Husdyr/Kanin

== Grunnleggende kaninhold == hei

I denne artikkelen kan du lese de viktigste grunleggende tingene man bør kunne om kaninhold.

Bør leses av nybegynnere og viderekommende kanineiere.

Innledning

Kaniner er morsomme, sosiale og nysgjerrige dyr. I løpet at de siste årene har interessen for kaninen som kjæledyr økt enormt, og kaninen er nå norges tredje mest populære kjæledyr. Utbredte myter, og mangelen på kunnskap om kanin og kaninhold er dessverre stor, og mange kaniner lider som følge av dette.

Kaniner lever normalt i 6-13 år, hvilket betyr at man ved anskaffelse av kanin tar på seg et stort ansvar. Hver eneste dag i mange år framover har man ansvar for at kaninen er frisk og ha det bra. Kaniner tåler ikke miljøforandringer særlig godt, og bør ikke skifte hjem mange ganger i løpet av livet.

Kaninavl

Har man planer om å drive med avl eller sette kull på en kanin, bør man først tenke seg grundig om. Det finnes allerede langt flere kaniner enn seriøse eiere, og som følge av dette blir veldig mange kaniner dumpet, sluppet løs, avlivet, osv. Kaniner er ofte vanskelig å selge, og Dyrebeskyttelsen har allerede tatt inn masser av kaniner som trenger nye hjem. Skal man avle må man ha et skikkelig mål - at man har lyst på søte kaninunger er ikke bra nok. Et godt mål er f.eks. å forbedre en spesifikk rase. Før man begynner å avle er kunnskaper om kaninhold, avl og genetikk, samt at man kjenner slekten til kaninene som brukes, slik at man ikke viderefører genetiske feil, en forutsetning. Mange dvergkaniner har genetiske feil og dør tidlig pga uvettig avl!

Fôring

Fordi ca. 80% av alle sykdomstilfeller hos kaniner skyldes feilfôring er det viktig å sette seg inn i hva de skal spise. Gi aldri kaniner mat du ikke er helt sikker på at de tåler. Sunne kaniners kosthold består av høy, pellets, grønne blader og gjerne godbiter i form av f.eks. grønnsaker.

Høy

Mesteparten av kaninens hosthold består av høy. Grunnet høyt nivå av ufordøyelig fiber er høy ekstremt viktig for kaninens fordøyelsessystem, og høy bør derfor alltid være tilgjengelig for kaninen. Høy har også mange andre viktige funksjoner - det beskytter bl.a. mot kolikk og tarmbetennelse. I tillegg inneholder høyet viktige vitaminer, mineraler og proteiner som kaninen trenger for å opprettholde en god helse. Høyspising er også viktig for å slipe ned kaninens tenner. Tennene til en kanin vokser ca. 2 mm hver uke, og kaniner som ikke spiser tilstrekkelig med høy risikerer å få tannproblemer. God kvalitet på høyet er viktig. Sunt høy lukter friskt, er grønt, grovt, støver lite, og ser appetittlig ut. Muggent høy skal selvsagt aldri gis. Høy fra dyrebutikker kan ha dårlig kvalitet, men det finnes unntak. Mange kjøper høy fra en bondegård eller stall, noe som oftest er både bedre og billigere enn å kjøpe fra dyrebutikk. Legg gjerne høyet i en beholder som er litt over bakken men fortsatt lett tilgjengelig, f.eks. i en høyhekk, slik at det ikke kommer avføring på det. For å gjøre høyet mer interessant burde man bytte det ut regelmessig, gjerne et par ganger om dagen. Gammelt høy fort blir uinteressant.

Høyet skal oppbevares på et tørt og mørkt sted. Sollys kan ødelegge viktige vitaminer og mineraler, og fuktig høy som oppbevares i en lufttett beholder kan utvikle skadelige giftstoffer.

