Hvordan lage en digital fortelling

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Innledning[rediger]

Hva bør du tenke på når du skal lage en digital fortelling? Dette kan selvfølgelig gjøres på mange ulike måter. Tor Jarle Wergeland ved Universitetet i Agder har faktisk laget en interessant digitale fortelling om hvordan man kan lage en digital fortelling. På denne siden har vi valgt å ta utgangspunkt i noen typiske praktiske utfordringer man ofte møter når man lager en digital fortelling:

  • Bruk av storyboard
  • Utstyr og programvare til å lage en digital fortelling
  • Å få tak i bilder
  • Å finne bakgrunnsmusikk
  • Lydopptak

Til hvert område har vi funnet aktuelle ressurser som man står fritt til å bruke.

Bruk av storyboard[rediger]

Først er det selvfølgelig viktig at man bestemmer seg for hva fortellingen skal handle om. Hvis man skriver ned historien som et manus, kan det være lurt å planlegge hvordan du ønsker å kombinere bruk av tekst med bilde og lyd ved å bruke et storyboard. Et storyboard gjør det mulig å planlegge den visuelle historien din i forhold til to hoveddimensjoner. For det første får du bedre kontroll over tidsbruken. I tillegg kan du tenke gjennom hvordan tekstmanuset (selve fortellingen) skal samvirke med bilder, musikk eller effektlyder. I tillegg kan du også beskrive hvordan du ønsker å bruke visuelle effekter som overganger eller animasjoner. God planlegging på papir bidrar til at det går raskere å lage den digitale fortellingen. Du blir mer bevisst hva du ikke trenger å ha med i historien slik at du ikke gjør for mye arbeid.

Storyboard består gjerne av et skjema med en serie av handlingssekvenser der man kan fylle inn skisser av ideer knyttet til bildemotiv og hvilken tekst man vil ha med til hvert bilde. Det er viktig å tenke nøye gjennom hvilke bilder som kan passe til historien. Antallet kan variere, og i digitale fortellinger er det gjerne lurt å ikke ha med for mange bilder. Her kan det være lurt å bruke storyboard for å gjøre det enklere å avgrense antall bilder man tar med. Et dusin bilder er vanligvis tilstrekkelig for en tominutters digital fortelling. En annen form for storyboard består av små (enten tegnede eller beskrevne) papirslapper som settes opp på oppslagstavler. Dette kan kan roteres rundt og justeres etterhvert og underveis. Se forklaring på bruk her

En fordel med å bruke storyboard i skolen er at elevene da kan jobbe med en god del før de trenger tilgang til PC. Dette kan ofte være hensiktsmessig når man skal gjennomføre et slikt opplegg i skolen. Nedenfor finner du noen eksempler på ulike storyboard som det går an å bruke.

Eksempler på storyboard tilpasset produksjon av digitale fortellinger:

Utstyr og programvare til å lage en digital fortelling[rediger]

Man vil naturligvis trenge en del teknisk utstyr og programvare for å sette sammen, redigere og produsere den digitale fortellingen. Hva skal man så velge? Aktuell programvare for å sette sammen og redigere den digitale fortellingen kan være Photostory, Movie Maker og Imovie. Dette er programvare som følger gratis med operativsystemene til henholdsvis Microsoft og Apple:

Photostory[rediger]

  • Programmet Photostory er spesifikt utviklet for å lage digitale fortellinger og er svært enkelt å bruke. Fordelen med å bruke photostory er at programvaren er gratis. Det ligger også inne noen muligheter for at man kan lage musikk selv. Det er mange fine zoomfunksjoner i progammet. Ulempen er at man lett kan miste flyten i historien fordi man må lese inn lyd til hvert bilde (som i Power Point). I tillegg kan man bare kjøre outputformatet i wmv (som krever installering av Windows Media Player). Man har heller ikke muligheten for å legge inn videoklipp. Lydopptakerfunksjonen er også relativt lav hvis ikke man har et godt lydkort.

