Boken Om Linux/Kapittel 25

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

25: DebianEdu tidligere Skolelinux[rediger]

Dette kapittelet tips gir praktiske råd om hvordan man enklest mulig kommer i gang med DebianEdu. Hovedpunktene i dette kapitlet er hentet fra lærer Klaus Ade Jonstad, tekniker og oversetter Harald Thingelstad, og Peder Karterud som nylig tok fagbrevet i IKT-driftsfag med Skolelinux. Nettgrupper er beskrevet av Alex Brasevik. Sammenstilling er gjort av Knut Yrvin. Endelige redigering og tilpassing av stoffet til denne boken er gjort av forfatteren av boken. Du finner en mer oppdatert versjon av dette stoffet på Skolelinux sin hjemmeside www.skolelinux.no. Først litt om prosjektet og mulighetene du har med Skolelinux.

Per dags dato finnes det: Edubuntu (http://www.ubuntu.com/desktop/education) eller DebianEdu (Skolelinux).

Oppdatert 09.04.2016.

Slik kan du laste ned skolelinux nyeste versjon:

wget http://ftp.skolelinux.no/skolelinux-cd/debian-edu-9+edu0-CD.iso eller http://ftp.skolelinux.no/skolelinux-cd/debian-edu-9+edu0-USB.iso

Dette gjør du i hovedoperativsystemet (ikke virtuell klient)

$ VBoxManage natnetwork add --netname skolelinux --network 10.0.0.0/8 --dhcp off

$ VBoxManage list natnets NetworkName: skolelinux IP: 10.0.0.1 Network: 10.0.0.0/8 IPv6 Enabled: No IPv6 Prefix: DHCP Enabled: No Enabled: Yes loopback mappings (ipv4)

   127.0.0.1=2 

$ VBoxManage modifyvm server --nic1 natnetwork

Dette gjør du i hovedoperativsystemet (ikke virtuell klient) $ VBoxManage natnetwork add --netname thinclient --network 192.168.0.0/24 --dhcp off

Vil anbefale å installere serveren (Skolelinux) først også sette opp 3d skjermkort\Intel® PRO/1000 MT i virtuelle klienten (Virtualbox) for å ungå problemet.

Så senere setter du Nat Networks i innstillinger for virtualbox og velger riktig thinclient\skolelinux profil.

Denne er henter fra: https://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/TestInstallVirtualMachine

Det finnes 2 andre url som er mere oppdaterte: https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/GettingStarted

https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy

https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/Architecture

Skriver: https://www:631 Oppretter GOsa Maskin for auto-mac-00-04-76-d3-28-b7.intern [10.0.16.21] id er 00:04:76:d3:28:b7.

root@tjener:~# sitesummary2ldapdhcp -a -i ether-00:04:76:d3:28:b7 -t workstations

Skolelinux sin bakgrunn[rediger]

Skolelinux er en tilpasset versjon av Debian for skoler og universiteter. Distribusjonen kommer på 11 forskjellige språk, herunder nynorsk, bokmål og nordsamisk. Den enkle installasjonen har tre spørsmål og gir et ferdig oppsatt datanett med 15 tjenester og 75 brukerprogram. Arkitekturen som følger med Skolelinux gjør at man nesten ikke trenger kunnskap om Linux eller nettverk. Det er enkelt å oppdatere programmer og administrere systemet over Internett.

Å komme i gang med Skolelinux tar 1 time gitt at skolen har på plass et fysisk datanettverk med brannmur, standard tjenermaskin, og like tynnklienter med PXE på nettverkskortet. Mangler du et program kan du velge mellom 8700 Debian-pakker som lett kan installeres over Internett.

Prosjektet har som mål at veiskiltene på den elektroniske landevei skal være på et språk elevene forstår. Man vil sikre effektiv tjenerdrift ved gjenbruk av kildekode. Skolen halverer tiden på drift og får dobbelt så mye utstyr for pengene forteller IKT-ansvarlige etter innføring av Skolelinux. Det er viktige å hindre skjult foreldrebetaling og piratkopiering når elevene gjør lekser på data. Skolelinux vil innføre programvare med brukervennlige lisenser for å fremme læring, kreativitet og skaperevne. Muligheten til å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted.

Ved prosjektoppstart 2. juli 2001 var det 25 interesserte. Siste halvdel av 2003 bidrog over 120 prosjektdeltakere fra over 13 land til prosjektet. I løpet av perioden har det vært over 16500 oppdateringer av kildekode og dokumentasjon i vårt system for versjonshåndtering. Ved årsskiftet 2003/2004 var det over 60 skoler og kommuner som brukte Skolelinux for fullt, eller prøvde ut systemet.

Alle kan delta i Skolelinux-prosjektet. Det er nok av uløste oppgaver som ønskes løst. Det krever på ingen måte flere år på ingeniørhøgskolen. En rektor på over 60 har deltatt i arbeidet med oversetting. En elev på 16 år tilrettelegger nettløsningen til Skolelinux. Skolelinux trenger stadig hjelp til å oversette dataprogram, dokumentere ting, og - ikke minst - finne feil og rette dem.

Bussen på den elektroniske veien[rediger]

Skolelinux kan sammenliknes med en buss. Bussen skal transportere mange passasjerer til og fra jobb, skole eller venner. Slik er det også med data i skolen. IKT-tjenestene i skolen brukes av mange elever og lærere. Det kan være til informasjonsinnhenting, e-post og skriving. Enten det er e-post eller Internett er det mange som bruker systemet samtidig. Det stiller helt andre krav til datautstyret enn det som er vanlig på mange skoler.

Mange bruker datamaskinen som om det var en personbil. Særlig gutter i 15-16 års alderen skaffer seg Ferrari-maskiner for å spille. Et topp moderne spill koster fort like mye som skolen har i IKT-budsjett for hver elev, i et helt år. Grafikk-kortet i spillmaskinen koster fort like mye som en ny datamaskin.

Selv om spill kan gi læring, så handler digital kompetanse om noe annet. Hvem var klar over at Internett ville bli en viktig læringsarena for 10 år siden? Elever og lærere må tørre å ta i bruk nye løsninger som dukker opp, løsninger vi enå ikke vet om kommer. IKT i skolen handler ikke om å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Læring med IKT handler om å ferdes trygt på den elektroniske landevei i et trafikkbilde i stadig endring.

Elever som vil ha Ferrari-datamaskiner i skolen fjerner fokus fra skolens innhold, og etterspurt kompetanse i arbeidslivet. I tillegg vil kostnadene ved å kjøpe slikt utstyr føre til at skolen ikke får penger til den bussen alle må ha for å komme seg ut på den elektroniske landevei.

Våren 2004 gjennomføres IKT-basert eksamen for avgangselevene i ungdomsskolen. Elevene skal ha tilbud om å bruke Internett i forberedelsene til eksamen. Skolelinux gir skolene den bussen de trenger for å tilby elevene sete på den elektroniske landevei. Alle elevene kan busse forbi Ferrarien som kjørte fort forbi bussen, fordi den ble for dyr å bruke.

Viktige å velge riktig maskinvare[rediger]

løpet av de siste to åra har Skolelinux-prosjektet vunnet mye erfaring med mangelfullt datautstyr i skolen. Mange skoler har bare 2.600,- til 3.000,- kroner i totalt årlig driftsbudsjett pr. maskin. bare 666,- kroner av dette er til utstyr, resten går med til brukerstøtte, drift og bredbånd. En skole med 60 elevmaskiner har kanskje 180.000,- kroner i året til IKT. Det er alt de har. Til sammenlikning er det vanlig at en kommune bruker 30.000,- kroner årlig i drift av hver kontordata-maskin. Telenor beregner 60.000,- for sine egne ansatte. Med bare en tiendedel av pengene er det forventet at skolen skal tilby det samme som kommunen. Med slike forskjeller er det forståelig at mange skoler har mye gammelt utstyr.

Flere typer bruktmaskiner virker ikke, eller må endres litt om de skal fungere med Skolelinux ut av boksen. Er maskinene eldre enn 7-8 år kan den avskrives med en gang. Det finnes skoler som bruker slike maskiner som tynnklienter, men det er ikke verdt arbeidet. Hovedgrunnen er tiden det tar å sette opp en så gammel maskin. Man må ha egne innstillinger for det meste. Det tar fort ta både 1 og 2 dager å få dette til. En IKT-ansvarlig har ikke tid til slikt med 1-4 timer til drift i uka. Det bør også nevnes at brukt-PC-leverandørene ofte kaster over halvparten av maskinene de får fra bedrifter på grunn av for dårlig kvalitet.

Når det er sagt er det svært få datamaskiner eldre enn 3-4 år som virker med programvaren Microsoft selger i dag. 7-8 år gamle Windows-maskiner på en skole i Nittedal fikk vi ikke til å virke med nettverkskortet som var i maskinen. Det lot seg rett og slett ikke gjøre selv om vi hadde de nyeste driverne til Windows XP. Å sette opp nyere brukte nettverkskort gikk heller ikke da det ikke fantes Windows-drivere. Etter at to svært Windows-kyndige personer hadde brukt to helger på dette, gav de opp. Maskinene ble heller brukt som tynnklienter med Skolelinux. Da kom de oppgraderte nettverkskortene til god nytte.

Gamle maskiner vil ta svært lang tid å få satt opp. Derfor anbefaler vi at man følger minstekravene i bruktutstyrsavtalen til Læringssenteret fra 2001. Det hører med at Læringssenteret har inngått en nye bruktutstyrsavtale i januar 2004, men utstyrskravene i avtalen fra 2001 fungerer også greit. Minstekravet var Pentium 133 MHz og 32 MB minne. Slike maskiner var vanlig i 1995-96. Minstekravet har økt til Pentium 200-266 MHz med 64 MB minne og 2 GB harddisk i den nye avtalen med Læringssenteret. Dette er maskiner som var vanlig i 1997. Dagens minstekrav til tynnklienter er Pentium 133 MHz med PCI nettverkskort som har PXE (Preboot eXecution Environment). tjenermaskinen(e) må være nye, og ferdig sammenskrudd tilpasset Skolelinux fra leverandør. Skal du koble på 30 tynnklienter er minstekravet 2 SCSI-disker, 2 GB minne, og dual Xeon-prosessor. Det kommer Opteron-støtte med Skolelinux om en stund, men det er ikke klart ennå. Til testformål klarer man seg utmerket med en brukt Pentium 500 MHz som testtjener. tjenermaskinen må ha to nettverkskort.

For de som vil bruke tida på å lære Skolelinux framfor å mase med utstyret kan kjøpe ferdig testpakke fra f.eks. In/Out: http://www.inout.no/skolelinux. Maskinene i testpakken kan gjenbrukes i datanettet på skolen etter testperioden. Utstyret kan også brukes som testbenk for å unngå overraskelser ved senere oppgradering av skolenettet. På den måten unngår man driftsforstyrrelser - noe som er sterkt å anbefale.

Lavest driftskostnader med fjerndrift[rediger]

Vår erfaring er at mange skoler og IKT-staber er lite kjent med kravene til maskinvare, nettverk, og systemer som har reell støtte for fjerndrift. Det gir merkelige utslag på kostnadsberegningene. Linux settes opp på en kostnadsmessig ufordelaktig måte, samtidig som Windows blir satt opp på en tilsynelatende fordelaktig måte selv om teknologien har mangler som ikke lar seg rette opp.

Dette handler om uvettig bruk av bredbånd hvor teknologi laget for lokalt nettverk plutselig skal brukes fra sentralt plasserte maskiner. Rapporter fra skoler viser viser at Windows tynnklienter gir lav brukskvalitet selv om skolene har 100 Mbps bredbånd fra sentralt plasserte tjenermaskiner. Spesielt vanskelig blir det når elevene skal skrive. Ved plassering av musepekeren der det skal skrives, hopper programmet til et helt annet sted i dokumentet. Dette skyldes forsinkelser mellom tynnklienten og det sentralt plasserte tjenersystemet som for sent fanger opp bruken av rullefeltet. Også bruk av grafikk og bilder i det utmerkede programmet MS PowerPoint skaper problemer om tjenermaskinene for tynnklienter står lokalt. Ved bruk av 6-7 tynnklienter begynner systemet å stoppe opp, forteller driftsansvarlige på videregående skoler i Oppland.

Selv om blant annet Sarpsborg kommune har som mål å kjøre 1500 tynnklienter med Linux-teknologi (Multiframe fra Linpro), krever tynnklientteknologien solid båndbredde som er enkel å ta i bruk lokalt på hver skole. Selv om det finnes teknologier som gir store reduksjoner i behovet for båndbredde mellom tynnklientene og sentralt plasserte tjenermaskiner, så er det foreløpig snakk om propritære løsninger med en prislapp som ikke oppveier nytten.

I stedet for å plassere alle tjenerne sentralt er det mulig å sette tjeneren som håndterer brukere, filområder og infrastruktur sentralt mens alle brukerprogrammene kjøres lokalt på skolen. Dette fjerner mye av problemene knyttet til båndbredde og responstid, men kan fortsatt ikke anbefales. En grunn er at nettverket mellom skolene svikter oftere enn tjenerne og programmene som kjører på dem, en annen er at Skolelinux kan fjerndriftes like enkelt som om man satt ved maskinen. Manglende forbindelse til brukerdata over nettet fører til mer nedetid enn en solid tjenermaskin med stabile programmer, og en maskin med ferdig utviklet Skolelinux behøver man ikke ta på mer enn noen få ganger i året.

En analyse gjort av Hamar kommune illustrerer poenget. Skole-etaten i Hamar har laget en rapport som viser hva det koste å drifte IT-systemene i byens 12 skoler med bredbånd og det hele. De hentet inn tilbud på bredbånd med 2, 4, 6 og 9,2 Mbps. Beregningene viser at det er bredbåndsleverandøren som stikker av med betydelig del av driftskostnadene ved sentralt plasserte tjenere, enten det er Skolelinux eller Novell som brukes som driftsplattform. Med andre ord har bredbåndsleverandørene sterke interesse av å anbefale teknologi som krever høyere båndbredde hvor bredbånd fort koster like mye som resten av driften.

Selv om flere kommuner har fått svært lav pris på bredbånd ved å utnytte erfaringene fra Fiberskoleprosjektet, så anbefaler vi fjerndrift av Skolelinux-maskinene. Kurvene viser at dette ikke gir noen vesentlig økning av driftskostnadene. Vi tror heller at det vil gi en større reduksjon av driften som Hamar kommune ikke har tatt høyde for i sine forhåndsberegninger.

Figur 25.1: Kostnader blir her fordelt over 3 år

Til slutt bør det nevnes at det finnes personer som har fortalt at de kan redusere ulempene med sentraldriftede Microsoft-løsninger. Man kan finjustere oppsettet av tynnklientene. På den måten kan de reduserer ulempene med tidsforsinkelsene som naturlig ligger i bredbåndsnett hvor skolene ofte er både 1 og 5 km fra kommunehuset. De samme personene forteller at årlig drift koster 80.000,- kroner pr. PC. Selv om Microsoft-baserte tynnklienter bare koster 58% av tykke klienter, så må kommunen fortsatt ut med 46.000,- kroner å årlig drift. Dette er fort 8-15 ganger mer enn hva flere skoler bruker på et tynnklientopplegg med Skolelinux i dag.

Skolelinux sine maskinanbefalinger[rediger]

Løpet av de 2 siste årene har vi vunnet mye erfaring med maskinvare. Det største hinderet for IKT-utbygging i skolen er budsjettsituasjonen. Det viktigste kravet er de faglig-pedagogiske forventningene hvor det skal gjennomføres IKT-basert eksamen for avgangselevene i grunnskolen våren 2004. Det skal gis tilgang til Internett som en del av forberedelsene til eksamen. Våren 2005 blir det sannsynligvis gjennomført eksamen på Internett. Med slike krav gjør vi David Elboth sine ord til våre:

Høye oppetider krever etablert teknologi

Desto høyere krav desto strengere blir kravene til de enkelte komponentene. Høye krav til oppetid resulterer også at valgene du står igjen med er gammel teknologi. Det er nemlig erfaringsmateriale over tid som kan si noe om nedetid. Vi har alle lagt merke til hvor lenge etter Red Hat og SuSE ligger på sine tjenerprodukter, skriver Elboth i LINUXmagasinet (1/2004)

Med skolens krav til stabilitet ved eksamen, og oppkobling til Internett, nytter det ikke å skaffe de dyreste arbeidsstasjonene, og flotteste skjermkort - eller nyeste utgaver av programmene. Skolene må skaffe solide og velprøvde tjenermaskiner som fungerer som driftsstabil buss som kan kjøre 1 million kilometer på den elektroniske landevei. Det holder ikke med flotte eller mindre flotte personlige datamaskiner som hver og en gir like mye vedlikehold som skolens tjenermaskin. En lærer med 1-4 timer til IKT-drift i uka har ikke tid til det omfattende vedlikehold av hver datamaskin som kjennetegner PC-driften i kommuneadministrasjonen. Derfor er våre anbefalinger svært konservative og nøkterne, både når det gjelder tjenermaskiner, tynnklienter, og arbeidsstasjoner. Man kan prøve ut andre løsninger hvis man har ressurser til det, men fokus her er løsninger som er godt utprøvd og som er enkle å få til å virke.

Klienter CPU Minne Harddisker Båndbredde tjenere
30 2 x Xeon 2 GB 2 x SCSI 60 MBit 1
45 2 x Xeon 4 GB 2 x SCSI (RAID1) >100 MBit 1
90 6 x Xeon 10 GB 3 x SCSI (RAID5), eller 4 x SCSI (2x RAID1) 2x100 MBit 2 x tk-tjener

1 x filtjener

Tabell 25.1: Maskinvarekravene som funksjon av antall klienter

Det er fullt mulig å kjøre flere enn 48 tynnklienter på en tjenermaskin. Det er kostnadene knyttet til båndbredde til det lokale nettverket som begrenser antall klientmaskiner. Vi har målt at hver tynnklient krever ca. 2 Mbps i båndbredde.

Det finnes standard tjenermaskiner som kjører 8 GB med minne. Slike maskiner kan greit kjøre 100 tynnklienter. Da må man sette opp en svitsj som støtter 1 Gbps til tjenermaskinen i ene enden, og to 100 Mbps i andre enden. Dette er i all hovedsak en økonomisk vurdering. Større tjenermaskiner og bredbåndssvitsjer med høy hastighet koster fort mer penger enn mindre kompliserte maskiner. Behovet for spesialkompetanse øker også straks tjenermaskinene blir større. Altså får man en maskin med en driftsperson på kjøpet. Noe skolene ikke har budsjett til.

Man bør også vokte seg for å spare for mye på tjenermaskinene. Alminnelige arbeidsstasjoner er billige, men de er ikke laget for å kjøres hardt og kontinuerlig over tid med mange brukere. Kjøper man harddisker beregnet med kontordatamaskiner kan det fort gå galt. Enten fordi utstyret slites raskt, eller fordi utstyret er av for dårlig kvalitet når mange skal brukes systemet samtidig. Kostnadene kommer i tapt arbeidstid knyttet til vedlikehold. Dette ar kostnader som fort blir mye større enn hva man sparte ved innkjøp av utstyr.

