Tilbake til Linux

Noen viktige distribusjoner

Hvordan velge? «Klasser» - kildekode-basert? Red Hat-basert? Eller Debian-basert?. Kanskje nevne Linux From Scratch?
Litt om installasjonen til de enkelte – eller skille dette ut som enkeltstående kapitler,
sammen med annet trivia? Litt om drivere og hvordan det meste er autodetectet.
(HVORFOR DETTE HER? KANSKJE HØRER DETTE (drivere etc) TIL ET ANNET STED?!?)
Gjentakelse fra forrige underkapittel?

Som nevnt er Linux-miljøet delt opp i såkalte "distribusjoner" (ofte forkortet "distro")- samlinger med programvare. Dette er for å gjøre livet lettere for brukeren, som ellers måtte startet på scrach og kompilert seg opp - en lang, kunnskaps- og tidkrevende prosess (se Linux From Scratch). Mange typer organisasjoner utgir distribusjoner - alt fra komersielle firmaer som lever av å gjøre dette, til frivillige organisasjoner, og bedrifter/universiteter som vedlikeholder en distribusjon spesialtilpasset til sine spesifikke behov.

Man deler ofte inn distribusjonene i tre hovedgrupper - Redhat-basert, Debian-basert, og andre. Disse hovedgruppene skiller seg på grunnlegende nivåer, men innad i gruppa er mye av den grunnleggende infrastrukturen lik (urk... dårlig språk) - for eksempel deler de et pakkesystem.

Distribusjonene er laget med forskjellige mål. Noen, som RedHat Enterprise og Debian, er laget for å være "stabil" (da menes det at det skjer få endringer og at programmvaren er godt gjennomtestet - ikke i forstand "krasjer aldri" (selv om dette også somregel er tilfelle)), og derfor være vellegnet til kritiske tjenere etc. Andre er rettet inn mot desktop-bruk, andre igjen å alltid ha det nyeste og tøffeste etc. Det gjelder derfor å velge riktig distribusjon for jobben. I tillegg viser det seg somregel at faktisk flere distribusjoner passer - så smak og behag (og i en del tilfeller, pris) gis også mye spillerom.

En eller annen gang vil du høre noen omtale en distro som "tøff" eller "1337" (leet) - eller en annen distro som "nybegynnerdistro" etc. Glem dem. Som regel er det barnslige troll som kommer med slike utsagn, hvor de prøver å briske seg om hvor godt de klarer å bruke en "vanskelig" distro (en som ikke passer for oppgaven). Disse personene kan du annta at kan mindre enn de fleste andre som ikke kommer med slike utsagn.

Når du skal bruke Linux, bruker du i praksis en distribusjon. Les nøye igjennom de følgende beskrivelsene av de viktigste distribusjonene før du bestemmer deg for hvilken du ønsker å bruke.

Redhat-baserte distribusjoner

En av de mest utbredte "klassene" med distribusjoner er RedHat. Denne gruppen skiller seg spesielt ut ved bruk av pakkesystemet RPM, men ellers er det store individuelle forskjeller; mye større enn mellom de Debian-baserte distribusjonene. De Red Hat-baserte distribusjonene er ofte mer kommersielle enn de Debian-baserte, noe som kan være både en god og dårlig ting.

Litt om Red Hat

Red Hat, en tidlig Linux distribusjon fra 1994, var ved siden av Debian den mest populære Linux-distribusjonen på 90-tallet og tidlig i dette århundret. Som følge av at den var så mye brukt og kjent, ble en meget stor del av datidens nye distribusjoner basert på Red Hat. Siste versjon av Red Hat Linux var 9.0. Selskapet bak Red Hat Linux, Red Hat Inc, delte Red Hat Linux opp i to nye produkter: Red Hat Enterprise Linux for bedriftsmarkedet og servere, og Fedora Core, et samfunnsstyrt prosjekt som lager en distribusjon for hjemmemarkedet.

RHEL

Red Hat Enterprise Linux ("RHEL") er en GNU/Linux-distribusjon rettet inn mot bedriftskrivebord og -servere. Den tidligere Red Hat Linux for hjemmeskrivebord heter nå Fedora Core. RHEL har en relativt dyr lisenskostnad, så det er blitt laget flere mer eller mindre nøyaktige kloner av RHEL. Den mest populære av disse er CentOS.

