IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i helse-og sosialfag

1. IKT / helsefag – programfag i vg1 helse- og sosialfag

"Det arbeide som duger, er det som blir utført av dyktige hender ledet av en klar hjerne og inspirert av et kjærlig hjerte" Florence Nightingale

Det å velge en utdannelse i jobb med mennesker gir livet innhold, variasjon og glede. Det er mange valgmuligheter gjennom å velge helse- og sosialfag i videregående skole i dag.

For at elevene skal kunne lære seg noe, må hver enkelt elev ha en individuell prosess, som forutsetter en god del egenaktivitet. Læring skjer på mange ulike måter og jeg ser at bruk av data er en av innlæringsmetodene hvor elevene aktivt kan delta i ulike typer oppgaver. Her kan det innøves lærestoff som er med på måloppnåelse i læreplanen for de forskjellige fagene. Vi lærere bruker verktøyet til forberedelser, samle stoff fra internett, lage lysbildefremvisninger, lage oppgaver til elevene, etterarbeid og sånn kan jeg fortsette. Det benyttes læringsplattformer, (classFronter) som vi bruker i skolen i dag. Der kan vi kommunisere med hverandre, både vi lærere imellom, men også med elevene. Der kan det legges ut fagstoff, ukeplaner, oppgaver, fine nettsider, påminnelser osv. Så utfordringer og muligheter finnes i massevis.

Den pedagogiske fremleggingsmetoden av IKT-verktøyet i den vgs skole

Elevene i den videregående skole i dag har en rekke utfordringer i forholde til bruken av ikt i skolehverdagen. De har hjelpemidler og metoder for innlæring som en annen bare kunne drømme om. Utviklingen som har skjedd i forhold til ”dataverden” de siste 20 år har vært eksploderende. De elevene som i dag går i videregående skole, er en generasjon som er oppvokst med Pc både hjemme og på skolen. For dem er dette en helt naturlig del av livet og en viktig del av livet. Elevene i min klasse hadde vært uten strøm deler av en helg i høst, og det hadde vært krise! De hadde ikke fått vært deltagende på nettsider og chatte sider som MSN. De hadde heller ikke fått spilt de internettspill som de brukte å gjøre hver dag.

Jeg forteller da elevene at i min ungdom hadde vi ikke mobil eller data. De lurte på om jeg var født i ”steinalderen”... (1969). Det kom uttalelser som; "Livet hadde ikke vært til å holde ut" – ”Hva skulle vi finne på da?” – ”Hvordan skulle vi sjekke damer?” osv. Men tilbake til den pedagogiske bruken av ikt til elever som går på Helse- og sosialfag i videregående skole. Det er et praktisk yrke de er på vei ut til. Du kan velge mange forskjellige retninger etter grunnkurs, for eksempel Barne- og ungdomsarbeider, Helsefagarbeider, Apotekteknikker, Fotpleier, Ambulansesjåfør osv. Se utdanningsmuligheter!

Det vil være avgjørende for elevene å få god kunnskap om hvordan vår kropp er bygd opp og fungerer. Det finnes rekke muligheter gjennom illustrasjoner, film, animasjoner osv. som gjør det enklere å forstå hvordan vår kropp er bygd opp og fungerer. De grunnleggende kunnskapene er viktige for å forstå fortsettelsen. Når vi fortsetter på lærer om symptomer, sykdommer og hva som innvirker på oss mennesker. Vi mennesker er sammensatt av fire dimensjoner, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Alle deler er viktig for at vi skal kunne være hele mennesker.

Ved endt utdannelse og eleven står med autorisasjon i hånden, venter utfordringene i arbeidslivet. Her vil bruken av ikt – verktøyet være tilstede i alle de forskjellige yrkene. Det skal føres rapport, det skal skrives pleieplaner, bestilles varer, skrives søknader på hjelpemidler for å nevne noen. Men jeg vil uansett i undervisningen vektlegge den praktiske utførelsen av yrke. Ikt verktøyet er et bra verktøy, men det alene kan ikke gjøre elevene til gode helsearbeidere eller apotekteknikere, men vi bør absolutt benytte de godene det har i forhold til læreprosessen til elevene.

2. Hva sier kunnskapsløftet om bruken av ikt i helse- og sosialfag

Læreplan for helse- og sosialfag vg1

Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og sosialfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltid og framstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det òg mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon.