Skolelinux anbefaler tynnklienter i skolen. Man kan også installere arbeidsstasjoner til multimedia og enklere tilgang for eksterne media som CD-er og disketter. Det største problemet med tynnklienter er at bilder som beveger seg på skjermen, slik som video, animasjoner og mange spill, krever mye av nettverksforbindelsen. Slikt går dårlig når man sparer på ressursene, uansett hvilket system man kjører, og resultatet blir gjerne hakkete og dårlig.

Kjøp like maskiner til hele skolen! Dette kan ikke sies for ofte da like maskiner gir store besparelser. Under har vi satt opp en tabell med anbefalinger.

Tabell 25.2: Maskinvarekravene som funksjon av klienttype

Type Læringssenteret bruktavtale Skolelinux Tynnklient Skolelinux Multimedia
Prosessor 200-266 Mhz 133 MHz 2 GHz
Minne: 64 Mb 32 MB 512 MB
Harddisk 2 Gb - 40 GB
Display 17" 17" 19"
Nettkort 10/100 mb/s 100 Mbps m/PXE 100 Mbps
Annet: Tastatur Tastatur Tastatur
Mus m/3 knapper Mus m/3 knapper Mus m/3 knapper
CD/DVD CD/DVD-brenner
Drifts-plattform Windows XP/ Skolelinux Skolelinux tynnklient Skolelinux arbeidsstasjon

Hvordan kommer du i gang?[rediger]

For at folk skal komme enklest mulig i gang har jeg samlet opp en rekke tips og triks i løpet av de siste to årene. Det er lurt å starte med et testoppsett før man går i gang med et større datanett. Å sette opp en tynnklient, er enkelt men man lykkes ikke første gangen. Brannmuren inngår ikke i Skolelinux, men må med. For de som ikke vil kaste bort tiden på lete fram passende bruktutstyr, finnes ferdige testpakker å få kjøpt. Ha en annen maskin i nærheten som er tilkoblet Internett. Den kan du bruke til å stille spørsmål på IRC og e-postlisten bruker@skolelinux.no.

Diagrammet under viser et enkelt testnett. tjenermaskinen har to nettverkskort. Det samme gjelder brannmuren. Tynnklienten kobles til med en kryssa kabel. Det samme gjelder mellom brannmuren og tjenermaskinen som brukes i testen. I produksjon byttes kryssa kabler til svitsjer. Som nevnt tidligere er det lurt å skaffe PXE-kort til tynnklienten. Snakk gjerne med noen som selger Skolelinux testpakker.

All administrasjon av Skolelinux gjøres gjennom Webmin som kjøres i nettleseren. Jeg mest vant til å bruke kommandoskallet, så jeg tar utgangspunkt i det flere steder i dette kapittelet.

Konfigurasjon av tynnklient uten PXE[rediger]

Som standard kommer Skolelinux med PXE «ut av boksen». Grunnet bedre funksjonalitet har vi byttet vekk versjon 2 av dhcp-tjeneren til versjon 3. Målet er å unngå endringer i oppsettsfilen: /etc/dhcpd.conf. Ved bruk av dhcp-tjener versjon 2 måtte man endre litt i oppsetsfilen ved bruk av floppy-disk:

   # Default LTSP configuration (for oppstart med floppy-disk)
   filename "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";
   # Use the line below if *all* the thin clients use PXE
   # filename "/tftpboot/lts/pxelinux.0"; 

PXE ber om en Linux-kjerne gjennom dhcp. På den måten settes prosessen med å få i gang tynnklienten. Du kan også bruke Webmin til å redigere direkte i oppsettsfilen om du trenger det. Vi tar ikke dette her fordi det er bedre å bruke nettverkskort med PXE.

Omstart av dhcp-tjeneren[rediger]

Dhcp-tjeneren kan du starte på nytt fra kommandolinjen eller i Webmin. Omstart er nødvendig de gangene man har justert på filen: /etc/dhcp.conf:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/dhcp restart

Stopping DHCP tjener: dhcp.

Starting DHCP tjener: dhcp.

Plassering og test av nettkabelen[rediger]

Ved å bruke krysset kabel er det lettere å gjøre feilsøking. Kobler man på f.eks. 10 tynnklienter via en svitsj er det vanskelig å oppdage feil i nettverket. Vi har ofte oppdaget defekte kabler og annet nettverksutstyr som hindrer at tynnklienten kommer opp. Det vil være synd om man forkaster opplegget med tynnklienter på grunn av en dårlig nettverkskabel som koster under 50 kroner. Derfor er vår sterke anbefaling å hindre avansert feilsøking. Dette gjøres ved å starte enkelt. En eneste tynnklient er nok.

Det står to nettverkskort i testtjeneren. Et av kortene er beregnet på tynnklientnettet. Det andre brukes til privatnettet mellom brannmuren og testtjeneren. For å sjekke om du har plassert kryssa kabelen i riktig nettkort kan du overvåke trafikken på nettet i syslog-en.

[root@tjener /root]# tail -f /var/log/ syslog

Får du følgende i loggen er alt ok:

dhcpd-3.x: DHCPDISCOVER from 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPOFFER on 192.168.0.201 to 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPREQUEST for 192.168.0.201 from 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

dhcpd-3.x: DHCPACK on 192.168.0.201 to 00:04:e2:5c:72:20 via eth1

Konfigurasjon av brannmur[rediger]

Brannmuren er ikke en del av Skolelinux. Likevel er dette viktig å sette opp. Brannmur muliggjør sterk forenkling av arkitekturen i nettverket. Det er fullt mulig å sette opp Skolelinux uten brannmur på et datanett med fast Internett-adresse. Du må da endre noen konfigurasjonsfiler. Skolelinux jobber med å forenkle oppsettet av faste Internett-adresser. Det er også lagt ut en oppskrift på dette på Skolelinux-tjeneren. Jeg anbefaler å følge arkitekturen slavisk. Bruk gjerne floppyfw (www.zelow.no/floppyfw/) til å gjøre jobben. Her kommer triksene for å gjøre dette enklest mulig.

Figur 25.2: Eksempel med brannmurløsning

Du laster ned floppy-bildet floppyfw-2.9.6.img (det ligger en kopi av denne på Skolelinux-CD-en). Installer bildet på en floppydisk. Følgende kommando gjør jobben:

[root@tjener /root]# dd if=floppyfw-2.0.3.img of=/dev/fd0

I Windows 98 må du bruke Rawrite3, eller NTrawrite om du har Windows NT/XP. Programmet rawrite3.zip finnes mange steder nedlastbart fra Internett.

Deretter må du redigere config-filen til brannmuren. Den heter rett og slett config og ligger på floppydisken. Har du dhcp på nettverket utenfor brannmuren endrer du "#OUTSIDE_IP=" til "OUTSIDE_IP=DHCP" i config-filen. Linjen befinner seg rett før linje 30. Jeg har lagt ved de andre detaljene som også skal ligge i config-filen, så her er det med linjenummer og det hele (linjenumrene skal selvsagt ikke med i config-filen):

27 #OUTSIDE_IP=

28 OUTSIDE_IP=DHCP

29 #OUTSIDE_IP=EXTERNAL

[...]

59 INSIDE_IP=10.0.2.1

60 INSIDE_DEV=eth1

61 INSIDE_NETWORK=10.0.2.0

62 INSIDE_NETMASK=255.255.254.0

63 INSIDE_BROADCAST=10.0.3.255

Hvordan aktiviser navnetjener (DNS)?

Dette grepet er ikke nødvendig annet enn i situasjoner hvor brannmuren tar imot automatisk nettadresse fra nettet utenfor.

Gå inn i Webmin i en passende nettleser:

https://www/gosa/main.php

Godta alle sertifikater og informasjonskapsler.

Gå til Servers->Bind DNS Server->Forwarding and transfers

Hvis brannmuren får opplysningene fra en dhcp-tjener på nettverket utenfor, kan vi derfor regne med å sette den første adressen til brannmuren. Står adressen «10.0.2.1» i adressefeltet er alt OK.

Om du derimot la inn fast adresse på utsiden av brannmuren, så må du legge inn en annen aktuell navnetjener i Webmin. Brannmuren kan også håndtere dette, men det kan være greit å legge det inn for sikkerhets skyld.

Konfigurasjon av arbeidsstasjon[rediger]

Selv om det er enkelt å installere arbeidsstasjoner i Skolelinux, er det greit å huske på et par ting. Skolelinux-CD-en har en arbeidsstasjon-profil. Dette er ikke det samme som en frittstående PC. Arbeids-stasjonen kobler seg automatisk til filtjeneren som følger med Skolelinux. Dette er en spesialtilpasning hvor IKT-ansvarlig skal slippe å bruke timer på å stille inn den minste ting for å få alt til og spille sammen.

Med andre ord er det store forskjeller på en arbeidsstasjon og en frittstående PC. En frittstående PC likner på hva de fleste har hjemme. Alle program kjører lokalt uten annen tilknytning til omverdenen enn Internett. Man laster ned e-post lokalt og ferdig med det. En arbeidsstasjon henter hjemmeområdet ditt fra filtjener ved pålogging. Du får dine datafiler, personlig profil og det meste annet fra filtjeneren. Det eneste som ligger lokalt er bruker-programmene. Man kan også kjøre brukerprogram på andre maskiner i Skolelinux-nettet. Vi forklarer ikke hvordan dette gjøres her. Ved bruk av arbeidsstasjon knyttet til filtjeneren er det lite hver bruker kan ødelegge for andre enn seg selv. Dette er en god ting. Det er IKT-ansvarlig på skolen som bestemmer hvilke program som skal ligge på arbeidsstasjonene akkurat som på tynnklienttjenerne.

