Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 9

ANDRE HANDLING: SCENE 9

(Dovregubbens kongshall. Stor forsamling av hofftroll, tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med krone og spir. Ungene hans og hans nærmeste slektninger står på begge sider av ham. Peer Gynt står foran ham. Voldsomt oppstyr i salen.)

HOFFTROLLENE: Slakt ham! Kristenmanns sønn har lurt den vakreste jenta til Dovregubben!

TROLLUNGE: Får jeg skjære ham i fingern?

EN ANNEN TROLLUNGE: Kan jeg rive ham i håret?

EN UNG TROLLJENTE: Hei, la meg bite ham i låret!

EN TROLLHEKS (med en sleiv): Skal vi lage sådd av ham?

EN ANNEN TROLLHEKS (med en slakterkniv): Skal han grilles på spidd eller brunes i stekepanne?

DOVREGUBBEN (hysjer på dem): Isvann i blodet! (Vinker sine fortrolig nærmere til seg.) La oss ikke være så snobbete! Det har gått tilbake med oss de siste årene. Vi vet ikke om det ramler eller står. Og vi kunne trenge litt menneske-hjelp. Dessuten er gutten uten noen skader, og sterkbygget, så vidt jeg ser. (Til Peer Gynt.) Altså, det er min datter du krever?

PEER: Din datter og kongeriket på kjøpet, ja!

DOVREGUBBEN: Du skal få halve kongerike mens jeg lever. Og andre halvdelen får du når jeg engang faller fra!

PEER: Greit for meg!

DOVREGUBBEN: Hey! Stopp litt, gutten min! DU har også noen avtalepunkter du må gå med på. Hvis du bryter ett av dem, så er hele avtalen brutt, og da slipper du ikke herfra i live. For det første må du love at du aldri enser noe av det som ligger utenfor Rondenes grenser. Du skal sky dagen og lyset.

PEER: Bare jeg får kalles for konge, så er det lett å gå med på.

DOVREGUBBEN: Neste punkt: Nå skal jeg teste hvor klok du er. (reiser seg i setet.)

DET ELDSTE HOFFTROLLET (til Peer Gynt.) La oss se om du klarer å knekke Dovregubbens gåtenøtter.

DOVREGUBBEN: Hva er forskjellen mellom troll og mennesker?

PEER: Det er ikke noen forskjell, såvidt jeg ser. Store troll vil steke, og små troll vil klore. Folk er jo like jævlige hos oss også, om man tør.

DOVREGUBBEN: Sant nok! Det har vi til felles, og mer. Men morgen er morgen, og kveld er kveld. Så forskjell er det likevel: Nå skal du høre hva det er for noe: Der ute under himmelen, blant menneskene heter det: "Menneske, vær deg selv!". Her inne hos oss mellom trollfolkene heter det: "Troll, vær deg selv - nok!"

DET ELDSTE HOFFTROLLET (til Peer Gynt.) Skjønte du det ordspillet? Troll, vær deg selv nok! Det betyr: at du skal være totalt egoistisk!

DOVREGUBBEN: DET skal være mottoet ditt, som du skal leve etter!

PEER (klør seg bak øret): Nei, men -

DOVREGUBBEN: Det MÅ, hvis du skal bli konge her!

PEER: Ja, skitt. La gå. Det er jo ikke verre...

DOVREGUBBEN: Og så må du lære å sette pris på vår hjemlige livsstil. (han vinker, to troll med grisehoder, hvite nattluer osv. kommer med mat og drikke). Kuen gir kaker og oksen gir øl. Hovedsaken er, det må du ikke glemme, at det er hjemmebrygget!

PEER (støter fatet med kubæsj og kruset med oksetiss fra seg): For noe helvetes hjemmebrygg. Jeg kommer aldri til å venne meg til skikkene her.

DOVREGUBBEN: Du må det, hvis du vil at datteren min skal elske deg!

PEER: Ok, da. Det blir vel ikke så verst etterhvert. (føyer seg):

DOVREGUBBEN: Se, det var fornuftig sagt. Spytter du!

PEER: En får håpe at det blir bedre når jeg blir vant med det.

DOVREGUBBEN: Så må du ta av deg kristenmannsklærne og ta på deg troll-klær.

PEER: Krever dere også at jeg skal oppgi kristentroen min?

DOVREGUBBEN: Nei! Den kan du gjerne ha i fred. Vi bryr oss ikke om hva du tror på. Det er hvordan du er utenpå, som kjennetegner et troll. Bare du er akkurat som oss på utsiden, så kan du gjerne kalle tro, hva vi kaller redsel.

PEER: Du er, tross alle betingelsene du stiller, en mer rimelig kar enn man skulle frykte.