Elevene må kunne håndtere å bruke en datamaskin i videregående skole, og det er heller ikke noe problem som jeg kan se i min skolehverdag som lærer i dag. Elevene har masse kunnskap om å bruken pc og har nok gjort det i mange år allerede. Det kan ofte bli sånn at vi lærere må "bøye oss i støvet" og be elevene om hjelp. Mange lærere har jobbet i årtier og har ikke hatt samme interesse for å sette seg inn i alle muligheter innen ikt, og derfor får disse elevene som er vokst opp med data i huset, rike muligheter til å komme godt i gang med oppdatering og kunnskap om bruken av pc. Kunnskapsløftet sier at elevene må kunne bruke digitale verktøy for å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltider og innhente informasjon. Det å kunne søke, hente og oppsummere relevant informasjon som de trenger til studiene.

3. Forslag til undervisningsopplegg med hjelp fra forskjellige nettsider

Forslag til bruk av ikt i undervisningen til helse- og sosialfagklassene: "Nasjonal digital læringsarena" er et fellesinitiativ frå fylkeskommunene som har til hensikt å etablere fritt tilgjengelige læremiddel for alle fag i den videregående opplæringen. Prosjektet er nå i en tidlig utviklingsfase. Ved utgangen av 2007 skal NDLA tilby faginnhold som dekker målene i læreplanen for helse- og sosialfag, norsk og naturfag for Vg1.” hentet fra nettsiden NDLA Her har vi gode forslag til undervisning for oss lærere og for egentrening for elevene. Det er på en måte den samme intensjonen som ikt for lærere har i sitt arbeid. Flere redskap for å dekke læreplanmålene i hvert av fagene i videregående skole. I portalen til Østfold fylkeskommune ligger en rekke læringsressurser som for eksempel:

HYGIENE

Det som virkelig har vært et gode for meg som nyutdannet lærer er ”nettressurs” sidene som forlagene har utarbeidet på sine sider. For eksempel når jeg underviser klassen min om hygiene og jeg skal fortelle om håndvask kan jeg be elevene gå inn på disse sidene, eller vise elevene. Håndhygiene Vi fant også en ganske fin internettside på hvordan bakterier spres, denne er lagt inn på youtube: SMITTE

For å lære ytterligere om tema hygiene, kan det være en god avveksling å bruke oppgaver som elevene kan sitte å jobbe med hver for seg på pc, internett. Eller man bruker opplegget som en lag konkurranse i klasserommet hvor hver gruppe får spørsmål annen hver gang, og kan de ikke svare, eller svarer feil, går det over til neste gruppe. "Hva vet du om smittevern?"

For å fortsette i samme tema hygiene kan også sidene fra Lokus være fine, her ligger det mye oppgaver som elevene kan løse, hjemme eller på skolen. Det er viktig at elevene får variert undervisning og alle lærer på sin måte. Det finnes jo alltid ulike elever og noen liker visuell, auditiv, taktil og kinestetisk lærestil. Derfor blir utfordringen for oss lærere å tenke variasjon for å inkludere alle elevene. Det kan da være lurt å bruke oppgaver som er læringsstils orienterte med loop, puslespill, bingo og lignende. Eller at de jobber med skriveoppgaver hvor de må innhente stoff, eller bruke det som tidligere er blitt undervist i, notater, kopier fra lærer, til å løse oppgavene.

På flere av nettstedene har elevene muligheter til å høre fagbøkene lest opp, det stimulerer til elever som er auditive, men også til elever som har lese og skrivevansker og som lærer bedre om de hører fagstoffet samtidlig med at de ser teksten. Det kan også være til hjelp til repetisjon før prøver eller tentamen. Elevene kan jo da legge teksten inn som lydfiler på sine MP3 spillere eller IPod og ta med ”faget” på tur, på bussen eller lignende. Det finnes jo også hjelpemidler som E-lector penn som leser tekst som du skanner inn. E-lector penn

