24: Multimedia og eksterne enheter[rediger]

Både Fedora og ubuntu\kubuntu og openmandriva har begrenset innebygd multimedia støtte. Mange verktøy må du derfor installere selv. Dette på grunn av pantenter\rettigheter til opensource\vs lukket kildekode og slike formater er avgiftsbelagt. Derimot kjører du SuSE Linux eller Debian (Skolelinux) følger det med mediaspillere. I dette kapitlet ser vi på mediaspillere, plugins og bruk av eksterne USB-enheter som for eksempel et digital kamera eller harddisk.

Under Linux kan du i dag bruke mange forskjellige mediaspillere. I utgangspunktet har disse mediaspillerne mer omfattende codec-støtte enn hva som følger med som standard i mediaspillerne Microsoft Windows Mediaplayer, Apple QuickTime og RealPlayer. Den største svakheten under Linux er installasjonen av mediaspillere. Hver enkelt mediaspiller krever at mange forskjellige programvare komponenter må installeres på forhand før eventuel mediaspiller kan installers. Mange syntest at der er for komplisert å sette opp en mediaspiller under Linux. Jeg håper derfor at du synes det er lettere å installere mediaspillere etter å lest dette kapittelet.

Installasjon av MP3-avspiller[rediger]

Den medfølgende MP3-avspilleren (xmms-programmet) under Fedora og Red Hat har ikke støtte for MP3. Selv om formatet støtter sourrund er problemet med Mp3\OGG er disse er komprimert til langt lavere lydkvalitet ofte under 320 kb\s Fedora og Red Hat mangler bare en fil dvs. /usr/lib/xmms/Input/libmpg123.so. Dette har Fedora og Red Hat med vilje utelatt fordi filene (kildefilene) ikke er 100% GPL kode (Copyright). Det er viktige å understreke at både Fedora og Red Hat støtter formatet OGG Vorbis surround https://people.xiph.org/~xiphmont/demo/surround/demo.html som er betraktelig bedre enn formatet MP3. Problemet i dag er at det er MP3 som har blitt den etablerte standarden og ikke OGG Vorbis Sourround. Kjører du SuSE Linux følger det med støtte for MP3. Ønsker du støtte for MP3 i Fedora og Red Hat går du til Guru Labs:

http://www.GuruLabs.com/downloads.html

For lyd-ekperter vil foretrekke Wimp Hifi eller FLAC som er "loss-less" ergo tapfri lydkvalitet sammenlignet mot HD\Hifi lyd.

https://xiph.org/flac/download.html

Men de ferreste hører forskjell i starten da er særlig detaljerne som er viktig. Er ikke all musikk som trenger høy bitrate for å låte bra.

Her laster du ned tilleggsmodulen XMMS MP3 for Fedora. Du finner filen i adressen under:

https://www.rpmfind.net/linux/RPM/rpmfusion/free/fedora/devel/x86_64/xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.html

Eksemplet (xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.rpm) over er basert på Fedora Linux har du en annen distribusjon må du velge en annen fil. Etter at du har lastet ned filen på ditt hjemmeområde, kan du starte et terminalvindu og kjøre kommandoen rpm:

[root@nittedal /root]# rpm -ivh xmms-mp3-1.2.11-6.20071117cvs.fc22.i686.rpm

Nå har programmet xmms støtte for MP3. Etter installasjonen er det bare å teste ut xmms-programmet finn fram noen MP3-filer og nyt musikken. Du finner xmms-programmet i katalogen /usr/bin/xmms.

