Ido/Leksjon en

Fra Wikibøker – frie læremidler
< Ido
Hopp til navigering Hopp til søk

Leksjon to

Alfabetet[rediger]

Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z.

Uttalelse[rediger]

Vokaler[rediger]

Det er 5 vokaler. Husk å si dem kort, og ikke så langt, som på Engelsk.

 letter pronunciation gloss
a IPAː /ɑ/ bah
e IPAː /ɛ/ met
i IPAː /i/ mean
o IPAː /oʊ/ mow
u IPAː /u/ moo

På norsk kan man uttale vokalene som dette:

  • A = A
  • E = E
  • I = I
  • U = U
  • O = Å

Konsonanter[rediger]

De fleste konsonantene uttales likt som på Engelsk. Men:

letter pronunciation gloss
c IPAː /t͡s/ tsar
r IPAː /ɾ/ ratón
rulle r
g IPAː /g/ går
j IPAː /ʒ/ Skjyte
s IPAː /s/ snakke

x IPAː /ks/ seks

Stress[rediger]

Alle ord har stress på den nest-siste lyden i ordet. (Unntaket er verb i "infinitiv" (som slutter på -ar), som har stress på den siste lyden).

mea, libro, amiko, jupo, sinistre.

Men:

irar, facar, dormar, manjar.

Ord som har to påfølgende vokaler i siste stavelse (Den første i eller u), tar stress på den forrige syllibalet, hvis det er:

aquo, manui, Wikipedio.

Men, hvis det ikke er noen andre syllibaler, så er det den nest-siste vokal som tar stress:

dio, sua, tui.

Bortsett fra at en u rett etter en q kan aldri ha stress. Den stressede vokalen er da den siste.

quar, quo, quin.

En, Ei og Et[rediger]

Disse er kalt artikler. På norsk har man tre stykker, En, Ei og Et, og de er kalt ubestemte artikler. Vi har ingen artikkel for bestemt artikkel, men bruker endinger i substantivene istedenfor. (I motsetning til engelsk: The. Også; A/An). Ido har ingen ord for En, Ei eller Et, som betyr at "Amiko" kan bety både "Venn" og "En venn". For å si "Vennen" bruker man ordet "La".

  • (En) Venn - Vennen = Amiko - La Amiko
  • (Et) Hus - Huset = Domo - La Domo

Substantiv[rediger]

  • Alle substantiv ender i -o. Domo (Hus), Skolo (Skole), Urbo (By)
  • For å få flertall, bytter du -o med -i, uten unntak. Domi (Hus), Skoli (Skoler), Urbi (Byer)
  • Du trenger ikke en -o på folks navn eller steder. De kalles Egenavn. Men merk at noen stavelser er annerledes, for eksempel; Hvis amerikanerne skal si "America", eller "Canada", blir det "Ameritsa" og "Tsanada" på Ido. Så derfor skriver vi 'Amerika' og 'Kanada'.

Adjektiv[rediger]

  • Alle adjektiv ender på -a. Vera (Sant), Simpla (Enkel), Bona (Bra).
  • Du kan lage sammenlikninger for å si "mest" og "minst" med disse ordene: Plu, Min, Maxim, og Minim. Plu vera (Sannere), Plu simpla (Lettere), Min bona (Mindre Bra (Dårligere)), Min simpla (Mindre lettere (Vanskeligere)), Maxim bona (Best), Minim simpla (Minst enkelt (Vanskeligst)).
  • Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mer eller mindre, så kan du bruke Kam, som i Plu simpla kam (Enklere enn).
  • Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mest eller minst, så kan du bruke De, som i Maxim bona de (Beste av).
  • Du kan sammenligne ting som er like og si tam ... kam som betyr 'så ... som'. For eksempel Tam simpla kam (Så enkelt som).
  • Du kan putte adjektiv foran substantiv som på Norsk og Engelsk: Bona Skolo (Bra Skole), eller etter, som på Fransk: Skolo Bona (Bra Skole).

Adverb[rediger]

Adverb kommer vanligvis fra adjektiv. Hvis du bytter -a med -e. Vere (Sannelig), Simple ("Rett og Slett"), Bone (Vel).

Som på Norsk og Engelsk er det adverb som ikke kommer fra adjektiv, her er noen: Ibe (Der, Det (Eng: There)), Ante (Før), Seque (Etterpå), Lore (Deretter, Da (Eng: Then, at that time)), Sempre (Alltid), Anke (Også).

Leksjon To