Pellets

I tillegg til høy er også kaninpellets en nødvendig del av kaninens kosthold. Dette er en konsentrert kilde til energi og næringsstoffer som forsikrer at kaninen får i seg de næringsstoffene kroppen trenger i tillegg til de som er i høyet. Fersk mat kan inneholde mange vitaminer og mineraler, men har ikke den riktige sammensetningen av næringsstoffer som pellets har - derfor skal kaniner ha pellets hver dag.

De ulike pellets-merkene har ganske varierende kvalitet, og noen av dem er ikke spesielt sunne. Bra kaninpellets finner du ved å lese på pakken. Her bør det stå hva den er laget av. Den første ingrediensen på listen er det pelletsen inneholder mest av, og dette skal være høy eller gress. Den bør også være merket med produksjonsdato, slik at man kan forsikre seg om at den er fersk nok.

Kaniner skal ha ca 20 gram pellets pr kilo kroppsvekt pr dag. Dette tilsvarer normalt ca. to spiseskjeer, men du bør veie både kaninen og pelletsen i f.eks. en kjøkkenvekt for å være sikker. Store kaniner, kaniner som er veldig aktive, brukes i avl, eller er syke bør få noe mer pr kilo kroppsvekt, og kaninunger skal gis like mye som forventet voksenvekt tilsier.

God kaninpellets inneholder mer enn 20% fiber, ca. 12-14% proteiner (16% for kaniner under 1 år), maks 3% fett og maks ca 1% kalsium.

Daglig grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaniner få en porsjon grønne blader hver dag. Man kan i tillegg til grønne blader også gi ulike typer frukt, grønnsaker, urter og bær. Selv om de klarer seg uten dette, har kaniner flere smaksløker enn mennesker og setter pris på en variasjon av smaker. Et mer variert kosthold er dessuten bra for kaninens helse, og de fleste anbefaler å gi minst 3 ulike typer grønt daglig. I tegneserier spiser kaniner ofte gulrøtter i store mengder, men man skal ikke gi for mye av slik mat. Ikke gi mer enn ca. 1 spiseskje frukt eller bær, og 200-400 ml grønnsaker pr dag.

Det er imidlertid ikke alle typer blader, frukt, bær og grønnsaker som burde gis i disse mengdene (eller i det hele tatt), og gulrot er et av mange eksempler på ting kaniner burde spise enda mindre av. Kanin.org har en illustrerte guide til spiselige planter, frukt, bær, kvist, grønnsaker og urter du bør lese før du begynner. Alle endringer i kaninens kosthold skal gjøres gradvis, og man kan begynne å sakte introdusere grønnsaker til kaniner når de er 3-4 måneder gamle.

Godbiter

Godbiter ment for gnagere og kaniner fra dyrebutikken er sjelden bra for kaninens fordøyelse, og inneholder ofte skadelige ingredienser. Disse må derfor unngås, og erstattes med bedre alternativer slik som grønnsaker, frukt, urter og bær (se avsnittet over for informasjon om mengder og om hvilke typer kaniner tåler). Dette er minst like smakfullt, billigere, og ikke minst sunnere enn kaninsnacks fra dyrebutikken.

Skadelig for kaniner

Som nevnt tidligere skal man aldri gi noe man ikke er helt sikker på at kaninen tåler. Blant annet er mange plater giftige for kaniner (se oversikt her), og det meste av menneskemat kan være skadelig (se neste avsnitt). Dyrebutikker selger også enkelte produkter som bl.a. veterinærer og Dyrebeskyttelsen advarer mot å bruke, grunnet skadelig innhold. Dette er i hovedsak blandingsfôr (fôrblandinger/gnagerblandinger/kaninblandinger), gnagestein, kalkstein, mineralstein og snacks til kanin og gnager.