Konfigurasjon av X under Skolelinux[rediger]

Det kan hende du ikke får opp X som vanligvis skal skje automatisk med Skolelinux. X er en tjener som brukers for å vise fram det grafiske brukergrensesnittet. Programpakken heter XFree86 som vi har beskrevet i kapittel 10 (Det grafiske grensesnittet). Det kan være flere årsaker til at ting svikter og du ender opp med en klassisk UNIX-terminal. Vanligvis skyldes dette at XFree86 kommer i den eldre versjonen 4.1.0 i Skolelinux. Det er svært sannsynlig at skjermkortet er støttet i nyere utgaver av XFree. Versjon 4.3.0 finnes kanskje i ustabil utgave av Debian. Kanskje er utgave 4.4.0 av XFree lansert når du leser dette.

Heldigvis kan du laste ned «ustabile» utgaver av Debian-pakker tilrettelagt for stabil utgave av Debian fra nettstedet www.backports.org. Det er viktig å vite at ustabile programpakker i Debian ikke følges opp med sikkerhetsfikser i samme grad som de stabile utgavene. Se nettsiden: www.debian.org/security/. For de fleste er dette ikke et stort problem i forhold til XFree. Nesten alle brukere av fri programvare bruker programpakken. Sikkerhetsfikser kommer fortløpende i den helt nyeste utgaven av systemet. Men da er du advart om forskjellene.

Først må du undersøke om skjermkortet er støttet av XFree versjon 4.2.1, 4.3.0 eller 4.4.0. Du kan finne skjermkortet ved å lese PCI- og AGP-bussen. Ved å sjekke pci-katalogen (Dette har vi også beskrevet i kapittel 21) finner du dette ut:

[root@tjener /root]# cat /proc/pci |less

Her finner jeg følgende for min maskin:

GA compatible controller: ATI Technologies Inc Radeon R100 QD [Radeon 7200]

Se om skjermkortet er støttet i versjon 4.2.1 eller 4.3.0 av XFree:

http://www.xfree86.org/4.2.1/Status.html

http://www.xfree86.org/4.3.0/RELNOTES3.html

Her ser jeg at R100 støttet og alle andre versjoner frem til R300. R300 er ingeniørnummeret til Radeon 9700PRO. Når dette skrives har det nok kommet en nyere utgaver av skjerm-tjeneren. For å finne om du får støtte til Radeon 9800 må du lete fram utgivelses-dokumentene på hjemmesidene til XFree eller freedesktop.org. Backports kommer etterhvert på www.backports.org.

http://www.xfree86.org

Vil du ha XFree86 versjon 4.2.1 legg følgende i filen (se avsnittet vi har om apt-get)/etc/apt/sources.list:

deb http://www.backports.org/debian stable xfree86

Du får automatisk konfigurasjon av X ved kjøre følgende kommando som root-bruker:

[root@tjener /root]# apt-get update; apt-get upgrade -y

Kjør deretter en tørrtrening ned x som parameter. Du kan også prøve h som parameter for hjelp:

[root@tjener /root]# xdebconfigurator -x

Om dette ser OK ut, kjør:

[root@tjener /root]# xdebconfigurator

Om alt går greit skal du kunne kjøre:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/kdm restart

Forhåpentligvis har du lykkes. Mislykkes du må du velge manuell konfigurasjon. Prøve følgende som root-bruker. Skriv følgende kommando i terminalvinduet:

[root@tjener /root]# dpkg-reconfigure xserver-xfree86

Her får du en rekke menyer å velge mellom. Ikke velg de mest avanserte innstillingene. Velg enkelt eller middels vanskelighetsgrad. Velg også vekk vekk moduler du ikke trenger i tilhørende meny. Om alt går greit skal du kunne kjøre:

[root@tjener /root]# /etc/init.d/kdm restart

Forenklet brukerforvaltning[rediger]

En av hovedårsakene til at det har tatt lang tid å sette versjonsnummer 1.0 på Skolelinux skyldes systemet for brukerforvaltning. Allerede i september 2001 var det på plass en enkel løsning laget av Andreas Dahl. Dessverre manglet løsningen støtte for innlegging av mange brukere samtidig enten det var i brukergrensesnittet eller fra fil. I tillegg måtte man håndtere bruker-id og gruppe-id for hånd. En studentgruppe jobbet intenst med å forbedre grensesnittet våren 2003. Grensesnittet ble bra, men koden var ikke brukbar.

Sommeren 2003 tok Finn-Arne Johansen initiativ for å forbedre det første systemet med blant annet skikkelig støtte for gruppe-id og innlegging av mange brukere fra fil. Samtidig programmerte Andreas Shuldei hele den tekniske løsningen på ny med ryddig og oversiktlig kode og et sterkt forbedret brukergrensesnitt. Vi har også fått hjelp av Mathias Meisfjordskar med LDAP-skjemaet. Han jobber til daglig på Universitetets senter for informasjonsteknologi (Oslo) med liknende problemstillinger. Programmeringen krever mye kunnskap om datasikkerhet slik at ingen får urettmessig tilgang til Skolelinux-systemet. I motsetning til annen type programmering som ikke er rakettforskning, så er datasikkerhet nettopp det - rakettforskning.

Systemet har gjennomgått omfattende testing siden desember 2003. Det er denne løsningen som vil brukes i Skolelinux. Resultatet er et sterkt forenklet system for brukerforvaltning som er ferdig installert. Lærerne kan bruke systemet uten særlig forklaring. Samtidig kan man koble til nye tjenermaskiner, arbeidsstasjoner og tynnklienter uten å eksportere passordfiler osv. Systemet har fått navnet webmin-ldap-skolelinux med akronymet WLS.

Definering av brukerkonti[rediger]

Skolelinux brukerkonti er basert på en katalogtjener hvor brukerne forvaltes gjennom et program i konfigurasjonssystemet Webmin. Programmet kjører over en kryptert forbindelse for å forhindre at noen fanger opp passordet til andre brukere ved å sniffe på nettet. På samme måte som tilgangen til din egen konto i nettbanken - får brukerne tilgang til sitt eget personlige hjemmeområde, e-post, og profil med Skolelinux-konto. Dette skjer uavhengig av hvor på datanettet man logger seg inn. Statskonsult slår fast at Skolelinux fungerer best om elevene har egne brukernavn/brukerkonto på nettverket. Derfor er noe av det første du gjør å etablere noen brukere i systemet for brukerforvaltning. Dette kan gjøres fra fil eller gjennom nærmest et selvforklarende brukergrensesnitt.

Gå inn i Webmin i en passende nettleser:

https://www/gosa/main.php

Gå til System->Administer users in ldap

Gosaskolelinux.png

figur 25.3: Administrasjon av LDAP-brukere

Etter å ha valgt «Administer users in ldap» får du opp søkevinduet.

Velg «Add New Users».

Figur 25.4: Addering av brukere

Du får opp følgende vindu.

Figur 25.5: Innlegging av bruker Tone Henriksen brukere

Ved å legge til Tone Henriksen med rett root-passord og et passord du velger får du dette skjermbildet etter å ha trykket «Create users».

Figur 25.6: Som du ser får du opp en resultatmeldning som viser at alt har gått bra

Som du ser får du opp en resultatmelding som viser at alt har gått bra.

Brukerkonti fra fil[rediger]

Skolelinux har også skikkelig håndtering av grupper. Det betyr at systemansvarlig på skolen kan legge inn alle elevene i sine respektive klasser. Gruppetilhørighet i UNIX tillater at elever som går i samme klasse kan se hverandres filer gitt at eleven tillater det. Man kan fortelle mye om gruppehåndtering i et UNIX-filsystem. Vi begrenser oss til å vise hvordan man kan legge til elever og klasser fra fil, slik at IKT-ansvarlige enkelt kan gi brukerkonti til hele klasser og alle elevene på skolen. Det er også mulig å lage en felleskatalog for klassen. Man kan lese mer om dette på dokumentasjonssidene til Skolelinux på nettet.

Det bør nevnes at det er en fysisk sperre mot å opprette mange grupper i Nettverkfilsystemet (NFS). Elevene og lærere får brukerkonti, hjemmeområde og tilgang over 15 nett-tjenester med mange brukerprogram. Ønskes støtte til prosjektskriving og innleveringer med digitale mapper må man skaffe et læringsadministrativt system (LMS). Eksempler på slike system er Classfronter og It's learning.

Skolelinux er ikke et læringsadministrativt system. Ønsker du å utvikle e-læring løsninger under Skolelinux eller andre Linux-distribusjoner anbefaler jeg RapidBuilder som finnes for Linux (og Windows). Det er også mulig å bruke Lectora som i dag bare finnes under Windows. Lectora kan kjøres under Wine. Lectora er betraktelig rimeligere enn RapidBuilder. Fra Lectora-nyhetsgruppene får vi det inntrykket at det bare er et tidsspørsmål til at Lectora kommer under Linux.

Figur 25.7: Eksempel på innlesning fra fil

For å prøve ut innlegging fra fil har vi laget noen testdata. Legg merke til at det ikke er noe mellomrom mellom semikolon.

