Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Første handling/Scene 3
FØRSTE HANDLING: SCENE 3
[rediger](Tunet på Hæggstad. Stuebygningen ligger lengst bak. Mange gjester. Dansen går livlig borte på gressvollen. Spillemannen sitter på et bord. Kjøgemesteren står i døren. Kokkekoner går fram og tilbake mellom bygningene. Eldre folk sitter rundt omkring og prater.)
EI KONE (tar plass sammen med en gruppe andre som sitter på noen tømmerstokker): Bruden? Å jada. Hun gråter litt. Men det, vet du, er ikke noe å bry seg om.
KJØGEMESTEREN (i en annen gruppe): Drikk mer, folkens, verså god, øl, vin, brennevin.
EN MANN: Takk skal du ha, men du skjenker for ofte.
MADS MOEN (BRUDGOMMEN) (kommer smågråtende bort til faren sin, som står og prater med noen andre menn, og trekker ham i jakken): Far! Hun vil ikke! Hun er så overlegen.
MADS MOENS FAR: Hva er det hun ikke vil?
MADS MOEN: Hun har låst seg inne.
FAREN: Ja, men se til å finne fatt i nøkkelen, da!
MADS MOEN: Ja, men jeg vet ikke hvor den er?
FAREN: Du er en tosk! (vender seg til de andre igjen. Mads moen driver bortover tunet.)
EN GUTT (fra baksiden av huset): Vent litt, jenter. Nå blir det liv her. Der kommer Peer Gynt!
ASLAK SMED (som nettopp er kommet til): Hvem inviterte ham?
KJØGEMESTEREN: Ingen. (Går mot huset.)
SMEDEN (til jentene): Hvis han snakker til dere, så bare lat som dere ikke hører ham!
EI JENTE (til de andre): Nei, vi skal late som vi ikke ser ham en gang.
PEER GYNT (kommer livfull og varm, stopper midt foran flokken og klapper i hendene): Hvem er den sprekeste jenta i ringen?
EI JENTE (i det han nærmer seg henne): Ikke jeg!
EI ANNA JENTE (på samme måten): Ikke jeg!
EI TREDJE JENTE: Og ikke jeg heller!
PEER (til ei fjerde jente): Du, kom igjen, da! Til det melder seg noen bedre!
JENTA: Har ikke tid.
PEER (til ei femte jente): Du da!
JENTA (i det hun går): Jeg skal hjem.
PEER: I kveld. Er du helt sprø?
ASLAK SMED (litt etter, halvhøyt): Peer, der går hun og danser med en gamling.
PEER (snur seg raskt til en eldre mann): Hvor er de jentene som ikke har blitt bydt opp til dans ennå?
EN MANN: Du får se om du finner dem. (Går fra ham.)
(Peer Gynt er pluttselig blitt stille. Han kikker sjenert og i smug mot flokken. Alle ser på ham, men ingen sier noe. Han nærmer seg andre grupper. Alle steder hvor han kommer blir det taushet. Når han fjerner seg, smiler de etter ham.)
PEER (til seg selv): Hånende blikk, sylkvasse tanker og flir. Det er sårende! (Han lister seg forsiktig langs gjerdet. Solveig kommer, leiende på lille Helga, inn på tunet i følge med foreldrene.)
EN MANN (til en annen i nærheten av Peer Gynt): Se, Innflytterfolket.
DEN ANDRE: De vestfra?
DEN FØRSTE MANNEN: Ja, de fra Hedalen.
DEN ANDRE: Riktig, ja!
PEER (stiller seg i veien for nykommerne, peker på Solveig og spør faren): Får jeg danse med datteren din?
SOLVEIGS FAR (stille): Det får du. Men først må vi inn og hilse på folk i huset. (De går inn)
KJØGEMESTEREN (Snakker til Peer Gynt, tilbyr ham en drink): Siden du er her, så får du vel ta en dram, da!
PEER (ser fiksert etter nykommerne): Takk, jeg skal danse. Jeg er ikke tørst. (Kjøgemesteren går fra ham. Peer Gynt ser mot huset og ler.) Så nydelig! Har du sett! ... Kikket ned på skoen og det hvite forkleet. Og så holdt hun i skjørtefliken til mora si, og hun hadde en salmebok inntullet i et tørkle. Jeg må se på den jenta. (vil inn i huset).
EN GUTT (kommer ut fra huset sammen med flere andre): Peer, er du ferdig med å danse allerede?
PEER: Nei!
GUTTEN: Men da går du feil vei! (Tar tak i skuldrene hans og snur ham rundt.)
PEER: Slipp meg forbi.
GUTTEN: Er du redd for smeden?
PEER: Jeg, redd?
