Tilbake til Linux

Historikk: Fra Multix til OS X

 Kopiert verbatim "bare for å ha noe her". må i beste fall skrives om.

 Hva i allverden har OS X med Linux å gjøre?

1960- og 70-tallet

Massachusetts Institute of Technology, AT&T Bell Labs og General Electric jobbet på 60-tallet med et eksperimentelt operativsystem kalt Multics (Multiplexed Information and Computing Service), som var laget for å kjøre på GE-645-mainframe-maskinene. Målet var å utvilke et interaktivt operativsystem med mange nye funksjoner, som for eksempel bedre sikkerhet. Prosjektet klarte å skape versjoner til produksjonsformål, men det viste seg tidlig at disse versjonene hadde dårlig ytelse.

AT&T trakk seg ut av samarbeidet for heller å jobbe med andre prosjekter. Ken Thompson, en av Bell Labs-utviklerene, fortsatte å utvikle for GE-645-maskinen, og skrev spillet Space Travel. Han fant imidlertid at spillet var tregt på GE-maskinen. Dyrt ble det også. Hver utførelse av spillet kostet 75 dollar i dyrebar prossesseringstid.

Thompson skrev derfor om spillet i DEC PDP-7 Assembly-språket, med hjelp fra Dennis Ritchie. Denne erfaringen, kombinert med hans arbeid på Multics-prosjektet, ledet Thompson til å begynne med utviklingen av et nytt operativsystem for DEC PDP-7. Thompson og Ritchie ledet et utviklingslag, med blant andre Rudd Canaday, ved Bell Labs i å utvikle det nye multiprosesserende operativsystemet, og i tillegg et nytt filsystem. De inkluderte også en kommandotolk og noen små verktøysprogrammer. Dette prosjektet ble kalt UNICS, en forkortelse for Uniplexed Information and Computing System, og støttet to samtidige brukere. Navnet har blitt kreditert til Brian Kernighan, og var en omskrivning av Multics. Etter noen dårlige spøker som ville ha det til at UNICS (enslydende med eunuchs) var en kastrert utgave av MULTICS, ble navnet forandret til UNIX, og en legende var født. Navnet var også en kritikk av det altfor generelle og oppblåste MULTICS-systemet - UNIX skulle gjøre én ting og gjøre det bra.

Til da hadde det ikke vært noe finansiell støtte fra Bell Labs, men Computer Science Research Group ville ta i bruk UNIX på en mye større maskin enn PDP-7. Thompson og Ritchie klarte å bytte til seg en PDP-11/20-maskin mot et løfte om å inkludere muligheter for tekstprossesering. I 1970 ble for første gang UNIX-operativsystemet offisiellt navngitt og kjørte på PDP-11/20. Det inkluderte et tekstformateringsprogram kalt roff og en teksteditor. Alle tre ble skrevet i PDP-11/20 Assembly-språket. Dette initielle "tekstprosesseringssystemet", bygget opp av UNIX, roff og teksteditoren, ble brukt av Bell Labs til tekstprossesering av patentsøknader hos Bell. Roff utviklet seg raskt til troff, det første elektroniske publiseringsprogramm med fulle typesettingsmuligheter. "The UNIX Programmer's manual" ble publisert 3. november, 1971. I 1973 ble avgjørelsen tatt om å foreta en omskriving av UNIX i programmeringsspråket C. Dette gjorde at UNIX lett kunne omskrives til andre platformer (og dermed bli portabel), og andre variasjoner kunne bli skrevet av andre utviklere. Koden ble nå mer konsistent og kompakt, noe som førte til en akselerasjon i utviklingen av UNIX. AT&T gjorde UNIX tilgjengelig for universiteter, kommersielle firmaer og regjeringen i USA under lisenser. Lisensene inkluderte all kildekode utenom den maskinavhenginge kjernen, som var skrever i PDP-11 Assembly-kode. Men, ulovlige kopier av den kommenterte kjernen sirkulerte mye rundt mot slutten av 70-tallet.

