Hopp til innhold

Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/En metakommunikasjonsmodell

Fra Wikibøker – frie læremidler
Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Beskrivelse av en helhetlig metakommunikasjonsmodell

[rediger]

Metakommunikasjonsmodellen er inspirert av kommunikasjonstenkningen til sosiologen Niklas Luhmann. Modellen er hentet fra Baltzersen (2008) og består av tre hovedkomponenter som igjen kan deles inn nye undernivåer.

En metakommunikasjonsmodell (Baltzersen 2008)
Hovedkomponenter Undernivåer
HVA metakommuniserer man om: Å snakke om samtaleinnhold, Å snakke om samtaleforholdet, Å snakke om bruk av samtaletiden
HVORDAN metakommuniserer man: Monologisk metakommunikasjon, Dialogisk metakommunikasjon
NÅR metakommuniserer man: Metakommunikasjon innenfor her-og-nå-samtalen, Metakommunikasjon innenfor en større tidshorisont

Kunnskap om det å snakke om samtalen eller evne til å metakommunisere ser ut til å være en svært viktig del av det å drive profesjonelle samtaler (Baltzersen 2008).

Eksempler på hvordan man kan bruke modellen som analyseverktøy

[rediger]
Eksempel Hva kan man metakommunisere om Hvordan kan man metakommunisere Når kan man metakommunisere
Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om? Å snakke om samtaleinnholdet Dialogisk Innenfor en større fortidshorisont.
Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre? Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri) Monologisk Innenfor en større fortidshorisont
Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen. Å snakke om samtaleinnholdet (parafrase) Monologisk ”Her og nå samtalen”
Hva mener du når du sier det? Å snakke om samtaleinnholdet Monologisk ”Her og nå samtalen”
"Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg (…)" Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet) Monologisk Innenfor en større fremtidshorisont.

HVA metakommuniserer man om

[rediger]

Å snakke om bruk av samtaletid

[rediger]
Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om bruk av samtaletid
Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere? Å snakke om samtalehyppigheten.
Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen? Å snakke om samtalerekkefølgen.
Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort? Å snakke om samtalelengden.
Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt. Å snakke om samtaletempoet.
Når skal vi snakke sammen neste gang. Å snakke om samtaletidspunkt.


Å snakke om bruk av samtaleforholdet

[rediger]
Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleforholdet
Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre? Spørsmål om hvem som bestemmer. Å snakke om grad av assymmetri/symmetri.
Jeg vil helst ikke fortelle akkurat hva du konkret skal gjøre, men jeg kan heller reflektere rundt dine forslag. Hva synes du om at vi gjør det på den måten? Å snakke om roller i samtalen. Spørsmål om hvem som skal styre.
Hvorfor må du være så krass i tonen? Vurdering av den andres meddelsesatferd i samtalen.
Jeg blir litt usikker på meg selv når jeg snakker med deg Vurdering av egen meddelsesatferd i samtalen

(innrømmer egen sårbarhet).

Skal vi prøve å ha en litt mer åpen samtale? Å snakke om spørsmål om grad av nærhet eller distanse i relasjonen.


Å snakke om samtaleinnholdet

[rediger]
Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleinnholdet
"Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?" Oppsummering av hva som er blitt sagt som i hele samtalen. Fortidsrettet metakommunikasjon
"Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen." Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere). Metakommunikasjon rettet mot her-og-nå samtalen.
"Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Er det noe annet du ønsker å snakke med meg om." Å oppsummere for deretter å invitere til valg av et nytt samtaletema. Metakommunikasjon som også retter seg mot fremtidige samtaler.


HVORDAN metakommuniserer man

[rediger]

Monologisk metakommunikasjon

[rediger]
Eksempel
Mari har et problematisk forhold til sin sjef Cecilie. Hun blir hindret i å gjøre jobben sin og får ikke vist hva hun duger til. Cecilie detaljstyrer henne og dreper alt initiativ. Mari bestemmer seg for å ha et møte med Cecilie. Hun innleder med å si:
  • Dette er mitt møte, jeg har mye jeg vil si, og intensjonen min er å bedre samarbeidet vårt”. (METAKOM)

Deretter forteller hun om alt hun reagerer på og er misfornøyd med, eksemplifisert med konkrete hendelser. Hun har øvd inn noen replikker på forhånd som hun gjentar et par ganger:

  • ”Jeg vil ikke ha noe av at du tar beslutninger som gjelder mine kontakter”.
  • ”Jeg får ikke vist hva jeg kan, når du gjør jobben for meg”.
  • Jeg føler meg krenket og ydmyket når du avbryter og overtar samtaler jeg har”. (METAKOM)

Et par ganger underveis gjentar hun intensjonen: ”Det er nødvendig å snakke med deg om dette, fordi jeg ønsker å ha et godt samarbeid med deg”. (METAKOM) Maris tydelige følelsesuttrykk grep tak i Cecilie og naglet henne til stolen med åpne ører og øyne (Øiestad 2006: 174).


Her er det en av partene som tydelig definerer premissene for samtalen. At dette lille samtaleutdraget får man inntrykk av at det primært er Mari som metakommuniserer. Det er på dette grunnlaget man kan definere dette som et eksempel på monologisk metakommunikasjon.

Dialogisk metakommunikasjon

[rediger]
Eksempler Ulike aspekter ved dialogisk metakommunikasjon
"Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?" Begge parter blir her gitt muligheten til å si noe om hva de har snakket om.

NÅR metakommuniserer man

[rediger]

Litteratur

[rediger]
  • Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget
  • Øiestad, Guro (2006): Kritikk. Oslo: Gyldendal Akademisk