DOVREGUBBEN: Men det er en ting til! Menneskenaturen din får deg til å synes at alt det som vi oppfatter som pent og vakkert her inne, er stygt og motbydelig. Derfor må du kureres for denne hersens menneskenaturen.

PEER: Hva vil du gjøre?

DOVREGUBBEN: Jeg risper deg litt i venstre øye, så du ser skjevt. Sånn at alt det stygge du ser, vil se flott og bra ut for deg. Så skjærer jeg ut det høyre øyeeplet.

PEER: Er du full!?

DOVREGUBBEN (legger noen skarpe steinredskaper på bordet): Se, her er kirurg-sakene mine.

PEER: Du er gal!

DET ELDSTE HOFFTROLLET: Det er Dovre-kongen som snakker. Det er han som er vis, og du som er gal!

DOVREGUBBEN: Bare tenk hvor mye bekymringer og ydmykelse du vil bli spart for, år etter år.

PEER: Sant nok, men! Hør: Når vil synet mitt heles igjen til menneskesyn?

DOVREGUBBEN: Aldri, vennen min!

PEER: Ahaja! Da sier jeg takk for meg!

DOVREGUBBEN:: Hvor har du tenkt deg?

PEER: Gå min vei!

DOVREGUBBEN: Nei! Stopp! Det er lettvint å slippe inn her. Men utad går ikke Dovregubbens grind.

PEER: Du vil vel ikke tvinge meg med makt?

DOVREGUBBEN: Hør nå, og vær fornuftig, prins Peer! Du har evner for trollskap! Ikke sant, han oppfører seg allerede nesten som et troll. Og du har lyst til å være et troll?

PEER: Javisst vil jeg det. For en brud og et velholdt rike på kjøpet. Jeg godtar alle betingelsene dine. Jeg drakk til og med oksepiss! Men det å vite at en aldri kan bli fri, og komme ut herfra og bli et skikkelig menneske igjen til slutt: Det er noe jeg aldri går med på!

DOVREGUBBEN: Nå ble jeg sint. Og da er jeg ikke til å spøke med. Først kommer du datteren min for nær ...

PEER: Det er løgn!

DOVREGUBBEN: Du må gifte deg med henne!

PEER: Beskylder du meg for å ha ..

DOVREGUBBEN: Hva? Kan du nekte for at du var kåt på henne og hadde lyst på henne?

PEER (fnyser): Det teller ikke!

DOVREGUBBEN: Jo, det teller!

DEN GRØNNKLEDTE: Min Peer, du kommer til å bli far før året er omme!

PEER: Lukk opp. Jeg skal ut.

DOVREGUBBEN: Du skal få ungen ettersendt, i et geiteskinn!

PEER (tørker svetten av seg): Bare jeg kunne våkne!

DOVREGUBBEN: Skal jeg sende ham til kongsgården din?

PEER: Adopter ham bort!

DOVREGUBBEN: Vel, vel, prins Peer. Det blir din sak. Men en ting er sikkert, at gjort er gjort. Og avkommet ditt kommer til å vokse. Sånne blandingskjøtere vokser urimelig fort.

PEER: Gubbe, ikke vær strid som en okse! Vær rimelig jente. Vi kan bli enige om et forlik. Jeg er hverken rik eller prins, for å være helt ærlig. Du har ikke noe å tjene på å ha meg. (Den grønnkledte får et illebefinnende og bæres ut av troll-tjenestejenter.)

DOVREGUBBEN: (ser på Peer en stund med stor forakt. Så sier han:) Knus ham mot bergveggen, barn!

TROLLUNGENE: Å, pappa. Kan vi ikke leke litt med ham først!

DOVREGUBBEN: Ja vel, men vær raske. Jeg er trøtt og sliten. God natt! (Han går.)

PEER (jaget av trollungene): Slipp meg, smådjevler! (prøver å flykte opp skorsteinen.)

TROLLUNGENE: Bit ham i rompa!

PEER: Au! (Prøver å flykte ned gjennom kjellerlemmen.)

DET ELDSTE HOFFTROLLET: Se som de morer seg, barna!

PEER (strever med en liten trollunge som har bitt seg fast i øret hans:) Vil du slippe, ditt udyr! (Prøver igjen å flykte, men de stenger veien for ham.)

TROLLUNGENE: Fleng ham!

(Trollungene myldrer omkring ham.)

TROLLUNGENE: Lukk ringen. Lukk ringen!

(Peer faller om til slutt, gråtende.)

TROLLUNGENE: Nå, i øynene på han!

PEER: Mamma, hjelp meg. Jeg dør! (Kirkeklokker ringer langt borte.)

TROLLUNGENE: Bjeller i fjellet. Det er kuene til presten!

(Trollene flykter under bulder og hylende skrik. Hallen styrter sammen, alt forsvinner. Det blir mørkt!)