Andre ting som er skadelig for kaniner er bl.a.: Nøtter, brød, potet, kjeks, kaker, løk, rabarbra, sjokolade, kjerner og steiner i frukt, sitrusskall, rå bønner, melkeprodukter, råsukker, avokado, kvister fra trær som bærer frukt som inneholder stein, korn, mais, linser, poteter, erter, hele frø, bambusskudd og bønner.

Dette er bare noen eksempler. Hovedregelen er: gi aldri noe du ikke er sikker på at kaninen tåler!

Menneskemat

Med unntak av enkelte typer grønnsaker, frukt, urter og bær skal alt av menneskemat unngås. Sjokolade, brød, knekkebrød og kaker er eksempler på ting som er skadelig for kaniner. Menneskemat er dessuten helt unødvendig for kaniner, og tar opp plassen for livsviktig fiber. De fleste former for menneskemat er også uheldig bl.a. for kaninens fordøyelse.

Kaninens avføring

Avføringen kan fortelle mye om kaninens kosthold og helse. Kaniner har to typer avføring: vanlige mørke, faste kuler, og den bløte blindtarmslorten. For å få utnyttet all næringen i maten spiser kaninen blindtarmslorten rett fra endetarmen. Dersom kaninen etterlater seg blindtarmslort (har synlig bløt avføring) skyldes det som regel feilfôring eller en plutselig forandring i kostholdet. Prøv å gi kaninen kun høy og vann i noen dager. Dersom kaninen fortsatt har løs avføring bør man kontakte veterinær. Løs avføring/diaré kan også skyldes at kaninen går på antibiotika, og i noen tilfeller sykdom. Perlekjede-formede lorter skyldes for mye pels i systemet, og kan ofte forekomme i røyteperioder. Dersom man ikke børster kaninen godt nok kan dette utvikle seg til større «hårballer», som igjen kan føre til forstoppelse. Avhengig av kaninens kosthold, varierer fargen på kaninens urin mellom blank, rød og kremaktig hvit. Er urinen stadig kremaktig hvit er dette et tegn på for mye kalsium, som kan føre til urinstein. Rød urin skyldes som regel inntak av enkelte grønnsaker og er derfor helt ufarlig, men det kan være lurt å holde ekstra øye med kaninen for å utelukke at det er blod. Dersom du mistenker at det kan være blod eller hvis kaninen i tillegg endrer atferd kan det være lurt å dra til kontroll hos veterinæren.

Overgang til nytt fôr

Ved plutselig overgang til ny mat kan utfallet bli kritisk. All overgang og introdusering av ny mat skal derfor foregå gradvis og forsiktig. Start med en liten bit, og observer kaninens avføring. Dersom kaninen ikke har hatt løs avføring kan du øke mengden neste dag. Bruk gjerne en uke på hver nye mattype, og 3-4 uker ved bytte av kaninpellets.

Vann

Vann må alltid være tilgjengelig, og skal skiftes ut hver dag. Gis normalt i drikkeflaske eller skål, som også må rengjøres regelmessig. På en varm sommerdag setter kaninen pris på ekstra kaldt vann for å kjøle seg ned. Friske kaniner skal ikke ha vitamintilskudd i vannet.

Merk: Kaniner drikker mer bl.a. når de er drektige og om sommeren, og mindre dersom de spiser mye grønnsaker.

10 regler for fôring av kanin

1. Ha alltid rikelig med ferskt høy tilgjengelig

2. Høy er kaninens hovedfôr, alt annet skal kun gis i små mengder

3. En liten mengde kaninpellets skal gis daglig, helst i tillegg til en porsjon grønne blader

4. Introduser all ny mat gradvis

5. Høy og vann bør skiftes ut daglig

6. Aldri gi noe du ikke er helt sikker på at kaninen tåler

7. De fleste typer menneskemat er skadelig for kaniner

8. Alle kaniner setter pris på et variert kosthold

9. Stol aldri på det dyrebutikken forteller deg

10. Unngå fôrblanding, gnagerblanding, kaninblanding, kaninsnacks fra dyrebutikk, gnagestein, kalkstein og mineralstein

Et verdig kaninliv

Ifølge en undersøkelse fra Storbritannia var så mange som 60% av alle kanineiene ikke klar over at kaniner er intelligente og sosiale dyr med behov for utfordringer og stimulering. Et stort antall kaniner lider dermed grunnet mangel på kunnskap hos eier. Denne artikkelen er en innledning til kaniners største og viktigste behov, som er absolutt nødvendig å ta hensyn til for å gi kaninene muligheten til å leve et godt liv.

Sosialisering

Kaniner er kolonidyr som har behov for kontakt med sine artsfrender. En kanin som bor sammen med en eller flere andre kaniner vil føle seg tryggere og unngå å lide av ensomhet. Dette gjelder også selv om du tilbringer mye tid sammen med kaninen selv. I naturen får kaniner dekket sine sosiale behov ved at flere kaniner lever sammen, noe som i tillegg til å gi dem en trygghetsfølelse også gir livet mening. Ingen vil leve hele livet sitt alene. En kanin som lever hele eller mesteparten av livet sitt alene er en ulykkelig kanin.

Fordi kaniner er kolonidyr og ikke flokkdyr blir ikke alle kaniner venner uten videre. Kastrering av begge/alle kaninene (uansett kjønn) er det mest avgjørende for et godt resultat. Men god plass og introdusering av hverandre på et nøytralt område der ingen av dem har vært før er også veldig avgjørende. Kaniner er nemlig svært territorielle dyr, og det ender fort med en brutal slåsskamp dersom det plutselig kommer en inntrenger inn på territoriet deres. Det er større sannsynlighet for et godt resultat om man har to eller fire kaniner - har man tre blir det ofte krangling. Hvis man allerede har tre kaniner burde man likevel prøve. Å sette kaniner sammen er dessuten mye enklere hvis man har den grunnleggende kunnskapen om hva som vil fungere, derfor anbefaler vi å lese denne artikkelen på kanin.org før du begynner.

Kaniner kan i tillegg sette pris på å omgås med mennesker. Fordi kaniner i naturen er byttedyr og kan bli livredde hvis de mister kontroll over sin egen kropp må man ta enkelte forhåndsregler. Hvis du sitter på gulvet er det en god start. Respekter kaninens ønsker. La kaninen oppsøke deg i stedet for omvendt. Å gi kaninen pellets og godbiter fra hånda er en flott måte å knytte bånd på. Unngå brå bevegelser og ikke tving kaninen til å være i nærheten av deg. Etter hvert som dere blir kjent og du føles trygg å omgås med vil kaninen bli mer oppsøkende.

Aktivisering

Sosialisering og plass å bevege seg på er avgjørende for å holde kaninen aktiv. Sosialisering dekket vi i forrige avsnitt, og i neste avsnitt vil vi se på kaniners plassbehov. I tillegg til dette er stimulerende omgivelser også viktig: kaniner liker å løpe gjennom, hoppe over, og krype under ting. Gnaging på friske greiner er også fint tidsfordriv, og dessuten bra for tennene. Kaniner skal også ha mulighet til å grave, dette behovet kan fylles ved hjelp av f.eks. en gravekasse. Andre ting som kan aktivisere kaninen er hyller å hoppe på, klikkertrening, pappesker, å gå tur i sele, eller en snackball fra dyrebutikken.

