Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet

Fra Wikibøker – frie læremidler

Her blir det vist til eksempler på digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet rettet inn mot ulike årstrinn.

Digital fortelling om et lokalt sagn[rediger]

Nøkkelfakta[rediger]

  • Lenke: Sagnet om den hvite dame
  • Lengde 4:33
  • Produsent:
  • Innhold:
  • Popularitet: Meget populær. Omtrent 2500 visninger per januar 2012. Opprinnelig publisert 22.mars 2010.
  • Kommentarer på YouTube (per jan 2012): "artige alle disse hvite damene som finnes overalt på forskjellige plasser i Norge!", "er det okey at jeg brukte den på skolen for vi hadde om den hvite damen og den var veldig fin." (morsomt med gjenbruk 2 år etter publisering)
  • Relevans for læreplanmål:

Vurdering[rediger]

Struktur: God.

Innlevelse: God.

  • Fin fortellerstemme. Tonefallet var veldig bra. Klarer å skape litt mystisk stemning med stemmen.
  • Jeg synes også videoeffektene skaper stemning. Skurrende og hoppende bilder som gir inntrykk av at dette er noe som har skjedd for lenge siden.

Faglig relevans: Meget god

  • Eleven skal lære om sagn med historisk innhold.
  • Bra at dere har tatt en historie fra nærmiljøet. Det er spennende og er noe som elever også kunne gjort.

Opphavsrett: Grundig.

  • Fin kildeliste til slutt.

Multimodale fremstillingsformen (sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen): Meget god.

  • Bruker multimodale virkemidler på en meget god måte. Brukt både reallyd (pistolskudd i bakgrunnen) og effektlyder (gal manns latter passer bra, men kanskje litt høy i forhold til fortellerstemmen) som fungerer bra. Lydeffektene passet bra, men burde det vært flere? Uansett er dette flott å ha med i en spøkelsesfortelling.
  • Kunne kanskje vært enda litt flere svart-hvitt bilder. Passet fint med svart-hvitt bilder.
  • Gjorde ikke noe med de korte filmsnuttene. Skaper fin variasjon.
  • Kunne kanskje brukt zooming, men det passet bra.
  • Bra med jevn lyd fra fortellerstemmen. Plutselig heving av stemmen er et fint virkemiddel i fortellingen.
  • 1:50. Kunne kanskje vært noen flere bilder ved trappebildet rundt
  • 2:30. Noen som hørte et skrik. Kunne kanskje lagt inn lyden av skrik her.

Arbeidet med kilder:

  • Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en grundig og relevant måte. Bilder er hentet fra festningen og passer godt til fortellingen

Rammekrav (for eksempel maks. lengde):

  • Grei lengde.

Digital fortelling om Torp bruk[rediger]

Nøkkelfakta[rediger]

  • Lenke: Digital bildefortelling om Torp bruk
  • Lengde
  • Produsent:
  • Innhold:
  • Popularitet:
  • Kommentarer på YouTube (per jan 2012):
  • Relevans for læreplanmål: 4. årstrinn i historie: eleven skal kunne “kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke”, 7.årstrinn i geografi: elevene skal "forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis., 10.årstrinn i historie: Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag: forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen.

Vurdering[rediger]

Struktur:

  • En informasjonsfortelling bygd opp rundt arbeidsprosessen. Også satt inn i et historisk perspektiv. Godt kronologisk strukturert.
  • Fint med en tittel i rød skrift først med årsangivelse for fortellingen.

Innlevelse:

  • Redegjørende faktafortelling. Bruker ikke dramatiske virkemidler. (Hvis man hadde startet med å vise restene av bruket i dag og så rullet opp historien, så hadde det kanskje kunne fungert som et dramatisk og interessevekkende virkemiddel). Kunne for eksempel gjort noe mer humoristisk av “fabrikkpipa som var 67 m. høy og som ga opphav til den kjente torplukta (2:19).

Faglig relevans:

  • Viser til at arbeidet er relevant for flere læreplanmål (se nøkkelfakta)
  • Interessant med en siste del der man forteller hvordan gamle deler har fått nye funksjoner: “Også stener som er blitt brukt til granittbord”. Fint at man avslutter med å vise til hvordan det ser ut på stedet i dag. Allikevel kanskje et “litt kjedelig” bilde som ikke gir så god oversikt over området. Kunne kanskje heller valgt et oversiktsbilde høyere i terrenget eller fra en karttjeneste. Muligens vekslet mellom litt flere bilder fra området. Eller zoomet litt for å skape litt liv her.

