Hopp til innhold

Boken Om Linux/Kapittel 23

Fra Wikibøker – frie læremidler

23: Meldinger

[rediger]

I dette kapitlet skal vi se på kommandoer som gjør det mulig for deg å kommunisere med andre på samme maskin, over lokalnettet eller over Internett ved hjelp av tjenester som write, talk (xtalk), e-post, (Evolution) og news (pan og knode). Mange av disse tjenestene i dette kapitlet er avhengig av at du har satt opp nettverksforbindelsen (TCP/IP) mot Internett.

Intern kommunikasjon – write

[rediger]

Med write-kommandoen kan du skrive en beskjed direkte til en annen bruker på samme maskin. Det du skriver på din skjerm, sendes til terminalen til den andre brukeren.

For at en bruker skal få beskjeden, må han være logget på og tillate at andre brukere kan sende beskjeder. Tillatelse til at andre kan sende beskjeder til din terminal, gir du med kommandoen mesg.

Kommandoen write skrive til andre brukere
Kommando: write [bruker-id] [ttyport]
Funksjon: Skriver direkte til en annen brukers terminal; virker bare hvis den man skal snakke med er logget inn
Opsjoner: Se også Linux-man-sidene.
bruker-id: Her skriver du brukerens bruker-id.
ttyport: Angir hvilken skjermport du skal sende meldingen til (ps ax)

Hvis brukeren du skal skrive til, er logget inn på flere terminaler, kan du bruke både brukernavn og terminalnavn.

Brukernavnet er navnet som mottakeren bruker for å logge seg inn i systemet, og terminalnavnet er navnet på den styredriveren som styrer mottakerens terminalsesjon.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ write nils

Systemet går ned om 20 minutter.

<Ctrl-d>

En kommunikasjonssesjon innledes alltid med en melding på mottakerens skjerm, for eksempel: Message from david ttyp.

Har man to brukere som kommuniserer med hverandre, for eksempel david og vigdis, vil alt som skrives inn på davids terminal også komme på vigdis' terminal og omvendt. Tekstlinjen blir ikke sendt før sender har trykket på Enter-tasten.

Hver bruker forteller at han er ferdig med teksten med å skrive o (over). Avslutning på samtalen uttrykkes med oo (over and out). Ønsker du å gå ut av write, trykker du på <Ctrl-d>.

Se også: mail, mesg, who og talk

Melding til alle – wall

[rediger]

Er du systemadministrator (root), kan du skrive til alle brukere med kommandoen wall.

Kommandoen wall melding til alle
Kommando: wall [melding]
Funksjon: Skriver til alle brukere som er logget inn
Opsjoner: Se også Linux-man-sidene.
Melding: Tekstmelding som skal sendes til alle

Eksempel:

[root@nittedal /root]# wall

System er på vei ned, log ut!!

oo

<Ctrl-d>

[root@nittedal /root]#

Her sender systemadministrator en melding til alle. Det er ikke mulig å unngå å motta meldinger som blir sendt fra wall-kommandoen.

Tillate kommunikasjon – mesg

[rediger]

Ønsker du å hindre eller tillate at brukere sender beskjeder til din terminal, kan du bruke mesg-kommandoen.

Kommandoen mesg tillate meldinger fra andre brukere
Kommando: mesg [argument]
Funksjon: Tillater eller tillater ikke beskjeder til brukerens terminal
Opsjoner: Se også Linux-man-sidene.
Argument: y eller n (godtar eller godtar ikke mottakelse av meldinger til ditt konsoll)

Skriver du mesg-kommandoen uten opsjoner, får du vite om andre kan skrive til deg. Eksempler:

[david@nittedal david]$ mesg y

Kommandoen mesg y tillater alle meldinger å komme til din terminalsesjon.

[david@nittedal david]$ mesg n

mesg n stopper alle meldinger unntatt meldinger som kommer fra systemadministrator (root).

Kommandoen who -T gir deg beskjed om hvilke brukere du kan sende beskjed til. I kapittel 5 finner du mer om who-kommandoen.

Se også: mail, who, write, talk, xchat, Gaim og Ekiga.

