Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 19
FEMTE HANDLING: SCENE 19
[rediger](Lengre borte på moen.)
PEER GYNT: Tiden er knapp! Hvor finner jeg et vitne!
(En gammel krokete gubbe med stav i hånden og pose på nakken kommer traskende.)
GUBBEN (stanser): Å vær så snill, kan du hjelpe meg med noen småpenger til en kopp kaffe? Jeg har ikke noe sted å bo.
PEER GYNT: Beklager. Jeg har ikke noen kontanter på meg.
GUBBEN: Prins Peer! Å nei! Tenk at jeg skulle møte deg!
PEER GYNT: Hvem er du?
GUBBEN: Han husker ikke gamlingen i Ronden?
PEER GYNT: Du er da vel aldri .... ?
GUBBEN: Dovregubben!
PEER GYNT: Dovregubben? Virkelig? Dovregubben? Men hva har skjedd med deg?
DOVREGUBBEN: Det har gått dårlig med meg!
PEER GYNT: Ødelagt?
DOVREGUBBEN: Plyndret for rubb og stubb! Nå går jeg rundt og sulter og tigger.
PEER GYNT: Hurra! Slikt vitne vokser ikke på trær.
DOVREGUBBEN: Prinsen er også blitt grå siden sist.
PEER GYNT: Kjære svigerfar, årene gnager og tærer. La oss slå en strek over alt det med den familiekrangelen. Jeg var helt gal den gangen.
DOVREGUBBEN: Å ja, å ja. Prinsen var ung. Og hva gjør en ikke da! Men prinsen gjorde klokt i å forkaste bruden sin. Dermed har han spart seg både sinnet og skammen. For siden har hun levd så utsvevende.
PEER GYNT: Javel, ja!
DOVREGUBBEN: Og nå er hun og Trond flyttet sammen.
PEER GYNT: Hvilken Trond?
DOVREGUBBEN: Han i Valfjellet!
PEER GYNT: Han? Aha! Det var ham jeg lokket seterjentene fra.
DOVREGUBBEN: Men barnebarnet, han er blitt både fet og stor, og har mange fine barn over hele landet -
PEER GYNT: Ja, kjære mann, nok om det. Jeg har i grunnen noe annet jeg gjerne ville snakke med deg om. Jeg er kommet i en temmelig vrien situasjon, og ønsker et vitnesbyrd eller en attest. Og der tenkte jeg kanskje at svigerfar kunne hjelpe meg best. Så skal jeg nok alltids klare å hjelpe deg med noen kroner til en kaffekopp.
DOVREGUBBEN: Å nei, kan jeg være prinsen til nytte? Så kanskje du snakker godt om meg?
PEER GYNT: Med glede. Men hør nå hva det gjelder: Du husker vel da jeg fridde til dattera di i Ronden den kvelden -
DOVREGUBBEN: Bevares, herr prins!
PEER GYNT: Ikke dette med prinsen! Men nok. Du ville med makt og vold skrape meg i øyet, sånn at jeg skulle se skjevt og skape meg om fra Peer Gynt til troll. Men hva gjorde jeg? Jeg motsatte meg det. Jeg sa fra meg både kongeriket og kjærligheten til dattera di, bare fordi jeg ville være meg selv! Denne kjennsgjerning vil jeg du skal sverge på.
DOVREGUBBEN: Nei, om jeg kan!
PEER GYNT: Hva er det for snakk?
DOVREGUBBEN: Skulle jeg lyve da? Du har da ikke vært deg selv. For da du forlot rondeslottet, tok du med deg mottoet...
PEER GYNT: Hva for et motto!
DOVREGUBBEN: «Troll, vær deg selv nok!» Det er bare et ord som skiller mellom trollene og menneskene: «Nok!» Det har vært ditt motto, som du har levd etter siden, av alle dine livskrefter!
PEER GYNT: Jeg! Peer Gynt?
DOVREGUBBEN: Du har levd som et troll, men du har ikke villet innrømme det. Det var det mottoet som satte deg i stand til å svinge deg opp som som en rik mann. Og så kommer du her og er så utakknemlig mot meg som gav deg det mottoet.
PEER GYNT: Nok! Et bergtroll! En egoist! Dette her må være sludder. Det er ganske visst!
DOVREGUBBEN (trekker fram en bunke med gamle aviser): Trodde du ikke at vi trollene holder aviser? Her skal du se: Bloksbergsposten lover og priser deg. Det samme har Heklefjelds-tidende gjort, helt fra den vinteren du reiste bort. Vil du lese dem, Peer? Her blir du holdt fram som et godt eksempel på hvordan trollene skal være.
PEER GYNT: Et bergtroll? Jeg?
DOVREGUBBEN: Ja, den saken er klar.
PEER GYNT: Da har jo hele livet mitt vært meningsløst. (slår om). Jeg - et troll? - Det er tull. Farvell. Her har du en tier til å kjøpe rullings for. Det er deres feil, forbannede troll! Der ser man hva dårlig selskap kan føre til!
DOVREGUBBEN: Nå mistet jeg plutselig troen på at det er håp for deg som troll. Det er best jeg drar ned til byen.
PEER GYNT: Hva vil du der?
DOVREGUBBEN: Jeg vil prøve meg som skuespiller. Det står en annonse i bladet: De søker etter bygdeoriginaler til et pausereklameinnslag på Nationalteatret.
PEER GYNT: Lykke på reisen, og hils fra meg.