Opplæringsmateriale for Photostory:

  • Screencast laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold (Videoopplæring). På norsk.
  • Screencastopplæring i bruk av photostory. 9.minutter lang. Laget av norsklærer Leif Harboe. På norsk.
  • Screencastopplæring i bruk av photostory. Flere videoer som er ganske korte i omfang. Gir god oversikt over en rekke ulike funksjoner. På engelsk.

Moviemaker[rediger]

  • Movie Maker er et gratis videoredigeringsprogram som gjør det mulig også å lage digitale fortellinger med bruk av stillbilder. Det er ganske enkelt å kombinere både film, lyd og stillbilder dersom man ønsker det. Moviemaker 2 krever at man bruker Windows som operativsystemet (Windows XP eller senere). Dette programmet er også litt vanskeligere å sette seg inn i sammenlignet med Photostory. Fordelen med Moviemaker er imidlertid at programmet tillater både bruk av videoklipp og stillbilder. Innlesning av lyd kan gjøres over flere bilder. Alle filer kan deles opp, flyttes på og redigeres innenfor det samme programmet. Ulempen er at det ikke er bygd inn noen musikkdesignerfunksjon. Musikk kan bare importeres som filformatet .wmp (Windows Media Player). Det er heller ingen god zoomfunksjon i programmet. Det er bare ett lydspor, noe som gjør det vanskelig å mikse bakgrunnsmusikk og innlesning av tekst..

Opplæringsmateriale for Moviemaker

  • Manual for hvordan lage bildeserie med Windows Movie Maker. Laget av Elisabeth Sølvberg Aase fra Voss gymnas.
  • Manual for hvordan lage digitale fortellinger i Moviemaker. Laget av Sara Lisa Brännberg (2005).
  • Screencast laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold (Videoopplæring). På norsk.

Å få tak i bilder[rediger]

Når det gjelder bilder, kan man enten velge om man vil produsere bildene selv eller om man vil gjenbruke bilder som andre har tatt. Det finnes mange ulike muligheter, som for eksempel at man skanner inn bilder fra bøker eller skanner inn tegninger man selv har laget (Husk opphavsretten ved publisering av andres bilder).

Ideer til bilder[rediger]

Det finnes et utall muligheter i forhold til materiale man kan bruke i en digital fortelling. Her er noen eksempler

Bilder og opphavsrett[rediger]

Per Alexandra Friz Taulow.jpg

Det er viktig å være klar over at det er regler for gjenbruk av bilder fra nett eller avbildning av andres verk. Her finner du en oversiktsside over sentrale spørsmål knyttet til opphavsrett. Nettstedet Clara tilbyr også informasjon om opphavsrettslige spørsmål. Og det kan være nyttig å sette seg inn i Åndsverkloven.

Selv bilder som er lagt ut på nettsteder som tillater fri gjenbruk, kan vi dessverre ikke alltid bruke. Dette er fordi de som har lagt ut bildene kan ha frigitt rettighetene til selve fotografiet, men det er allikevel ikke gitt at innholdet er frigitt. Med innholdet menes da motivet på bildet. Dette gjelder i stor grad fotografier av billedkunst. Hvis det er mindre enn 70 år siden kunstnerens død, er det lite sannsynlig at innholdet er frigitt, selv om nettstedet oppgir det som fritt.

Wikimedia Commons har en større grad av kontroll enn nettsteder som Flickr, så her er det stort sett trygt å bruke bildene, men en bør alltid dobbeltsjekke opphavskilden eller kontakte BONO. Husk også alltid å referere til det spesifikke nettadressen der du har funnet lyden eller musikken som du bruker.