Ekstern kommunikasjon - talk

[rediger]

I tillegg til write har vi talk-kommandoen. Dette er en kraftigere variant av write. Med talk kan du snakke med brukere på “alle" maskiner på Internett, ikke bare med brukere på den maskinen du selv er logget inn på. Både write og talk er tegnbaserte og de fleste ønsker programmer med grafisk grensesnitt og her finnes det mange programmer å velge mellom. Begge distribusjonene Fedora og SuSE leveres med forskjellige kommunikasjonsprogrammer som virker under grenesnittene GNOME og KDE. I dag finner mange forskjellige kommunikasjonsprogrammer (IRC) under Linux jeg kan blant annet nevne: BitchX, Chatzilla, Gaim, Ekiga, Irssi, Xchat (IRC), Kit, Ksirc, Gabber, GnomeICU, Ksire, KVirc, KXicq2, Kinkatta, Konversation, Kopete og TalkSoup.

Under Fedora er følgende kommunikasjonsprogrammer med som standard: Gaim, GnomeMeeting, Xchat (IRC), Kit og Ksirc. Under SuSE finner du følgende programmer: Gabber, Gaim, GnomeICU, IRC (Kvirc), Ksire, KXicq2, Kinkatta, Kit, Konversation, Kopete og Xchat (IRC).

Figur 23.1: Hovedmenyen i programmet X-Chat

Det enkleste talk-klientprogrammet under X Windows er xchat ([david@nittedal david]$ xchat &). Ekiga ([david@nittedal david]$ Ekiga &). som har blitt mer og mer populært og blir inkludert i stadige flere Linux-distribusjoner. Både xchat og Ekiga følger med som standard med fleste Linux-distribusjonene. Begge programmene er basert på IRC, hvor man snakker igjennom forskjellige IRC-grupper.

Jeg har også tatt med en beskrivelse av den tegnbaserte talk som følger med alle Linux-distribusjonene.

Kommandoen talk skrive til andre brukere
Kommando: talk bruker-id [ttyport]
Funksjon: Skriver direkte til en annen brukers terminal; virker bare hvis den man skal snakke med er logget inn
Opsjoner: Se også Linux-man-sidene.
bruker-id: Her skriver du brukerens bruker-id hvis det er en lokal bruker du ønsker å kontakte. Hvis du vil snakke med noen på nettet, bruker du syntaksen bruker@maskin. Maskinnavn kan du definere i din /etc/hosts-fil.
ttyport: Angir hvilken skjermport du skal sende meldingen til (ps ax)

Talk er en videreutvikling av write-kommandoen. Når du bruker talk-kommandoen, blir skjermbildet delt i to. Den teksten du skriver, kommer på den øvre delen, mens svaret kommer på den nedre delen. Eksempler:

[david@nittedal david]$ talk ole

Her er ole et brukernavn. For å få en toveiskommunikasjon må også ole starte programmet talk.

[david@nittedal david]$ talk ole@tjener

Her ønsker jeg å snakke med brukeren david som er logget inn på maskinen tjener.

[david@nittedal david]$ talk ole@tjener ttyp5

Her bruker jeg terminalnavnet ttyp5 i tillegg til brukernavn. Det kan være nyttig hvis brukeren du ønsker å snakke med er logget inn flere steder. Bruken av terminalnavn følger den samme syntaksen som du kjenner fra write-kommandoen.

Se også: mail, mesg, who, write xchat, Gaim, GnomeMeeting og GAIM

Bruk av skype eller amsn og irc

[rediger]

Ønsker du bruke Gaim eller Amsn kan du laste den ned fra: Det beste alternativet er programmet GAIM som du finner på: https://pidgin.im/ https://sourceforge.net/projects/amsn/

GAIM støtter nesten alt av IRC-protokoller. Den støtter blant annet AIM Yahoo, Microsoft MSN og Jabber. Eller er Xchat http://xchat.org/ og hexchat https://hexchat.github.io/ også kjent.

Ellers har vi Messenger for Desktop og Skype: http://messengerfordesktop.com/#download http://www.skype.com/no/download-skype/skype-for-computer/

Elektronisk post

[rediger]

Ønsker å du ha egne e-posttjenester på Linux-maskinen, må sendmail settes opp. Dette er et system for å sende og motta elektronisk post som bruker TCP/IP-protokollen smtp. Skal du bare lese og sende e-post fra din Internett-leverandør, kan du bruke POP-protokollen. En enkel og grei løsning kan da være å bruke nettleseren Netscape.

