Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 11

Scene 11

(Soloppgang. På fjellet utenfor Åses seterstue. Døren er stengt. Det er øde og stille. Peer Gynt ligger sovende utenfor seterveggen.)

PEER (våkner, ser seg om med et sløvt og tungt øyekast. Han spytter.) For en ekkel smak i munnen! (Spytter igjen. I det samme ser han Helga, som kommer med en nistepakke til ham.) Hå, unge er du her? Hva er det du vil?

HELGA: Det er Solveig ...

PEER(springer opp): Hvor er HUN?

HELGA: Bak seterveggen.

SOLVEIG (skjult): Kommer du nær, så setter jeg på sprang.

PEER (stanser): Kanskje du er redd for at jeg skal prøve meg på deg?

SOLVEIG: Skam deg!

PEER: Vet du hvor jeg var i natt? Dovregubbens datter er etter meg, som kleggen.

SOLVEIG: Da var det bra det ble rigt med klokker.

PEER: Peer Gynt er ikke den gutt som lar seg lokke. Hva sier du?

HELGA (gråtende): Å, hun løper sin vei! (løper etter.) Vent!

PEER (griper Helga i armen): Se her hva jeg har i lommen. En 20-kroning, unge! Den skal du få, bare du snakker fint om meg til henne!

HELGA: Slipp! La meg gå!

PEER: Der har du den!

HELGA: Slipp! Der står matpakken!

PEER: Nåde deg hvis du ikke .. !

HELGA: Uff! Du skremmer meg!

PEER (spak, slipper henne): Nei, jeg mente: Bed at hun ikke glemmer meg! (Helga løper).