Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Sene 21

Fra Wikibøker – frie læremidler

(Peer Gynt og fortelleren kommer fram til hytten. Daggry.)

PEER GYNT: Gå inn i huset mitt? Der er det! Gå!

FORTELLEREN: Til neste gang jeg kommer igjen, men så - ! (vifter med saksen og går ut av scenen.)

PEER GYNT (nærmere mot huset): Fram og tilbake, det er like langt. Ut og inn, det er like trangt. Nei, dette er for vanskelig. (går noen skritt, men stanser igjen.) Utenom, sa Bøygen! (hører sang i stuen.) Nei, denne gangen tvers igjennom, om veien var aldri så trang. (Han løper mot huset. I det samme kommer Solveig ut døren, kirkekledt og med salmebok i forkledet og en stav i hånden. Hun står rank og mild.)

PEER GYNT (kaster seg ned på dørstokken): Fortell meg hva for en forferdelig drittsekk jeg har vært.

SOLVEIG: Der er han! Der er han! Lovet være Gud! (famler etter ham.)

PEER GYNT: Rop ut din klage, over det forferdelig gale jeg har gjort mot deg.

SOLVEIG: Du har ikke gjort noe galt, min eneste gutt. (Famler og finner ham.)

FORTELLEREN (kikker inn fra siden på scenen): Beviset, Peer!

PEER GYNT: Skrik ut hvor slem jeg har vært.

SOLVEIG (setter seg hos ham): Du har gjort livet mitt til en deilig sang. Jeg er så glad for at du kom en gang. Og jeg er så lykkelig, det er så flott at vi møtes på pinsemorgen.

PEER GYNT (stresset, fortvilet): Da kommer jeg til å bli resirkulert.

SOLVEIG: Det er det ikke opp til oss å bestemme.

PEER GYNT (ler): Jeg kommer til å bli resirkulert. Hvis ikke du kan gjette gåter.

SOLVEIG: Fortell.

PEER GYNT: Heisann! Ja visst. Kan du si hvor Peer Gynt har vært siden sist?

SOLVEIG: Vært?

PEER GYNT: Hvor i livet har jeg vært slik som det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG (smiler): Å, den gåten er lett.

PEER GYNT: Så si hva du vet. Hvor var jeg, som meg selv, som et helt og skikkelig menneske, slik det var meningen jeg skulle være?

SOLVEIG: I min tro, i mitt håp, og i min kjærlighet.

PEER GYNT (stusser tilbake): Hva sier du? Det er bare en forestilling om meg som du har inni deg!

SOLVEIG: Ja. Men det er sånn du ville vært, om du hadde blitt værende sammen med meg. Og det er sånn du er i mine øyne. Jeg ber forfatteren om at du ikke skal bli resirkulert.

PEER (skriker): Min Solveig. Uskyldige kvinne. Gjem meg hos deg. (han klynger seg fast og skjuler ansiktet i fanget hennes. Lang stillhet. Solen står opp.)

SOLVEIG (synger sakte):

Sov du, dyreste gutten min! Jeg skal vugge deg, jeg skal våke. -

Gutten har sittet på sin moders fang. De to har leket hele livsdagen lang.

Gutten har hvilet ved sin moders bryst Hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!

Gutten har ligget til mitt hjerte tett hele livsdagen lang. Nå er han så trett.

Sov du, dyreste gutten min! Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.

FORTELLERENS STEMME: Vi snakkes senere, Peer, og så får vi se, om - jeg sier ikke mer.

SOLVEIG (synger høyere i dagglansen):

Jeg skal vugge deg, jeg skal våke. Sov og drøm du, gutten min!