Linux har mange forskjellige programvareløsninger for e-post. Felles for alle e-postløsningene under Linux er at du som bruker får muligheten til å:

  • lage post
  • sende post
  • motta post
  • videresende post
  • svare på post

Du kan sende e-post til én eller flere samtidig. Selv om mottakeren ikke er logget inn, kan du sende post. Det betyr at du kan sende en beskjed som mottakeren mottar når han har logget seg inn. Ved innlogging får han beskjed om at han har fått e-post. Alle brukere i et Linux-system har sin elektroniske postkasse hvor det kommer inn brev fra andre brukere.

Den enkleste postløsningen på en Linux-maskin er lokal e-post. Du er da begrenset til å sende e-post bare til brukere på ditt system. Ønsker du å sende post til brukere utenfor din lokale maskin, må du sette opp TCP/IP eller UUCP. Hvordan du skal sende e-post til brukere på Internett, er avhengig av programvaren du bruker.

Det enkleste alternativet i forbindelse med e-post er å bruke din Internett-leverandør som e-posttjener. Da slipper du å sette opp sendmail, og du trenger bare å sette opp en POP-klient. Velger du å bruke en e-postleser (som bruker pop-protokollen), er dette betraktelig enklere enn å bruke en e-postsender. Sendmail være komplisert og tung å sette opp. Sendmail kan i prinsippet ta hånd om både lokal- og fjernpost. Ønsker du en egen e-posttjenste, er Smail en enklere løsning enn sendmail.

E-post – mail

[rediger]

Det enkleste epost-programmet er mail som er en tegnbasert e-post-klient. Populære GUI baserte e-postklienter er kmail ([david@nittedal david]$ kmail &) og Evolution ([david@nittedal david]$ evolution &). Evolution har mange av de funksjonene som vi finner i Microsoft Outlook som for eksempel kalender.

Både kmail og Evolution følger med distribusjonene Fedora, Red Hat og SuSE som standard. Under SuSE finner du også i tillegg e-postklientprogrammene Kshowmail, Mutt og Pine.

Figur 23.2: Hovedmenyen i e-post-programmet Evolution

Når du starter opp kmail og Evolution for første gang, blir du spurt om de viktigste konfigurasjonsparameterne (postadresse (epost), brukernavn, POP-tjener, SMTP-tjener).

Figur 23.3: Fra innstillinger i e-post-programmet Evolution

Ønsker du senere å gjøre endringer går du inn på verktøy og "Innstillinger for Evolution". Under "kontoredigering" definer du din epostadresse. Under fliken "Mottak av e-post" definerer du vert (POP-tjener), brukernavn og autentiseringstype.

Figur 23.4: Kontorredigering i e-post-programmet Evolution

Fliken alternativer for mottak kan du i de fleste tilfeller la være. Det er viktige at neste flik "utsending av e-post blir satt opp riktige med hensyn til din smtp-tjener.

Ønsker du en tegnbasert løsning, er mail-kommandoen løsningen.

Kommandoen mail e-post
Kommando: mail [opsjoner] [argument]
Funksjon: Sender elektronisk post til lokale brukere eller Internett-brukere
Opsjoner: Se også Linux-man-sidene.
-u bruker Leser brukerens postkasse
-f postkasse Leser fra en fil (lokal postkasse) i stedet for fra din postkasse
-s tema Spesifiserer en tekstoverskrift
Argument: Kan være et brukernavn eller et alias

Til opsjonen u må du ha brukernavn som argument, til f må du ha postkassenavn (en fil) som argument, til s må du ha en tekststreng som tema.

Eksempler:

[david@nittedal david]$ mail arne

Når du har skrevet mail og brukernavn, spør postsystemet om tema (subject). Her kan en gi en kort beskrivelse av beskjeden, for eksempel lunsjmøte, prosjekt, seminar o.l. Når tema er spesifisert, trykker du bare Enter og skriver brevet. Til slutt trykker du på <Ctrl-d>, som avslutter filen (brevet).

[david@nittedal david]$ mail trond else anne

Her sender jeg til tre brukere samtidig.

Du kan også sende dokumenter skrevet med andre tekstbehandlingssystemer enn det enkle systemet som finnes i mail.