Alle RHEL-versjoner er fullt støttet i 7 år etter versjonsslippet. Det finnes fire utgaver av RHEL: Desktop, Workstation, Edge Server og Advanced Server. RHEL Linux er basert på Fedora Core, men med mer testede programversjoner og mindre dristig standardkonfigurasjon for maksimal stabilitet og sikkerhet. Dette betyr likevel på ingen måte at Fedora Core er for lite stabil og sikker for hjemmebruk, som er det Fedora Core primært brukes og utvikles for.

Fedora

Fedora er etterkommeren etter Red Hat sin gratisversjon, og er bygget for å være en svært solid og oppdatert distro. Den kommer ut ca. to ganger i året, og har et svært aktivt miljø rundt. Til gjengjeld får du kun tak i "offisielle" oppdateringer ca. 1 år etter at distroen er sluppet.

Et av hovedformålene for Fedora er å være en pådriver for utvikling av Linux, både på server og desktop. RedHat betaler derfor en rekke dyktige utviklere for å jobbe fulltid med dette prosjektet. Dette medfører at Fedora som regel har det "nyeste og hotteste".

Fedora utgjør basis og testbenk for Red Hat Enterprise Linux ("RHEL"), som selges for penger, med support.

SuSE

SUSE er en GNU/Linux-distribusjon opprinnelig basert på en tidlig versjon av Slackware Linux, men den ble gjenoppbygd etter kort tid og er nå i prinsippet basert på Red Hat Linux selvom likhetene er små. SUSE eksisterer i flere utgaver; Professional Edition for hjemme- og entusiast-markedet, Server Edition for små og mellomstore servere og Enterprise Server Edition som er den kraftigste server-versjonen. I tillegg selger eierselskapet Novell Novell Linux Desktop, beregnet for bedriftskrivebord og Open Enterprise Server for servermarkedet. Begge disse er sterkt basert på SUSE Linux. Den nyeste suseversjonen er 10.0 og det blir lansert nye versjoner med halvtårs intervaller. SUSE kan lastes ned i en prøveversjon (live-cd) samtidig som en versjon blir lansert.

SUSE Linux ble opprinnelig utviklet av det tyske selskapet SUSE, men da SUSE ble kjøpt opp av amerikanske Novell i November 2003 ble SUSE Linux amerikansk. SUSE Linux benytter skrivebordet KDE som standard. En versjon av GNOME med Novells "fikser" finnes også på CD'en til Professional Edition, men det fungerer vanligvis dårlig å ha både KDE og GNOME installert på samme tid. Hvis du vil bruke GNOME i SUSE anbefales det å kun installere GNOME når du installer SUSE Linux. Novell Linux Desktop bruker GNOME som standardskrivebord. Flere viktige GNOME-utviklere er ansatt i Novell og bidrar til utviklingen av SUSE og Novell Linux desktop, inkludert Beagle- og Dashboard-utvikler Nat Friedman.

Tidligere var SUSE Linux kun tilgjengelig i en begrenset Personal-utgave, men fra og med 9.2 kan du laste ned et fullt DVD-bilde med SUSE Linux Professional minus ikke-frie programmer, eller installere med en net-install CD som laster ned alle pakker du trenger fra nettet mens du installerer.

Somme er av den oppfatninga av at det er piratkopiering å kopiere SUSE diskar, Faktum er at etter SUSE frigjorde koda til Yast så har dei sjølve gått ut og gjort klart at SUSE kan kopierast i uendra form så lenge ein ikkje tek betalt for dette, dette grunna varemerker og lignande.

SUSE kan kjøpast i tre versjonar på internett og i bokhandelen; ein standard versjon av SUSE Profesional, ein oppgraderingsversjon som kjem til redusert pris uten manualar og ein student versjon for samme pris som oppgraderings, men med samme innhold som fullversjonen. Pakken inneheld ein manual for administrering av SUSE, ein manual for ein vanleg brukar, eit klistremerke med SUSE på ;) Det følger med ei mappe som inneheld ein DVD med all programvare for x86 PC og x86-64 pcar, 5 stk cdar med innholdet av DVDen for dei uten DVD-rom og ein dvd med kjeldekode.

