Sebastiansk/Preposisjoner

XXI. Preposisjoner

Preposisjonene er litt "tricky" i forhold til det meste annet vi har lært hittil, men det er slett ikke vanskelig. Også de er som et slags puslespill, hvor man fjerner et suffiks og legger på et annet, på samme måte som verbene. Og best av alt - det gjelder ikke alle, engang! Faktisk gjelder det bare à og de. "De" brukes forresten også som delingsartikkel, som vil forklares nærmere i skjemaet u nder. Disse preposisjonene har preposisjonelle bindinger, som gjør at de endrer seg etter den bestemte artikkelen de står foran. Dette låter nok ikke så lett, men skjemaet under viser hvordan de endrer seg og hvorfor, og gjør det forhåpentligvis enkelt å forstå. Dersom man kan fransk, portugisisk eller italiensk fra før av vil dette garantert ikke by på noen problemer, og forhåpentligvis ikke for den som ikke kan noen av språkene heller. Det er imidlertid tatt med engelske eksempler her, da også engelsk har delingsartikkel, for at det skal være lettere å forstå, da norsk kan være et noe klundrete språk å sammenlikne med. For vi har jo som kjent ikke delingsartikler.

Enkle preposisjoner (à, de, in, sur, cum, prè, dessum, sub, per, entra)		Bundne preposisjoner (ao, àla, as, do, da, des)
Una verra de lattum (a glass of milk)		La porta da casa (the door of the house) de + la = da
Una tipa de musica (a kind of music)		Unum partum do contentum (a part of the content) de + o = do
Avo offrivo unum librum à Carlos (I offered a book to Carlos)		Un' hominum des Etates Unizeves (a man from the Unites States) de + les = des
De Parisium à Roma (from Paris to Rome)		Vado àla casa (I go to the house) à + la = àla
Scribo cum ma penna (I write with my pen)		Scriberavo ao episcoppum (I'll write to the bishop) à + o = ao
O presentum esta per Marcus (the present is for Marcus)
O avium vole dessum Londonium (the plane flies over London)
La penna entra les dues libres esta nera (pennen mellom de to bøkene er svart)
Basilica de Sanctum Pietro esta in Roma (Peterskirken er i Roma)
O basementum esta sou la casa (Kjelleren er under huset)
La lampa sta sur o tablum (lampen står på/oppå bordet)
La cabina esta situeva prè la oceana (hytta ligger ved havet)

Ellers har man også følgende tilfeller:
sur brukes ikke for for på/oppå, men også for om når det er noe som hanlder om noe. Eksempel:
En bok om Leonardo da Vinci - Unum librum sur Leonardo da Vinci. Et rykte om ham - Una brutta sur lui.

Et annet tilfelle er når man bruker ordet "om" i tidsperspektiv. Dersom det er så og så lenge til noe skjer, brukes 'in. Eksempel:
Jeg kommer tilbake om 14 dager - Reveno in quattrodecem dies.
Jeg skal besøke bestemor om 3 dager - Visitaravo ma granda-matra in tre dies.

XXII. Delingsartikkel

Delingsartikkel i mengde (et glass med melk) er som på fransk:
Bestemt mengde (et glass melk/en kanne te) = de (una verra de lattum)
Ubestemt mengde (melk / te, hvor mye som helst) = de + bestemt artikkel (do, da, des)
Drikker du kaffe?
Buis do cafféum? (eg. "drikker du av kaffen?")

Drikker du te?
Buis da théa? (eg. "drikker du av teen?")

Spiser du småkaker?
Manges des biscottes? (eg. "spiser du av småkakene?")

Oppgave 14:

Oversett følgende setninger til sebastiansk, og husk å bøye de bundne preposisjonene og delingsartikkelen riktig:
- Har du vært i Paris?
- Jeg skal reise til Kina om to dager.
- Blomstene er til min mor.
- Det regner over byen.
- Jeg har hørt rykter om deg.
- Jeg leste en bok om blomster.
- Vil du ha et glass melk?
- Liker du kaffe?
- Jeg går ut med vennene mine.
- Min mor er fra Polen.
- Jeg står mellom to kvinner.