Bilder som tillater fri gjenbruk[rediger]

Nedenfor finner du en oversikt over ulike bildedatabaser der det finnes massevis av bilder som gir muligheter for fri gjenbruk:

  • Wikimedia Commons: Her finner man bilder som er kategorisert etter ulike temaer. Husk at det kan være lurt å bruke engelske søkeord. Det gjør at det kan bli lettere for elever og lærere å finne frem til relevante bilder man kan bruke. Ønsker du de mest relevante bildene fra et sted, kan det vært lurt å sjekke ut de bildene som artikkelen på engelsk Wikipedia bruker. Et tips er derfor at man søker etter tema på engelsk Wikipedia eller norsk Wikipedia. Ofte vil det komme opp en artikkel som også har noen relevante bilder. Her finner man bilder som er kvalitetssikret og har fri gjenbruksrett.
  • Flickr: Mange bilder, men man må bruke avansert søkemotor for å finne bilder som man kan gjenbruke i henhold til Creative Commons lisensen. For å finne relevante bilder bør man bruke engelske søkeord. Her er det så mange bilder at det kan ta litt tid å finne det man trenger. Viktig å være kreativ med søkeordene. Husk å merke av på at du vil søke bare innenfor "Only search within Creative Commons-licensed content". Ellers går det selvfølgelig an å søke i hele Flickrdatabasen etter bilder, for deretter å spørre fotografen om tillatelse til å bruke det copyright bildet i en digital fortelling. Overraskende mange sier ja til slike henvendelser så lenge man krediterer fotografen og ikke skal tjene penger på bildet. Den forenklede søkemotoren FlickrStorm er også et alternativ å søke i bilder på. Trykk på "advanced-lenken" for å søke på CreativeCommons-bilder.
  • Clasroom Clipart. Tilbyr bilder som er kategorisert. Gratis å bruke for skoler, men ikke for andre. Det er imidlertid lagt inn navn på opphavsinstitusjon med stor skrift sentralt på selve bildet. Dette er en klar ulempe siden det er ikke love å fjerne dette.

NB! Husk alltid å referere til den spesifikke nettadressen der du har funnet bildet som du bruker.

Bilderedigering[rediger]

Det finnes mange ulike programmer man kan bruke til å redigere digitale bilder. Her finner du en oversikt over programmer som er gratis å bruke:

The GIMP icon - gnome.svg
  • Gimp Lastes ned på maskinen. Avansert, men får gode resultater. Gratis.Opplæringsmateriale. Svensk side.
  • Paint.net: Mer avansert bildebehandlingsprogram. Må lastes ned på maskinen. Gratis
  • Photofiltre: Mye brukt i svensk skole. Avansert, men slipper å jobbe i flere lag. Må laste ned programvare på maskinen. Gratis.En enkel opplæringsmanual som er laget av Høgskolen i Vestfold.
  • Photoshop express Webbasert bildebehandlingsprogram som er gratis
  • Picnik: Et enkelt webbasert bildebehandlingsprogram er. Gratis.

Å finne bakgrunnsmusikk[rediger]

Musikk og bakgrunnslyd kan være fint å bruke for å skape spesielle stemninger i den digitale fortellingen. Lyden er kanskje ikke det man vanligvis tenker mest på når man ser en film, men et dårlig lydbilde virker tilsvarende ofte veldig forstyrrende på fortellingen. Det er selvfølgelig mulig å lage musikk selv til den digitale fortellingen. Det finnes programvare for dette, som for eksempel Myna (Se også opplæringsmanual). Ellers er det nok mest vanlig at man forsøker å finne musikk som allerede er laget. Her er noen steder man kan finne gratis musikk:

Nettsteder som tillater åpen gjenbruk[rediger]

Musical note nicu bucule 01.svg

Her blir det vist til musikknettsteder der det er store muligheter for å finne musikk man kan gjenbruke på det åpne internett.

  • Multimediebyrån : Et svensk nettsted med mange ulike bilder tilpasset skolebruk. Musikk krever ikke brukernavn og passord (men det gjør lydeffekter). Det er en fordel at musikken for eksempel er kategorisert etter ulike stemninger den er ment å frembringe. Begrenset utvalgt, men relevant.
  • Magnatune Her kan du få musikk til gratis ikke-kommersiell bruk av musikk til for eksempel skoleprosjekter. Benytter seg av en følgende CC-lisens: Attribution-NonCommercial-ShareAlike 1.0. Relativt omfattende. Tilgang til over 1200 album.
  • Ccmixter tilbyr moderne musikk som er rettighetsklarert. Musikksamling under Creative Commons lisens (kan benyttes gratis til de fleste formål). Stort utvalg, men krever mer arbeid å finne frem til relevant musikk.
  • Sonnyboo Musikk 40 ulike typer sanger som kan brukes fritt (CC-lisens) så lenge du krediterer produsenten Ross, Peter John . På nettstedet anbefales musikken som bakgrunnsmusikk til film.

