Hopp til innhold

Musikk/Akkordsymboler

Fra Wikibøker – frie læremidler
Kapitler
Hovedsiden
Grunnleggende
Satslære
Hørelære


Akkordsymboler blir brukt i mange stilarter, særlig innenfor improvisert musikk, som retningslinjer for en utøver istedetfor utskrevne stemmer/noter. Det mest typiske eksempelet er kanskje en tolvtakters blues i E.


Altererte akkorder

[rediger]

Endringer i en dur-/moll-treklang kaller vi alterering. Hvilke endringer eller ekstra toner som skal spilles i tillegg til treklangen angis av tall bak akkorden. Et eksempel er septimakkorden; tallet bak akkorden angir hvilken tone i skalaen talt fra grunntonen en skal spille i tillegg til den angitte akkorden. Tallet skrives bakerst, ofte i hevet skrift. (C7)


7 (Septimakkord)

[rediger]

Septimakkord med liten septim (f. eks C7) er en firklang som består av en dur-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med et syvtall bak.

Eks: C7 gir tonene C, E, G og Bb, G7 gir tonene G, H, D og F.


maj7 (Septimakkord med stor septim)

[rediger]

Septimakkorden med stor septim (f. eks Cmaj7) er en firklang som består av en dur-treklang og en stor septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med maj7 bak.

Eks: Cmaj7 gir tonene C, E, G og H, G7 gir tonene G, H, D og F#.


m7 (Moll-septimakkord)

[rediger]

Moll-septimakkorden er en firklang som består av en moll-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig moll-treklang med et syvtall bak.

Eks: Cm7 gir tonene C, Eb, G og Bb, Gm7 gir tonene G, Bb, D og F.


sus4 (Sus-akkord)

[rediger]

Sus-akkorden er en forholdningsakkord der tersen byttes ut med en kvart. Akkorden gir en hvis spenning og løses ofte opp til en durakkord.

Eks: Csus4 eller bare Csus gir tonene C, F, G.


dim (Dim-akkord)

[rediger]

Dim-akkorden er en spenningsakkord bygd opp av små terser.

Eks: Cdim gir tonene C, Eb, Gb, A.