Ido/Leksjon en
Alfabetet[rediger]
Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z.
Uttalelse[rediger]
Vokaler[rediger]
Det er 5 vokaler. Husk å si dem kort, og ikke så langt, som på Engelsk.
| letter | pronunciation | gloss |
|---|---|---|
| a | IPAː /ɑ/ | bah |
| e | IPAː /ɛ/ | met |
| i | IPAː /i/ | mean |
| o | IPAː /oʊ/ | mow |
| u | IPAː /u/ | moo |
På norsk kan man uttale vokalene som dette:
- A = A
- E = E
- I = I
- U = U
- O = Å
Konsonanter[rediger]
De fleste konsonantene uttales likt som på Engelsk. Men:
| letter | pronunciation | gloss |
|---|---|---|
| c | IPAː /t͡s/ | tsar |
| r | IPAː /ɾ/ | ratón rulle r |
| g | IPAː /g/ | går |
| j | IPAː /ʒ/ | Skjyte |
| s | IPAː /s/ | snakke |
| x | IPAː /ks/ | seks |
Stress[rediger]
Alle ord har stress på den nest-siste lyden i ordet. (Unntaket er verb i "infinitiv" (som slutter på -ar), som har stress på den siste lyden).
mea, libro, amiko, jupo, sinistre.
Men:
irar, facar, dormar, manjar.
Ord som har to påfølgende vokaler i siste stavelse (Den første i eller u), tar stress på den forrige syllibalet, hvis det er:
aquo, manui, Wikipedio.
Men, hvis det ikke er noen andre syllibaler, så er det den nest-siste vokal som tar stress:
dio, sua, tui.
Bortsett fra at en u rett etter en q kan aldri ha stress. Den stressede vokalen er da den siste.
quar, quo, quin.
En, Ei og Et[rediger]
Disse er kalt artikler. På norsk har man tre stykker, En, Ei og Et, og de er kalt ubestemte artikler. Vi har ingen artikkel for bestemt artikkel, men bruker endinger i substantivene istedenfor. (I motsetning til engelsk: The. Også; A/An). Ido har ingen ord for En, Ei eller Et, som betyr at "Amiko" kan bety både "Venn" og "En venn". For å si "Vennen" bruker man ordet "La".
- (En) Venn - Vennen = Amiko - La Amiko
- (Et) Hus - Huset = Domo - La Domo
Substantiv[rediger]
- Alle substantiv ender i -o. Domo (Hus), Skolo (Skole), Urbo (By)
- For å få flertall, bytter du -o med -i, uten unntak. Domi (Hus), Skoli (Skoler), Urbi (Byer)
- Du trenger ikke en -o på folks navn eller steder. De kalles Egenavn. Men merk at noen stavelser er annerledes, for eksempel; Hvis amerikanerne skal si "America", eller "Canada", blir det "Ameritsa" og "Tsanada" på Ido. Så derfor skriver vi 'Amerika' og 'Kanada'.
Adjektiv[rediger]
- Alle adjektiv ender på -a. Vera (Sant), Simpla (Enkel), Bona (Bra).
- Du kan lage sammenlikninger for å si "mest" og "minst" med disse ordene: Plu, Min, Maxim, og Minim. Plu vera (Sannere), Plu simpla (Lettere), Min bona (Mindre Bra (Dårligere)), Min simpla (Mindre lettere (Vanskeligere)), Maxim bona (Best), Minim simpla (Minst enkelt (Vanskeligst)).
- Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mer eller mindre, så kan du bruke Kam, som i Plu simpla kam (Enklere enn).
- Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mest eller minst, så kan du bruke De, som i Maxim bona de (Beste av).
- Du kan sammenligne ting som er like og si tam ... kam som betyr 'så ... som'. For eksempel Tam simpla kam (Så enkelt som).
- Du kan putte adjektiv foran substantiv som på Norsk og Engelsk: Bona Skolo (Bra Skole), eller etter, som på Fransk: Skolo Bona (Bra Skole).
Adverb[rediger]
Adverb kommer vanligvis fra adjektiv. Hvis du bytter -a med -e. Vere (Sannelig), Simple ("Rett og Slett"), Bone (Vel).
Som på Norsk og Engelsk er det adverb som ikke kommer fra adjektiv, her er noen: Ibe (Der, Det (Eng: There)), Ante (Før), Seque (Etterpå), Lore (Deretter, Da (Eng: Then, at that time)), Sempre (Alltid), Anke (Også).
[[Category:Ido|1]]