Nettsteder som kun tillater begrenset gjenbruk[rediger]

Her blir det vist til musikknettsteder som kun tillater gjenbruk på lukkede eller passordbeskyttede områder:

  • Freeplay Music, et nettsted med musikk som kan brukes til utdanningsformål så lenge det ikke blir lagt ut på nett.
  • Mfiles er et engelsk nettsted som tilbyr noe gratis klassisk musikk. Her må man spørre om tillatelse for å bruke musikken.

Lydopptak[rediger]

Lydopptak inngår som en veldig viktig del av arbeidet med fortellingen. Her kan man bruke headset eller egen mikrofon fra datamaskinen til å lese inn egen stemme eller ta opptak av andre lyder.

Å finne lydeffekter[rediger]

Lydeffekter kan være bra å ha med i mange ulike typer digitale fortellinger. For det første er det mulig å lage slike effekter selv. Gjennom gratisprogrammet Atmosphere Lite 6.0 kan du for eksempel skape dine egne atmosfærelyder som du siden kan legge inn i den digitale fortellingen

  • Freesound er et nettsted der du kan finne et vell av ulike autentiske bakgrunnslyder. Husk at man må bruke engelske søkeord. Enormt utvalg.
  • Multimediebyrån. Svensk nettsted som tilbyr mye musikk og lydmateriale. Lydeffekter krever at man registrerer seg for å få tilgang. Flere relevante lydeffekter for digitale fortellinger. Begrenset, men relevant utvalgt.

Hvor kan du finne programvare til lydredigering?[rediger]

Å oppgi kilder på en korrekt måte[rediger]

Man skal henvise til alt materiale man har brukt i en digital fortelling. Dette gjelder også bilder og musikk. Her slurves det dessverre veldig mye. Mange tror man kan forsyne seg fritt av bilder på nettet, men det kan man altså ikke gjøre selv om det er teknisk lett å gjennomføre. En typisk feil man gjør når man henviser til bilder, er at man ikke oppgir nøyaktig URL til de bilder man bruker. For eksempel blir det referert til flickr.com i stedet for til den spesifikke URLen der man finner siden. Dette må gjøres selv om URL da blir mye lenger. Flickr er en bildedatabase med mange milliarder bilder, og det er derfor umulig å spore bilde hvis man ikke oppgir spesifikt hvor man har funnet det. Det samme gjelder eventuelt rettighetsklarert musikk eller lydeffekter som man bruker.

Når det gjelder hvordan kildegjengivelsen skal gjøres, er det ikke noen faste regler for dette. Det vanlige er at man gjør som med filmer. Man viser til kildene man har brukt ved slutten av fortellingen. Bruker man mange bilder, blir det også mange URLer å oppgi. En måte å gjøre dette er å legge alle URLene inn i et lysbildet i et presentasjonsprogram (for eksempel Power Point) og så lagrer man lysbilde som en JPEG-fil (bildefil). Da kan man legge henvisningene inn som et bilde i for eksempel Photostory eller Moviemaker hvis det er det programmet man bruker.

Nettsteder med oversikt over frie bilde, lyd og musikkressurser[rediger]

Nettsteder med flere praktiske tips om hvordan lage en digital fortelling[rediger]

  • Fortell om forskning. Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Wergeland, Birgitte (2008): Veiledningsmanual i hvordan gjennomføre en digital fortelling med en klasse. Kristiansand: Neveragain.no og Universitetet i Agder. Rapport (lesedato 160112)
  • Digitale fortellinger En nettside der man får informasjon om hvordan man kan lage digitale fortellinger ved hjelp av tekst og audiostøtte.