Boken Om Linux/Kapittel 3/del 3

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Opensuse[rediger]

Opensuse Leap 15.3 stammer fra Suse Enteprice sin kjerne. Hvis du ønsker nyere versjon sjekk Opensuse Tumbleweed men husk denne har mye feil så den er kun for testing.

Microsoft\AMD\Novell suse er store sponsorer av opensuse.

For folk som kan engelsk anbefaler jeg nybegynnere å lese:

http://doc.opensuse.org/documentation/leap/startup/html/book.opensuse.startup/index.html Da dette kapittelet ikke utfyller opensuse fult ut, men gir kun en kort innføring i opensuse. Ting går mere i detaljer og gir mere nyttig informasjon.

Forskjellen mellom opensuse\Suse Enterprise[rediger]

SUSE Linux Enterprise (SLE) er vedlikeholt for 10 år (Men kan bli utvidet til 13 år), mens en openSUSE utgivelse er vedlikeholdt i 18 måneder. SUSE gir også support og kurs for SLE, men ikke for openSUSE. Last, SLE basisen for alle andre SUSE produkter, som f.eks SUSE Cloud og SUSE Enterprise Lagring / Storage (som andre).

Opensuse Linux-distribusjon[rediger]

Ønsker du siste versjon av opensuse, kan du laste den ned fra https://get.opensuse.org/leap

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene "lokalt" fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso

-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE-----
Hash: MD5sum
2bc74929bfa9772a5637f76ddde8784b *openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso.iso
Hash: SHA256
8576e84822cdbe566bf551e28a169fc028229831eba9f07a4c1f84302c5ddb09 *openSUSE-Leap-15.3-DVD-x86_64.iso

BEGIN PGP SIGNATURE
Version: GnuPG v1.0.7 (GNU/Linux)

iQEVAwUBVjNG4biLL9Q9vcKEAQgyDwf/SPb6+yDdCYfxN4/9f+yAsjdPLQ7u jvAqmzQ2/0tETz5ysXF4GWnEJ2xmK9oU3w7O1SroyqYDpa2HLtoTHO+ZHxp9oF23 2gQCAwOLcujrNKN7/K4jLKiIgspQyo8h3bwkFpkwa7wT1WA5lNNgw1LSXNQnrte8 U23dZUTYlx+tysxsOkK6uLvq+ZUn94lIAtRzAtBRVnNF7PjTtUbg3yvPwmnoTga6 RxwUU5w+lcmqhW+dqjcx0VTAij5s4P9YhXt/PYBlI4OgOxJ+ZkaJQzW/R+cE62Cw /d5k8MKmZqE74Bgttmhz1DaCPx6iv3QkNPo7H4OTLgfCAHXz+JPVsBNYzQ== =udVX

END PGP SIGNATURE

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 & SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

Installeringsoversikt[rediger]

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Opensuse Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

  • identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
  • starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
  • definere Linux-partisjoner
  • definere filsystemer og veksellager (swap)
  • installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
  • installere og konfigurere maskinvare
  • installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene

Velge installeringsmetode[rediger]

Figur 3.2: Oppstartsskjermbilde

Installeringsvalget "Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM" bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Husk å velg MBR\BIOS på både Windows 10\Opensuse. Eller UEFI boot fra DVD\minnepenn på begge systemer ellers er det ikke sikkert du får listet opp begge operativsystemer i grub2 oppstartbehandler. Husk også viktigheten å velge expert partitioner. Så ikke Windows blir overskrevet.

Test av media (CD-plate)[rediger]

Test av media (CD-plate)

Velge språk[rediger]

Velge språk

Tillegg under installasjon[rediger]

Tillegg under installasjon

Anbefaler å ikke trykke noe her, i mitt tilfelle låse hele maskinen seg så vil anbefale å legge dette senere, da det unngår en del problemer. Særlig om du har AMD cpu\skjermkort av nyere utgave.

Partisjonering[rediger]

Partisjonere disken
Velge diskoppsett

Det som er viktig med partisjon er å passe på windows 10 ikke blir overskrivet. Så du må velge manuelt hvis du ikke vil harddisken\SSD skal bli overskrevet.

Dette er et eksempel på UEFI boot oppsett, som funger, skal du ha bios trenger du ikke å definere \Boot\EFI. Normalsett bør SWAP området være 2x mere en ram. Hjemmemappen kan være greit å ha en del plass i siden ofte steam blir installert der, men skal du reinstallere opensuse slipper du å miste dine dokumenter. Viktig: \Boot\EFI skal være fat32 hvis du bruker Windows Vista eller nyere. Det er fordi microsoft ikke klarer å lese linux sitt filsystem.

Tidssone[rediger]

Velge tidssone

Normalsett burde du ta neste hvis du har valgt riktig språk og er i riktig relgion burde dette ikke være nødvendig å endre, med mindre du er på ferie i et annet land.

Valg av grafisk skrivebord miljø[rediger]

Velge skrivebordsmiljø

Nå kommer valg av skrivebordmiljø opensuse støtter KDE\Gnome XFCE\LXDE.

Opprett bruker[rediger]

Opprette bruker

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19. Lag deg en brukerkonto.

