Å stille spørsmål

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er dårlig bruk av spørsmål?[rediger]

I profesjonell veiledning er det viktig å kunne stille gode spørsmål. Nedenfor blir det vist til en oversikt over typiske feller man kan gå i når man stiller spørsmål:

  • Man stiller to eller flere spørsmål på en gang.
  • Vi stiller overlessete spørsmål.
  • Vi kommenterer i stedet for å spørre.
  • Vi er forutinntatte. Grunnholdningen bør være undring og nysjerrighet. At det alltid finnes noe spennende og nytt å lære om andre mennesker. Man må også erkjenne at det er andres kunnskap og historier man jakter på, ikke å få frem egne meninger og talegaver.
  • Vi stiller for kompliserte spørsmål (Lauvås og Handal 2000).

Å ikke stille for mange spørsmål[rediger]

Spørsmål spiller en viktig rolle i mange veiledningssamtaler. Samtidig er det en kunst å kunne stille spørsmål på en god måte. Lauvås og Handal (2000) er opptatt av at veileder ikke bør stille for mange spørsmål. Stiller man for mange spørsmål risikerer man at samtalen får karakter av utspørring, i verste fall et forhør. Veisøker blir da mindre åpen og snakker mindre. Veileder risikerer å styre samtalen så mye at det begrenser veisøkerens muligheter for å ta opp det han/hun er opptatt av. Veisøker vil raskt innstille seg på at kommer et nytt spørsmål i stedet for selv å ta initiativ i samtalen. Geldard mener alt som kan bidra til at veisøker "driver" samtalen er av det gode fordi veisøkere forventer at veileder skal ha regien.

Unngå for mange lukkede spørsmål[rediger]

Det viktigste når man stiller spørsmål er å prioritere bruk av åpne fremfor lukkede spørsmål. Eksempel på et åpent spørsmål er "Hvordan kom du deg hit?", mens et tilsvarende lukket spørsmål ville være "Kom du med bussen?". Når man setter seg inn i et nytt saksområde, så etablerer man nesten automatisk antakelser om hva dette går ut på. Det er vanlig at man begynner å spørre for å få bekreftet eller avkreftet disse antakelsene. Lukkede spørsmål fører lett til en ond sirkel med korte svar som gjør at man må stille stadig nye spørsmål. Et annet problem med lukkede spørsmål i veiledningssammenheng er at veileder definerer samtaletema og samtaleformen. Veileder bestemmer da hva som sentralt og relevant, ut fra sin forståelse (Lauvås og Handal 2000).

Unngå HVORFOR-spørsmål?[rediger]

I veiledningslitteraturen fraråder man ofte bruk av hvorfor-spørsmål. I stedet skal man begynne spørsmålene med når, hvor, hva, hvem og hvilke. Hvorfor-spørsmål kan fort bli tolket som en underliggende anklage at man gjør noe galt. Veisøker vil lett kunne gå i en forsvarsposisjon. I skolen har eleven erfaring med at læreren stiller HVORFOR-spørsmål når man har svart feil. Indirekte ønsker man at eleven prøver seg en gang til (Lauvås og Handal 2000). Slike spørsmål er en en konsekvens av et grunnleggende kommunikasjonsmønster i klasserommet. (jmf. IRE-kommunikasjonsmønstre i klasserommet). Lauvås og Handal (2000) mener imidlertid at spørsmål om ”Hvorfor gjør vi det vi gjør?” kan være viktig for å fremme refleksjon i veiledningen og at man derfor ikke må unngå slike spørsmål.

Hva er gode spørsmål?[rediger]

Åpne spørsmål[rediger]

Åpne spørsmål oppfordrer veisøker til å fortelle mer om det vedkommende synes er viktig og interessant. Slike spørsmål kan for eksempel brukes etter en forklarende innledning: "Vi skal snakke sammen om det du skal gjøre på tirsdag og som du har beskrevet i det notatet jeg har fått og lest. Jeg lurer på om du kunne si litt om hvordan du synes det er å arbeide her?" Det blir allikevel ikke riktig å hevde at åpne spørsmål er gode, mens lukkede spørsmål er dårlige. Spørsmålene må settes i sammenheng med samtalesituasjonen og hvordan spørsmålene tidligere er blitt brukt i samtalen. I noen situasjoner kan også lukkede spørsmål fungere bedre enn åpne. Lauvås og Handal (2000) trekker frem tre ulike åpne spørsmål av betydning for veiledning:

  • Oppfølgingsspørsmål. Disse spørsmålene blir brukt for å klargjøre et saksforhold på en grundig måte.
  • Skiftespørsmål. Det kan også være nødvendig å få utdypet temaer veisøker ikke har berørt. Slike spørsmål retter seg inn mot et nytt temaområde som det ikke har vært snakket om.
  • Bekreftelsesspørsmål. Etter råd eller forslag bør initiativet gis tilbake til veisøker. ("Hvordan ser du på det?"). Slike spørsmål bør være åpne og nøytrale (ikke-ledende) spørsmål.

Se også[rediger]

Kilder[rediger]

  • Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk.