Den andre verdenskrigen/Japan

- Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?

Japan var representert under forhandlingene tilknyttet Versaillestraktaten. Der ønsket Japan et prinsipp om likestilling mellom ulike etnisiteter, men ble nedstemt. Til gjengjeld fikk de flere tidligere tyske kolonier i Shandong, en østlig, kystprovins i Kina. I det japanske parlamentet satt det mange ekspansjonslystige forretningsmenn. Denne militante holdning skapte frykt i Kina som ble styrket av Japans overtagelse av Shandong.

- Hva slags politisk system er det i landet ditt?

Etter første verdenskrig oppsto det en mistro til det politiske systemet. Det var tette bånd mellom de to familiekonsernene Mitsubishi og Mitsui, og de politiske systemene. Derfor var mange av parlamentsmedlemmene enten forretningsmenn eller hadde sterke forbindelser til det private næringsliv. Parallelt med dette var det også en svak liberalisering av et land som i utgangspunktet er urkonservativt. I 1925 fikk alle menn stemmerett og det vokste frem politiske partier tilsvarende vestlige tradisjoner, spesielt i byene. Til tross for dette fikk ikke kvinner stemmerett for 1949.

Etter børskrakket i 1929 kjøpte Mitsubishi opp mange konkursbo som styrket deres posisjon som et mektig familiekonsern. Dette førte til styrket mistillit til parlamentet og demokratiet. På denne tiden var det også antidemokratiske strømmer i Japan, spesielt i militæret. Dette førte til at Japan ble et militærdiktatur på 1930-tallet.

- Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land?

Under opptakten til andre verdenskrig gikk Japans bekymringer mest ut på mangel på makt i Asia. Derfor valgte landet å gå til angrep mot USA, som besatt en maktposisjon der. I tillegg manglet Japan samtlige ressurser, og ønsket å berøve USA sine, spesielt oljen. Derfor valgte Japan å bombe en øy i Stillehavet, Pearl Harbour, hvor det befant seg mange amerikanske militære båter. Den japanske marinen angrep med fly og miniubåter, den 7. desember 1941, uten å ha erklært krig mot Amerika på forhånd. Det var for så vidt denne fordømmelsen av Japan som førte til at USA ble med i andre verdenskrig.

- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?

Som de andre asiatiske landene, tok ikke Japan en del av München-avtalen. Deres allierte derimot, Tyskland, fikk etter krav fra Hitler retten til å annektere deler av Tsjekkoslovakia, området kalt Sudetenland. Men det var på betingelsen på at Tyskland ikke skulle gå inn i flere europeiske land. Likevel brøt Hitler avtalen og tok resten av Tjekkoslovakia, og senere Polen. Det startet andre verdenskrig som Japan ble en del av.

- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte?

Etter at Japan åpnet seg til omverdenen i 1853, har landet under vestens påvirkning raskt utviklet seg til en industrinasjon. Og som den eneste industrinasjonen blant de østasiatiske landene under opptakten til andre verdenskrig, så de på seg selv som det naturlige overhode i Øst-Asia. Denne tanken styrket nasjonalfølelsen og de ønsket innflytelse over de andre landene. Samtidig manglet de ressurser og råvarer, slik at det ressursrike Mandsjuria og Kina, som på den tiden var svak, ble et perfekt mål for ekspansjon. Japan invaderte Mandsjuria i 1931, noe som møtte mye motstand fra de andre landene i folkeforbundet, i tilegg til Storbritannia og USA. Siden Mandsjuria også grenser til Sovjetunionen, satte Japan også de sovjetiske territoriene som et mulig mål og forholdet ble forverret. Japan ble bedt om å trekke styrkene fra Mandsjuria tilbake i 1933, men det endte med at landet trakk seg ut av folkeforbundet. I 1937 tok Japan kontroll over store deler av østkysten i Kina, og var også starten på den andre kinesisk-japanske krigen som senere fra 1941 av blir regnet som en del av andre verdenskrig.

På grunn av tidligere kriger med Kina og Russland, var forholdene mellom landene vært anstrengt i flere år. Etter første verdenskrig var også Japan misfornøyd etter hvor lite de ble belønnet, selv for landets bidrag til entenmaktene, i likhet til Italia. Samtidig respekterte de også Tysklands styreform, og de hadde fellestanken om at en spesifikk rase var overordnet andre. Japans ønske om ekspansjon og ressurser passet også til Tysklands krig i Europa. Siden de også hadde dårlig forhold til de imperialistiske landene som Storbritannia og Frankrike, i tillegg til Sovjetunionen, var det mer naturlig for Japan å bli med i krigen på aksemaktenes side.