Mp3 finnes i surrund https://en.wikipedia.org/wiki/MP3_Surround

Hva er en codec?[rediger]

En rekke forskjellige mediaspillere finnes, alle med forskjellige egenskaper og fokus. Den største forskjellen er ofte hvilke codecer som støttes av din mediaspiller, og ofte brukes forskjellige implementasjoner av samme codecer. Har du ikke jobbet med multimedia tidligere kan ordet codec være ukjent. Ordet «codec» er ganske enkelt satt sammen av «coder» og «decoder», som altså betyr en teknikk for å kode og dekode lyd (mp3,mp4, OGG) og bilde/video (mpeg, divx, etc). En mediaspiller trenger vanligvis bare dekoderen for å spille av en video, mens koderen brukes for å produsere den. Det finnes svært mange forskjellige codecer, alle med sine karakteristiske egenskaper. Enkelte gir spesielt god kvalitet, mens andre gir spesielt god kompresjon. Alle video-codecer må komprimere dataene, dette gjøres ved å fjerne billeddetaljer, og utfordringen blir da å gjøre dette slik at den helhetlige billedkvaliteten blir god i forhold til den plassen du har til rådighet. Uten kvalitetstap eller kompresjon vil en to timer lang spillefilm bruke i overkant av 10 TB lagringsplass i standard 4k kvalitet / i realistiske farger og 60 bilder per sekund), men med en god codec kan denne filmen få plass på en Archival Disc-plate eller harddisk. En typisk codec for dette er DivX HD eller en annen HEVC MPEG-5 variant. Dagens Blueray-plater benytter seg av MPEG-4 som codec, og med denne codecen vil samme film typisk bruke 25-50 GB, men kvaliteten blir generelt bedre enn DivX HD.

Forskjellige mediaspillere[rediger]

Fedora og Red Hat har dårlig støtte for avspilling av DVD-filmer, avi og mpg, QuickTime, RealPlayer multimediafiler. Ønsker du denne støtten finnes det mange forskjellige alternativer. I tabellen under har jeg laget en oversikt på de mest brukte mediespillerne.

Mediaspiller	GUI	CPU
Xinestandard	20%-40%	Kaffeine (Xine)
standard	20%-40%	Mplayer
standard	-	Ogle
tillegg	20%-40%	VideoLAN
standard	20%-30%	Xanim
standard	40%-50%	Mythbuntu
standard	40%-50%	XBMC
standard	40%-50%	OpenELEC

Tabell 24.1: Mediaspillere som kjører under Linux

Første kolonne "Mediaspiller" gir deg navnet på mediespiller. Neste "GUI" kolonne viser om applikasjonen har GUI-grensesnitt. CPU-kolonnen gir deg CPU belastning relativ til de andre mediespillere. Du vil fra tabellen se at 5 av mediespillerne har grafisk grensesnitt som standard. Alle mediespillere har støtte for undertitteler (DVD), tastatur styring og er GPL baserte. Felles for alle disse mediespillere er de krever at bestemte biblioteker og binærfiler er installert på forhånd før du kan installere selve mediespilleren. Xine var tidligere meget populær. Movie Player, eller Mplayer prosjektet ble startet av ungarske Arpad Gereoffy. Tilsvarende som Xine takler Mplayer det meste av populære video- og audio-formater. I dag er det Mplayer som har størst markedsandel. Kaffeine er en mediespiller som er basert på Xine. Noatun har en aRts (Analog Real-Time Synthesizer) frontend med støtte for både MP3 og MPEG-1. Med SuSE Linux følger Kaffeine og Noatun med som standard. Ogle skiller seg fra de andre mediaspillerne da Ogle bare er en DVD-spiller. VideoLAN (VLC) er en del av prosjekt som prøver å lage en plattform uavhengige klient/tjener løsning for audio/video streaming for nettverk med høy båndbredde. Xanim mediaspilleren har en historie tilbake til begynnelsen av 1990 dvs. før Linux ble født. Tilsvarende som Mplayer og Xine støtter den mange forskjellige formater. I dag skjer det liten utvikling rundt Xanim.

VideoLAN Client (VLC) støtter de fleste codecer samt DVD\blueray, men er i første omgang et prosjekt med mål å lage en plattform uavhengig klient/tjener løsning for audio/video streaming over IP-nettverk. I tillegg finnes en VideoLAN tjener som kan benyttes i tillegg om en ønsker å sende f.eks. en DVD-film ut på lokalnettet slik at flere brukere kan se den samtidig.

