IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling
Fra Wikibøker – frie læremidler
Innhold |
[rediger] Hva handler IKT og skoleutvikling om?
[rediger] Tre ulike modeller knyttet til implementering av IKT i skolen
(NB! Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten "Modeller på villspor" skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med hans tillatelse.)
I sin bok Oversold and underused. Computers in the classroom (2001) beskriver Larry Cuban tre forskjellige modellene knyttet til implementering av IKT.
Modellen om sakte revolusjon
Vektlegger at den ”myke” og ”harde” infrastrukturen i skolen ikke er god nok.
Etter hvert som infrastrukturen blir bedre, vil flere og flere lærere blir seriøse brukere av IKT i klasserommet. IKT - relaterte endringer vil komme, men det skjer sakte.
Modellen om en sakte revolusjon:
• Endring foregår ved at små forandringer sakte blir større.
• Alltid avstand i tid mellom tidspunkt for oppfinnelse og dens kommersielle anvendelse.
• Teknologioptimisme ved at teknologisk fremgang er uungåelig.
• Data vil sprenge vei for en ny skoleorganisasjon og pedagogikk i undervisningen. (katalysatorfunksjon).
• Lite bruk skyldes først og fremst lite ressurser (utstyr, kompetanse og IT-støtte).
• Bruk av IKT i undervisningen fører til en mer elevsentrert undervisningspraksis.
• For tidlig å evaluere verdien av databruk fordi revolusjonen bare såvidt har begynt.
• Forskningen bør konsentrere seg om å studere revolusjonsfronten (banebrytende IKT-skoler)
• Revolusjonen er uungåelig. Man bør derfor øke endringstakten. Mer og bedre utstyr og «kompetanseutvikling av lærere» er gode katalysatorer
• All bruk av datateknologi er bra for revolusjonen. Generell bruk av IKT i undervisningen er derfor i seg selv en god kvalitetsindikator.
Les mer her
Modellen om kontekstuelt begrensende valg – ”læreren bestemmer om endring skal skje”
Viser til at lærerne fortsatt utøver en betydelig autoritet i deres selvstyrte klasserom. Enkeltlæreren kan selv velge å la være å bruke teknologi uten at dette får noen konsekvenser. IKT-relaterte endringer skjer bare dersom lærerne selv ønsker dette.
Modellen om kontekstuelt begrensete valg:
• Lærerne fortsatt utøver en betydelig autoritet i deres selvstyrte klasserom.
• Læreren bestemmer også selv hvilken filosofi undervisningen skal bygge på.
• Lærerne vurderer dessuten nøye hvordan de bruker tiden sin i klasserommet.
Les mer her
Den økologiske modellen
• Den økologiske modellen viser til at bruk av teknologi skjer i vekselvirkningen mellom historiske, organisatoriske, økonomiske, sosiale, politiske og individuelle faktorer.
• Modellen antar at skolestrukturer og historisk legalitet har så mye tyngde at hvis de ikke endres, vil de hindre utstrakt bruk av teknologi og vesentlige endringer av klasseromspraksisen (eksamen, organiseringen av undervisningen, inndelingen i fagseksjoner, lærernes utdanningsbakgrunn eller romstruktur).
• Selvstyrte klasserom vil kunne bidra til å redusere spredningen av ideer innenfor skolen.
• Dette nettverket av faktorer fungerer sammen og bidrar primært til å styrke varigheten av eksisterende praksis.
Les mer her
[rediger] Hva er grunnen til at utviklingen tar så lang tid?
(NB! Teksten og punktene i denne delen er gjengitt fra rapporten "Modeller på villspor" skrevet (Baltzersen 2007). Dette er gjort med hans tillatelse.)
Cuban og Tyack har sine formeninger om hvorfor denne utviklingen har tatt mer tid en forventet. Her kommer det frem ulike metoder som har vært gjennomført i skolene over mange år, og hvorfor dette har vært den beste måten å gjøre ting på.
Les mer her
[rediger] Hvilke faktorer er det verdt å reflektere over innenfor IKT og skoleutvikling?
Hvis man skal tenke IKT og skoleutvikling bør man prøve å tenke økologisk eller systematisk. Sannsynligvis vil det være nødvendig å endre på en rekke forhold i skolen dersom man skal få til en optimal bruk av IKT. For å klare å gjøre dette trenger man en forståelse av hvilke faktorer som er sentrale i skoleøkologien. Slike faktorer vil kunne sammen innvirke på om læreren klarer å bruke IKT på en god måte i undervisningen
[rediger] Infrastruktur
Det skjer stadige endringer når det gjelder satsning på teknologisk utstyr i skolen. Flere spørsmål blir viktige.
- Hvilken type maskiner skal lærere og elever ha tilgang til? Bærbar eller stasjonær?