Her sender jeg et brev til marit:

[david@nittedal david]$ mail marit < brev.tilbud

Kommandoen mail har en meget nyttig opsjon

-s "subject"

som gjør at du kan spesifisere en postoverskrift i kommandomodus.

Eksempel:

[david@nittedal david]$ mail -s "Linux tar over for Windows" svein erik else < rapport.ag

I dette siste eksemplet blir det sendt elektronisk post til svein, erik og else. Tema er definert ved å bruke s-opsjonen og brevet har navnet rapport.

Første gang du logger deg inn på et nytt system, får du post fra operativsystemet. Du kan få følgende beskjed:

You have mail! (ved innlogging)

You have new mail (mens du er pålogget)

Prøv kommandoen mail:

[david@nittedal david]$ mail

Når du har startet opp mail, lister den opp all post som du har mottatt, for eksempel:

Fedora release 23 (Tettnang)

Kernel 4.6.x on an i686

login: david

Password:

Last login: Thu Mar 4 21:18:46 from 207.117.119.10

You have new mail.

[david@nittedal david]$ mail

Mail version 8.1 6/6/93. Type ? for help.

"/var/spool/mail/david": 3 messages 3 new

>N 1 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:25 16/380 "Linux nytt"

N 2 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:26 18/384 "tjener endringer"

N 3 root@nittedal.c2i.ne Wed Mar 10 19:26 16/392 "Driftsproblem"

&

For å få en oversikt over hvilke kommandoer du kan bruke, kan du trykke ? (spørsmålstegn).

De mest brukte kommandoene i selve e-postsystemet er:

n viser neste melding

d [list] fjerner neste melding eller spesifisert liste over meldinger

p viser samme melding igjen

- viser forrige melding

q avslutter og lagrer uleste brev

x avslutter uten endringer i postkasse, dvs. alle brev blir lagret

? hjelp

s [list] lagrer ett eller flere brev

w [list] lagrer én eller flere tekstoverskrifter til meldinger

Du kan nå trykke på n for å se på første melding. Trykker du n igjen, ser du neste melding. Slik kan du fortsette til du har lest all posten. Vil du lese forrige melding, trykker du på p. Ønsker du å lese et bestemt brev, skriver du bare t og nummeret på brevet du ønsker å se. Skal du sende post til brukere på Internett, er det ikke nok å oppgi vedkommendes brukernavn. Du må ha en komplett Internett-adresse, for eksempel ole.hansen@c2i.net.

Sendmail og referanser

[rediger]

At sendmail er kompleks kan ikke illustreres bedre med at større bedrifter med sendmail har egne ansatte som har bare dette som ansvar. Jeg bruker sendmail på min webtjener www.elboth.no. Her sendes blant annet resultatene fra min gjestebok som e-post til meg.

Sendmail er et skript som er basert på smtp. Smtp bruker et forhåndsdefinert portnummer (se /etc/service-filen din). Har du brannvegger eller rutere mellom maskinen og Internett, bør du passe på at smtp'ens portnummer slipper igjennom. Sendmail er en daemon og er derfor mest interessant som løsning for de brukerne som har fast linje. Sendmail spooler post som ikke kan leveres og venter til den kan leveres. Alternativet er å starte sendmail når du har knyttet deg opp mot din Internett-leverandør.

I nyere versjoner av sendmail er det /etc/mail/sendmail.mc-filen som skal oppdateres og ikke /etc/sendmail.cf. Når du har gjort dine oppdateringer i filen /etc/mail/sendmail.mc oppdateres /etc/mail/sendmail.cf ved å kjøre m4-programmet. Under har jeg eksempel:

[root@nittedal /root]# m4 /etc/mail/sendmail.mc > /etc/mail/sendmail.cf

I de fleste tilfellene greier du deg med standardoppsettet i sendmail.mc-filen. Har sendmail problemer med å få tak i domene ditt kan du sette opp dette på følgende måte.