For å spille av blueray i videolan: http://www.videolan.org/developers/libbluray.html

Slik setter du opp: MakeMKV: [root@nittedal /download]# sudo add-apt-repository ppa:heyarje/makemkv-beta [root@nittedal /download]# sudo apt-get update [root@nittedal /download]# sudo apt-get install makemkv-bin makemkv-oss

[root@nittedal /download]# sudo apt-get remove libaacs0

HandBrake https://handbrake.fr/downloads.php

[root@nittedal /download]# apt-get install handbrake-cli

Installasjon av Xine[rediger]

Xine støtter i dag flere formater, inkludert MPEG-1, MPEG-2, VCD, SVCD og DVD-plater eller blueray. I tillegg støtter den MPEG-5 og flere varianter av DivX-versjoner og XviD. Xine har ikke like god støtte for Windows Media Video som Mplayer. Mer informasjon på hva siste versjon av Xine støtter ser du på hjemmesiden til Xine. Du laster Xine ned frahttps://www.xine-project.org/home, Det er enkelt å installere Xine, men du er avhengige å installere mange andre komponenter for å få Xine til å virke. Mer omfattende beskrivelse finner du på nettet. Følgende programvare komponenter må du laste ned alsa-lib, aalib, libfame, flac, xvidcore, glut, libdvdcss, speex, xine-libs og xine.

Komponentene (hvis du kjører Fedora Linux) finner du på adressen:

https://admin.fedoraproject.org/pkgdb/package/rpms/plasma-mediacenter/

Alle disse komponentene kommer som ferdige apt-get eller rpm-pakker. Har du installert apt-get først trenger du bare å kjøre:

[root@nittedal /root]# apt-get install xine

Har du ikke muligheten til kjøre apt-get må du laste ned alle disse komponentene til en midlertidige katalog for eksempel /tmp/download. Under har jeg eksempel med manuell installasjon via rpm. Fra terminalvinduet kjører jeg rpm-kommandoen:

[root@nittedal /download]# rpm -ivh alsa-lib-1.1.0-4.fc24.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh aalib-libs-1.4.0-0.27.rc5.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh libfame-devel-0.9.1-17.fc22.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh flac-1.3.1-5.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xvidcore-devel-1.3.4-2.fc23.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh freeglut-3.0.0-2.fc23.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh llibdvdcss-1.4.0-1.fc24.remi.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh speex-1.0.3-1.fr.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xxine-lib-extras-1.2.6-8.fc22.i686.rpm

[root@nittedal /download]# rpm -ivh xine-0.9.22-3.fr.i386

Slik oppdater\installere du flash for opensuse: [root@nittedal /download]# sudo zypper ar --check --refresh http://linuxdownload.adobe.com/linux/x86_64/ adobe

Nå er det bare å kjøre Xine direkte fra et terminalvindu eller du kan selv sette opp ditt eget Xine ikon ved å legge Xine til startknappen. Valget er ditt? Ønsker du også støtte for multimedia i din nettlos bør du ta en kikk i avsnittet "Installasjon og oppsett av Mozilla Firefox"

Installasjon av Mplayer[rediger]

Den mest populære mediespiller i dag er Mplayer. Mplayer støtter i dag flest formater, inkludert MPEG-1, MPEG-2, VCD, SVCD og DVD-plater. I tillegg støtter den MPEG-4 og flere varianter av DivX-versjoner og XviD. Mplayer har i dag den beste støtten for Windows Media Video med support fra versjon 7 til og med 9. Mplayer har også støtte for RealVideo versjon 1.0 til og med 4.0, rekke QuickTime-codecer, Intel Indeo 3.x, 4.x, 5.x, MJPEG, ASV2 etc. Når det gjelder lyd støtter Mplayer blant annet MPEG layer 1, 2 og 3 (MP3), AC3/A52 Dolby Digital, Windows Media Audio 9, RealAudio, QuickTime og Ogg Vorbis. Du kan laste ned Mplayer fra:

http://www6.mplayerhq.hu/design6/dload.html

Kjører du Fedora, Red Hat eller SuSE er det flere filer som trengs å oppdateres. Installer du apt-get først trenger du bare å kjøre:

[root@nittedal /root]# apt-get install mplayer

Mer informasjon finner du på hjemmesiden til Mplayer.

Installasjon av VideoLAN[rediger]

VideoLAN kan lastes ned fra http://www.videolan.org/vlc/. Her finnes ferdig kompilerte pakker til de fleste Linux-distribusjoner samt andre operativsystemer. Alternativt kan du laste ned kildekoden og kompilere alt selv. Alle biblioteker du trenger ligger på dette stedet. Det enkleste er naturligvis å installere ferdig kompilerte pakker.

Bruker du Debian (Skolelinux) kan disse installeres med apt-get. For å få siste versjon bør du legge til følgende linjer i /etc/apt/sources.list:

[root@nittedal /root]# cat /etc/apt/sources.list

deb http://download.videolan.org/pub/videolan/debian woody main

deb-src http://download.videolan.org/pub/videolan/debian woody main

Deretter installeres dette som root ved å skrive:

[root@nittedal /root]# apt-get update

[root@nittedal /root]# apt-get install gnome-vlc libdvdcss2 libbluray

Bruker du Redhat eller Fedora:

[David@nittedal /home]# su -

[root@nittedal /root]# rpm -ivh http://download1.rpmfusion.org/free/fedora/rpmfusion-free-release-rawhide.noarch.rpm

[root@nittedal /root]# yum install vlc

[root@nittedal /root]# yum install mozilla-vlc

Installasjon og oppsett av Mozilla Firefox[rediger]

Det eneste problemet med nettleserene Mozilla Firefox, Chrome og Opera er at det kommer stadige nye versjoner av dem. Tilsvarende er det med pluginnene. I dette avsnittet ser vi bare på Mozilla firefox og de mest populære pluginnene. Du laster ned siste versjon av Mozilla firefox fra:

https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/

Figur 24.1: Hjemmesiden til Mozilla firefox (https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/products/)

Under har jeg eksempel med Mozilla firefox versjon 46.1, Filen som er lastet ned er mozilla-i686-pc-linux-gnu-1.6-installer.tar.gz. Den pakker du ut med kommandoen gzip eller fra det grafiske grensesnittet kan du bare peke på den og velge pakk ut, valget er ditt. Jeg starter med å logge meg inn som root. Hvis X Windows ikke kjører, starter jeg X Windows fra terminalledeteksten med startx ([root@nittedal /download]# startx). Fra X Windows starter jeg et terminalvindu. Jeg laster ned Mozilla firefox til min midlertidige katalog /tmp/download. Nå er jeg klar til å pakke ut filene:

[root@nittedal download]# tar -xvzf firefox-46.1.tar.bz2

Du kunne alternativt brukt kommandoen gzip -dc firefox-46.1.tar.bz2| tar -xvf. Jeg flytter ned til Mozilla firefox-katalogen:

[root@nittedal download]# cd mozilla firefox-installer Her er det bare å svare på instruksjonene på skjermen. Du kan velge å installere deler av programmet eller den komplette pakken. Mozilla vil bli installert i /usr/local/mozilla-katalogen. Du starter (som vanlig bruker) den nye nettleseren ved å skrive inn følgende i et terminalvindu under X11:

[elboth@nittedal elboth]$ /usr/local/mozilla/mozilla firefox

Til nettleseren Mozilla firefox finner du en lang liste over pluginn som du kan installere. Til Mozilla firefox sin hjemmeside finner du blant annet følgende liste.

Pluginn	Beskrivelse (fil)
Plugger	Gjør det mulig å kjøre multimedia filer fra din Mozilla firefox.
Adobe Acrobat Reader	Leser pdf-format (kopier nppdf.so til Mozilla pluginns)
Adobe SVG Viewer	Leser SVG-format (Link libNPSVG3.so til Mozilla pluginns)
Gxine	Multimedia filer (forutsetter at Xine er installert). Du må lage linker for filene gxineplugin.a, gxineplugin.la og gxineplugin.so til Mozilla firefox plugin
Java Runtime	Gjør det mulig å kjøre Java applets i Mozilla firefox (Se beskrivelsen under)
Adobe Flash	Gjør det mulig å kjøre flash
Mozplugger	En annen variant av plugger.
libflashplayer	en annen alternativ
Mplayerplug-in	Gjør det mulig å kjøre MPEG og QuickTime multimediaformat i din Mozilla firefox. Denne pluginnen krever at Mplayer er installert. Dette blir tilsvarende Gxine som bruker Xine.
RealPlayer	Denne finnes i 2 varianter den ene har støtte for lyd den andre for RealPlayer video. Kjører du SuSE Linux følger RealPlayer versjon 8 med.

Jeg har i listen ikke tatt med plugg-ins som som ikke støttes i dag. Du må også være klar over at ikke alle disse plugg-insene vil kunne virke mot din versjon av Mozilla firefox. Noen pluginner virker bare mot eldre versjoner av Mozilla. Plugger er en konfigurerbar multimedia pluginn som gjør det mulig for deg i bakgrunnen kjøre lyder, videoer og vise bildeformater som normalt ikke støttet av Netscape, Mozilla og Opera. Plugger håndterer !Quicktime, MPEG, MP2, AVI, SGI-filmer, Tiff, DL, IFF-animasjoner, MIDI, Soundtracker, AU, WAV og Commodore 64 audio-filer. Plugger er en liten pluginn da den bruker eksterne programmer for vise og spille forskjellige formater.

Plugger støtter i dag følgende MIME typer audio/basic, audio/midi, audio/mod, audio/mpeg, audio/mpeg-url, audio/mpeg2, audio/mpeg3, audio/mpegurl, audio/psid, audio/wav, image/tiff, video/anim, video/dl, video/fli, video/mpeg, video/msvideo, video/quicktime, video/sgi-movie. Du finner mer informasjon på sidene: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/extensions/.

Skal du bruke pluginns kan man starte med å installere plugger som plugin. Den laster du ned fra:

https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/extensions/

Vil anbefale Noscript, PDF download, youtube HD definition, Download Then All!.

Ønsker du mer enn pluginnstøtte i din nettleser men også muligheten til kjøre eksterne java applikasjoner og utvikle java applikasjoner må du først laste ned Linux-versjonen av Java; "Java 2-plattformen Standard Edition". Nedenfor har jeg beskrevet hvordan du installerer Java runtime og utviklingsmiljø fra http://javadl.oracle.com. Java-filen kan du laste ned.

Før du setter i gang å installere bør du sjekke størrelsen på den filen du har lastet ned. Hvis filen ikke har korrekt filstørrelse, har filen sannsynligvis blitt ødelagt/korrumpert under nedlastning.

Husk java bør kun installeres hvis du virkelig trenger det, fleste nettbanker har sluttet å bruke det og bruker html5\css istedenfor da det er mye sikkerer da en del feil finnes i eldre java versjoner.

Filen du har lastet ned er kjørbar når du har satt på x-bitet. Det gjøres på følgende måte: Fedora:

[root@nittedal download]# su -c "dnf install java-1.?.0-openjdk"

Eller du kan laste ned filen direkte fra java.com Bruke pakkebehandleren for å installere filen.