Grete;Knudtsen;gretek;students;04a;1234

Gro;Harlem Bruntland;groh;teachers;04a;1234

Grete;Fossum;gretef;students;04a;1234

Jens;Stoltenberg;jenss;students;04a;1234

Trond;Giske;trondg;students;04a;1234

Erna;Solberg;ernas;teachers;04a;1234

Karita;Bekkemelem Nordheim;karitab;students;04a;1234

Filen inneholder også noen «autoritetsgrupper». I systemet for brukerforvalning følger det med tre slike. Den ene er students, den andre er teatchers, og den siste er admin. Alle meldes inn i en av disse gruppene avhengig av hva slags rolle man har i systemet. I tillegg kan man melde elever og lærere inn i sine respektive klasser. Eksempeldataene gir følgende skjermbilde. Man må bestemme hvilke rolle dataene har i nedtreksmenyen for hver kolonne.

Figur 25.8: Eksempel på skjermbilde etter Create user

Etter du har slått inn passord, valg automatisk etablering av grupper, og trykket «Create users» burde du få skjermbilde i figur 25.9.

Vedlikehold av programbiblioteket[rediger]

Alle programmene i Skolelinux kan installeres direkte fra Internett. Siden Skolelinux er Debian beregnet på skoler er det tilgjengelig 8710 programmer. Programmene fyller opp hele 7 CD-er eller 1 DVD. Totalt er det over 12000 programpakker som ligger tilgjengelig i den ustabile utgaven av Debian. Man kan kjøpe en Skolelinux-CD av Jim Oksvold for 20 kroner, eller man kan få kjøpt alle Debian-CD-ene for 140 kroner (19.95 USD) i en nettbutikk. Se linkene:

http://www.linux-cd.com/ http://developer.skolelinux.no/cdcopy.html

Det finnes et par utmerkede program med grafisk brukergrensesnitt som enkelt lar deg finne, og installere programmer. kpackage er ett program, et annet er synaptic. kpackage følger med KDE. Det er enkelt å søke fram det programmet du trenger. Velg gjerne flippen «Alle» øverst til venstre over pakketreet.

Menyen «spesial» er den som skal brukes når man ønsker å installere et program. Kjør «oppdater» og deretter «oppgrader». Du må sannsynligvis skrive inn root-passordet og trykke 'Y' for å installere oppgraderingene. Dette gir deg de nyeste sikkerhetsfiksene og oversikten over nye pakker. Deretter finner du fram pakken du vil ha installert. Dette gjøres svært enkelt ved å søke etter pakker med hurtigtasten Ctrl+F eller trykk på ikonet med forstørrelsesglass og hundespor. Marker pakken med grønn hake i den lille rundingen til høyre for pakkenavnet. Trykk så «Installer merkede». Resten burde gå av seg selv.

Hvor kommer pakkene fra (apt-get)?[rediger]

Pakkene lastes ned og installeres med et program som heter apt-get (du finner mer om apt-get i kapittel 19). Ved å følge linker som ligger i filen «/etc/apt/sources.list» vil apt-get få tak i en pakkebeskrivelse på forskjellige nettsteder. Pakke-beskrivelsene ligger i respektive kataloger, og er nøyaktig den samme som står i høyre vindu i kpackage. Her er et eksempel på pakkelinkene i Skolelinux. Linkene merket med skigard (#) blir ikke brukt av apt-get.

  1. deb copy:///cdrom/ woody main local
  1. deb cdrom:[Debian GNU/Linux 3.0 skole pr44 _Woody_

deb http://security.debian.org/ stable/updates main contrib non-free

deb http://ftp.skolelinux.no/debian woody main non-free contrib

deb http://ftp.skolelinux.no/debian-non-US/ woody/non-US main contrib non-free

deb http://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody local

  1. deb ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody-test local

Det er svært enkelt å legge til andre linker til uoffisielle Debian-pakker. Nettstedet www.apt-get.org har samlet en rekke uoffisielle pakker. Et eksempel er f.eks. utgave 1.3 av Java fra Blackdown tilpasset Woody, eller 1.4 av Java tilpasset unstable.

  1. deb http://www.tux.org/pub/java/debian woody non-free

deb http://www.tux.org/pub/java/debian sid main non-free

Som nevnt under avsnittet om «sort skjerm og X-oppsettet» kan det være hensiktsmessig å bruke www.backports.org. Her finner du nyere programpakker fra ustabil utgave av Debian som også virker på stabil utgave. Eksempelet over var knyttet til ny utgave av XFree86. Det finnes også andre pakker man ønsker i nyere utgave.

deb http://www.backports.org/debian stable xfree86

Kjør så følgende kommando som root-bruker:

[root@tjener /root]# apt-get update; apt-get dist-upgrade -y

Automatisk oppdatering over nett[rediger]

Under en driftssituasjon kan det være praktisk og gjøre sikkerhetsoppgraderingene automatisk. Mitt forslag er at du bare beholder sikkerhetslinken ved automatisk oppdatering, og «lukker» alle andre linker i «/etc/apt/sources.list»:

deb http://security.debian.org/ stable/updates main contrib non-free

Før du «lukker» linker til de andre 8710 pakkene i Debian, må du nettinstallere pakken: 'cron-apt'. Det gjøres med følgende kommando som root på den maskinen du vil at skal oppdateres automagisk (om natta mellom 4 og 5): apt-get update; apt-get install cron-apt. Det er greit å titte litt i log-filene for å vite om alt gikk bra med oppdateringene. Bruk gjerne 'shift->' inne i 'less' for å komme til den nyeste delen av loggen.

[root@tjener /root]# less /var/log/cron-apt/log

[root@tjener /root]# less /var/log/cron-apt/temp

Skolelinux sin systemarkitektur[rediger]

Et av de store poengene med Skolelinux er systemarkitekturen. I tillegg til 75 brukerprogram får man installert mer enn 18 nett-tjenester. Datanettet og tjenestene leveres rett ut av boksen.

Det er viktig å vite at man ikke kan installere mer enn en «Hovedtjener» i et Skolelinux-nett. Denne maskinen tar seg av tilgangen til datasystemet. Videre er det her alle brukerfilene havner. Installeres Hovedtjener allene vil du ikke få grafisk brukergrensesnitt. For å få dette må du installere Tynnklienttjener eller Arbeidsstasjon i tillegg.

Figur 25.9: Eksempel på Skolelinux arkitektur

Du kan koble til en eller flere Tynnklienttjenere til Hovedtjener. Som nevnt kan man kjøre Tynnklienttjener og Hovedtjener på samme maskin. Dette gir god fleksibilitet og valgfrihet. De som vil starte med en tjenermaskin kan enkelt utvide siden ut fra behov og ønsker.

Nett-tjenestene under Skolelinux[rediger]

Her følger oversikt over alle nett-tjenestene som installeres om du velger Hovedtjener og Tynnklienttjener i kombinasjon.

Tjenester Beskrivelse
Apache Vevtjener gjør at alle brukere kan lage hjemmeside
CUPS Utskriftstjener. Målet er at den også vil styre utskriftskvoter
DHCP Automatisk oppkobling av maskiner i nettverket
DNS Navnetjener
LDAP Katalogtjener som inneholder brukerdata for pålogging, fildeling og gruppeinformasjon
LTSP Tynnklienttjener
NFS Nettverksfordelt filsystem
NTP Klokketjener slik at alle maskinene har riktig tid
SMTP/IMAP over SSL E-post til alle lokalt på skolen
SSH Fjernstyring over kryptert forbindelse
Squid Mellomlager for nettsider (for å spare båndbredde)
Webmin Systemadministrasjon via nettleser
User administration Forenklet brukeradministrasjon
Backup Sikkerhetskopi (bør gjøres på egen maskin)
SMB Samba for tilkobling av Windows-maskiner
cfengine Automatisk styring av systemoppsettet
Host and service monitoring Overvåking av helsetilstanden på tjenermaskinen
Appletalk Tilkobling av Mac-maskiner
SQL-tjener Følger med (ikke satt opp)


Tabell 25.3: tjenertjenester som følger med Skolelinux

Skolelinuxer i andre land[rediger]

I Danmark har en del skoler valgt å bruke RedHat Linux på skolen. Danske lærere har laget en bok på 134 sider som forklarer hvordan man setter opp en skoletjener med 17 nett-tjenester. 19 kapitler går igjennom hvordan man setter opp en tjenermaskin. Selv toppfolk med RedHat-sertifisering må bruke både 3 og 4 uker om de skal sette opp et slikt datanett for en skole. Mye av tiden med til forvaltning av system spesifikke ting.

Det er også laget noe som heter K12LTSP. Dette systemet bygger på den ustabile utgaven av RedHat som kalles Fedora. K12LTSP er laget i USA beregnet på amerikanske skoler. Man får med 4-5 nett-tjenester og de satser tungt på tynnklienter. Selv om K12LTSP er bedre enn Fedora må man belage seg på mer arbeide og høyere kunnskap enn med Skolelinux. En del lærere har denne kunnskapen.

Grunnen til at Skolelinux-prosjektet ikke satset på K12LTSP er at vi ønsket mer. Vi ville at våre endringer kom med som en obligatorisk del av Debian-distribusjonen hvor over 1000 personer bidrar til vedlikehold av systemet. Vi så behovet for flere tjenester og større stabilitet knyttet til programpakkene. Debian har svært høy driftsstabilitet, noe som gir mindre arbeide for IKT-ansvarlige på skolen. I tillegg har Debian et svært godt og gjennomtestet system for Internett-installasjon av programpakker og oppdateringer.

