Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 18

FEMTE HANDLING: SCENE 18

(Natt. Furumo. En skogbrann har herjet. Forkullede trestammer milevidt innover. Hvite tåker her og der over skogbrunnen. Peer Gynt løper innover moen.)

PEER GYNT: Jeg må bare få bort alle disse vanskelige tankene. Gå utenom! (Peer virrer omkring, fortvilet, flyktende.)

FORTELLEREN (ser oppgitt på Peer Gynt, rister på hodet, bryter inn): Nå er vi ved veis ende. Vi har spilt teaterstykket om Peer Gynt som kastet bort livet sitt, helt meningsløst! Da gjenstår det bare for meg en eneste ting (tar fram en saks og vil klippe i manuset.)

PEER GYNT (stirrer på saksen): Hva skal du med den saksen!

FORTELLEREN: Jeg skal klippe deg ut av manuset!

PEER GYNT: Meg! Klippe?

FORTELLEREN: Du har ikke levd slik det var meningen du skulle. Du har bare vridd deg unna og gått utenom alle vanskelige valg i livet. Du har ikke vært deg selv! Dermed er du blitt helt verdiløs som litterær skikkelse. Altså må du klippes ut av manuset. (vil til med saksen.)

PEER GYNT (nervøs): Stopp litt. Jeg har ikke vært så slem. Jeg har også gjort mange bra ting.

FORTELLEREN: Det er nettopp det som er problemet. Du har definitivt ikke vært helten i stykket, slik som det var meningen. Men du har ikke vært den store skurken heller. Du har aldri klart å ta noen ordentlige valg. Det har gjort deg til en så uinteressant rollefigur at du må klippes vekk ...

PEER GYNT: V-v-vent! Har du bare tenkt å krølle meg sammen og kaste meg?

FORTELLEREN: Nei. Faren din, Jon Gynt, lærte deg å sløse. Men vi må tenke på miljøet, vet du. Vi kan ikke bare kaste det som kan brukes om igjen. Det var meningen du skulle bli en skinnende flott teaterfigur. Men det gikk i dass. Derfor skal du resirkuleres, sånn at papirmassen kan bli nytt papir som noen kan skrive ny og bedre litteratur på.

PEER GYNT: Du mener da vel aldri at jeg skal moses sammen med altslags mulig annet kastet papir, til en stor papirmasse og bli til noe helt nytt.

FORTELLEREN: Jo, så menn mener jeg det. Det har vi gjort med ikke så få.

PEER GYNT: Nei, sier jeg! Nei! Jeg kjemper imot med tenner og klør. Jeg kan ikke la meg selv utslette på den måten.

FORTELLEREN: Kjære Peer. Deg selv har du aldri vært! Hvilken rolle spiller det for deg da om du blir utslettet?

PEER GYNT: Har ikke jeg vært ...? Jeg må nesten le! Nei, forteller! Du dømmer i blinde. Bare kikk gjennom manuset, så vil du se at jeg har vært meg selv gjennom hele stykket. Peer og bare Peer. Ikke noe mindre, og ikke noe mer.

FORTELLEREN: Det er ikke mulig. Her har jeg min ordre. (Trekker fram en papirlapp.) Det er fra forfatteren. Se, her står det skrevet: «Peer Gynt skal resirkuleres. Han har trosset sitt livs bestemmelse. I papirkurven med ham, som mislykket litteratur.»

PEER GYNT: For noe vås! Det må menes en annen person. Står det virkelig Peer? Ikke Rasmus, bestefaren min? Eller Jon?

FORTELLEREN: Dem har jeg resirkulert for lengst. Ikke protester, nå er det din tur. (Retter saksen mot papiret igjen.)

PEER GYNT: La meg få en siste sjanse.

FORTELLEREN: Hva skal du med en siste sjanse?

PEER GYNT: Jeg vil få bevist, at jeg var meg selv gjennom hele livet. Det er jo det vi har kranglet om.

FORTELLEREN: Bevist? Med hva?

PEER GYNT: Med vitner og attester.

FORTELLEREN: Jeg tror ikke det holder for forfatteren.

PEER GYNT: Jo, selvfølgelig. Men uansett, den tid den sorg! Kjære fortelleren! La meg bare få to minutter på meg, ok?

FORTELLEREN: Ja, vel! La gå. Men husk (peker på armbåndsuret), når vi møtes igjen...!

(Peer Gynt løper).