Utviklingen fortsatte i stor fart, og før 1975 hadde versjon 4, 5 og 6 blitt sluppet. Disse versjonene la til piper (?er dette godt norsk for pipes?) som førte til en mer modulær kode, noe som satte opp farten i utviklingen enda mer. Før 1978 kjørte over 600 maskiner UNIX i en eller annen form. Versjon 7, den siste versjonene av Research UNIX som ble sluppet i stor skala, kom i 1979. Versjon 8, 9 og 10 ble utviklet videre på 80-tallet, men ble kun sluppet til noen få universiteter, selv om de publiserte skrifter som beskrev det nye arbeidet. Denne forskningen førte til utviklingen av Plan 9, et nytt portabelt distribuert system.

1980-tallet

AT&T utviklet nå UNIX System III, basert på versjon 7, som en komersiell versjon og solgte produktet dikerte. Den den første vesjonen ble lansert i 1982. Datterselskapet Western Electric, fortsatte å selge eldre UNIX-versjoner basert på UNIX-systemet (Versjon 1 til 7). For å gjøre slutt på forvirringen rundt alle de forskjellige versjonene, satt AT&T alle de forskjellige versjonene, utviklet av andre universiteter og selskaper, sammen til UNIX System V Release 1. Denne utgivelsen introduserte nye ting som teksteditoren vi og curses fra Berkley Software Distribution sin UNIX-variant, utviklet ved University of California, Berkeley (UCB). Inkludert var også støtte for DEC VAX-maskinen.

I de nye komersielle UNIX-versjonene fulgte ikke kildekoden lenger med, så UCB fortsatte å utvikle BSD UNIX som et alternativ til UNIX System III og V, originalt på PDP-11-arkitekturen (BSD 2.x-utgivelsene, opptil 2.10). BSD-utvilkingen bidro blant annet med TCP/IP-nettverkskoden i UNIX kjernen, kanskje deres viktigte bidrag. BDS-utviklingen produserte åtte viktige utgivelser som inneholdt nettverkskode; 4.1c, 4.2, 4.3, 4.3-Tahoe ("Tahoe" var kallenavnet på CCI Power 6/32-arkitekturen som var den første omskrivingen av BSD-kjernen til en ikke-DEC-arkitektur), 4.3-Reno (for å passe med "Tahoe"-navnet og for å indikere at utgivelsen var å ta en liten sjangseseilas), Net2, 4.4 og 4.4-lite. Nettverkskoden fra disse utgivelsene er opphavet til nesten all TCP/IP-nettverkskode som er i bruk i dag. Det inkluderer kode som senere ble sluppet i AT&T System V UNIX og Microsoft Windows.

Andre selskaper begynte å tilby komersielle versjoner av UNIX-systemer til deres egne minidatamaskiner og arbeisstasjoner. De fleste av disse nye UNIX-variantene ble utviklet med System V som basis under en lisens fra AT&T. Andre valgte BSD istedet. En av de ledende utviklerene av BSD, Bill Joy, var i 1982 med på å starte Sun Microsystems og lage SunOS (nå Solaris) til deres arbeidsstasjoner. I 1980 annonserte Microsoft deres første UNIX for 16-bits mikrodatamaskiner, Xenix, som Santa Cruz Operation (SCO) skrev om til Intels 8086-prosessor i 1983, og omdøpte senere sin versjon av Xenix til SCO UNIX i 1989.

I 1984 ble gruppen X/Open dannet, med det mål for øyet å skape kompatible åpne systemer. Det vil si, standardisere UNIX-systemene. AT&T la til forskjellige nye ting til UNIX System V, som fillåsing, systemadministrasjon, jobbkontroll (formet etter ITS), strømmer, Remote File System og TLI. AT&T samarbeidet med Sun Microsystems og mellom 1987 og 1989 smeltet de sammen Xenix, BSD, SunOS og System V til System V Release 4 (SVR4), uavhengig av X/Open. Denne nye utgivelsen konsoliderte alle de tildligere delene i en pakke, og truet men å utslette konkurerende versjoner. Lisenskostnadene ble også økt ganske mye.

