Økologi/Evolusjon og mangfold

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Force-of-change-evolution.jpg

Evolusjon[rediger]

Men evolusjon er mer enn bare forandring over tid. Det er mye som forandrer seg over tid:

  • Språk er i stadig utvikling
  • Jordskorpens plater beveger seg slik at landformer endres
  • Bladene på trærne blir gule fordi klorofyllet trekkes tilbake

... like vel er ikke noe av dette evolusjon i biologisk forstand. Evolusjon innebærer en forandring ved arvelighet - en gradvis endring hvor noen gener øker eller minker i frekvens i kommende generasjoner.

Seleksjon[rediger]

"The survival of the fittest"[rediger]

teksten her?
Sitat I have called this principle, by which each slight variation, if useful, is preserved, by the term of Natural Selection Sitat
Charles Darwin

De egenskapene som gir størst antall etterkommere vil øke i frekvens i kommende generasjoner, og slik vil en art kunne endre seg over tid. Å holde seg i live er ikke et mål i seg selv, slik man kanskje skulle tro ut fra uttrykket "The survival of the fittest".

Når vi tenker på seleksjon har vi lett for å tenke på endringer - på forandringer over tid. Denne tilnærmingen er mer eller mindre riktig. Mye av seleksjonen som til enhver tid finner sted er stabiliserende mer enn den er forandrende. I naturen vil avvikerne lukes raskt ut.

For å se virkningen av seleksjon trenger vi ikke løfte blikket mer enn til alle de hunderasene vi omgir oss med: Alle stammer opprinnelig fra ulven. Tamhunden viser et fascinerende mangfold av variasjon. Enda mer fascinerende er det å tenke på at opprinnelsen til all denne variasjonen ligger i ulvens gener. Like vel ser vi ikke den samme myriaden av egenskaper, farger og størrelser blant ville ulver som vi ser blant hunder. Hvorfor er det slik? Selv om koden for alle disse variasjonene ligger i ulvens genmateriale er det sjelden at de ekstreme ytterpunktene sees i det fri. Dette kan komme av at avvikere sjelden lever lenge ute i naturen. En virkning av naturlig seleksjon er at den i utgangspunktet gir stabilitet, gitt at leveforholdene er stabile. Samtidig er det nettopp den genetiske variasjonen som gir mulighet til tilpasninger.

Fylogeni[rediger]

Ved å studere artenes karakteristikker og historiske bevis forsøker man å komme frem til det mest sannsynlige stamtreet for jordens arter. Målet er å lage et stamtre for alle arter på jorden, som er så nært sannheten som mulig. Et fylogenisk tre er altså en hypotese om slektskapet mellom arter. Ideelt sett skal det fremstille en spesiell forgjenger (en "stamart" ) og alle etterkommere av denne.

Artsmangfoldet på kloden[rediger]

Evolusjonen har skapt en enorm variasjon blant livsformene på jorda.

Når det gjelder hvor mange arter som egentlig eksisterer er antallet usikkert: i 2011 ble det anslått til rundt 8,5 millioner.

En gruppe som står i særstilling hva gjelder artsmangfold er billene. Av verdens ca. 1,2 millioner kjente dyrearter er over 330 000 av dem biller, det vil si at hver fjerde dyreart vi kjenner til er en bille. Bare i Norge er det funnet over 3 500 arter. Da den britiske biologen J.B.S Haldane ble spurt om hvilke konklusjoner man kunne trekke av dette skal han ha svart: "Gud må like biller umåtelig mye".

Fun fact: Denne Haldane var forøvrig sønnen til den beryktede John Scott Haldane, fysiologen som gjorde en rekke revolusjonerende oppdagelser om menneskekroppen. Blant annet undersøkte han systematisk effekten av kullosforgiftning, med seg selv som forsøksperson.


Spesielt viktige områder for biologisk mangfold[rediger]

"Hotspots for biodiversitet"[rediger]

Norman Myers er en britisk miljøverner med biodiversitet som spesialfelt, og kan med rette sies å være far til begrepet "hotspots". Selv om hans publikasjoner har fått en god del kritikk blir begrepet brukt i mange sammenhenger, mer eller mindre relatert til opphavsmannens egentlige definisjon. Hotspots for biodiversitet blir i utgangspunktet definert som områder hvor vi finner stort biologisk mangfold, og som er truet av mennesker.

Norman Myers pekte i "Biodiversity hotspots for conservation priorities." på 25 hotspots for biologisk mangfold. I ettertid har 9 andre blitt foreslått lagt til på listen, disse er illustrert med blått.


Litteratur for videre lesning[rediger]

  • Elements of Ecology, ed. Thomas M. Smith og Robert Leo Smith
  • "Evolution", ed. Futuyma
  • Olav Hjeljord: Viltet - biologi og forvaltning
  • Albert Baugh and T. Cable: A History of the English Language, London, 2002