Mandriva

Mandriva Linux (populært Mandriva) er en av mange Linux-distribusjoner. Den er foretrukket av mange begynnere for sin brukervennlighet og sitt gode utvalg av grafiske konfigurasjonsverktøy, men kan like gjerne brukes av mer erfarne brukere som liker å få hendene skitne med manuell redigering av konfigurasjonsfiler.

Det er en utstrakt oppfatning at Mandriva ikke egner seg til serverbruk. Dette er i beste fall en misforståelse, siden en minimal installasjon minner mye om Debian, og systemet lett kan skreddersys til egne formål.

Mandriva kommer med støtte for både bokmål og nynorsk. Mandriva bygger sine pakker for i586-arkitektur eller nyere. Det vil si at den kun kan kjøres på maskiner med en Pentium-prosessor eller nyere.

Mandriva het tidligere Mandrake, men skiftet navn etter at Mandrakesoft ble slått sammen med Connectiva. Nyeste Mandriva Linux-versjon er 2005 LE (Lite Edition). Dette er en transisjonsversjon mellom gamle Mandrake Linux og nye Mandriva Linux, men den har et fullverdig programutvalg og kan godt brukes på både hjemmemaskiner og servere.

Debian-baserte distribusjoner

 Utdype litt mer. Fordeler og ulemper.
 Knoppix burde vel vært med her?

Debian

Debian GNU/Linux er en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene. Den siste stabile utgaven av Debian er 3.1, døpt Sarge. De nåværende Debian-versjonene er Sarge, Etch og Sid. Sarge er den stabile utgaven, Etch er den testutgaven, og Sid er den permanente utviklerutgaven, som er for ustabil til å komme med i testutgaven. Disse tre går også under de permanente navnene stable, testing, og unstable.

Stabilutgaven (nå: "Sarge") er antakelig en av de mest stabile distribusjonene, fordi alle pakkene er så godt testet. Prisen for denne stabiliteten er at du blir sittende der med samme versjon av programmene helt til neste stabile utgave. Stabilutgaven er på grunn av at den endres lite og stabiliteten best egnet på tjenere.

Testutgaven (nå: "Etch") av Debian er den som skal bli den nye stabile utgaven. Denne er godt egnet til arbeidsstasjonsbruk, særlig hvis du ikke er av den typen som får akutt behov for alle de nyeste versjonene av alt.

Unstable (kalt: "Sid") vil aldri komme ut som stable, men vil fortsette å være unstable selv om testutgaven ("Etch") kommer som stable. Denne er også godt egnet til arbeidsstasjoner, men det kan være noe tull med pakkene innimellom, siden det tross alt er en utviklerversjon, og at pakker i unstable bare har vært i gjennom første del av kvalitetssjekkingen.

Delen om Debian er "grabbet" fra Linuxguiden og modifisert en del... --Gimper 17. jul 2005 kl.19:05 (UTC)

Kansje litt tåpelig navn? Får være opp til den som skriver artikkelen. bruker:kyrsjo
 Kanskje overkapittelet kunne hett Debian-baserte distibusjoner? Og dette bare Debian? Mortal 8. jul 2005 kl.00:55 (UTC)
  Enig med Mortal. bruker:gspr
   Enig, og jeg har endret det slik nå. --Pål Drange

Ubuntu

Ubuntu Linux er en Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker Debians pakkesystem dpkg med apt, men har sine egne pakker.

Ubuntus mål er å være en Linux-distribusjon som er lett og behagelig å bruke, også for nybegynnere. Den er den første distribusjonen med Project Utopia, som gjør at du kan plugge inn hva du vil av maskinvare og forvente at det virker umiddelbart. Ny versjon av Ubuntu slippes hvert halvår – i kontrast til Debian, som svært sjelden kommer i en ny «stable»-utgave. Viktige GNOME- og Xorg-utviklere som Jeff Waugh og Daniel Stone er ansatt for å sørge for at Ubuntu alltid har et godt integrert og velfungerende skrivebordsmiljø. De halvårlige utgivelsene kommer rett etter GNOME sine.