Programvare-valg[rediger]

Valge programvare

Da kan du velge programvare eller siste steget før opensuse blir ferdig installert. Etter dette får du beskjed avhenging av hvor mye programmer du velger, kan ta 20-30 minutter for selve installeringen er ferdig avhenger av om du har SSD\harddisk eller minnepenn\DVD. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen. Etter det får du beskjed om du kan starte på nytt. Har du Windows fra før burde du få valg i oppstart. Dessverre som du sikkert ser får du ikke lagt til verken flash\java eller andre Packman repo

https://en.opensuse.org/Additional_package_repositories

Det må du sette opp med skjermkortdrivere etter installasjon.

Etter installeringen[rediger]

Etter installeringen av Opensuse Linux skal du gjennom følgende punkter:

  • Konfigurere nettverk
  • Konfigurere skjermkortdrivere under OpenSuSE etter installasjon
  • Sjekke om Windows har blitt lagt til grub2 oppstartlaseren.
  • Brannmur

Konfigurere nettverk[rediger]

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

Oppsett av TCP/IP

Du bør sette enten fast ip (Som under eller statisk DHCP der routeren velger ip adresser) som er mest vanlig hjemme.

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

Felt Eksempel på verdi
IP-adresse ipv4 192.168.1.10
IP-adresse ipv6 Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
Netmask 255.255.255.0
Nettverk 192.168.1.0
Kringkasting 192.168.1.255
Vertsnavn dellwork.elboth.no
Gateway ipv4 192.168.1.1
Gateway ipv6 Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
Primær DNS ipv4 217.118.32.12
Sekundær DNS 217.118.32.13
Tertiær DNS 193.216.69.12
Primær DNS ipv6 2001:4860:4860::8888
Tertiær DNS ipv6 2001:4860:4860::8844
konfigurere repoer

Det er viktig du sjekker at nettverkkortet er satt til enten Fast IP\DHCP Da dette ikke blir satt automatisk,og må settes manuelt.

Etter det er gjort kan du installere nye programvare eller bruke maskinen på internett om du har trådløs\nettverk forbindelse, for mobil bredbånd må det settes opp.

Du bør passe på installasjonsplaten er deaktivert i pakkebønnen ellers kan du få spørsmål å sette platen i DVD stasjonen.

Konfigurere skjermkortdrivere under OpenSuSE etter installasjon[rediger]

Installere følgene for nvidia: Eller du kan besøke: http://opensuse-guide.org/3d.php Der installer du http://opensuse-community.org/nvidia.ymp enkelt.

[david@nittedal /home]# zypper install -t pattern devel_C_C++ devel_kernel

Logg deg på som root: [root@nittedal /root]# su -

Gå til nvidia pakken [root@nittedal /root]# sh /home/user/NVIDIA*.run

[root@nittedal /root]# mkinitrd

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo "blacklist nouveau" >> /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf && mkinitrd && reboot

Sett opp skjermkortet: [root@nittedal /root]# nvidia-settings

For AMD skjermkort:

Svartelist nouveau: [root@nittedal /root]# echo "blacklist nouveau" >> /etc/modprobe.d/50-blacklist.conf && mkinitrd && reboot

YaST2 > Pakkebrønner > Legg til > Uoffisielle pakkebrønner > velg AMD/ATI Graphic drivers og så OK

Her kan du også legge til flash, Packman repository som er en samling av Essentials og Multimedia & Extra samt spill det funger både til AMD\Nvidia skjermkort i tillegg til intel.

Etter på YaST2 > Programmer > Tillegg > Install all matching Recommended packages og så OK

Så burde du starte om maskinen så burde driverne være på plass.

Starte Windows 10 og Linux[rediger]

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere "dual boot". Senere går jeg i mer detalj:

   * Installere Windows
   * Installere Opensuse Linux
   * Verifisere Windows-oppstart
   * Opensuse Linux-oppstart
   * Omstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av opensuse, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

På noen eldre maskiner får man ikke lastet opp Windows (Windows XP) selv om man har fulgt den oppskriften som jeg har skissert med dual boot (Linux & Windows). Er du så uheldig finner du en grei beskrivelse på hvordan du kommer i kontakt igjen med din Windows-partisjon på Opensuse sin hjemmeside https://www.opensuse.org/ eller i Linuxbladet lwn.net (http://lwn.net/Articles/86835/).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du linux rescue (boot: linux rescue).

Når Opensuse Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&&echo "EFI boot on HDD" || echo "Legacy boot on HDD" Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/Opensuse/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

Konfigurere brannmur[rediger]

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

Konfigurere SELINUX[rediger]

I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten.

Informasjon\hjelp[rediger]

Informasjonsider Beskrivelse
https://news.opensuse.org/ Opensuse news
https://forums.opensuse.org/forum.php Forum engelsk
https://en.opensuse.org/Portal:Documentation Documentation
https://doc.opensuse.org/ Official Documentation

Bruker du IRC anbefaler vi webchat.freenode.net med kanalene #opensuse-project og (irc.freenode.net) #openSUSE-forums.

Oppgaver til kapittel 3[rediger]

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke opensuse ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller Opensuse. Kopier installasjons-platen til filsystemet til opensuse. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under opensuse og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?

Fortsett til neste side