Endringsprosesser i lærerutdanningen

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Aktualisering[rediger]

Helt siden skolen ble etablert, har lærerkolleger hjulpet hverandre og delt undervisningsressurser i sitt pedagogiske arbeid. Men i hovedsak ser delingen og den gjensidige kompetanseutviklingen ut til å ha foregått på uformelle læringsarenaer, for eksempel i pausen, på kontoret eller utenom jobben. Det har ofte vært opp til hver enkelt lærer å skaffe seg nødvendig hjelp eller informasjon. Ledelsen eller skolen som organisasjon har i liten grad blandet seg inn i dette arbeidet (St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring). Resultatet er at det også har vært noe tilfeldig hvem som har fått tilgang til disse uformelle delingsarenaene.

Forskning dokumenterer at lærerens læring gjennom karrieren tradisjonelt er sterkere styrt av individuelle enn kollektive prosesser (Glosvik, Roald og Fossøy 2009). I St.meld. nr. 30 (2003–2004) ønsker man at skolen i større grad skal bli en lærende organisasjon der deling og kollektiv læring er en naturlig del av virksomheten. Forskere har gjennom flere år pekt på paradokset med at aktører innenfor utdanningssystemet; skolene, lærerutdanningene, så vel som sentrale utdanningsmyndigheter, i for liten grad har tatt på alvor organisasjonsutvikling i skolen og den kunnskapsutvikling som skjer der (Roald 2000). Tradisjonelt har skolen også vært lite opptatt av at den er en organisasjon (Lillejord 2003). Det er gjort mange forsøk på å utvikle teoretiske modeller for kollektiv refleksjon for lærere (Dale 1999), men dette ser i liten grad ut til å ha bidratt til en praktisk utvikling i denne retningen. (Hentet fra Baltzersen og Eliassen 2011)

Digital deling i skolen[rediger]

(Om læringsplattformene.)

Deling i lærerutdanningen[rediger]

Det har i tillegg vært en politisk ønsket målsetning om å styrke samarbeidet mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. Det siste året har det kommet en ny grunnskolelærerutdanning. I denne sammenheng ønsker man mer fokus på kunnskapsdeling og samarbeid både i lærerutdanningen og norsk skole (Læreren, rollen og utdanningen 2009). Tidligere evalueringer og stortingsmeldinger anbefaler det samme (Kultur for læring 2004, Hansén med flere 2006). Disse evalueringene av lærerutdanningen har også understreket betydningen av at man i større grad styrker det faglige samarbeidet innad i lærerutdanningen (Hansen med flere 2006).

Aktualisere det politiske ønsket og forskere som peker på viktigheten av dette.

  • Innad i lærerutdanningen mellom de ansatte
  • Mellom lærere og lærerutdannere
  • Mellom praksislærere og lærerutdannere
  • Mellom studenter og lærere.


Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi. I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske.
  • Baltzersen, R. K., Erik Eliassen, Knut Lensby Kleive, Elin Andersen Løvli og Dyril Melberg (2009). Å drive IKT-basert skoleutviklingsarbeid i mininettverk: erfaringer fra Haldennettverket. (HiØ Oppdragsrapport. 2009:4) Halden: Høgskolen i Østfold. http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10134/4/hefte4-09.pdf (lesedato 130110)
  • Benkler, Y. (2006) The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. Yale: Yale University Press. http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf (lesedato 130110)
  • Dale, E. L. (1999). Utdanning med pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Ad notam Gyldendal
  • Glosvik, Ø., Roald, K. & I. Fossøy (2009). Lærande leiing – i eit systemisk perpektiv. Oslo: Utdanningdirektoratet.http://skolenettet.no/nyupload/Moduler/Kompetanseutvikling/Dokumenter/Artikkelserien/Artikkelserie_6_nett.pdf (lesedato 130110)
  • Kultur for læring (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.
  • Lendahls Rosendahl, B. & Rönnerman, K. (2006). Facilitating School Improvement: the problematic relationship between researchers and practitioners. Journal of In-service Education, Vol. 32, nr.4, s.499-511.
  • Lillejord, S. (2003) Ledelse i en lærende skole. Oslo. Universitetsforlaget.

OECD (2005). Teachers Matter. Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers. Paris: OECD Publications.

  • Tiller, T. (Red.) (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
  • Wennergren, A. & K. Rönnerman (2006). The relation between tools used in action research and the zone of proximal development. Educational Action Research, Vol. 14, nr. 4, s.547-568.

Ressurser[rediger]

Wikipediaartikler relevante for lærerutdanningen[rediger]

Se også[rediger]