Plass å bevege seg på

Det sier seg kanskje selv, men på grunn av stadig feilinformasjon fra bl.a. dyrebutikker sier vi det likevel: kaniner skal ikke stå i bur! I likhet med alle andre dyr vil kaniner lide hvis de må leve i bur. Et bur er som et fengsel. Det fratar kaninen alle livets gleder, og fører dessuten til en enorm frustrasjon over å aldri få utfolde seg. Til tross for feilinformasjon fra dyrebutikker og andre som kun interesserer seg for den økonomiske gevinsten har det vært enighet om dette i vitenskapelige miljøer i flere tiår. Studier har dessuten vist at europeiske villkaniner lever i områder på 1600-6700 kvadratmeter, altså opptil flere tusen ganger mer enn hva et bur har å tilby! I tillegg til dette er det svært vanlig at kaniner som lever hele eller mesteparten av livet i bur lider av benskjørhet. Kaniner skal ikke stå i bur utenom i tilfeller hvor det er absolutt nødvendig for en kort periode, som f.eks. ved transport til veterinær.

Lever kaninene dine i bur? Fortvil ikke, det er ikke for sent å gå over til andre løsninger. For å gi kaninene muligheten til å leve et godt liv og spare dem for burets skadevirkninger er løsningen å ha kaninene frittgående. Hvis kaninene bor innendørs (noe vi anbefaler) går de fritt rundt i flere rom, eller i hele leiligheten/huset. Å ha frittgående kaniner er ikke så vanskelig som det kanskje høres ut som, men det krever litt forberedelse.

Dette går ut på å dotrene kaninene, og kaninsikre rommene der kaninene går fritt. Kaninsikring gjør man ved å fjerne eventuelle giftige planter, skjule ledninger med f.eks. kabelkanaler, oppbevare alt av menneskemat og småting kaninene kan svelge på plasser der de ikke kommer til, legge ut sklisikre tepper, osv. Bruk noen minutter på å lese disse artiklene om dotrening, ledningssikring og innekaniner.

Netting eller kompostvegger fra Biltema, Plantasjen eller byggevareforretninger kan komme godt med. Disse kan brukes både for å sperre av rom innendørs, eller for å lage innhegninger til kaniner som bor utendørs. Pass på at kaninene ikke setter hodet fast i rutene hvis du bruker kompostvegger, spesielt hvis du har unge/små kaniner. Det kan være lurt å bruke noe mer finmasket så lenge kaninene er små. Det er også viktig å sikre seg mot at de kommer seg ut under eller over innhegningen (kaniner kan hoppe veldig høyt) eller gjennom rutene - og hvis kaninene bor ute at ikke andre dyr, inkludert rovfugler, kommer seg inn og skader kaninene. Å ha kaniner utendørs kan være en utfordring. Denne artikkelen på kaninboka.no hjelper deg å komme i gang, og beskriver blant annet viktige tiltak for å sikre kaninenes sikkerhet. Uansett om kaninene bor inne eller ute skal området deres være så stort som mulig, og 25 kvadratmeter er et absolutt minimum. Dersom man har mulighet bør man gi kaninene 50 kvadratmeter eller mer.

Trygge omgivelser

Kaniner er i naturen «byttedyr» og har behov for et sted de kan gjemme seg når de føler seg truet. Dette kan være et lite trehus i kaninstørrelse fra dyrebutikken eller du kan lage et kaninhus selv av f.eks. en pappeske. Siden det skal lite til for å skremme kaniner skal man unngå unødvendig støy og brå bevegelser. Kaniner som går sammen med andre kaniner føler seg også mye tryggere enn kaniner som bor alene. Har man kaninene i en innhegning bør denne stå inntil minst en vegg, slik at de føler seg beskyttet mot fiender i det minste fra en kant. Kaniner setter veldig stor pris på stabilitet, og bør ikke skifte hjem mange ganger i løpet av livet.

God helse

God helse er selvsagt også viktig for kaninens trivsel. Ca. 80% av alle sykdomstilfeller hos kanin skyldes feilfôring, og det er derfor svært viktig å sette seg inn i hva slags mat kaniner kan spise. Selv en del av maten som dyrebutikkene markedsfører som kaninmat kan være svært skadelig. En årlig helsesjekk hos veterinær er også anbefalt, spesielt når kaninen begynner å bli gammel. Følg også med på kaninens oppførsel. En syk kanin sitter f.eks. ofte mye stille, skjærer tenner, har nedsatt appetitt, mangler eller har bløt avføring, opplever vekttap, har blodig utflod e.l.