Ubuntu kommer på kun én CD, men fordi man tilpasser Debians pakker slik at de fungerer under Ubuntu, kan svært mye ekstra programvare installeres med APT etter installasjonen. Installasjonen er ikke X-basert, men er med sitt minimale og lettfattelige preg likevel enkel i bruk. Under installasjonen kobler den om ønskelig opp mot FTP-tjenerne til Ubuntu og henter ned de siste sikkerhetsoppdateringerene. Når installasjonen er ferdig, har man utover Ubuntus spesialtilpassede GNOME-system også OpenOffice.org, Mozilla Firefox, Evolution, X-chat og en del av de andre mest vanlige applikasjonene.

Alle Ubuntu-versjoner er støttet med fullverdige oppdateringer 18 måneder etter installasjon. Til versjonen 5.10 ("Breezy") er det planlagt en bedrifts-utgave som vil bli støttet i 32 måneder. Andre framtidsplaner inkluderer "Edubuntu", en utgave av Ubuntu for utdanningsinstitusjoner - tilsvarende norske Skolelinux.

Mark Shuttleworth er en steinrik Sør-Afrikaner som har ansatt flere personer, i Canonical, for å utvikle Ubuntu. I følge en video som er lett å finne på [1], tror han at Open Source er framtiden og vil overta uansett. Mark Shuttleworth er også Debian-utvikler. Den norske debianutvikleren Tollef Fog Heen, en av personene bak Skolelinux, er ansatt av Mark Shuttleworth.

Litt om canonical og mark hadde vært fint

Skolelinux

Skolelinux er en norsk GNU/Linux distribusjon spesielt rettet inn mot skoler og andre utdanningsinstusjoner. Skolelinux i seg selv er en tynnklientserver, som tilbyr flere funksjoner for å gjøre arbeidet lettere for administrasjon og brukere.

Mer eller mindre unike funksjoner inkluderer muligheten til å lett lage brukerkontoer for alle elevene på en skole, så å si total support for bokmål, nynorsk og samisk og et lite ressurskrevende programutvalg. Blant annet er KDE 2, ikke 3 installert som standard. Folkene bak Skolelinux bidrar også med oversetting av OpenOffice.org som naturligvis er inkludert i Skolelinux.

Skolelinux har vært en del i norske media, bla. i et kjent norsk Linux-blad. (Linux-magazinet?)

Forbedre artikkelen om Skolelinux

Mepis

MEPIS er en GNU/Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker, som andre Debian-derivativer, pakkesystemet dpkg og har sine egne pakker. Men i kontrast til Ubuntu og Knoppix er den nesten totalt kompitabel med pakker fra Debian GNU/Linux.

MEPIS bruker skrivebordsmiljøet KDE som standard, dog er det mulig å installere det meste inkludert det populære alternativet GNOME, og alskens vindusbehandlere som Fluxbox og Blackbox.

MEPIS er blitt kritisert fra flere hold blant annet pga. at distribusjonens konfigurasjonsverktøy og installasjonsprogram er lukket programvare. Etter at samfunnssiden Dotmepis.org stengte, ble MEPIS hardt rammet av beskyldninger om at kjerneutviklerne i distribusjonen tvang Dotmepis.org til å stenge. Av flere tidligere MEPIS-brukere og av MEPIS-motstandere blir MEPIS-grunnlegger Warren Woodford sett på som "egoistisk" og de påstår at "han motarbeider MEPIS-samfunnet og ønsker å holde distribusjonen i sin kontroll".

Andre

 Utdype litt mer. Fordeler og ulemper. Slack, Gentoo. Arch. LFS?

Slackware

Slackware er kjent som en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene og skriver seg helt tilbake til 1993. Hovedvedlikeholder har siden starten vært Patrick Volkerding.

Slackware er en distribusjon hvor svært lite konfigureres automatisk og uten et fleksibelt pakkesystem – distribusjonen er derfor ikke nødvendigvis særlig egnet for nybegynnere eller i en driftsituasjon. Er man imidlertid interessert i å lære hvordan en GNU/Linux-distribusjon fungerer fra bunnen av, er Slackware et aktuelt utgangspunkt.

Et trekk som skiller Slackware fra stort sett de fleste andre GNU/Linux-distribusjoner, er at Slackware opererer med BSD-aktige oppstartsscript, i motsetning til SysV som er mer utbredt.