32 bits os: [root@nittedal download]# sudo /usr/sbin/alternatives --install /usr/lib/mozilla/plugins/libjavaplugin.so \ libjavaplugin.so /usr/java/default/lib/i386/libnpjp2.so 200000

64 bits OS: [root@nittedal download]# sudo /usr/sbin/alternatives --install /usr/lib64/mozilla/plugins/libjavaplugin.so \ libjavaplugin.so.x86_64 /usr/java/default/lib/amd64/libnpjp2.so 200000

Der skal du velge nr 2: libjavaplugin.so.x86_64 /usr/java/default/lib/amd64/libnpjp2.so

Ønsker du støtte for Macromedia Shockwave Player i Mozilla firefox finner du den som ferdige pakker for Fedora, SuSE og Red Hat på webadressen: http://get.adobe.com/shockwave/otherversions/

Du finner også linken fra Adobe sin hjemmeside:

https://get.adobe.com/flashplayer/

Fedora: [root@nittedal download]# dnf install flash-plugin nspluginwrapper alsa-plugins-pulseaudio libcurl

[root@nittedal download]# sudo rpm -ivh http://linuxdownload.adobe.com/adobe-release/adobe-release-x86_64-1.0-1.noarch.rpm

[root@nittedal download]# sudo rpm --import /etc/pki/rpm-gpg/RPM-GPG-KEY-adobe-linux

Nå er det bare å følge menyene. Det er viktige her at du spesifiser riktige katalog hvor din Mozilla nettleser er installert. Har du spesifisert feil katalog er det bare å kjøre installasjonsprogrammet på nytt eller du bruke ln-kommandoen som jeg har spesifisert over med rpm-pakken. Etter at Flash Player installert kan du starte Mozilla nettleseren igjen.

Får kunne høre på Realaudio lydfiler må du installere RealAudio sin pluginn den finner på:

http://forms.real.com/real/player/unix/unix.html

Du finner også en peker til denne siden fra:

http://www.real.com

Fra denne siden velger du RealPlayer for Linux 2.x (libc6 i386) RPM. Etter at filen er lastet ned må du skifte navn på den

[root@nittedal download]# mv rp8_linux20_libc6_i386_cs2_rpm rp8.linux20.libc6.i386.cs2.rpm

Nå er du klar til å installere pakken. Fra kommandolinjen blir dette:

[root@nittedal download]# rpm -ivh rp8.linux20.libc6.i386.cs2.rpm

Nå trenger du bare å kopiere /usr/lib/RealPlayer8/rpnp.so til Mozilla sin pluginn katalog.

[root@nittedal download]# ln -s /usr/lib/RealPlayer8/rpnp.so /usr/local/mozilla/plugins/rpnp.so

Fra denne siden kan du også laste ned RealVideo 9 komponenter slik at du kan se på RealVideo i tillegg til lyd. Du laster ned filen Linux libc6 (i386) RealPlayer 8 (rv9_libc6_i386_cs2.tgz) og følger instruksene.

Bruk av digitalt kamera[rediger]

Når det gjelder digitale kameraer har de fleste kameraprodusentene basert seg på USB-teknologi. Dette betyr at man bruker USB grensesnittet og at man bruker Compact Flash og SmartMedia som lagring. Disse lagringsenheten ses som et Windows-filsystem. Denne type kameraer vil i de fleste tilfellene fungere utmerket under Linux.

Figur 24.3: Bruk av digitale kameraer under SuSE Linux

Unntaket er kameraer som bruker PTP-protokollen. Noen USB-kameraer bruker protokollen SIDP (Still Image Device Protocol) eller forkortet PTP (Picture Transfer Protocol) her vil finne at Linux ikke støtter alle typer kameraer. Den beste programvaren som støtter PTP-protokollen er gphoto (gtKam). Med gphoto får man støtte for PTP-protokollen og tilhørende biblioteker. Du kan laste ned siste versjon av biblioteket fra:

http://www.gphoto.org/

Med programmet gtKam kan du enkelt overføre bilder fra kamera og du kan se på bildene du har tatt. Skal du laste det ned må du også ha med protokollen og biblioteket (libgphoto2). Du finner peker til gtKam fra nettstedet til gphoto. Med gphoto og brukerprogrammet gtKam støttes det i dag over 400 forskjellige kameraer som bruker USB (Universal Serial Bus).

