at man kan balansere positive kommentarer med forslag til forbedringer. En student mener man alltid bør si noe positivt først før man sier noe negativt. Huskeregel: "For hver negativ ting læreren sier bør man si tre positive ting først."

Hva med foreldrenes ansvar?[rediger]

Man kan spørre seg hva som er foreldrenes ansvar for å bidra i samtalen.

Uheldig start på samtalen?[rediger]

  • Presenterer seg som uerfaren. Er dette med på å gjøre foreldrene usikre?

Usystematisk og ”hakkete” samtale[rediger]

  • En student opplever samtalen som usystematisk. Det kan allikevel virke som om han har noen punkter han har bestemt seg for at han skal gå gjennom. Han ser imidlertid ut til å bli så opptatt av å ta opp disse punktene at han ikke klarer å benytte seg eller følge opp den informasjonen han får inn av foreldrene. Samtalen blir derfor opplevd som litt springende.

Lærer er upresis[rediger]

Lærer er upresis i sine gjengivelser av hva som har skjedd i klasserommet, for eksempel med formuleringen: ”kan være litt aggressiv i leken sin”. Han beskriver ikke tydelig hva som har skjedde i klasserommet.

Stiller lite oppfølgingsspørsmål[rediger]

  • Læreren stiller spørsmål om han får hjelp til leksene hjemme, men følger ikke opp moren i forhold til det hun sier.

Kollegene kunne fulgt ham opp på en bedre måte[rediger]

  • Læreren forteller om problemene til kollegene sine, men de andre gir bare empati, men ikke løsninger.

Hvem henvender læreren seg til?[rediger]

  • Læreren er noe vinglete i forhold til hvem han henvender seg til av barnet eller foreldrene. Snakker også først om Aleksander i ”du”-form for etter hvert å omtale ham som ”Aleksander” når han henvender seg mer mot foreldrene.

Hva mener egentlig barnet?[rediger]

  • Læreren nøyer seg med å få et nikk fra Aleksander når han stiller spørsmål til gutten. Gutten er veldig nervøs. Det kan være mange grunner til dette. Han er dessuten på TV og det kan også virke inn.

Er rammefaktorene for foreldresamtalen gode?[rediger]

  • Gutten sitter i midten med foreldrene på hver sin side. Kanskje ville er rundt bord vært med å myke opp situasjonen. Nå sitter de slik at det er ”læreren” mot ”de tre”. Eventuelt kunne en mindre pult og at de satt tettere sammen styrket intimitet i relasjonen. Eventuelt at det hadde vært på et grupperom.


Forslag til forbedringer – spørsmål til diskusjon[rediger]

  • Foreldre kunne fått spørsmål til samtalen på forhånd, for eksempel spørsmål om hvilke fag foreldrene mener elevene liker.
  • Læreren bør tenke mer gjennom hva han vil ha ut av foreldresamtalen. Hvorfor har han innkalt til foreldresamtalen? Han er pålagt å ha dette, men man bør alltid ha noen konkrete mål knyttet til hva han vil oppnå med samtalen.
  • Bør elevene egentlig være til stedet på denne samtalen? Hvordan hadde samtalen gått hvis eleven ikke hadde vært til stede? Ville det vært lettere å diskutere uheldig elevatferd dersom eleven ikke hadde vært til stede.
  • Hvordan bør man introdusere seg selv? Forsøk å tenke gjennom på forhånd hvordan man vil introdusere seg selv. Sende ut noen spørsmål på forhånd om hvordan barnet her. Så har man et utgangspunkt å starte samtalen.
  • Hvis det er noe vanskelig vil man si, kan man på forhånd skrive ned noen formuleringer man tror vil egne seg og forsøke å bruke disse formuleringene i samtalen.
  • Læreren kunne øvd på foreldresamtalen sammen med andre medarbeidere. For eksempel øve seg på å starte en samtale.
  • Å være sammen med flere hvis man vil snakke om vanskelige tema: Når man tar opp vanskelige tema kunne det vært en fordel å ha med flere lærere når man skal snakke om temaet. Det styrker troverdigheten hvis flere lærere har den samme oppfatningen. Da kan man bruke ”vi”-form. Vi mener og har den oppfatning at det kan være et problem.
  • Må være samarbeid med foreldrene der man tar felles ansvar for situasjonen. Forsøke å finne frem til felles løsninger sammen med elevene. Snakke om hva man kan gjøre med. Forsøke å finne frem til felles løsninger med foreldrene. - Kunne sagt noe om at han synes det er viktig at foreldrene engasjerer seg i dette.


Analyser gjort av prester på kurs[rediger]

Analyser gjort februar 2010

Hva fungerte bra?[rediger]

  • Han skal ha ros for mot og ærlighet. Veldig modig – å ha med kamera på slep
  • Han hadde noen positive intensjoner.
  • Ønsket å involvere de andre, men klarte ikke det helt. Læreren som modell II? Forsøk på å involvere den andre.