Hentet en del om Slackware fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut. --Pål Drange

Gentoo

Gentoo Linux er en Linux-distribusjon som er laget for optimalisering av systemet. Distribusjonen vokser stadig, og er kjent for et godt utviklermiljø. Spesielt bør man ta en titt på dokumentasjonen (http://www.gentoo.org/doc/en/index.xml) og forumet (http://forums.gentoo.org/). Man får Gentoo til blant annet følgende plattformer: X86, Alpha, AMD64, PowerPC og UltraSparc.

Pakkestyreren Portage holder hele systemet oppdatert til enhver tid. "Pakkene" i Gentoo inneholder ikke ferdige programmer; men informasjon om hvor kildekoden kan finnes (vanligvis programmets hjemmeside), hvordan det skal kompileres til et kjørbart program og hvilke andre pakker det er avhengig av. Innstallasjon/oppdatering skjer så ved at kildekoden hentes, pakkes ut og kompileres -- alt på brukerens maskin; for så å innstalleres. Dette gjør at systemet kan tilpasses prosessoren og de andre maskinkomponentene brukeren faktisk har. En del grunnleggende -- samt en del store -- pakker finnes også tilgjenglig ferdig-kompilert.

Hentet en del om Gentoo fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut. --Pål Drange

Arch Linux

Arch Linux er en Linux-distribusjon som har fokus på enkelhet. Grunnleggeren, Judd Vinet, var inspirert av en annen distribusjon kalt Crux Linux. Arch Linux har ennå ikke nådd 1.0-milepælen, men har et økende antall lojale brukere.

Judd ville skape «verdens beste Linux-distribusjon» da han startet Arch Linux-prosjektet. Han hadde prøvd en rekke distribusjoner, og selv om han likte flere av dem, var det alltid et eller annet han mislikte også.

Arch Linux kjører en «rolling release», lik noen andre distribusjoner (f.eks. Gentoo). Dette betyr at det forventes at man kjører et oppdatert system, og pakkene oppdateres fortløpende etterhvert som nye stabile versjoner av programvaren slippes. For viktige pakker har man en kort testperiode før oppdateringer slippes i «sirkulasjon», men mange pakker slipper rett gjennom. Dette gjør at man har et «cutting edge» system, noe mange synes er spennende, men som sannsynligvis ikke egner seg godt for viktige produksjonsservere. Faste brukere av Arch Linux vil imidlertid understreke at man «aldri» opplever ulemper ved dette systemet.

Hentet en del om Arch Linux fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut. --Pål Drange

Linux From Scratch

Linux From Scratch, LFS, er mer en bok enn en vanlig distribusjon. LFS tar utgangspunkt i UNIX-filosofien om programmer som "gjør én ting, og gjør det bra", det vil si enkle programmer som oppfyller én, og bare én, rolle i operativsystemet. Med grunnlag i denne modulariteten, beskriver LFS-bøkene hvordan en selv kan bygge opp sitt eget GNU/Linux-system, program for program.

Den første LFS-boken tar utgangspunkt i at brukeren har et allerede installert og fungerende GNU/Linux-system av nyere dato, og forklarer så hvordan en med dette systemet som grunnlag kan bygge opp et helt nytt system, program for program. Underveis får leseren innsikt i hvordan de forskjellige komponentene i operativsystemet henger sammen. Når målet er nådd, og det nye systemet er oppe og kjører, tar Beyond Linux From Scratch, BLFS, over. Denne boken leder leseren gjennom oppsett av ikkevitale pakker, som vindubehandlere og desktops.

Da LFS selvsagt mangler en medfølgende automatisk pakkebehandler, kan det være slitsomt å holde operativsystemet ved like. Avinstallering og (sikkerhets-)oppdatering av programmer krever at brukeren har svært god oversikt over systemet sitt. I lys av dette, er det klart at LFS ikke er egnet som et primært produksjonssystem, men heller som en praktisk introduksjon til det grunnleggende som trengs for å forstå sitt eget operativsystem, eller som en start på en egen distribusjon. Men resultatet en sitter igjen med etter å ha fullført boken, er så absolutt et operativsystem som fungerer til daglig, uformell bruk.

Rundt LFS finner en også et godt miljø med basis i kanalene #lfs og #lfs-support på irc.linuxfromscratch.org, samt mailinglistene til prosjektet. Samlingen av hint om høyt og lavt skrevet av bidragsytere til prosjektet er imponerende, og er også nyttig for folk som ikke benytter LFS.