Figur 24.3: Bruk av digitale kameraer med programmet gtKam

Støtter ikke gtKam ditt digital kamera eller hvilken som helst annen enhet som knyttes mot usb-porten kan du prøve å montere dette på vanlig måte. I avsnittet under har jeg forklart dette.

Bruk av USB-enheter[rediger]

Støtter ikke gtKam-programmet ditt kamera eller du har en ekstern harddisk som knyttes opp via USB-porten kan du å manuelt montere opp kamera. Under har jeg eksempel med mitt digitale kamera (Creative Live! Cam Socialize HD 1080,Logitech HD Pro Webcam C910) som er knyttet til min PC via en USB-kabel. Jeg logger først inn som root og velger et terminalvindu:

[root@nittedal /root]# mkdir /mnt/camera

Jeg lager en tom katalog (node) som jeg kaller for /mnt/camera.

[root@nittedal /root]# /sbin/modprobe usb-storage

Her sjekker jeg for nye usb-enheter.

[root@nittedal /root]# mount /dev/sda1 -t vfat /mnt/camera

Her monteres i DOS-format (vfat) det nye kameraet til noden /mnt/camera. Nå kan jeg kopiere mine filer. Dette kan du gjøre med for eksempel din filbehandler under Gnome eller KDE. Et nyttig program for å se på bilder er gThumb. Du finner mer informasjon i linken under:

https://wiki.gnome.org/Apps/gthumb .

Med dette programmet har du også muligheten til kjøre lysbilde-visning. Du har også muligheten til å rotere og konvertere bilder. I dette programmet har du også organisering og søking av bilder.

[root@nittedal /root]# umount /mnt/camera

Til slutt etter bruk, fjerner jeg montering før usb-porten til kameraet fjernes. Dette er bare nødvendige hvis du ikke har programmet gtKam. Husk du kan ikke stå i noden når du skal avmontere denne.

Alle kommando over vil fungerer tilsvarende hvis du skulle ha brukt en usb-disk isteden for et digital kamera. Under har jeg eksempel med USB-basert harddisk. Jeg logger først inn som root og velger et terminalvindu:

[root@nittedal /root]# mkdir /media/sda1

[root@nittedal /root]# /sbin/modprobe usb-storage

Her sjekker jeg for nye usb-enheter.

[root@nittedal /root]# mount /dev/sda1 -t vfat /mnt/sda1

Nå kan jeg kjøre df-kommandoen for sjekke om jeg har fått et nytt filsystem.

[root@nittedal /root] df

Filesystem 1K-blocks Used Available Use% Mounted on

/dev/hda3 21502336 5537144 15965192 26% /

/dev/hda1 12277680 6801584 5476096 56% /windows/C

tmpfs 257432 0 257432 0% /dev/shm

/dev/hda2 11843820 8103404 3138784 73% /data1

/dev/hda6 505605 383631 95870 81% /data2

/dev/sda1 32128 23548 8580 74% /media/sda1

I siste linje ser du at jeg har fått montert en harddisk mot noden /media/sda1.

Oppsett og bruk av internet-kamera[rediger]

internett-kamera blir en stadig mer integrert del av vår hverdag. Disse små kamerane finnes integrert i alt fra mobiltelefoner til bærbare PCer. Dette har igjen gjenspeilt seg i en rekke Linux-prosjekter. Jeg har tidligere nevnt Ekiga (tidligere kjent som GnomeMeeting), et videokonferanseverktøy for Linux som blant annet er kompatibelt med Microsoft NetMeeting. Ekiga støtter en lang liste over forskjellige video-konferanseutstyr. Ekiga fungerer også uten kamera og kan blant annet brukes til å ringe som en IP-telefon, det er integrert støtte for PC-to-Phone fra MicroTelco som lar deg ringe hvor som helst i verden fra din egen PC. Selv om du ikke har videokamera kan du altså motta video fra andre som har video, og du kan i steden velge å sende et stillbilde. I tillegg finnes mange verktøy som lar deg laste opp stillbilder til en webtjener på noen sekunders intervall.

