Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger om fenomener og stoffer

Fra Wikibøker – frie læremidler

Digital fortellinger om ulike stoffer[rediger]

Nøkkelfakta[rediger]

  • Lenke: Historien om Pjusk og den lille klumpen
  • Lengde 6:26
  • Innhold: Fortellingen er et selvlagd eventyr. Den digitale fortellingen vår handler om den lille skapningen Pjusk som finner en liten klump på sin tur i skogen. Han synes klumpen er fin og vil først beholde den da han kommer til å tenke på at det kan være noen som har mistet den. Han bestemmer seg for å finne eieren og legger ut på en tur som skal vise seg å bli både hyggelig og lærerik. Produsentene mener fortellingen er særlig relevant for 2.årstrinn.
  • Popularitet: 31 visninger per september 2012. Opprinnelig publisert 28 februar 2012.
  • Kommentarer på YouTube (per jan 2012): - (Ingen)
  • Relevans for læreplanmål: Fortellingen inngår som et tverrfaglig prosjekt med kompetansemål hentet fra læreplanen i naturfag og i norsk.
    • Naturfag. Under fenomener og stoffer etter 2.årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene.
    • Norsk. Under muntlige tekster etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger og samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Under sammensatte tekster etter 2.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing, samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier.

Kompetansemålet i naturfag er grunnlaget for innholdet i selve historien, mens kompetansemålene i norsk er grunnlaget for utformingen. Hvis denne digitale fortellingen skulle bli brukt i en undervisningssammenheng, blir det anbefalt et etterarbeid der elevene skulle samtale om det de hadde sett og deretter laget sine egne historier og tegnet til. Disse kunne man eventuelt satt sammen og laget nye digitale fortellinger.

Vurdering[rediger]

Struktur:

  • Har en tydelig narrativ struktur gjennom bruk av eventyrsjangeren.
  • Får inn litt ulike naturfaglige temaer i eventyret. Bruker eventyrformen til å lære om faglige temaer.Jmf. Kieran Egan.

Innlevelse:

  • Eventyrsjangeren appellerer til barn.
  • Dramatiske virkemidler: - “Må finne hvem som har mistet den”, - “Lete etter eieren av klumpen”, - Morsomt at de har laget en liten fantasifigur.
  • Fin stemmebruk. Har ulike stemmer ved at flere forfattere bidrar. Dette skaper fin variasjon. Morsom musestemme. Gråter litt. Forfatter later som han gråter. Barn opplever dette som dramatisk (ved 4:40)

Faglig relevans:

  • Begrunner arbeidet med en rekke relevante læreplanmål.
  • Relativt enkelt faglig innhold. Trekker inn faglige sider i manuset, for eksempel at man trekker inn fagstoff om treet i manus. Fortellingen skal være en inspirasjon for elevene og utgangspunkt for samtale (Se mer hva de skriver om intensjoner i refleksjonsdokumentet).
  • Får frem barnevennligheten i forhold til faglige temaer. En type fortellinger som representerer en interessant sjanger som et alternativ til voksenprodusert materiale.

Opphavsrett:

  • Bruker eget materiale

Multimodale fremstillingsformen:

  • Litt ujevn lyd til stemmen: Stemmen til treet har høyere stemme. Litt lav lyd på maksvolum? Kunne være litt vanskelig å høre lyden og så ble det plutselig veldig høyt (Stemmevolumet blir litt dårlig).
  • Fine tegninger, Enkle tegninger. Samtidig er det stemmen som bærer historien.
  • Bruker effektlyder, for eksempel ved 5:04 hører vi lyden av noen som går i skogen.
  • Morsom stemme (metallyd) i forhold til metallbit - mot slutten (lest inn stemmen på en spesielle måte. Kreativt).

Fin sammenheng mellom bilder og manus. Godt valg av et begrenset utvalg av bilder.

  • Fin zooming

Arbeidet med kilder:

  • Bruker eget materiale

Rammekrav (for eksempel maks. lengde):

  • Ok