- Hvor mange maskiner bør man ha på skolen? Hvor skal man plassere maskinene i skolen? Hvor mange maskiner skal man ha i vanlige klasserom, på datarom og hvor mange tilgjengelig for lærerne?
- Hvordan få lærerne til å bruke mer IKT?
- Hvordan involvere foreldrene?
- Må noe gjøres med lærerplanen?
- Hvordan organisere undervisningen?
[rediger] Eksempler på utstyr fra noen Østfoldskoler
Det finnes mange forskjellige skoler og utstyret som er tilgjengelig for elevene varierer veldig. Det er vanskelig å si noe om hva som lønner seg å ha av utstyr, for det kommer an på hvilken mulighet som finnes på den aktuelle skolen. Under denne teksten kan du lese om enkelte skoler i Østfold og hvilket utstyr de har tilgjengelig for sine elever. Noen av skolene forteller også litt om organisering av undervisningen.
Les mer her
[rediger] Kompetanseutvikling
Det at det tar tid å sette seg inn i teknologien har medført at mange lærere, i en presset hverdag, ikke har tatt seg tid til å bruke IKT. En ser da at fremfor å legge tilrette for tilpasset opplæring ut i fra tilgjengelige ressurser, blir læreren heller et hinder for elevenes utvikling. Mange digitale verktøy som kunne vært til gode for elevene blir satt til side. En ser at for eksempel bruk av læringsplattformer blir lite formålstjenlig hvis læreren ikke legger tilrette for at elevene kan bruke dette aktivt. En ser dessverre også at mange skoler ikke innehar kompetansen og kreativiteten som skal til for å gjøre integreringen mulig.
For å følge utviklingen er lærerens kompetanse avgjørende for utbyttet elevene har for all læring. Den største utfordringen man har i forhold til å integrere IKT er at den tradisjonelle undervisningen må endres. Slik mange skoler har organisert sin IKT-bruk til nå, vil det å bruke IKT være så tidkrevende at det er lett vil kunne gå på bekostning av annen undervisning. En må ta i bruk de ressurspersonene som er tilstede og sørge for at de med tilleggskompetanse innen IKT utvikler og holder sine ferdigheter vedlike. For at man skal kunne effektivisere bruken av IKT krever det at utstyr blir gjort tilgjengelig for elever og lærere. For at man skal få utbytte av IKT i form av tilpasset opplæring krever det også at innholdet i bruken vektlegges, der en tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger og preferanser for læring.
Dagens nyutdannede lærere har nok flere fordeler enn tidligere lærere. Vi har alle jobbet mye med data i vår undervisning, noe som har ført til at de som ikke kunne noe data har lært seg det mest grunnleggende og blitt mer trygge på tanken. Det finnes mange av den eldre garden som ikke syns data er et hjelpemiddel, men heller mer bryderi, og det er veldig forståelig. Her ser vi at det er mangel på kunnskap om hvordan dataen fungerer og hva den faktisk kan hjelpe deg med. Mange føler seg nok håpløse på datafronten og velger derfor denne delen vekk, imotsetning til den yngre garden som har blitt lært opp til å bruke datamaskin i og utenfor undervisningen.
[rediger] Involvering av foreldrene
Hvis man skal gjøre større endringer av skolehverdagen vil det være viktig å ha med foreldrene. Det understrekes at IKT i skolen også er en foreldresak og at foreldrene kan involveres gjennom å:
- Få innsyn i den aktuelle IKT-satsingen ved skolen
- Delta i prosesser
- Være en støttespiller
Her er et utdrag fra opplæringsloven
[rediger] Læreplanarbeid
- Bruk av digitale verktøy som basisferdighet er nevnt i den nye læreplanen. Kunnskapsløftet
- I Østfoldskolene er det flere skoler som jobber med å konkretisere bruk av digitale verktøy i ulike fag. Se mer her
[rediger] Organisering av undervisningen
Det å organisere undervisningen slik at datamskiner skal bli brukt, kan være en utfordring. Det er mange faktorer som spiller inn i en slik organisering. Etter samtale med flere lærere har det kommet frem at de fleste foretrekker bærbare pcer som kan trilles inn på hvert enkelt klasserom når de trengs, men det er ikke dermed sakt at dette er den beste metoden. Under kan du lese mer om forslag til undervisningsmetoder.