I tillegg er det viktig å sjekke kaninens tenner jevnlig for å oppdage eventuelle smertefulle endringer. Følg med på tennene hver måned fra du får deg kanin og så lenge kaninen lever. Også klørne må sjekkes regelmessig, og skal klippes med klosaks hvis de blir for lange. Ikke klipp for langt inn - da kan du treffe nerven. Har kaninen mørke klør kan du lyse med lommelykt fra baksiden for å se hvor nerven er. Ører må også sjekkes for eventuelle sykdomstegn. Dersom du har mistanke om at ikke alt er som det skal bør du kontakte veterinær. Husk at kaninen er et byttedyr, og derfor prøver å skjule sykdom så godt som mulig for å ikke framstå som et lett bytte.

OBS! Dette er kun en kort innledning til kaninhelse og stell. Som kanineier har du ansvar for å sette deg godt inn i dette, og videre lesing er helt nødvendig! Kaninboka.no og kanin.org har mer utdypende artikler om dette: Om kaninhelse på kaninboka.no Om kaninhelse på kanin.org

Renslighet

Selv om fertile (ukastrerte) kaniner har et stort markeringsbehov og dermed kan virke urenslige, har alle kaniner behov for å leve i rene omgivelser. Alle kaniner vasker seg selv og er renslige av natur, og vil vantrives i skitne omgivelser. Ordentlig dostrø og regelmessig rengjøring av doen er derfor svært viktig for kaninens trivsel.

Stell og helse

Kloklipp

Kaninens klør må klippes regelmessig. Hvor ofte de må klippes varierer normalt fra en gang i måneden til hver tredje måned. Første gang man klipper kan det være en fordel å få få veiledning fra en som har gjort dette før. Klipp ca 2 mm ut fra der nerven stopper. Kaniner som har veldig gode gravemuligheter kan få slipt ned klørne naturlig på denne måten.

Børsting

I røyteperioder bør alle kaniner børstes daglig. Dersom man ikke gjør dette slikker kaninen i seg veldig mye pels når den vasker seg. Dette kan i verste fall føre til at kaninen får forstoppelse. Veldig langhårede kaniner har behov for børsting også utenom røyteperioder.

Årlig helsesjekk

Årlig helsesjekk hos veterinær kan være en fordel, spesielt for eldre kaniner.

Andre gjøremål

Urin må fjernes fra kanindoen/bunnstrøet daglig. Fjerning av lortkuler, løspels og andre ting fra kaninens område, samt rengjøring av drikkeflasker og skåler, bør gjøres minst hver uke, gjerne oftere.

Kastrering

Vi anbefaler på det sterkeste kastrering av begge kjønn! Kastrering er svært avgjørende når man setter kaniner sammen, og for å få kaniner til å bli renslige. Kastrering motvirker dessuten hormonelt stress, og er forebyggende mot flere sykdommer som bl.a. livmorkreft. De fleste ukastrerte hunnkaniner vil utvikle livmorkreft i 4-5 års alderen.

Sykdom

Noen sykdomstegn: kaninen virker lat, sitter mye stille, skjærer tenner, nedsatt appetitt, manglende eller bløt avføring, vekttap, blodig utflod. Dersom du har mistanke om at ikke alt er som det skal bør du kontakte veterinær. Husk at kaninen er et byttedyr, og derfor prøver å skjule sykdom så godt som mulig for å ikke være et lett bytte.

Eksterne lenker

Wikipedia: Kaninhold – artikkel

• kanin.org: Informasjon, fakta, tips, bilder og forum
• Grunnleggende informasjon om kaninhold
• Offisiell nettside til Den store kaninboka
• Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus -Kaninen som kjæledyr
• Smådyrakutten -Kanin