Den andre verdenskrigen/Italia
SITREP: Tiden etter første verdenskrig.
Med omtrent 600 000 døde og over en million sårede har første verdenskrig satt dype spor i Italias historie. Opprinnelig ønsket Italia å stå utenfor krigen, selv om de var medlemmer av Trippelalliansen. Men i 1915 sluttet de seg til Ententemaktene og kjempet på deres side resten av krigen. Årsaken til dette er knyttet til Italias lyst/behov for landområder, som ble veldig stor under Imperialismen, og da spesielt behovet for å ha Fiume (Rijeka – Kroatia) og andre områder på halvøyen Istria. Dette ledet dem til forhandlingsbordet med Storbritannia og Frankrike i 1915, som resulterte i Londontraktaten. Her fikk de ikke godkjent kravene sine om å få landområder, men de ble likevel med på de alliertes side for å øke sjansen for gjennomslag etter krigen.
Fredsslutningene med Østerrike i St. Germain 10. september 1919 resulterte i at Italia fikk innfridd flere av kravene om å få landområder på Balkan, blant annet Istria. De fikk imidlertid ikke Fiume i Versaillesavtalene, noe som gjorde Italienerne sinte.De italienske delegatene forlot fredsforhandlingene i Paris etter svært kort tid. Denne misnøyen førte til at den daværende regjeringen, ledet av Orlando, ble styrtet i 1920. Dessuten kan det sies å være en sentral årsak til den konfliktfylte perioden som fulgte, og framveksten av sosialistgrupper og senere fascistgrupper.
Selv om Italia kom dårlig ut av Versailles-traktaten, kunne det gått langt verre. Dersom de for eksempel hadde valgt å forbli på trippelalliansens side, ville de muligens bli rammet av større økonomisk tap, flere skadde og døde, og ikke minst tap av landområder. Dette kunne vært katastrofalt for en liten nasjon med et stort behov for å virke stor og mektig.
_____________________________________________________________________________________________________________________
Det politiske systemet
28. oktober 1922 gjennomfører Benito Mussolini sammen med omtrent 50 000 “svartskjorter” den fascistiske revolusjonen i Italia, kalt “marsjen mot Roma”. 31. oktober blir Benito Mussolini Italias yngste statsminister gjennom tidene og styrer Italia med ideologien fascisme.
Man kan skille mellom fascismen som en politisk bevegelse og en politiske ideologi. I mellomkrigstiden fant fascisme som politisk bevegelse sted, særlig i land som Tyskland og Italia, men også land som Østerrike, Spania og Romania var land med styreformer som var fascistvennlige.
Som en politisk ideologi tar fascismen utgangspunkt i et behov for en sterk, totalitær stat og store militære styrker til å opprettholde staten og holde den styrket. Den tok også utgangspunkt i et sosialdarwinistisk tankesett der enkeltmennesker er mer verdt enn andre. Det høye fokuset på bruk av voldelige virkemidler står sterkt i fascismen, og underbygges sosialdarwinistisk gjennom at den sterkeste vil vinne og stå igjen til slutt.
I Italia er fascismen kjent for sitt høydepunkt i mellomkrigstiden. Da fascismen vokste seg oppover var det høy sosial nød i Italia, og sånn sett konkurrerte fascismen og sosialistene i å snakke om sosiale løsninger for den akutte situasjonen. Fascistene greide likevel å overbevise Italias innbyggere gjennom sitt nasjonalistiske budskap som skilte seg fra sosialistenes og vant oppslutningen blant folket.
____________________________________________________________________________________________________________________
Politiske hovedmål og bekymringer
Det politiske hovedmålet for Mussolini og fascistene var å sikre makt og landområder for å bli en stormakt i Europa. Italia har alltid hatt et ønske om å være en stor og mektig nasjon, og under imperialismen ville de ha en plass i solen. De ville skaffe kolonier og bli mektige på lik linje med Storbritannia og Frankrike, noe de mislyktes i. Italia fikk imidlertid nye sjanser etter første verdenskrig, og de store ambisjonene ble større under fremveksten av den italienske facismen.
Etter krigen ble det osmanske riket løst opp, og stormaktene startet med forhandlinger om hvem som skulle kontrollere de ulike områdene. Italia så sitt snitt til å realisere sine gamle ønsker om å kolonisere områder rundt Libya, og fra 1921 ble det satt igang en kampanje for kolonisering - La riconquista - ledet av Mussolini selv. Italienerne ble møtt med stor motstand da de gikk inn i områdene, men klarte etter hvert å erobre store områder. I 1939 fikk Libya status som en italiensk provins, og hadde rundt 100 000 italienere boende i området.
Sosialdarwinisme er en sentral del av fascistenes tankegang og en viktig begrunnelse for den imperialistiske politikken. Dette kan også sies å være en årsak til målet om å kolonisere. Man mente at Italia, som nasjon, var sterk og derfor hadde rett til å mobilisere slik de gjorde. For å få til dette krevdes det at staten, styrt av en diktator, brukte makt for å styre nasjonen i riktig retning. Mange ble derfor motstandere av demokrati og frihet til å gjøre egne valg. Det eksisterte også en bekymring knyttet til kommunismen. Arbeiderbevegelser inspirert av kommunismen var et hinder for Italia og det italienske folk. Når staten måtte bruke krefter innan i landet, gikk det ut over koloniseringen og utbyggingen av nasjonen.
_____________________________________________________________________________________________________________________
Hvordan forholdt Italia seg til München-avtalen?