GUTTEN: Ja, du husker vel hva sjom skjedde på Lunde forleden? (Flokken ler og går ned til danseplassen.)
SOLVEIG (i døren): Du er visst han gutten som ville danse?
PEER: Ja, visst er jeg det. Kjenner du meg ikke igjen? (tar henne i hånden). Kom igjen!
SOLVEIG: Vi må ikke gå for langt, sa mor.
PEER: Sa mor. Sa mor! Er du født i fjor?
SOLVEIG: Du gjør narr ...
PEER: Du er jo ikke så gammal. Er du mindreårig?
SOLVEIG: Jeg fylte 16 i mai.
PEER: Si meg hva du heter, jente, så snakker vi lettere.
SOLVEIG: Jeg heter Solveig. Og hva heter du?
PEER: Peer Gynt.
SOLVEIG (trekker hånden til seg): Å, himmel!
PEER: Hva er det nå?
SOLVEIG: Strømpebåndet mitt er løst. Jeg må knyte det tettere. (Går fra ham.)
MADS MOEN (drar i kjolen til mora si): Mamma! Hun vil ikke!
MADS MOENS MOR: Vil ikke? Hva?
MADS MOEN: Vil ikke, Mor!
MOREN: Hva?
MADS MOEN: Lette på låsen!
MADS MOENS FAR (sinna, sier lavt): Å! Du skulle vært bundet på båsen.
MOREN: Ikke skjenn på ham. Stakkars, han blir nok bra. (De går bortover.)
EN GUTT (som kommer med en hel flokk fra danseplassen): Litt brennevin, Peer?
PEER: Nei!
GUTTEN: Bare litt?
PEER (ser mørkt på ham): Har du noe?
GUTTEN: Kanskje. (trekker en lommeflaske frem og drikker.) Åh! Som det river i svelget. Vel..?
PEER: La meg kjenne. (Drikker.)
EN ANNEN GUTT: Nå må du smake på mitt også.
PEER: Nei!
DEN SAMME GUTTEN: Å, tøys og tull. Ikke vær taper! Ta en slurk, Peer.
PEER: Ja vel, gi meg en dråpe. (Drikker igjen.)
EI JENTE (halvsakte): Kom, så går vi.
PEER: Er du redd for meg, jente!
EN TREDJE GUTT: Hvem er ikke redd for deg?
EN FJERDE: På Lunde viste du jo hvilke kunster du kunne?
PEER: Jeg kan mer enn som så, når jeg først slår meg løs!
FØRSTE GUTT (hviskende): Nå begynner han å ta av!
FLERE ANDRE (slår ring rundt ham): Fortell! Fortell! Hva kan du?
PEER: I morgen!
DE ANDRE: Nei, nå i kveld!
EI JENTE: Kan du trylle, Peer?
PEER (med et sleng): Jeg kan ri tvers gjennom luften på tøffe hester. Å, jeg kan mange ting, bare så dere vet det!
(Latterbrøl igjen.)
EN I FLOKKEN: Peer, ri litt i luften!
MANGE: Ja, kjære Peer Gynt!
PEER: Dere kan spare dere å trygle så tynt. Jeg skal ri som et uvær over dere alle. Alle i hele sognet skal falle for mine føtter.
EN ELDRE MANN: Nå er han rivende gal.
EN ANNEN: Tulling!
EN TREDJE: Storskryter!
EN FJERDE: Løgnhals!
PEER (truer mot dem): Bare vent! Dere skal få se!
EN MANN (halvfull): Ja vent! Så får du juling!
ANDRE: Spark han i ryggen! Gi ham en blåveis i øyet!
(Mengden sprer seg, de eldre i sinne, de yngre fulle av latter og spott.)
MADS MOEN (tett innved Peer Gynt): Peer, er det sant at du kan ri gjennom luften?
PEER (kort): Alt er sant! Jeg har spesielle evner, Mads!
MADS MOEN: Har du en sånn kappe som gjør deg usynlig, da, også?
PEER: Usynlighetshatten mener du! ja den har jeg. (Snur seg bort fra ham. Solveig går over tunet mens hun leier Helga i hånden.)
PEER (går mot dem, ansiktet hans lyser opp): Solveig! Å, så godt at du kommer. (Griper henne om håndleddet.) Nå skal jeg svinge deg rundt fort og flott.
SOLVEIG: Slipp meg!
PEER: Hvorfor?
SOLVEIG: Du er så vill.
PEER: Reinsdyret er villt, også, når det gryr mot sommer. Kom igjen, jente. Ikke vær vanskelig!
SOLVEIG (trekker armen til seg): Tør ikke.
PEER: Hvorfor?
SOLVEIG: Nei, du har drukket!
(Går bortover med Helga)
PEER: Jeg skulle stukket kniven gjennom dem alle sammen!