Maskinvarestøtten for webkamera er litt varierende fra kamera modell til modell. Det finnes noen nettsteder med tabeller over hvilke kamera som støttes og hvilken driver som må brukes til det enkelte kamera. Har du et Phillips kamera eller Logitech anbefaler jeg at du sjekker webadressene under:

http://www.linux-drivers.org/usb_webcams.html (Drivere for Phillips og Creative kamera)

http://qce-ga.sourceforge.net/ (Drivere for enkelte Logitech kameraer)

I mitt tilfelle har jeg plugget inn et (Creative Live! Cam Socialize HD 1080,Logitech HD Pro Webcam C910) USB-basert webkamera. Driveren lastes ned fra den første linken ovenfor. I de siste 4.4 og 4.6 kjernene er den allerede inkludert, men for akkurat dette kameraet bør man laste ned en ekstra driver for å få god kvalitet på videoen. Dette er en binær driver som dessverre ikke distribueres sammen med kjernen. I praksis betyr dette at den vanlige driveren får kameraet til å fungere, mens ekstramodulen får den til å fungere godt, og anbefales derfor på det sterkeste.

Siden driveren altså er inkludert i Linux-kjernen, kan vi starte med å kompilere ny kjerne først. Velg da å ta med støtte for Video4Linux samt USB-støtte. Under USB vil du også finne driver for Philips webkamera, velg denne og kompiler kjernen helst som en modul.

Når dette er gjort kan denne driveren lastes inn med modprobe.

[root@nittedal /root]# modprobe pwc

Kobler du nå inn kameraet vil du kunne se meldinger som ligner disse fra dmesg.

[root@nittedal /root]# dmesg

hub.c: new USB device 00:11.2-2, assigned address 4

pwc Cam Socialize HD 1080 USB webcam detected.

pwc Registered as /dev/video0.

usb.c: registered new driver audio

Dersom du ikke har /dev/video0 kan du lage denne ved å bruke mknod-kommandoen:

[root@nittedal /root]# mknod /dev/video0 c 81 0

Vi går videre til ekstradriveren, den kommer ferdigkompilert for 4.4 og 4.6 kjernen og er kompilert med gcc 2.95 og 3.2. Du må velge den driveren som passer ditt system med kommandoen:

[root@nittedal /root]# cat /proc/version

Denne viser hvilken kjerne du bruker samt hvilken kompilatorversjon denne var laget med. I mitt tilfelle bruker jeg kjerne 4.4 og gcc versjon 5.2 så jeg velger derfor å laste inn driveren som er kompilert for 4.4 med gcc 5.2.

[root@nittedal /root/pwcx-8.4]# cd 4.4

[root@nittedal /root/pwcx-8.4/2.4.23]# cd gcc-3.2

[root@nittedal /root/pwcx-8.4/2.4.23/gcc-3.2]# insmod -force pwcx.o

Kameraet er klart for bruk, så nå trenger jeg noen applikasjoner for å bruke kameraet. Jeg starter med ekiga. Den er enkel å installere ved hjelp av apt-get:

[root@nittedal /root]# apt-get install ekiga

Mer informasjon om hvordan du installerer den på din distribusjon, eller hvordan du kompilerer den selv kan du finne på

http://www.ekiga.org/.

Når du har installert denne kan du starte den fra skrivebordet eller terminalvindu og du vil første gang møte en konfigurasjonsveiviser. Når denne er fullført kan du ringe opp noen ved å taste inn IP-adresse eller ved å slå opp i en katalogtjeneste. Ekiga har en egen katalogtjener som du kan koble deg opp mot, hvor du kan se andre Ekiga brukere som er online. Du kan chatte, bruker mikrofon og se live video.

På freshmeat og sourceforge kan du finne flere titalls webkam-applikasjoner som lar deg bl.a. legge ut webkameraet ditt på hjemmesiden din osv.

Men jeg fortrekker heller skype\bria: http://www.counterpath.com/bria-for-linux/ https://www.skype.com/no/download-skype/skype-for-linux/