I møtet med den britiske statsministeren i 1938, truet Adolf Hitler med å invadere Tsjekkoslovakia dersom de ikke gikk med på Tysklands planer til overtakelse over Sudetenland. Denne ble drøftet med Edouard Daladier (Frankrike) og Eduard Benes (Tsjekkoslovakia) og de kom frem til at forslaget hans var uakseptabelt. Benito Mussolini foreslo da for Hitler at det burde bli holdt en konferanse mellom nasjonene Tyskland, Storbritannina, Frankrike og Italia, hvor de kunne diskutere skjebnen til Tsjekkoslovakia. Dette innebar at Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen skulle utelukkes, noe som kunne øke muligheten for å komme til enighet. Munchen-avtalen ble inngått 29.september 1938. Under møtet sa Mussolini at han hadde løsninger på alle problemene og la det frem for de andre. Men det viste seg at de praktiske løsningene var Hitlers ideer og krav. Men siden Chamberlain og Daladier ikke hadde innvendinger til forslagene og ideene ble de akseptert.
I oktober 1938, krevde Italia innrømmelser fra Frankrike angående en ledig port på Djibouti, kontroll av Addis Abeba-Djibouti jernbane, italiensk deltakelse i forvaltningen av Suez-kanalen, og bevaring av italiensk kultur i «fransk- holdte» Korsika uten fransk assimilering av folket. Mussolini håpet i lys av Italias rolle under Munchen- avtalen at Storbritannia ville reagere med å legge press på Frankrike. De håpet altså på at Storbritannia ville gå med på de italienske kravene, for å bevare freden. Men Frankrike nektet å godta Italias krav og forholdet mellom Italia og Frankrike forverret seg. Som resultat av det holdt Hitler 30.januar 1939 en tale, hvor han lovte tysk militærstøtte, i tilfelle Frankrike skulle gå i krig mot Italia.
_____________________________________________________________________________________________________________________
Italias forhold til naboland og allierte
Under 1. verdenskrig allierte Italia seg med trippelententen som bestod av landene Storbritannia, Frankrike og Russland. Men under fredsavtalen som ble skrevet i Versailles etter krigen ble ikke Italia sett på som en viktig aktør. Italienerne var svært misfornøyde med dette, og følte de fortjente mer.
I 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og både Italia og Tyskland støttet nasjonalistiske opprørere som var ledet av Franco, ved å sende «frivillige». På den tiden hadde ikke Franco makt i Spania, det kom senere. I Spania så Mussolini italiensk engasjement, det vil si enda en mulighet til å utvide sin makt og innflytelse, men dette ble ingen suksess.
Etter avslag fra invasjonen av Abyssinia, hadde Mussolini valget mellom å alliere seg med enten Tyskland eller Spania. I september 1937 besøkte Mussolini Tyskland og ved slutten av besøket ble Mussolini overbevist om at Tyskland var makten han burde alliere seg med. Han var sikker på at en allianse med Tyskland ville føre til et sterkere Italia. Mussolini forventet samordnet politikk. Ettersom Tyskland hadde forlatt Folkeforbundet i 1933, forlot også Mussolini forbundet i 1937 fordi de hadde blitt pålagt å betale økonomiske sanksjoner for invasjonen av Abyssinia. Men etter Tysklands okkupasjon av Østerrike (forbudt ved Versailles), skjønte Mussolini at han spilte en mindre rolle som partner, fordi han ikke fikk vite om okkupasjonen. Han ble også provosert av Tysklands invasjon av Tsjekkoslovakia, fordi Tyskland ble en stormakt, uten Italia. Som et resultat gikk Mussolini i kamp mot Albania i 1939. Dette skulle være et tegn på Italia som en voksende makt. Men i mai 1939 inngikk tyskerne og italienerne en pakt, kalt stålpakten som gikk ut på at begge landene måtte støtte hverandre dersom en av dem ble involvert i en krig. Mussolini hadde utviklet et svært godt forhold til sine allierte, altså Tyskland. Under 2. verdenskrig danner de sammen med Japan, aksemaktene. Men de hadde ikke så godt forhold til verken Frankrike eller Storbritannia.
_____________________________________________________________________________________________________________________
Kilder:
-http://global.britannica.com/event/Munich-Agreement, lest 18.02.16
-https://www.private-prague-guide.com/article/september-30-1938-the-munich-agreement/, lest 18.02.16
-http://militaryhistory.about.com/od/worldwarii/p/World-War-Ii-Munich-Agreement.htm, lest 20.02.16
-http://www.historylearningsite.co.uk/modern-world-history-1918-to-1980/italy-1900-to-1939/italy-and-germany-1936-to-1940/, lest 26.02.16
-http://www.bbc.co.uk/bitesize/higher/history/roadwar/munich/revision/2/, lest 26.02.16
-https://en.wikipedia.org/wiki/Abyssinia_Crisis, lest 27.02.16
-https://en.wikipedia.org/wiki/Military_history_of_Italy_during_World_War_II, lest 28.02.16
-https://no.wikipedia.org/wiki/1922 (02.03.2016)
-Rørvik, T. I mfl.: Historie og filosofi 2 (2008) Cappelen Damm AS, Oslo
-Madsen, P. A mfl.: Perspektiver Historie Vg2 - Vg3 (2013) Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo
-Lima, Geir (snl.no). Italias Historie: https://snl.no/Italias_historie#menuitem3, (02.03.2016)
-Ole T. Berg (snl.no). Fascisme: https://snl.no/fascisme (02.03.2016)
____________________________________________________________________________________________________________________