MADS MOEN (puffer ham med albuen): Peer, kan du ikke hjelpe meg inn til bruden!
PEER (fraværende): Bruden? Hvor er hun?
MADS MOEN: På stabburet.
PEER: Jaha.
MADS MOEN: Å, kjære Peer Gynt. Du må prøve i det minste!
PEER: Nei, det der får du klare uten min hjelp! (En tanke skyter opp i ham, han sier lavt men kvasst.) Ingrid på Stabburet! (Nærmer seg Solveig.) Har du ombestemt deg? (Solveig prøver å gå, men han stiller seg i veien.) Du skjems, fordi jeg ser ut som en boms.
SOLVEIG (hastig): Det gjør du ikke, det er ikke sant.
PEER: Jo, og så er jeg litt brisen. Men det er på grunn av deg, fordi du såret meg i stad. Kom igjen, da!
SOLVEIG: Selv om jeg ville det nå, så tør jeg ikke.
PEER: Hvem er du redd for?
SOLVEIG: Mest for far.
PEER: Far? Ja vel, han er en av de stille! En av de gudelige. Hva? Svar?
SOLVEIG: Jeg vet ikke hva jeg skal svare?
PEER: Er faren din en sånn super-kristelig Bibel-leser. Er ikke du og moren din også det? Kom igjen, svar!
SOLVEIG: La meg gå i fred.
PEER: Nei! (dempet, men kvasst og skremmende.) Jeg kan skape meg om til et troll. Jeg skal komme til sengen din i natt klokken tolv. Jeg skal tappe blodet av deg. Og lillesøstera di, hun eter jeg opp! Ja, for du skjønner det, at jeg er varulv om natten. Jeg skal bite deg i hoftene og ryggen. (Skifter brått tone, og ber som i angst:) Dans med meg, Solveig.
SOLVEIG (ser mørkt på ham): Det der var ikke pent sagt. (Går inn i huset.)
MADS MOEN (kommer drivende igjen): Du skal få en okse om du hjelper meg.
PEER: Kom!
(De går bak huset. I det samme kommer en stor flokk fra danseplassen, de fleste er fulle. Bråk og oppstyr. Solveig, Helga og foreldrene kommer med en del eldre folk ut i døren.)
KJØGEMESTEREN (til smeden som er fremst i flokken): Hold fred!
ASLAK SMED (tar av seg jakken): Nei, nå er det oppgjørets time! Peer Gynt eller jeg skal bøyes i bakken!
NOEN STEMMER: Ja, la dem sloss!
ANDRE: Nei, kun munnbruk!
ASLAK SMED: Dette skal avgjøres med nevene, for her holder det ikke med ord.
SOLVEIGS FAR: Styr deg, mann!
HELGA: Skal de slå ham, mor?
EN GUTT: La oss heller erte ham med alle løgnene hans.
EN ANNEN: Sparke ham ut av selskapet!
EN TREDJE: Spytte ham i øynene!
EN FJERDE (til smeden): Du trekker deg vel ikke, smed?
ASLAK SMED (kaster fra seg jakken): Det kreket skal slaktes!
SOLVEIGS MOR (til Solveig): Der kan du se hvordan de ser på den tomsingen.
ÅSE (kommer med en kjepp i hånden): Er sønnen min her? Nå skal han ha bank! Nei, så inderlig jeg skal denge ham.
ASLAK SMED (bretter opp skjorteermene): Den pinnen er for myk for den skrotten. Smeden skal denge ham!
ANDRE: Mos ham!
ASLAK SMED (spytter i hendene og nikker til Åse): Heng ham!
ÅSE: Hva? Henge min Peer? Ja, prøv, om du tør! Åse og jeg, vi har tenner og klør. Hvor er han? (roper bortover tunet:) Peer!
MADS MOEN (kommer løpende): Å, Guds død og plage! Kom far, kom mor, og -?
FAREN HANS: Hva er i veien?
MADS MOEN: Tenk, Peer Gynt -!
ÅSE (skriker): Har de drept ham?
MADS MOEN: Nei, men Peer Gynt -! Se, der oppover åssiden -!
MENGDEN: Med bruden!
ÅSE (lar kjeppen synke): Det udyret!
ASLAK SMED (som himmelfallen): I bratteste fjellet klyver han, jaggu, som ei geit.
MADS MOEN (gråtende): Han bærer henne, mor, som en bærer en gris!
ÅSE (truer med knyttneven opp mot ham): Jeg skulle ønske du falt ned -! (Skriker i angst.) Gå forsiktig i hellet!
HÆGGSTADBONDEN (kommer barhodet og hvit av raseri): Jeg skal ta livet hans for det bruderovet!
ÅSE: Å, nei Gud straffe meg om du får lov!