LÆRE Å MÅLE BLODTRYKK

Et undervisningsopplegg rettet mot Helsefagarbeider, hvor de skal lære å ta blodtrykk på en pasient. Jeg ville da først og fremst ta utgangspunkt i læreplanmålene for dette tema. I starten av undervisningen ville jeg hatt en innføring i sirkulasjonssystemet, for at eleven skal forstå hvordan menneskekroppen fungerer på det grunnleggende planet. Det kunne gjøres i en PowerPoint fremvisning, hvor jeg bruker mye bilder av kroppen vår, hjertet, det lille og det store kretsløp. Her kan jeg også brukt cd-rom som er utarbeidet til boka ”Den forunderlige kroppen” Her er grundig forklaringer om normal funksjonene til oss mennesker. Det er viktig at en helsefagarbeider kan observere forskjellige symptomer, for å kunne gi riktige førstehjelpstiltak for eksempel til en bruker som for eksempel får hjerteinfarkt. Se Førstehjelp For at elevene skal kunne forstå hvordan sirkulasjonen fungerer, må det gis grundig innføring i hvordan kroppen fungerer. Det vil kunne gjøres med forelesninger, samarbeidslæring og læringsstils spill for å tilegne seg stoffet.

Siden jeg ville bruke til å gi eleven opplæring i hvordan måle blodtrykk ligger her: "Hvordan måle blodtrykk" Etter en slik undervisning, vil det være naturlig at elevene får testet ut på virkelige blodtrykksapparater for å kunne lære det. Elevene kan da måle blodtrykket på hverandre. De kan deles opp i grupper og ha rollespill. For eksempel om det er 3 på hver gruppe, en pasient, en helsefagarbeider og en observatør. De bytter på å spille alle rollene, sånn at alle får prøve å måle blodtrykket på en annen elev. Det kan jo også gjøres et lite forsøk i klassen hvor alle de målte trykkene blir samlet og det vil bli en vurdering av hva er normalt blodtrykk hos ungdom 17-20 år.

I etterkant av det teoretiske og fremvisning av denne nettressurssiden, ville jeg hatt praktiske øvelser med elevene. Det vil innebære at jeg trenger blodtrykksapparater for å kunne utføre denne type trening. Da kan elevene måle BT på hverandre og gjøre seg kjent med de ulike apparatene - manuelle og elektroniske. Neste skritt vil nok være at elevene jobber med å løse litt oppgaver.

MAT PÅ DATA

Det finnes et godt program som videregående skoler bruker for at elevene skal kunne få måloppnåelse i det å sette sammen enkle måltider, vurdere energi- og næringsinnhold i forhold til et sunt kosthold. Det kan lastes ned gratis fra nettet og heter Mat på data. Her har vi også mulighet for å bruke arbeidsoppgaver på Kostuniverset som er en del av opplegget til Mat på data. Se mat på data. Det er viktig at barn og ungdom får riktig Ernæring.

For at elevene skal vite hvorfor det er viktig å spise riktig sammensatt kost, bør de vite om oppbyggingen av hvordan fordøyelsen vår fungerer og hvordan opptaket av næringsstoffene skjer i kroppen vår. Da komme mål fra helsefremmende inn. Her ville jeg igjen benytte med av hvordan den forunderlige kroppen fungerer og bruke multimedia for at elevene skal forstå. Det finnes også fine oppgaver og illustrasjoner på Lokus ang fordøyelse: "Hvordan fungerer fordøyelsen vår"

I helse- og sosialfag videregående grunnkurs 1 har elevene tre programfag.

Helsefremmende
Kommunikasjon og samhandling
Yrkesutøvelse

Det vil være sånn at flere av målene fra de forskjellige programfagene går over og inn i hverandre. Det kan være både spennende og utfordrende. Vi har som regel flere forskjellige lærere inne i de forskjellige programfagene og da blir utfordringen å samarbeide om hvem som gjør hva. Det legges opp til oppgaver som er tverrfaglig og det vil si at flere av programfagene er inne i samme tema. Det kan det for eksempel være å kommunisere med en som er nyoperert etter å ha fjernet litt av tynntarmen på grunn av kreft. Han trenger stomiutstyr og er undrende til hvordan trygdereglene er med hensyn til refusjonsordninger. Mannen trenger også veiledning angående kost etter operasjonen. Dette kan være et eksempel på en oppgave som knytter alle programfagene i hverandre. Da vil eleven trenge kunnskap fra de forskjellige programfagene for å hjelpe mannen i hans situasjon. Det er viktig at elevene har lært om kommunikasjon og empati, men også har kunnskap om kroppens oppbygging, om næringsstoffer og fordøyelse for å kunne hjelpe mannen, som en profesjonell helsearbeider.