Undervisning i klasserommet med 4 tilgjengelige pcer
Undervisning i klasserommet med pc til alle
[rediger] Vurderingsformer
Digital kompetanse er den femte basiskunnskapen står det i kunnskapsløftet, det vil si at den skal inn i alle fag likestilt med lesing, skriving, regning og muntlig fremstilling. Utdanningsdirektoratet vedtok fra våren 2004 at det skulle åpnes for nye IKT baserte eksamensformer. Mange skoler holder allikevelpå de gamle tradisjonelle arbeids- og vurderingsformene, samtidig som de vil prøve de nye arbeids- og vurderingsformene. Et eksempel er de nasjonale prøvene som ble utført på femte og åttende trinn (2007), der prøvene var IKT- baserte. Ved å bruke IKT i skolen i forbindelse med prøver, forandres fokuset radikalt. Det er lettere å skrive på PC, det blir mindre fokusert på håndskrift. Arbeidet kan lettere presenteres i klasserommet og det gir muligheter til overstrykninger, flytting og lagring som er umulig med det håndskrevne. Elevene har mulighet til å se sine egne feil og rette opp feilene på en enkel måte( Krumsvik 2007).
[rediger] Studier basert på IKT i skolen
PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi og har vært Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. Over en periode på fire år har 120 skoler vært involvert i PILOT.
Her ligger en artikkel av Rolf K Baltzersen. Dette er en kristisk analyse av sentrale begreper innenfor skolefeltet.
IKT - en mirakelkur eller tynn suppe
[rediger] Superbruker
Superbrukere er personer med utvidet kompetanse og/eller rettigheter til programmer eller systemer. Et annet navn på superbrukere innen IT er administrator eller "dataeksperter".
Les artikkel om superbrukere http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Superbrukere_i_grunnskolen
[rediger] Interessante eksempler på IKT og skoleutvikling
[rediger] Stovner videregående skole
Utdraget nedenfra er i sin helhet hentet fra en casebeskrivelse tekst skrevet av Rolf K. Baltzersen ved Høgskolen i Østfold.(direkte gjengivelse er gjort med hans tillatelse).Stovner videregående skole har hatt en interessant satsning på IKT.
Denne oppsummeringen av utviklingsarbeidet ved Stovner vidergåeende skole er basert på foredrag av representater fra skolen i perioden 2003-2005. For noen år siden bestemte Stovner videregående skole i Oslo seg for å gjøre store endringer av skolen. Det interessante er at datamaskinen har en sentral plass i den nye skolemodellen.
Les mer om artikkelen her
[rediger] Lamberseter og Røyse
Integreringen av IKT i hver enkelt skole har vært veldig avhengig av enkelte initiativrike foregangspersoner med kompetanse eller særlig interesse for emnet (såkalte ildsjeler). To gode eksempler på en vellykket helhetlig innføring av IKT finner vi ved Lambertseter skole og Røyse skole. Her har man tatt IKT på alvor og satt seg langsiktige konkrete mål for integrering av IKT. Dette har man gjort samtidig som man har satt opp mål om tilpasset opplæring. Ved begge skolene har man oppnådd gode resultater og har lykkes med å integrere IKT til å bli en naturlig del av undervisningen.
Les mer her
[rediger] Kilder
- Baltzersen, Rolf K. (2007) Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15 Rapport (lesedato 020108)
- Cuban, L. (2001). Oversold and Underused: Computers in the Classroom. Mass.: Harvard University Press.
- Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [1]
- IKT-Plan for barnehager og skoler i Sarpsborg kommune, utgitt av Sarpsborg kommune.
- Tyack, David og Larry Cuban (1995). Tinkering toward utopia. USA: Harvard University Press.
- Begnum mfl. 2007, Nordahl 2007
[rediger] Eksterne ressurser
- Her finner dere en side om /IKT og skoleutvikling i Østfoldskolene. Skolene er i hovedsak deltakere i Lærende nettverk i Østfold
- E-Lector: http://www.e-lector.com/nor/index.htm
- Prinsipper for Læringsplakaten: http://216.239.59.104/search?q=cache:oB8hyMZAW0UJ:www.minskole.no/minskole/solholmen/pilot.nsf/VCustAtt/EC1B5C882BB916BAC12572060035DA6F/%24FILE/L%C3%A6ringsplakaten.doc+prinsipper+%22l%C3%A6ringsplakaten%22+filetype:doc&hl=no&ct=clnk&cd=1&gl=no&client=firefox-a
- Definisjon kognitive hemninger: http://boligabc.no/ordliste/?c=K
- Artikler: http://www.norsknettskole.no/fu05/view.cgi?&link_id=0.57932&session_id=0
- Høyskolen i Oslo: http://www.lu.hio.no/IT/etterutdanning/sevu_pi/
- Røyse skole: http://www.royse.gs.bu.no/pedagogisk-plattform.196615-30547.html
- Lambertseter skole: http://www.lambertseter.gs.oslo.no/
- Datakortet: http://www.datakortet.no/index.html?l=/main.html
- Informasjon om superbrukere innen IKT:
- http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Superbrukere_i_grunnskolen
- PILOT: http://www.itu.no/Emnekategori/1084535301.9/1095767071.49/1124367794.99/utskrift_mal