1990s

Her må Linux'es historie flettes inn, ellers blir det meste meningsløst. Kansje få med at "Linux isn't Unix"
Ellers flott jobb! :) Stå på! bruker:kyrsjo

Du mener "GNU isn't Unix". 
 bruker:holycow @ no.wikipedia.org

Eventuelt "GNU's Not Unix".

In 1990, the Open Software Foundation released OSF/1, their standard Unix implementation, and it was more closely based on BSD than on SVR4. OSF was started in 1988 and funded by several Unix-related companies that wished to counteract AT&T's and Sun's collaboration on SVR4. AT&T and another group of licensees then proceeded to form the group "UNIX International" inorder to counteract OSF. This escalation of conflict between competing vendors gave rise to the syntagma "Unix wars".

In 1991, a group of BSD developers (Donn Seeley, Mike Karels, Bill Jolitz, and Trent Hein) left the University of California to found Berkeley Software Design, Inc (BSDI). BSDI was the first company to produce a fully-functional commercial version of BSD UNIX for the inexpensive and ubiquitous Intel platform, which started a wave of interest in the use of inexpensive hardware for production computing. Shortly after it was founded, Bill Jolitz left BSDI to pursue distribution of 386BSD, commonly identified as the free software ancestor of FreeBSD, OpenBSD, and NetBSD. By 1993 most of the commercial vendors of UNIX had changed their commercial variants of UNIX to be based upon SVR4, and many BSD features were added on top. In 1994, OSF stopped the development of OSF/1, as the only vendor using it was DEC, who branded it Digital UNIX. Shortly after UNIX System V Release 4 was produced, AT&T sold all its rights to UNIX to Novell. Dennis Ritchie, one of the creators of UNIX, likened this to the Biblical story of Esau selling his birthright for some lentils [1] (groups.google.com/...). Novell developed its own version, UnixWare, merging its Netware with UNIX System V Release 4. Novell tried to use this to battle against Windows NT, but their core markets suffered considerably.

In 1994, Novell decided to split the bundle of UNIX-related assets and sell parts of them. The UNIX trademark and the certification rights were sold to the X/Open Consortium. In 1996, X/Open merged with OSF, creating the Open Group. Various standards by the Open Group now define what is and what is not a "UNIX" operating system, notably the post-1998 Single UNIX Specification.

In 1995, the business of administration and support of the existing UNIX licenses plus rights to further develop the SystemV code base were transferred to the Santa Cruz Operation. Whether Novell also sold the copyrights is currently the subject of litigation (see below).

2000s

In 2000, the Santa Cruz Operation sold its entire UNIX business and assets to Caldera Systems, which later on changed its name to The SCO Group. This new player then started a huge legal campaign against various users and vendors of Linux. The SCO Group has offered various legal theories over the course of several cases. Some of these allege that Linux contains copyrighted Unix code now owned by The SCO Group. Others allege trade-secret violations by IBM, or contract violations by former Santa Cruz customers who since converted to Linux. The most far-reaching theory is that development work that IBM did for AIX is considered a derivative work and therefore also owned by SCO. If this is upheld it would affect all Unix licensees.

Under a program called SCOsource, the SCO Group is now offering licenses to all companies and individuals wishing to use operating systems with code based on UNIX System V Release 4 (and their own release, UNIX System V, Release 5).

However, Novell disputed the SCO group's claim to hold copyright on the UNIX source base. According to Novell, SCO (and hence the SCO group) are effectively franchise operators for Novell, which also retained the core copyrights, veto rights over future licensing activities of SCO, and 95% of the licensing revenue. The SCO Group disagreed with this, and the dispute had resulted in the SCO v. Novell lawsuit.

Hentet fra wikipedia.org: http://en.wikipedia.org/wiki/Unix «Noe» tilpassing/oppfiksing er definitivt nødvendig – i tillegg til oversettelse... Setter det her som en start.

1.1 Fri programvare og filosofi

GNU, historien med RMS og laserprinteren, med mer. GPL, BSD. Referanse til juss-kapittelet. Hjelp din nabo.