Dj$w.elboth.no

Vanligvis er det fint å bruke Internett-leverandøren som mellomstasjon, fordi du da unngår lange telefonoppkoblinger i de tilfellene forbindelsen til mottakerens maskin er dårlig. Dette gjøres ved å sette DS-feltet:

DSmail.bluecom.no

DS-parameteren kan også brukes du for å unngå at din e-posttjener stopper opp fordi andre e-postservere er nede. Har du ingen offisiell adresse, bør du rette opp følgende linje:

DMmail.bluecom.no

Sendmail er nå satt opp til å sende direkte til mottaker. Mottaket av post vil være et problem når du ikke har en offentlig adresse. I tillegg til å oppdatere /etc/mail/sendmail.mc må du oppdatere 5 filer. Vi forutsetter at din host-fil er riktige satt opp og går ikke inn på den her. I filen /etc/mail/local/local-host-names oppdatere du dine lokale vertsmaskiner. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# cat/etc/mail/local-host-names

  1. local-host-names - include all aliases for your machine here.

elboth.no

Du må også spesifisere hvilke lokale maskiner du ønsker å motta e-post i fra.

[root@nittedal /root]# cat /etc/sendmail.cw

localhost

home.elboth.no

dell.elboth.no

suse9lap.elboth.no

Ønsker du at andre maskiner skal bruke din tjener med sendmail må du oppdatere filnen /etc/mail/relay_allow. Under har jeg et eksempel:

[root@nittedal /root]# cat /etc/mail/relay_allow

julie.elboth.no

havard.elboth.no

simon.elboth.no

I tillegg må du oppdatere /etc/mail/access med hvilke vertsmaskiner vi tillater e-post relay fra localhost.

[root@nittedal /root]# cat /etc/mail/access

  1. Check the /usr/share/doc/sendmail/README.cf file for a description
  1. of the format of this file. (search for access_db in that file)
  1. The /usr/share/doc/sendmail/README.cf is part of the sendmail-doc
  1. package. By default we allow relaying from localhost...

localhost.localdomain RELAY

localhost RELAY

127.0.0.1 RELAY

elboth.no RELAY

Nå mangler du bare database aksess filen /etc/mail/access.db til sendmail den oppretter du med kommandoen:

[root@nittedal /root]# makemap hash < /etc/mail/access.db

Du oppdaterer nå /etc/mail/sendmail.cf filen ved å kjøre kommandoen m4:

[root@nittedal /root]# m4 /etc/mail/sendmail.mc > /etc/mail/sendmail.cf

Etter at du er ferdig med oppsettet restarter du sendmail slik:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/sendmail restart

Du kan også starte sendmail manuelt ved å kjøre skriptet:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/rc2.d/S80sendmail start

Du kan stoppe sendmail manuelt ved å kjøre skriptet:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/init.d/sendmail stop

Du kan alternativt bruke kommandoen:

[root@nittedal /root]# /etc/rc.d/rc2.d/S80sendmail stop

Oppsettsparameterne i sendmail styres av konfigurasjonsfilen sendmail.mc (sendmail.cf). Konfigurasjonsfilen som følger med som standard, fungerer i mange tilfeller utmerket hvis du er tilknyttet Internett med en fast linje og du har en offisiell domeneadresse.

   Linux Mail HOWTO gir deg mer informasjon om forskjellig e-postprogramvare for Linux og hvordan disse settes opp. Hvis du planlegger å sende e-post eksternt, må du forstå hvordan TCP/IP eller UUCP fungerer og hva du skal bruke. 

Nyheter fra newsserver – tin

[rediger]

Linux har to deler nyhetsprogramvare: tjener (tjener) og klient. Jobber du i en større bedrift, kan det være fornuftig med egne nyhetstjenere. Nyhetsleseren er programmet som kobles opp mot tjeneren slik at brukerne kan lese og poste nyheter. I dette avsnittet ser jeg bare på hvordan du kobler opp en nyhetsleser.

Noen sider du kan lese litt om test av epost klienter i linux:

Sider du kan lese om epost tester e-post
http://www.techradar.com/news/software/applications/best-linux-email-client-5-reviewed-and-rated-1041236 Best epost klient under Linux
https://www.linux.com/news/software/applications/832524-meet-geary-an-alternative-to-the-thunderbird-email-client-on-linux/ Møt Geary: 'en Thunderbird epost klient alternativ for Linux

Figur 23.5: Hovedmenyen i newsklient-programmet pan

Hvis maskinen din er satt opp riktig med hensyn til TCP/IP, kan du lese nyheter fra forskjellige nyhetsservere. Det enkleste nyhetsklientprogrammet er pan ([david@nittedal david]$ pan &), som følger med Fedora under GNOME eller knode ([david@nittedal david]$ knode &), som følger med Fedora Linux under KDE. Både pan og knode følger med som standard under SuSE. Når du starter opp krn første gang, blir du spurt om de viktigste konfigurasjonsparameterne. Jeg har også tatt med en beskrivelse av nyhetsleseren tin som følger med alle Linux-distribusjonene.