Hva fungerte ikke så bra?[rediger]

  • La an et perspektiv som ikke inviterte til dialog og samtale.
  • Skifte med bruk av ”Du” og ”han”. Ikke gjennomtenkt nok i forhold til hvem han henvender seg til.
  • Var så rask med det han sa at han ikke inviterte til noe svar. Gikk så raskt over på noe nytt
  • Så han var fryktelig nervøs. Livredd for foreldre. Går inn i en forsvarmekanisme.
  • Tør ikke åpne for kritikk fordi mye har gått galt i klasserommet.
  • Stilte ja-nei spørsmål (lukkede spørsmål).
  • Går rett inn i problematikken med en gang. Burde i stedet fått foreldrene til å slappe av litt først. Ser ut til å ha et ønske om å bli fort ferdig.
  • ”Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene” Burde foreldrene også hatt et ansvar for at samtalen skulle fungert godt.
  • Samtale ser ikke ut til å ha noen hensikt.
  • Det er mange kryssende lojaliteter til stede i samtalen som gjør at foreldre ikke vil underminere lærerens autoritet og læreren vil heller ikke underminere foreldrenes autoritet. En gisselsituasjon til stede når barnet er der. Man kan lett falle inn i en samtalesituasjon der det blir et avhør.
  • Virker litt dårlig forberedt.


Forslag til forbedring også knyttet opp mot verbal metakommunikasjon[rediger]

Før samtalen[rediger]

  • Fikk ikke mye hjelp fra kollegene – bare skrekkhistorier. Kollega kunne for eksempel kommet med følgende tilbud: Kanskje du kan være med meg for å se hvordan jeg gjør det?
  • Ha en bevissthet om at de som kommer til våre samtaler i utgangspunktet vil være mye mer nervøse enn det vi er.
  • Ser ikke ut til å ha reflektert nok over sin egen rolle i samtalen.
  • Fikk et hint om en form for mal av kollegene.


Starten av samtalen[rediger]

  • Burde kommet med en programerklæring for samtalen. Burde snakket om samtaleinnholdet til å begynne med. Forsøkt å bruke samtaleoppklarende spørsmål underveis. Sagt noe om hva samtalen skal handle om: Velkommen til samtalen. Jeg har tenkt at denne samtalen skal handle om noe som fungerer bra eller ikke bra… osv. Det ville nok gitt ham selv større ro og en linje i samtalen.
  • Ønske velkommen, lage en kontrakt om hva samtalen skal handle om. ”Er vi enige om dette eller har dere andre innspill?” Spørre om foreldrenes forventninger til samtalen.
  • Å skape en god relasjon. Forsøke å skape en avslappende atmosfære eller samtaleramme. Vanlig høflighet at man hilser på foreldrene.


Burde samtalen vært organisert på en annen måte[rediger]

  • Kunne lærer og elev hadde en samtale først. Og så kunne foreldre og lærer hatt en samtale.
  • Å få hjelp fra andre til å gjennomføre samtalen. Læreren ser ut til å ønske veiledning, men var han tydelig nok på bestillingen i forhold til å få hjelp fra kolleger. Hvordan kunne en kollega eller veileder støttet en nyutdannet: ”Nå er du fersk. Du er hundre prosent prest, men jeg står til din disposisjon. Hvis det er noe utrygg på kan jeg gjerne bistå, men det blir opp til deg om du ønsker dette. Jeg husker selv at jeg heller ikke opplevd alt det nye som like enkelt



Å få regelmessig oppfølging kan også oppleves som en form for kontroll. Hver tirsdag skulle gudstjenesten evalueres: ”jeg likte ikke det”, fikk stadig kritiske spørsmål ”hvorfor valgte du den bibelteksten”. Det blir viktig å snakke om hvilken oppfølging man ønsker å få. At veisøker kan si noe om dette.

Synet på den nyutdannede: Å tydeliggjøre at ”det ferske blikk” kan være av verdi Jeg tar med nye på dåpssamtale. Er avhengig av den nye ferskes blikk. Få tilbakemelding på hvordan det oppleves. Da blir også den nye fortalt av vedkommende vil kunne være en ressurs som en ny person.

Vil den nye like komme å bli behandlet som en som ikke kan noe. Signaliserer man med opplæringsprogrammet med nyutdannete at man ikke tar dem for at de ikke kan jobben. Per definisjon så behersker vi yrket når vi er ferdig ordinert. Handler det ikke her om et grunnleggende syn på veiledning. Om det er noe man bare gir fordi noen har et problem.

Skape et alternativt samtalerom: Arbeidsveiledning. Er dette nyttig? Det er noe med å ha en ventil. I en annen setting med kollegene. Den er uvurderlig. Man får bearbeidet erfaringer som ikke skal foregå i linjen. Etterlyser en faglig støtte og veiledning også med noen utenfor linjen.

Å snakke om bruk av samtaletiden[rediger]

  • Læreren kunne valgt å strukturere kommunikasjonen mer, for eksempel: Nå vil jeg først bare snakke med Aleksander først, og så må dere bare lytte. Er det greit? Etter dette vil jeg snakke med dere.


Underveis i samtalen[rediger]

  • Burde stilt mer åpne spørsmål
  • Når han skulle spurt om leksene hjemme burde han bare stilt spørsmålet: ”Hvordan jobber du med lekser hjemme?”