Beredskapshåndboken

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Vanndunk: Et vannlager hjemme kan være kritisk dersom drikkevannsforsyningen bryter sammen.

Beredskapshåndboken er en wiki-håndbok om egenberedskap, det vil si hvordan vanlige folk kan finne grunnleggende tips for å være bedre rustet til plutselige ekstraordinære hendelser og kriser som uvær, naturkatastrofer, pandemi eller krig. Beredskapshåndboken gir enkle og grunnleggende tips til hvordan man kan forberede seg for å være bedre rustet i det som i ytterste konsekvens kan bli en overlevelsessituasjon, og har primært fokus på hvordan man skal klare seg de første 3 dagene (72 timer).

Generelt vil egenberedskap (engelsk prepping, fra preparedness eller «det å være forberedt») si å aktivt forberede seg på kriser og naturkatastrofer slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv dersom dette skulle inntreffe. Eksempler på slike kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser, eller til og med personlige situasjoner som det å bli arbeidsløs eller være overlatt til seg selv i ødemarken under tøffe værforhold.

Noen eksempler på forberedelser kan være å til enhver tid ha et lager av mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger tilgjengelig. Det kan også være aktuelt å bygge egne tilfluktssteder eller rom som kan øke sjansen for å overleve en katastrofe, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som førstehjelp og selvforsvar. Fokus i denne guiden vil imdlertid være på de forberedelsene man kan gjøre i sitt eget hjem med tanke på mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger og relevant utstyr.

Offentlige anbefalinger[rediger]

I 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyrer til alle husstander i Norge.[1] DSB-direktør Cecilie Daae uttalte at de «ikke ville spre frykt, [...] men det er viktig at folk tar innover seg at de også har et ansvar selv». Ved å følge rådene på plakaten er det meningen at man skal klare seg uten innlagt vann, strøm og internett i tre dager.[2]

Sitat Dette mener DSB du bør ha i huset:
  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio
  • batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter (til bruk ved atomhendelser


Sitat
Artikkel hos Teknisk Ukeblad 5. desember 2018[3]

Drikkevann[rediger]

Norske myndigheter anbefaler at man skal ha minst 3 liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet, som kan oppnås ved for eksempel å lagre springvann på rene flasker eller dunker.[4] Røde Kors anbefaler å lagre vannet på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus og at vannet byttes ut en gang i året.

Viktigheten av rent drikkevann[rediger]

Rent drikkevann kan være en ettertraktet ressurs i kriser. Ved oversvømmelser og jordskjelv kan det hende at drikkevann blander seg med kloakk og blir forurenset. Vann er en vanlig smittekilde og kilde til sykdom under kriser.[5][6] Mange beredskapsplanleggere forbereder seg derfor på vannrensing. Vannrensing kan for eksempel gjøres ved hjelp av partikkelfilter, koking, kullfilter, destillasjon, omvendt osmose og/eller ionebytterkromatografi.

Bærbare vanndunker[rediger]

Noen beredskapsplanleggere lagrer springvann på plastdunker godkjent for næringsmiddelinnhold i håndterbare størrelser, for eksempel 5 til 25 liter. Ved langtidslagring er det viktig å lagre vannet på et mørkt sted for å unngå at det danner seg en biofilm på innsiden av beholderen. Kanner som er gjennomsiktige er mer utsatt.[7]

Vanndunker kan i tillegg til å fungere som drikkevannreserve til beredskap i husholdninger også være nyttige utenfor beredskapssituasjoner til generell transport, lagring og oppbevaring av vann, til for eksempel utflukter, camping, båtturer eller i hytter uten innlagt vann. Dersom vannet skal drikkes bør plasten til både dunken, korker og tappekran være næringsmiddelgodkjent.

Det finnes ingen felles standardiserte utforminger eller størrelser. Noen dunker er for eksempel konstruert slik at flere kan stables effektivt og stødig oppå hverandre. Det finnes også design som er sammenleggbare når de ikke er fylt med væske. Vanndunker fås i mange forskjellige volum, og de mest vanlige til husholdningsbruk er for eksempel 5 L, 10 L, 20 L eller 25 L. I motsatt ende av skalaen finner man fat/tønner (f.eks. 200 liter) og IBC-kontainere (f.eks. 1000 liter), men disse størrelsene vil være mindre håndterbare.

Gjenger til korker, lokk og tappekraner er til en viss grad standardiserte. De mest vanlige gjengediametrene på bærbare dunker er 40 mm, 45 mm, 50 mm og 60 mm. Kran kan enten være integrert i kannen (f.eks. innfelt) eller tilbehør. På noen design er det meningen at man skal erstatte tappekran med kork under lagring og transport.

Vannkanner har ofte bærehåndtak for lettere bæring. Vanndunker lages ofte i plast, for eksempel slagbestandig PE eller PEHD-plast, mens kraner og lignende ofte lages av PP-/PE-plast. Noen dunker har luftehull som kan brukes for å unngå skvulping når man heller ut.

Mat[rediger]

Matvarer som gjerne assosieres med beredskapsplanlegging er ulike typer tørrmat som for eksempel knekkebrød, ris, pasta og suppeposer, samt hermetikk.[8] Det kan være lurt å ha matvarer med normal (middels) holdbarhet som man bruker til vanlig, og på denne måten får en kontinuerlig utskiftning av et lite matlager.