Diabetes

Et undervisningsopplegg for Vg1 Prosjekt Gruppe på 4-5 elever Elevene skal lage en informasjonsfilm om Diabetes. Varighet ca.7 minutter Med vekt på den femte grunnleggende ferdighet. Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og sosialfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi og næringsinnhold i måltider og fremstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon. Innhold:

Humanbiologi- Bukspyttkjertelen og insulinets funksjon.
Hva er diabetes? Fysiologiske reaksjoner
Hyper-/hypoglykemi
Ketoacidos
Forklare betydningen av de tre behandlingsformene, Insulin, kost og mosjon,egenkontroll og selvoppfølging
Type1 og Type2 diabetes
Insulin
Kost
Mosjon

Belyse hverdagen til en ungdom med Type 1 diabetes

Husk! tekst foran og hvem som har vært med på tekst til slutt.

Gi seeren noen tips om interesseorganisasjoner.

Med fremvisning i klassen, for de andre elevene.

Forslag til kilder: Bøker , Internett:Diabetesforbundet, intervjue mennesker med diabetes, noen som du kjenner. Forslag til digitale verktøy:web-kamera, video-kamera, movie-maker. PC. Elevene må ta utgangspunkt i programfagene helsefremmenede arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutføring. -Helsfremmende arbeid, kompetansemål. -Gjør rede for sammenhengene mellom helse og livsstil -Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både fysiske og psykiske. -Sett sammen enkle måltider og vurdere energi og næringinnhold i samsvar med anbefalinger om et sundt kosthold fra helsestyringsaktene -Drøte helse- og livsstil og kostholdsinformasjon og reklame i media -Gjøre for rede for hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til -Forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvensene av svikt i vitale kroppsfunksjoner -Kommunikasjon og sammhandling -gøre rede for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse , trivsel og velvære, og selv være med på dette -Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå. -Yrkesutøvelse -Gjør rede for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt arbeid -Gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå

Vurdering av oppgaven

-samarbeid i gruppa -prosessen til det ferdige produkt -filmen:variasjon og innhold

4. Diskusjon om bruken av ikt i helse- og sosialfag

I forhold til kunnskapsløftet skal elevene på vg1 grunnkurs Helse- og sosialfag kunne bruke digitale verktøy. Det forutsetter at elevene har tilgang til datamaskiner på skolen. Statistikken forteller oss at det i gjennomsnitt er 4 elever pr datamaskin i grunnskolen i 2007, finner ingen statistikk for videregående skole, men tror det er færre elever pr maskin i gjennomsnitt i alle fall på vår skole. Antall pcèr pr elev.

Ønske for fremtiden er at alle elever skal ha tilgang til datamaskin og internett ved behov både i skolehverdagen og hjemme, der vil vi nok snart være også. Utviklingen har jo vært enorm de siste 20 år. I 1992 da jeg tok avsluttende eksamen i sykepleie hadde vi 5 pc èr på hele skolen hvor det var ca. 150 elever. Det var ikke internett, men ble brukt til å skrive oppgaver ved hjelp av tekstbehandling. I dag 2008 er situasjonene en helt annen. Høgskoler har god tilgang og de fleste som studerer har egen bærbar pc. Elevene som jeg i dag underviser, ler jo når jeg forteller dette, og kan nesten ikke tro det. De elever som i dag går i videregående skole er oppvokst med data og internett hjemme i stua.

For å belyse noen om fordeler og ulemper ved bruken av ikt-verktøyet i videregående skole vil jeg si noe om hva som er hverdagen. Det er nemlig en utfordring å få lærere motivert og bli ivrige til å benytte seg av de hjelpemidler som finnes. Mange av de lærerne som har jobbet i skolen i 30 år har ikke den helt store interessen og føler de klarer seg godt med overhead og tavle. Men elevene ønsker variasjon i undervisningen, noe vi også lærte på praktisk pedagogisk utdanning av vi skulle ta med MAKVIS - inn i undervisningen. Makvis står jo for Motivasjon - Aktivisering - Konkretisering -Variasjon - Individualisering og Samarbeid. Elevene er ulike og skal ha individuell oppfølging og tilrettelegging. Det er en utfordring når du sitter med en hel klasse på egenhånd. Derfor tror jeg som nyutdannet lærer at variasjon i skolehverdagen er en "must". Det er flere som har problemer med å konsentrere seg for lenge om gangen og derfor må vi legge inn forskjellige avbrekk underveis i timen. Da er disse nettressursene en flott variasjon og vi får aktivisert elevene på en annen måte. For å motivere lærere som har vært lenge i skolen, tror jeg vi må ta små skritt, vise og fortelle om godene ved bruk av alle hjelpemidler som finnes på nettet. Det å samles som lærere til felles løft og deler med hverandre hva vi kan i forhold til pc bruk, blir det gjerne mer moro og vi kan dra lasset sammen.