Opphavsrett:

  • I refleksjonsnotatet oppgis det at man har fått tillatelse til å bruke bilder av kunstnere. Disse kunstnerne blir også nevnt til slutt i fortellingen.
  • Andre kildehenvisninger er mer upresis. Det er referert til et forlag i forbindelse med bildene, men ikke til tittel på boken eller fotografer. Dette burde vært gjort i den grad de er mulig å spore. Bare ett forlag er oppgitt og ikke hvilken bok eller lignende bildene er hentet fra. Stonewashed.net gir ikke direkte tilgang til den eller de lydfilene de har brukt. Dette er en upresis gjengivelse av URL. Det blir heller ikke spesifisert hvilke lyder de har hentet herfra. Personen som har lagt ut denne lyden, blir derfor ikke kreditert.

Multimodal fremstillingsform:

  • Bruker noen effektlyder på en fin måte. For eksempel Maskinlyd (2:56) som bakgrunn for at man lager papir. Fin bruk av lyden av papirknitring (3:07) i bakgrunnen. Ved 1:53. Fuglelyder i bakgrunnen er et fint virkemiddel i bakgrunnen som skaper brudd i forhold til den relativt monotone bakgrunnsmusikken. (Er den det eller er den ok? Dette er kanskje litt subjektivt).
  • Av og til litt skurring i forhold til lyd: For eksempel bildet “Bildet fra 1911 tatt fra fabrikkpipa.”. Under bildet “flissilo”. Hører ikke det siste som blir sagt “… spesielt på, ved 1:47”. Her blir et ord kuttet.
  • Zoomingen er ikke spesielt bevisst i forhold til det som blir sagt. Dette kunne kanskje vært bedre utnyttet som et virkemiddel. Eksempel: Kunne kanskje fokusert inn på de elementene i motivet man snakker om “Det gamle sagbruket i 1866 og ved siden av teglverket i 1896.
  • Virkemidler: Bildet av flissilo bryter noe med svart-hvitt bilder ellers. Man kunne gjort om på dette til et “svart-hvitt”-bildet i photostoryprogrammet.
  • Veksling av stemmer er fint som et variasjonselement, men det blir kanskje litt mye variasjon fordi de to stemmene har ulik hastighet og stemmevolum.

Arbeidet med kilder:

  • Det er gjort grundig kildearbeid. Funnet autentiske bilder. Det er bra Fint at de faktisk har tatt egne lydopptak. Har hentet inn tillatelse fra bruk fra forlag og to malere. Mange autentiske bilder som er interessante. Musikkvalg er gjennomtenkt og bevisst valgt.

Rammekrav:

  • Innfridd. Fin lengde.

Eksempler som trenger mer utfyllende beskrivelse[rediger]

Lokalhistorie fra nærmiljøet. Eksempler på digitale fortellinger

  • Elever ved Hvaler ungdomsskole har laget digitale fortellinger knyttet til lokalmiljøet. Produsert i samarbeid med Østfoldmuseene.
  • Digital fortelling om losgutten. Elevarbeid for 7.trinn ved Åttekanten skole på Hvaler i samarbeid med Østfoldmuseene. Interessant at her kombineres bruk av både bilder som er tatt selv og egne barnetegninger.
  • Historien om Egil Andersen. Produsert av elever på 9. trinn ved Bytårnet skole. Filmen vant første pris i prosjektet Minneinnsamling i Skolen. Prosjektet ble knyttet opp til det nettbaserte minneinnsamlingsprosjektet Arbeidsarven. Gjennom aktiv deltaking og møte med mennesker i nærmiljøet skal elevene få økt interesse og kunnskap om det arbeidet folk har levd med og de sosiale endringene de siste 50 år. Minnene som ble samlet inn oppbevares av Østfoldmuseene og vil bli tatt i bruk i framtidige historieprosjekt om menneskers arbeidsliv i Moss.
  • Fra mørke til lys. En digital fortelling om Erling Stordahl og Storedal kultursenter.