Veilidning/Konstruktiv kritikk i oppgavefaglig veiledning

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Crystal Project Warehause.pngUkategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Hva er konstruktiv kritikk[rediger]

Det er viktig å ikke være for kritisk i startfasen av veiledningen. Følgende eksempel illustrerer at studenter også kan bli for kritiske:

Eksempel

Studentene må øve seg i å kommentere tekst på riktig nivå og gi konstruktiv kritikk. Man må passe seg for ikke å kritisere på feil grunnlag. En kladd skal behandles og kommenteres som en kladd, og ikke som et dokument som skal leveres til publisering. Studenter kommenterer ofte uferdig tekst ut i fra et altfor høyt nivå. Dette kan være fordi de er usikre selv. Som regel er det også lettere å finne det som ikke er bra i uferdige tekstutkast. Når man kommenterer, må man heller ikke glemme at studentene har mye følelser for det de har skrevet. (Baltzersen 2000)

Eksempler på tilnærminger i startfasen av den oppgavefaglige veiledningen[rediger]

Eksempel

Det er viktig å prøve å inspirere. Man må prøve å lirke det beste ut av folk ved å løfte frem det som er bra. For de delene som ikke er så gode, gjelder det å ikke være altfor bombastisk i kommentarene. Man bør unngå "du - dommer", formuleringer som "du gjør dårlig arbeid" og "jeg vet best" (Mat.nat). (Baltzersen 2000)

Eksempel

"I startfasen er det særlig viktig å bli kjent med den dypeste motivasjon til studenten. Studenten må være inspirert, og ha et klart ønske om å gjennomføre en undersøkelse. Derfor må man bruke tilstrekkelig tid på å la studenten gå fra idéfase til problemstilling. Dette er den viktigste modningsprosessen, og den er veldig forskjellig hos studentene. Det kan være et problem at studenten for hurtig kommer frem til problemstillingen. En fare er at gruppeaktiviteter også kan bli et byråkratisk alibi for ikke å gå inn i en ordentlig dialog med studenten." (Baltzersen 2000)

Studentene må bli enige om premissene for den faglige kommunikasjonen i gruppeveiledningen[rediger]

Eksempel
Gruppeleder 1: "Selv om jeg har idéer til hvordan kurset bør være, prøver jeg å få studentene til å definere hvilket ansvar de har i gruppen. Forpliktelsen og solidariteten overfor de andre blir gjerne større hvis studentene selv artikulerer dette. For eksempel kan vi bli enige om at man må si i fra hvis man ikke kan komme, og at man må forberede seg til hver gang. Studentene bør dessuten bli enige om hvordan de vil kommentere og kritisere hverandres tekstutkast. Dette er veldig viktig for at gruppen skal få mest mulig utbytte av de senere diskusjonene." (Baltzersen 2000)

Eksempel
Gruppeleder 2: "Det er viktig å etablere tillit mellom gruppedeltakerne slik at det er trygt å utlevere seg skriftlig. Vi ble derfor enige om at det som sies, hører til innenfor grupperommets fire vegger. Man skulle ikke kommentere andres tekst i kantinene. Det skulle være et prosessbasert og ikke et produktbasert kurs. Intensjonen var å være veldig streng på strukturen, for eksempel med oppmøte og foreberedelser, men åpen på tematikken." (Baltzersen 2000)


Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K. (2000) Veiledning på hovedfag. En samling gode eksempler. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt og Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet, Universitetet i Oslo. (48 sider). Elektronisk versjon.