Kommandoen tin Nyhetsleser (Internett)
Kommando: tin [-n] [-q] [-r] (ikke standard Unix V.4)
Funksjon: Viser nyheter fra de enkelte nyhetsgruppene. Tin er et tegnbasert nyhetsprogram som gjør det enkelt å lese dine nyhetsgrupper. Du bruker markør til å velge den nyhetsgruppen du ønsker å ha aktiv.
Argument: Fil, katalog og/eller jokere
Opsjoner: Prøv Linux-man.
-n Laster bare ned aktive nyhetsgrupper (.newsrc)
-q Leser nyheter raskt uten å sjekke etter nye grupper
-s Leser nyheter eksternt fra spesifisert nyhetsserver som er definert i /etc/nntpserver-filen eller i variabelen NNTPSERVER

Programmet tin leser de nyhetsgruppene som er definert i filen .newsrc på ditt hjemmeområde. Skal du få tilgang til en nyhetsgruppe, må den være støttet av din Internett-leverandør, for eksempel Powertech eller Telenor Nextel. De nyhetsgruppene du ønsker å benytte, må skrives opp i din lokale /home/"bruker-id"/.newsrc. I tillegg må navnet på din nyhetsserver hos din Internett-leverandør være oppdatert i filen /etc/nntpserver.

Eksempel:

[root@nittedal /root]# cat /etc/nntpserver

news.powertech.no

[root@nittedal /root]# cat /etc/nntpserver

news.c2i.net

I stedet for å bruke filen /etc/nntpserver, kan du bruke den globale variabelen NNTPSERVER. Du slipper da å logge deg inn som systemadministrator (root).

Eksempel:

[david@nittedal david]$ NNTPSERVER='news.c2i.net'

[david@nittedal david]$ export NNTPSERVER

[david@nittedal david]$ source /etc/profile

Når dette er gjort, kan du bruke nyhetsleseren tin:

[david@nittedal david]$ tin -nqr

Her får jeg lastet ned de nyhetsgruppene som jeg har definert i min .newsrc-fil.

Kommandoen tin kan være vanskelig å forstå hvis du ikke har satt opp Linux-boksen din mot Internett og du ikke har lest kapittel 3 og 22. Ønsker du mer informasjon, bør du sjekke Linux News HOWTO fra metalab.unc.edu i katalogen /pub/Linux/docs/HOWTO.

Systemfiler: /usr/lib/news/*, $HOME/.newsrc

Se også: Innloggingsfiler, env og slrn

Sende og motta faks

[rediger]

I dag finnes det flere forskjellige faksløsninger for Linux. Med Fedora, Red Hat og SuSE følger det med faksprogramvare. Under Fedora og Red Hat velger du Red Hat-knappen, Grafikk og Faksfremviser (Fax Viewer). Under SuSE velger du KDE-knappen, Grafikk, Vis og Kfax.

Figur 23.6: Hovedmenyen i faksklientprogrammet kviewshell

Har du ikke KDE-grensesnittet, kan du laste ned en av de mest populære faksløsningene på Linux; HylaFAX. Den laster du ned fra:

ftp://ftp.sgi.com/sgi/fax/binary/

Programvareløsningen HylaFAX kan settes opp til både mottak og sending av faks.

Oppgaver til kapittel 23

[rediger]

Oppgave 23.1

Hva brukes write- og talk-kommandoene til?

Oppgave 23.2

Hva er forskjellen mellom kommandoene write og talk? Når kan du bare bruke talk?

Oppgave 23.3

Kan du bruke write- eller talk-kommandoen mot en bruker som ikke er logget inn?

Oppgave 23.4

Skriv til andre brukere med write og talk.

Oppgave 23.5

Prøv å stoppe meldinger med mesg-kommandoen. Hva slags status får du med kommandoen who -T på brukere som har satt mesg n?

Oppgave 23.6

Hvis du er systemansvarlig: Prøv å skrive til alle med kommandoen wall. Hjelper det da for brukeren å skrive mesg n?

Oppgave 23.7

Send post til noen brukere og les din egen post.