Andre har også forsøkt seg med et Skolelinux-liknende prosjekt. Høsten 2003 lanserte SuSE en et «åpen skoletjener-prosjekt» som et svar på innsatsen til Skolelinux. I februar 2004 annonserte SuSE at de hadde lagt ned prosjektet på kort og lang sikt.

Til slutt bør det nevnes at det tar tar rundt 150 timer å tilpasse Windows XP til en skole som har rundt 300 elever og 100 tynnklienter. Da tilbys 5 nett-tjenester. Det tar et årsverk å drifte et slikt system. Tallene er hentet fra en Microsoft-sertifisert ekspert med 3 års utdanning og flere års praksis med dette.

Diskplass med LVM[rediger]

Skolelinux kommer med et styringssystem som gjør det enkelt å øke lagringsplassen uten å flytte rundt på filer og partisjoner. Systemet heter Logical Volume Management (LVM) på engelsk. LVM er med for å slippe alt arbeidet som oppstår når disklageret går fullt. LVM sparer dagevis med arbeide man ellers må gjøre om man øker lagerplassen med flere disker.

Innledningsvis tildeler Skolelinux svært lite plass til hjemmeområdet til brukerne. En lærer oppdaget til sin store forferdelse at elevens «område» i utgangspunktet var på bare 350 MB på en tjener med 160 GB diskplass. Hvordan kan vi utvide dette området på en enkel måte, spurte læreren.

Du må logge ut alle brukerne som har sitt hjemmeområde på /skole/tjener/home0. Deretter må du logge på som root. Sjekk først hvor mye plass du har igjen på lageret.

[root@tjener /root]# vgdisplay

Da vil du se noe som:

Free PE / Size 231 / 7.22 GB

Linjen viser at det er 7.22 GB ledig diskplass. Da er det enkelt å øke lagringsplassen med 5 Gigabyte:

[root@tjener /root]# umount /skole/tjener/home0

[root@tjener /root]# e2fsadm -L +5G /dev/skole_vg/home0_lv

[root@tjener /root]# mount /skole/tjener/home0

Som du ser er det «+5G» som øker plassen. Du kan også bytte ut plusstegnet med et minustegn, dvs -5G (eller -5000M). Har du mye liggende på denne diskdelen, kan det ta noen minutter før operasjonen blir ferdig.

Bruk av nettgrupper[rediger]

Nettgrupper er en del av Network Information Services (NIS). NIS tillater kjøring av NIS-tjenester på en tjener. Vanligvis brukes dette ved deling av ressurser i et nettverk med flere maskiner. I Skolelinux brukes nettgrupper for å sikre brukere mot uautorisert innsyn i andres filer. Brukere av tjenermaskiner og arbeidsstasjoner får fullt innsyn i sine egne data fordi datamaskinene er innmeldt i en passende nettgruppe. Om man ikke brukte nettgrupper ville personer med root-bruker på en egen maskin, f.eks. en bærbar PC, kunne snike på andres filer. I et datanett må minst en datamaskin ha jobben som NIS-tjener.

Vi har skrudd på nettgrupper som standard, slik at folk må legge til maskiner. For mange av skolene som i dag ikke bruker nettgrupper i Skolelinux, vil de plutselig oppdage at noen av tynnklienttjeneren ikke tillater innlogging. Da må de legge tynnklienttjenerne inn i nettgruppa.

Installerer man Skolelinux med som filtjener kombinert med ltsp-tjener (tynnklienttjener) går alt bra. Kobler man derimot til en ekstra tynnklienttjener slik arkitekturen tillater, vil ikke den komme skikkelig på lufta før den er lagt inn i nettgruppen sin :-)

Her er guiden for dette:

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/netgroups.html

I Skolelinux er det enkelt å håndtere nettgrupper fordi det er ferdig satt opp «ut av boksen». Du kan administrere nettgrupper i Webmin. Jeg går ikke inn på hvordan dette gjøres her.

Konfigurasjon av skriver[rediger]

Skolelinux er satt opp med Common Unix Printing System også kjent som CUPS. CUPS brukes i alle nyere utgaver av UNIX enten det er Linux eller OS X fra Mac. I kapittel 14 gikk jeg gjennom Linux-SPOOLING og CUPS. Tilsvarende som i Fedora og SuSE er det enkelt å sette opp en skriver under Skolelinux. Før du prøver å legge til en skriver i Skolelinux, bør du faktisk først sjekke sidene til linuxprinting.org om din skriver er støttet ut-av-boksen med Linux.

Plugg i printeren i tynnklienten, jeg bruker i mitt eksempel en printer på parallellporten, derfor '/dev/lp0'. Legg inn en tynnklientens MAC-adresse i Webmin, for eksempel ltsp050.

Gå inn i /opt/ltsp/i386/etc/lts/lts.conf, og legg til disse linjene

[ltsp050]

PRINTER_0_DEVICE =/dev/lp0

PRINTER_0_TYPE =P

Hvis denne tynnklienten trenger andre konfigurasjonslinjer i tillegg, legg dem til her, kanskje dens skjermkort ikke lar seg autodetektere osv. Gå inn i K-meny->Kontrollsenter->system->utskrifts-styrer og trykk på "tryllestav"-ikonet for å legge til en printer. Velg "Nettverksprinter(tcp)" ved valg av bakgrunnsoppløsning. Trykk OK(eller neste). Trykk på knappen "innstillinger". der hvor det står 10.2.0, skriver du 192.168.0 istedenfor, hvis den henger på en tynnklient, la de andre verdiene være som de er. Trykk OK. Trykk så på knappen "let", den vil da lete etter din printer, det tar ca 30-60 sekunder. I den store ramma til venstre vil da informasjon om den tynnklienten som har en printer koblet til dukke opp, velg den, og resten med valg av printer og driver er da ganske greit, håper jeg :-)

Man kan oppleve ved utskrift av "Test-side" at printeren reagerer, men allikevel ikke vil skrive, da kan det være at printeren er stilt inn på for høy oppløsning, forsøk da først med 150 ppt.

Rutiner for sikkerhetskopi[rediger]

Backupsystemet er tilrettelagt og tilpasset av Morten Werner Olsen. Valget på rdiff-backup som et resultat av et halvårlig studentprosjekt med vurdering av mange forskjellige backup-systemer. Systemet betjenes gjennom i Webmin. Selve sikkerhetskopieringen skjer via en kryptert forbindelse. Sikkerhetskopiene lagres på selve Skolelinux-tjeneren eller på en egen maskin. Vi anbefaler at skolene bruker en egen maskin med mye harddisk til sikkerhetskopier.

Kostnadene ved å ha et backupsystem kan deles i to. Det er utstyr og arbeid. En del tenker fort at det går fint å brenne ut backup på en CD eller DVD. Tabellen over lagringsplassen som er nødvendig for backup med 10 elever viser at man ikke kan ta backup på CD. Dessuten vil CD-backup gjøre det svært kostbart å gjenskape data. Tallene i tabellen bygger på erfaring med diskplass brukt av elevene på Bryne ungdomsskole i Time kommune.

Antall brukere 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd.
10 0,8 GB 1,4 GB 2,6 GB
100 7,8 GB 14 GB 26 GB
500 40 GB 70 GB 130 GB

Tabell 25.4: Lagringsplass som funksjon av antall brukere

Brukerhåndboken til backup-systemet ligger på våre Skolelinux-sider.

Bruk av e-post[rediger]

Skolelinux er satt opp med lokal e-post-tjener. Alle på skolen kan sende e-post til hverandre, men ikke ut av skolen. Vedlikeholde en e-post-tjener er ingen enkel jobb grunnet virus, søppelpost og håndtering av store vedlegg. Selv om Skolelinux ikke er spesielt sårbart for virus, kan så mye som 2/3 av e-posten som kommer utenfra inneholde virus eller uønsket reklame (spam).

E-post-systemet i Skolelinux bruker Internet Message Access Protocol (IMAP). IMAP lar brukerprogram håndtere elektronisk post på en tjener. Fordelen med at e-posten ligger på en tjenermaskin er at den kan leses fra mange steder. En fagperson kan enkelt knytte Skolelinux til en ekstern IMAP-tjener. Dette kan gjøres direkte til en ekstern tjener, eller med Skolelinux sitt lokale e-postkontor som benytter seg av en ekstern mellomstasjon.

Mange skoler vil kanskje bruke e-post, og driftstjenester fra UNINETT, fra IT-tjenesten i kommunen, eller en privat nettleverandør.

Framtidsplanene for Skolelinux[rediger]

Skolelinux 1.0 bygger på Debian Woody som var to år gammel sommeren 2004. Skolelinux består av ca. 900 programpakker. Når dette skrives er det allerede laget en testutgave av neste Skolelinux som bygger på testutgaven av Debian. Den kalles Sid, og vil bli neste hovedversjon av Skolelinux. Det er ansatt en person som skal følge med i sikkerhetsoppgraderingene til disse pakkene når vi går over til Debian testing. Dette betyr at man snart kan ta i bruk nyere utgaver av OpenOffice, XFree og KDE.

Skolelinux er nå en formell del av Debian Linux gjennom Debian-edu. Debian-edu er det første praktiske eksemplet på Custom Debian Distributions (CDD). Hensikten med CDD er å lage en tilpasset løsning for spesielle behov for barn, advokater, medisinsk personale, spill og multimedia osv. Fordelen med å være en formell del av Debian er at Skolelinux drar veksler på over 1000 utviklere som jobber sammen mot et felles mål. Man unngår å gjøre samme jobb to eller flere ganger som er det vanlige i separate distribusjoner.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre gode driftskonsepter med Skolelinux. Dette handler om å høste erfaringer med systemet slik at skoler kan bruke disse erfaringene rundt i hele Norge. «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» er en del av departementets tiltaksplan 2004. Det hele er en del av «Program for digital kompetanse 2004-2008».

