Hopp til innhold

Førstehjelp/Livreddende førstehjelp

Fra Wikibøker – frie læremidler


Livreddende førstehjelp er den type førstehjelp man utøver når et eller flere mennesker står i fare for å miste livet på grunn av sykdom eller skade. Et eksempel på denne type situasjon er en trafikkulykke.

Livreddende førstehjelp kan deles inn i 5 trinn:

  1. Forbered deg selv
  2. Få oversikt over situasjonen
  3. Hjerte-lungeredning
  4. Annen hjelp
  5. Avslutning

Forbered deg selv

[rediger]
En trafikkulykke kan være skremmende, og det er viktig å holde seg rolig for å kunne utføre førstehjelp.

Etter en trafikkulykke kan det være mange skadde, og noen kan ha alvorlige skader, store blødninger og sterke smerter. Det er også stor fare for ytterligere skade, siden de fleste trafikkulykker skjer på trafikkerte veier.

Det er svært viktig å ikke få panikk i en slik situasjon. En metode for å klare dette kan være å forsøke å holde de sterke inntrykkene litt på avstand, og å minne deg selv på at det de syke eller skadede trenger er noen enkle tiltak, som du kan.

Det er også en god idé å jobbe sammen med andre. Er det noen andre på skadestedet kan du få dem med deg, og hvis ikke kan du rope «Hjelp!» så høyt du kan.

Få oversikt over situasjonen

[rediger]
  • Ta ledelsen

Hvis du er først på et skadested, blir du normalt skadestedsleder til du blir avløst av mer kompetent hjelp. God ledelse på et skadested kan skille mellom liv og død. Kaos er det ingen som er tjent med. Som skadestedsleder bør du ikke involvere deg for mye i hver enkelt pasient.

  • Egen sikkerhet - pasienters sikkerhet

Bruk refleksvest, få ut varseltrekanter, eventuelt trafikkdirigering, slå av tenningen på bilen, tenk gjennom om det er noe annet som truer deg? (Steinras, u-utløst airbag o.l) Det hjelper lite med gode intensjoner hvis resultatet er at ambulansepersonellet får enda en pasient.

  • Få oversikt - antall skadde, type skader, tilgjengelige ressurser?

Se rundt skadestedet, finn ut antall pasienter før du fordyper deg i èn. Hva har skjedd, er det trolig at det finnes andre pasienter i nærheten? Er skadene kritiske?Hvilke ressurser har du tilgjengelig?(Førstehjelpspute,evt. andre personer på stedet)

  • Livreddende førstehjelp

Sørg for at alle pasienter har frie luftveier. Om mulig, stans STORE blødninger

  • Varsling

Ring AMK på tlf.nr. 113

         *Hvem ringer
         *Hva har skjedd
         *Hvor har det skjedd
  • Fortsette arbeid på skadestedet

Fortsette førstehjelp, forhindre at pasientene blir kalde, trafikkavvikling, holde uvedkommende unna, lage plass til ambulansen, etc. Har du tatt på deg skadestedsleder-ansvaret er det mye å tenke på, men det hjelper om du har tenkt gjennom aktuelle situasjoner før.

  • Prioriering/triage

Noen ganger kan vi bli satt i en situasjon hvor vi må prioritere hvilke pasienter som trenger oss mest, eller som vi har best mulighet for å redde. Dette er som regel fordi vi ikke har nok behandlere i forhold til antall pasienter. Personer som har luftveisproblematikk prioriteres før pasienter med blødninger. Husk at pasienten som skriker mest har iallefall frie luftveier, det kan være viktigere å sjekke han som sitter stille.



Hjerte-lungeredning (HLR)

[rediger]
  • BLÅ – Bevissthet, Luftveier, Åndedrett
  • Brystkompresjoner og innblåsninger, 30:2

Brystkompresjoner foretas med strake armer, med hendene plassert omtrent midt mellom brystvortene. Finn en god stilling du kan jobbe lenge i, og la ryggen gjøre jobben. Tempoet skal være ca. 100 i minuttet.

Innblåsningene foretas ved å holde for nesen og foreta en innblåsning til du ser at brystet hever seg. Snu hodet vekk fra pasienten når du skal puste inn, ellers kan du etter hvert få lav oksygenmetning i din egen pust grunnet at du puster inn pasientens utgående luft. Dette vil medføre at du blir fortere sliten og du kan oppleve svimmelhet.

Bevissthet

[rediger]

Bevissthet er et av de mest sentrale temaene innen førstehjelp. Bevisstheten kan si oss svært mye om en persons tilstand svært raskt. En pasient som svarer når man snakker med eller tar på vedkommende har i øyeblikket frie luftveier og tilstrekkelig blodforsyning. En pasient som ikke lar seg vekke er per definisjon kritisk skadd inntil han/hun er på sykehus.

Oppsummering: Bevisst pasient puster og har sirkulasjon, bevistløs pasient vet vi ikke sikkert om han/hun puster så dette må vi sjekke.

Luftveier

[rediger]

En pasient uten frie luftveier vil dø i løpet av minutter. Det er derfor viktig at alle bevisstløse pasienter blir lagt i sideleie, eller på annen måte får etablert og sikret frie luftveier. Dette kan gjøres ved å løfte pasientens hode forsiktig opp i normalstilling og holde det slik hvis han/hun for eksempel sitter fastklemt i en bil. Dette kommer langt foran hensynet til andre skader pasienten måtte ha. Husk å sjekke om pasienten kan ha fremmedlegemer i munnhule/hals.

Oppsummering: ALLTID frie luftveier.

Åndedrett

[rediger]

Puster pasienten? Når frie luftveier er etablert må man kontrollere om pasienten puster. Dette gjøres ved å legge øret helt ned mot pasientens munn og lytte i minst 10 sekunder. Hvis man ikke har hørt pusting innen 10 sekunder må man starte hjerte-lungeredning umiddelbart. Dersom det er normal pust skal personen ligge på rygg med frie luftveier i 1 minutt. Kontroller at pasientet puster regelmessig. Puster personen normalt etter 1 minutt legges personen i sideleie.

Oppsummering: Pasienter som er bevisstløs OG puster = Sideleie. Pasient som ikke puster = hjerte-lungeredning.

Annen hjelp

[rediger]
  • stans blødninger
  • sjokkleie
  • hold skadede varme
  • omsorg
  • overvåk

Har du lyst til å prøve deg på en interaktiv historie, hvor en person kutter en pulsåre, så prøv denne linken. Kun øverste valg "Kraftig blødning" er aktivert i denne demoen. [Klikk her]http://demo.hil.no/begrenset/

Avslutning

[rediger]
  • overlevering
  • debrief

Eksterne lenker

[rediger]