Oppholdssted[rediger]

Man trenger et sted som gir ly fra vær og vind, hvor man kan holde seg varm og tørr, og kan få nok søvn og hvile. For de fleste de fleste vil dette være hjemmet sitt. Det kan imidlertid komme situasjoner hvor man må forlate hjemmet sitt, som for eksempel flom, skogbrann eller brann. Det kan da være lurt å ha lagt en plan på forhånd for hvor man eventuelt skal reise og hva man skal ta med seg av utstyr og forsyninger. Et eksempel kan være å reise på en hytte eller til slektninger, og at man tar med seg nødvendig mat, drikke og klær. Evakueringsplaner kan være særlig aktuelt dersom man bor i et flomutsatt område eller om det er meldt ekstremvær. Dersom man skal oppholde seg utenfor bebyggelse kan det være aktuelt å lære seg ulike villmarksteknikker (engelsk bushcrafting), som for eksempel bygging av bivuakk (en enkel utendørs forlegning) eller improviserte verktøy.

Oppvarming[rediger]

Mange norske hus er avhengige av strøm oppvarming, hvilket kan gi alvorlige utfordringer dersom strømmen blir borte i flere dager.[9] Det kan derfor være lurt å ha tilgjengelig andre metoder for oppvarming av hus og tilbereding av mat, som for eksempel stormkjøkken, multifuelbrenner, gassgrill, olje-/parafinovn, peis eller vedovn.

Økonomi[rediger]

Myndigheter anbefaler å ha en liten beholdning av kontanter i tilfelle kriser.

For å minske videre smitte ved pandemier anbefales det å bruke kontaktløs betaling, som for eksempel tæpping eller betalingsløsninger via mobiltelefon.

I ekstreme tilfeller kan andre gjenstander og tjenester også fungere som valuta.

Helse[rediger]

Det er viktig å ha en liten beholdning med nødvendige medisiner.

Førstehjelpssett og trening i bruk er viktig, ettersom helsevesenet kan være under stor belastning i kriser og det kan ta lang tid før man får hjelp.

Hygiene[rediger]

Dersom man er syk bør man holde seg hjemme for å ikke spre smitte til andre.

For å unngå smitte bør man unngå å ta seg i ansiktet.

Det er lurt å vaske hendene etter man har vært i kontakt med overflater som kan bære smitte, som for eksempel handlevogner, rekkverk og dørhåndtak ute blandt folk. Vær obs på at hendene kan tørke ut og bli såre dersom man vasker seg veldig mye med såpevann. Såre hender er mer utsatt for smitte. Håndsprit gir ikke like rene hender, men et alternativ som gjør at hendene ikke tørker ut, og er dermed mer egnet for helsepersonell og andre som må vaske hendene ofte.

Unngå smitte[rediger]

Ulike sykdommer kan smitte på forskjellige måter. Noen sykdommer er for eksempel vannbårne, mens andre er luftbårne.

Mat- og vannbårne infeksjoner
Ifølge Folkehelseinstituttet kan «en lang rekke bakterier, virus og parasitter forårsake sykdom som smitter gjennom mat og vann».[10] Slik smitte kan komme fra matvarer og dyr, eller via forurenset vann, og kan føre til matforgiftninger og matinfeksjoner.
Dråpesmitte
For å unngå sykdommer som smitter med dråpesmitte kan man dekke til øyne og ånderett med beskyttelsesmaske og briller. Enkle støvmasker kan (FFP3 eller tilsvarende) kan verne mot en del sykdommer.[trenger referanse]) Tildekking av øyne bør skje med briller som tetter rundt øynene, for eksempel slalombriller eller laboratoriebriller. Klær som brukes bør være vaskbare. Engangshansker eller andre hansker kan også være nyttige for å beskytte mot smitte dråpesmitte.[trenger referanse]
Direkte kontakt med kroppsvæsker
Altså er nær kontakt nødvendig. Noen sykdommer smitter ikke ved dråpesmitte, men ved at man må komme i direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker som oppkast, avføring, blod og urin.[utdyp] For å hindre smitte må slikt smittebærende materiale fjernes, behandles forsvarlig, og deretter må overflater desinfiseres. Enkelte gjenstander som for eksempel madrasser kan være svært utfordrende å desinfisere.

Desinfeksjonsmiddel[rediger]

Desinfeksjonsmiddel er nyttig for å drepe bakterier og virus. Eksempler på vanlige desinfeksjonsmidler er klor eller sprit, ofte blandet med vann. Riktig bruk er også viktig; overflaten som skal desinfiseres bør være våt i minst 30 sekunder.

Unngå dehydrering[rediger]

For å unngå dehydrering hos personer med oppkast bør man drikke rehydreringsvæske annet enn bare rent vann. For eksempel kan litt sukker og salt tilsettes for å erstatte næring og salttap gjennom svette og urin/avføring, særlig ved diaré. Eksempel på en slik blanding kan være 5-6 teskjeer sukker og en halv teskje salt i en liter vann. Ved oppkastsyke kan det være vanskelig for pasienten å innta væske, men da kan de hjelpe å innta litt og litt.

Galleri[rediger]

Linker til relevante Wikipedia-artikler[rediger]

Referanser[rediger]

  1. Dette bør du ha i skapet før katastrofen inntreffer – NRK Dokumentar
  2. Råd om egenberedskap | Sikkerhverdag
  3. DSB: – Mange er ikke godt nok forberedt på å klare seg uten strøm, vann og internett - Tu.no
  4. Råd om egenberedskap - Røde Kors Førstehjelp
  5. Vannhygiene - FHI
  6. Hva kan smitte gjennom mat og vann? - FHI
  7. Prepping på 1 – 2 – 3 | Beredtbloggen
  8. Vet du at myndighetene oppfordrer deg til å ha dette hjemme? - Aftenposten
  9. Strømavbrudd: Dette bør du ha når strømmen går - DinSide
  10. Mat- og vannbårne infeksjoner - FHI

Eksterne lenker[rediger]