Vi må også sikre lønn til flere av de som jobber med Skolelinux. Utviklere og oversettere har også studielån og familie og forsørge. Flere som har jobbet på dugnad har fått barn. Heldigvis betaler flere fylkeskommuner for oversetting av OpenOffice til nynorsk og bokmål. Noen får betalt gjennom stiftelsen SLX Debian labs. Andre får betalt gjennom sitt firma hvor de bruker hele eller deler av tiden sin på vedlikehold og forbedringer av Skolelinux.

Det er brukerorganisasjonene som i praksis betaler for arbeidet gjennom å lønne folk, eller frivillige som mener fri programvare er bedre for elevene. Målet er at flere får betalt for å jobbe med Skolelinux på denne måten.

Innføring av Skolelinux[rediger]

«Brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95» rapporterer Frode Stiansen som er lærer og IKT-ansvarlig på Birkenlund barneskole. «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole til NRK Økonominyhetene. Disse erfaringene bekreftes også i flere brukerundersøkelser. En av disse er laget av Statskonsult.

«Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har»

«Skolene som har valgt Skolelinux er fornøyd med det valget de har gjort, og ville ha gjort det samme hvis de fikk velge på nytt»

Rapport (2003:24): Erfaringer fra bruk av Skolelinux

Økonomisk er det også mye å hente. På oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet har Teleplan regnet på levetidskostnadene over 6 år for 60 datamaskiner i nett. Det fysiske datanettet er på plass. (Alle beløp er i 1000 kroner).

Teleplan viser at Skolelinux-nett med tynnklienter bare koster 40% sammenliknet med tykke Windows-klienter. Det er som oftest tykke Windows-klienter skolene bruker i dag. Sammenlikner man med Windows tynnklienter får skolen 500.000 kroner mer til utstyr med Skolelinux. For dette beløpet får skolene minst 2,3 ganger så mye utstyr for pengene. I tillegg rapporterer Teleplan:

Tabell 25.8: Forskjell i kostnader ved valg Windows eller Linux som tynnklientløsning

Flere Skolelinux-skoler rapporterte om positive pedagogiske effekter som følge av innføring av Skolelinux og tynnklienter. Årsakene til dette er særlig at elevene opplever mindre feil med PC-er og filbehandling som følge av høy oppetid, svært begrenset virus-problematikk, og bruk av e-post i stedet for disketter. Slike effekter er vanskelig å kvantifisere og ikke inkludert i estimatene.

Brukermedvirkning[rediger]

Kommunene som har kommet lengst og raskest i gang med Skolelinux har fulgt arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging av arbeidet:

Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem. - Arbeidsmiljøloven §12.3

Ved innføring anbefales vår brukermedvirkede fempunktsplan med akronymet OPIOS. Planen består av:

Opplæring[rediger]

Følg arbeidsmiljølovens krav til brukermedvirkning. Gi kurs i Skolelinux-systemet (40t) og brukerkurs (6t) for utvalgte lærere og alle tillitsvalgte som blir berørt.

Prosjektering[rediger]

Planlegg innføringen av det nye datasystemet med de ansatte, de tillitsvalgte og rektor. Bygg fysisk datanett om dette mangler. Skaff nytt eller brukt utstyr. Flere leverandører leverer Skolelinux-pakker med like maskiner.

Innføring[rediger]

Sett på plass utstyret, installer herligheten. Gitt at man kjøper ferdig Skolelinux-pakke tar installasjon 2 timer. Det tar fort 6-12 timer å plassere ut maskinene rent fysisk.

Opplæring[rediger]

Kjør brukerkurs på 6 timer for alle lærere. Norsk nettskole og LærerIKT tilbyr skoletilpassede kurs over 40 timer i f.eks. OpenOffice. IKT-ansvarlig må ha et kurs i drift av Skolelinux.

Støtte[rediger]

Systemvedlikeholdet på Skolelinux kan ta fra ½ til 1 dag i uka om skolen har en tjenermaskin med 30-60 tynnklienter, noen arbeidsstasjoner og 140-400 brukere. Systemvedlikeholdet kan gjøres av IKT-ansvarlig, kommunen, eller et firma.

Dette ser kanskje mye og dyrt ut. Da er det greit å vite at en kommuneadministrasjon fort bruker 30.000.- kroner i årlig vedlikehold av en kontor-PC. Næringslivet brukes ofte 60.000,- på det samme. Til sammenlikning har skolene bare 2.600-10.000,- kroner til årlig drift av hver datamaskin. Til forskjell fra kommunen hvor det er en bruker pr. datamaskin, er det gjerne fra 5-10 brukere pr. PC i skolen. Det ikke teknologi og brukervennlighet som skaper de store problemene ved innføring av Skolelinux. Det er de som sitter på pengesekken.

Konservativ kommuneadministrasjon[rediger]

Å ta i bruk et nytt datasystem krever betydelig med innsats. Denne innsatsen har mange motstandere. Lærer og IKT-ansvarlig Frode Stiansen på Birkenlund barneskole beskriver situasjonen:

Størst kostnad ved innføring av Skolelinux ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem

Ofte er det økonomiavdelingen i kommunen som er den sterkeste motstandere av fri programvare. Det hevdes at administrasjonen har komplekse fagsystemer som forutsetter bruk av Microsoft-programmer. Derfor forutsettes bruk av Microsoft-produkter i alle kommunens IKT-anbud, også i skolen. Ofte brukes noe Word-dokumenter som hovedgrunn til å fortsette monopolstøtten til Microsoft.

Siden kommuneadministrasjoner og kommunale IKT-sjefer systematisk motarbeider bruk av fri programvare, skulle man tro at de hadde spesiell innsikt vi andre ikke har. Statskonsult svart på dette i en større undersøkelsen av databruken i det offentlig (mai 2002):

Generelle administrative systemer som regnskap, lønns- og personalsystem og journal/arkiv er i stor grad i bruk i offentlige virksomheter. I all hovedsak benyttes standard programvare med enkelte tilpasninger for integrasjon med virksomhetsspesifikke fagsystemer. Disse systemene benyttes fortsatt mange steder bare av administrativt personale i virksomhetene. Det er i liten grad lagt til rette for at andre medarbeidere kan benytte systemene i forhold til egne behov. Dette gjelder f eks prosjektledere med behov for adgang til regnskaps-system for oppfølging av prosjekter og saksbehandlere som trenger adgang til journal/arkiv i forbindelse med saksoppfølging.

Kort sagt bruker de svært mange kommuneansatte i rundt fem-seks standard dataprogrammer uten avansert funksjonalitet. Det er sjeldent kompliserte sammenkoblinger mellom fagsystemene som brukes i administrasjonen. Det er heller ikke lagt til rette for at andre har tilgang, rapporterer Statskonsult. Selv om brukerundersøkelsen av Statskonsult avdekker stor forskjell mellom liv og lære, går det skikkelig galt av og til når kommunens IKT-avdeling gir råd til skolene.

I Arendal bestemte kommunens IKT-avdeling at alle lærerne skulle ha samme datasystem som de kommuneansatte. Alle de faglig-pedagogiske programmene ble slettet fra elevmaskinene. Dette var programmer som lærerne hadde brukt flere år på å få på plass. Lærerne fikk samme skrivebord som de kommuneansatte med over 80 administrative e-post i uka. Lærerne var sinte og fortvilte da de allerede hadde nok å gjøre med både 30 og 40 elever. At de måtte håndtere store menger administrativ e-post var en oppgave som før ble tatt hånd om av rektor.

I skolen skal elevene bruke IKT som læremiddel helt fra de første skoleårene til man er ferdig med videregående. Det er krav om bruk av IKT i 23 fag i grunnskolen, og enda flere fag i den videregående skolen. Det er behov for minst 40 skole aktuelle dataprogram om man følger skolens fagplaner i det 13-årlige skoleløpet. Elevene skal bruke data i alt fra prosjektbasert læring og skrivetrening til videoredigering og tegning. Alt skal skje i en faglig-pedagogisk ramme som gir elevene digital kompetanse. Dette skal forberede elevene på IKT-bruk i stadig endring.

Skolens fagplaner stiller krav om bruk av minst 10 ganger flere dataprogrammer i skolen sammenliknet med hva som er vanlig for de 80-90% av de kommunalt ansatte. Videre skal systemene i skolen støtte IKT-basert eksamen. IKT-basert eksamen vil stille strengere krav til IKT-systemene i skolen. Under eksamen kan man ikke tillate at hele skolen blir slått ut av virus i dager og uker slik som er vanlig i kommuneadministrasjonen.

Allikevel mener kommunene at det er for dyrt å bytte til f.eks. OpenOffice. Det er særlig kostnadene forbundet med opplæring som blir brukt som argument mot å bytte. Teknologi-rådet i Danmark har regnet på hva det vil koste å oppdatere eldre utgaver av MS Office på alle kontordatamaskinene i Århus fykeskommune.

Figur 25.10: Store besparelser ved å velge Linux med OpenOffice eller libreoffice (https://www.libreoffice.org/download/)

Beregningene fra Danmark viser at alt arbeidet med å konvertere dokumenter, opplæring, installasjon og prosjektledelse koster rundt 10 millioner, eller 1.430,- kroner for hver maskin. Dette er uavhengig av om kommunen velger å satse på OpenOffice\libreoffice eller Microsoft Office Professional 2016. Den virkelige forskjellen ligger i kravene til nye maskiner om kommunen velger Microsoft Office Professional 2016. Da må kommunen bytte ut 56,1% av datamaskinene tidligere enn nødvendig. Nærmere 28 millioner koster nye PC-er. I tillegg kommer lisenskostnader på 20 millioner om kommunen velger Microsoft Office Professional 2016. Med andre ord må kommunen betale 8.280,- kroner ved oppgradering av MS Office hvor 6.850,- kroner går til lisenser og maskiner. Velger kommunen OpenOffice\Libreoffice koster oppgraderingen 1.430,- kroner pr. PC.

Med slike forskjeller må man spørre hvorfor økonomiavdelingen i kommunen motarbeider innføring av fri programvare. En artikkel fra 6. januar 2003 i Nettavisen landbruk.no beskriver hva som skjer.

Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris.

Med slike bindinger mellom ansatte og et eksternt foretak må man spørre om fri programvare vil vinne fram i det hele tatt. Fra rundt 2001 har det vært milliardkutt i kommunesektoren. Enkelte kommunestyrer har halvert kommunestaben. Antall lærestillinger er redusert med opptil 15-20% de to siste årene. Investeringsbudsjettet er kuttet med 40-70%.

Med slike kutt må IKT-sjefen velge mellom reell konkurranse, eller å gi folk sparken. Spørsmålet er ikke om kommunepolitikere vil kaste ut Microsoft. Spørsmålet er når Microsoft kastes ut, og om IKT-sjefen følger med på lasset når kommunepolitikere får kjennskap til alle som har lykkes med fri programvare. Det er budsjettkuttene som vil akselerere innføringen. Fri programvare vil tas først i bruk der budsjettkuttene er størst.

Lite tid til IKT-drift[rediger]

I grunnskolen er det gjerne «frikjøpt» en lærer med mellom 1 og 4 timer i nedsatt leseplikt. Dette er tid som skal brukes på IKT-relatert arbeide som systemdrift. I Nittedal er det i gjennomsnitt 280 elever på hver skole og over 20 lærere. IKT-konsulenter med Microsoft-sertifisering mener at det vil ta et årsverk å drifte så mange brukere på en skole.

Kommunen har også en IKT-koordinator i halv stilling med ansvar for 450 datamaskiner på 10 skoler. Maskinene brukes av rundt 3200 elever og lærere. Kommunen har da også 3,5 årsverk til drift av 400 kontordatamaskiner til administrasjonen. Situasjonen i den videregående skolen er «betydelig bedre». De har gjerne en IKT-ansvarlig med mellom 23 og 25 timer i uka til drift. Det er gjerne 600 elever på en videregående skole. Noen videregående skoler har 1000 elever uten mer tid til drift.

Med så lite tid har man ikke tid til noe tull. Datasystemet i skolen må virke på første forsøk, uten bruk av måneder på oppsett av delsystemer slik det legges opp til med halvfabrikata som RedHat, SuSE eller Windows XP. Dette er alle systemer som krever månedsverk for å sette opp. Lærer med 4 timer i uka til IKT-drift vil for bruke hele skoleåret på komme igang - om man har fagutdanning i systemene. Har man god nok faginnsikt i Windows XP eller SuSE-Linux vil hele årets driftsbudsjett brukes opp skoleårets første måned. Resten av skoleårets 9 måneder blir uten IKT-drift. Dette vil vi unngå med Skolelinux da systemet har en fiks ferdig arkitektur med 15 nett-tjenester.

Fra tynnklienter til tjenermaskin[rediger]

For å fungere som en buss må Skolelinux kjøres på en eller flere tjenermaskiner. Tjenermaskinen bør minst ha dobbel CPU, speilet SCSI harddisk, og 2 GB minne. Skal maskinen betjene 50 brukere må den ha 4 GB minne. En tjenermaskin er spesiallaget for å ta hånd om mange «passasjerer» på samme tid. Skal man få det til må man skaffe en buss, ikke en personlig datamaskin. Det er nesten litt synd amerikanerne ikke har laget et akronym for Group Computer (GC) på samme måte som de etablerte ordet Personal Computer (PC).

Vårt råd er at skolen kjøper ferdig Skolelinux-pakke fra en leverandør. Klientmaskinene må være identiske med like nettverkskort utstyrt med PXE. Det er ingen gave om skolen får 25 forskjellige datamaskiner i gave fra foreldre og lokalt næringsliv. Slike donasjoner er ikke gratis som mange tror. Rektor må fort ut med fra 400 til 600 i timen for å sette opp en PC. En lærer bruker raskt en arbeidsdag for å sette opp hver maskin. Med en slik arbeidsbelastning koster «gavene» fort 80.000,- kroner i merarbeide. For 80.000,- får man raskt 20-25 nye tynnklienter som ikke trenger ekstra arbeide å sette opp. En Skolelinux-pakke med ny tjenermaskin og 30 brukte tynnklienter koster 110.000,- kroner.

Vi vet at våre råd bryter med dagens situasjon i skolen. På Drengsrud barneskole har de 25 PC-er, forteller Simen Christofersen som er en av tre IT-ansvarlige lærere. bare tre er nye med nytt operativsystem. Resten er gamle Pentium-maskiner. «Vi er tvunget til å ha Windows 95 på en del av de svakeste, og det betyr at vi har en blanding av Windows 95, 98 og XP med dertil hørende forskjellige programversjoner. Skrivere og annet periferiutstyr er også forskjellig. I sum gir det jo et sammensurium av drivere og programmer som vi må forholde oss til», avslutter Christofersen i et intervju i Kommunal Rapport (26. juni 2003).

Med Skolelinux slipper skolene å bruke tre forskjellige operativsystem, tre forskjellige kontorprogram, nettleser og mye annet. Skolen kan alltid være oppdatert med den nyeste programvaren selv på eldre datamaskiner. Men med den lille tiden som er satt av til IKT-drift må man standardisere. Det er uholdbart at flertallet av skolens datamaskiner er av forskjellig type og merke. Dette gir uforholdsmessig store kostnader med å sette opp utstyret. Kostnader skolene ikke har penger til å dekke.

Skaffer man like maskiner med Windows vil man jo få til det samme, vil noen hevde. For å prøve ut dette testet vi ut en tjenermaskin med tynnklienter på Ulsrud videregående skole. Tjenermaskinen hadde 1 GB med minne. Med Windows NT krasjet tjenermaskinen ved oppstart av 13 tynnklienter. Skolelinux virket med 30 tynnklienter. Skolelinux var stabilt selv om det gikk svært tregt med mye mellomlagring på disk. Konklusjonene at skolene helt sikkert vil spare store beløp ved å standardisere maskinparken uavhengig av om det brukes Windows 2000 eller Skolelinux. Skolene får minst dobbelt så mye utstyr for pengene med Skolelinux, og man kan klare seg med halve budsjettet ved anskaffelse av tjenermaskiner.

Flere leverandører selger ferdige Skolelinux-pakker med alt skolen trenger «ut av boksen». Leverandører som In/Out, Linuxlabs, og Scribona har tilrettelagt passende maskiner og nettverksdeler. På den måten sparer skolen hundrevis av timer med å komme igang. Skolen kan selv velge om de vil ha utstyr fra HP, IBM, Fujitsu-Siemens eller Dell.

Viktige momenter ved innføring[rediger]

Erfaringene fra Holumskogen skole i Nittedal viser at det tar totalt 1000 timer å komme igang med data. Da mangler skolen så og si alt. De hadde ikke et fysisk nettverk. De hadde ikke tjenermaskiner. Skolen hadde rundt 280 elever og 11 datamaskiner hvorav 3 stykker var koblet til Internett via ISDN. Med dette som utgangspunkt bygde vi et datanett med 30 kontakter på dugnad. Vi skaffet nærmere 50 brukte datamaskiner, og kjøpte nye tjenermaskiner.

Rundt 1/3 av nærmere 1000 timer ble brukt på bygging av datanettet. 1/3 av tiden ble brukt til håndtering brukte datamaskiner. Den gjenstående tiden gikk med til opplæring. Å installere Skolelinux tar i dag mindre enn 1 time på hver tjenermaskin. Den gangen vi installerte Skolelinux på Holumskogen skole i oktober 2002 var ikke alt så ferdig som Skolelinux er nå. Blant annet ville skolen bruke Samba til utskrift fra Windows-maskiner. Derfor er tiden satt til 20 timer. Uansett gikk 2/3 av tiden med på håndtering av de fysiske sidene av skolens datanett.

Kolonnen merket Skolelinux oppsummerer vår innsats på Holumskogen skole. Erfaringene fra den gang gjør at man kan hente ut store tidsbesparelser ved anskaffelser, installasjon og bygging av datanett. Her følger våre erfaringsbaserte råd:

Tabell 25.4: Eksempel på ressurser som ble brukt i forbindelse med innføring av Linux på Holum skole i Nittedal.

   Ved innføring må det lages en realistisk brukermedvirket plan med kurs.
   Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering.
   Øk innkjøpskompetansen.
   http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/krav_ikt-anbud.txt
   Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer.
   Ikke bygg datanettet på dugnad. La fagfolk bygge det fysiske datanettet på skolen. Sørg for at hver nettverkskontakt blir skikkelig testet før overtakelse.
   Kjøp ferdig sammenskrudde maskiner som er testet med Skolelinux.
   Skaff like klientmaskiner som har PXE på nettverkskortet. Dette redusere kostnadene med oppsett både for nytt og brukt utstyr.
   Det er forskjell på en plan for IKT-utbredelse og en faglig-pedagogisk plan for bruk av IKT i skolen.