Lærebøkene til helse og sosialfag kommer jo ut for flere forskjellige forlag. Det som kan være en utfordring er å velge ”riktige” bøker fra de ”beste” forlagene. Bøkene er laget etter målene i læreplanen. Det vil allikevel alltid være nyanser og forskjellig vektlegging av temaene. Vi som lærere bruker gjerne flere av bøkene fra de forskjellige forlagene for å supplere undervisningen vår til elevene. Skolen går jo inn for et av forlagene og bruker da bøkene for eksempel fra Gyldendal i alle helsefagene som ”Helsefremmende”, ”Kommunikasjon og samhandling” og ”Yrkesfaglig” på Helse og sosialfag grunnkurs vg1. Det kan være oppgaver og øvelser som er ulike fra de forskjellige forlagene. Temaer blir fortalt på forskjellig måter, og vil ha ulike vinklinger.

For å kunne gjøre bruk av de fine ressurs sidene på nettet fra forlagene, må jo elevene ha tilgang på pc i klasserommet. Det er faktisk et praktisk problem på begge de skolene jeg jobber. Helse- og sosialfag klassene har ikke tilgang på data rom eller klassesett med bærbare pc`er. Det vil si at jeg som lærer må sette opp klassen på data rom eller tilgang med bærbare. Ettersom skolene ikke er utbygd med tilstrekklig hjelpemidler, blir begrensningene en flaskehals for lærere og elever.

Jeg har mange ganger drømt om å kunne ha tilgjengeligheten på pc utstyr til enhver tid, men har også reflektert over om skolehverdagen da ville bli veldig annerledes? Kommer elevene til å lære mer når de har muligheten til data hele tiden? Det vil uansett være eleven som er i fokus og han eller hun som skal lære seg de forskjellige ferdighetene for sine fremtidlige yrker. Jeg vil nok uansett vektlegge eleven både tid og oppmerksomhet, men ser også den gode nytten ved å bruke hjelpemidler som data er i undervisningsopplegg.

Hva er dagens elever interessert i? I aftenposten Morgen 11.10.2007 står det et stykke om bruken av digitale hjelpemidler. ”Det er søkemotorer på Internett og nettleksikon som Wikipedia som er elevenes favoritter når de bruker digitale hjelpemidler. ” De bruker lite tid på sider som utdanning.no og skolenett.no Det sier noe om at vi er på rett vei i forhold til å lage gode opplegg som elever og lærere kan ha felles nytte av. Det er et felles løft for skolene i dag, at det nå gjøres en jobb i forhold til å lage forslag og gode sider som kan benyttes i undervisningen.

Bruk av IKT i mat og helsefaget i grunnskolen.

(Jeg fant ikke noe annet egnet sted å legge dette, så jeg legger det her til å begynne med.)

Utdrag fra kunnskapsløftet [1] mat og helse:

Hovedområder i faget (s. 145)

Årstrinn 1- 10. klasse

- Mat og livsstil

- Mat og forbruk

- Mat og kultur

Mat og livsstil (s. 146)

- mat og livsstil handler om å utvikle gode ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med råd for et sunt kosthold fra helsestyremaktene. Det er lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig.

Mat og forbruk (s.146)

- handler om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker

Mat og kultur (s.146)

Hovedområde i mat og kultur er måltidskikker til hverdag, høytid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner er sentrale emner. Maten skal være innbydende. Både tillaging og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og design.

Grunnleggende ferdigheter i faget. (s.146-147)

Å utrykke seg muntlig og skriftlig.

- Skriftlige ferdigheter kan være å skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter, lage invitasjoner og illustrasjoner…

Å kunne bruke digitale verktøy

- mat og helse gjøre det mulig å søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnholdet og presentere faglig innhold.

Kompetansemål i faget: (s.147)

Kompetansemål etter 4. årstrinn' (s.147)

Mat og livsstil

- sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med råd for et sunt kosthold fra helsemyndighetene. - velge ut mat og drikke som er med i et sunt kosthold

Mat og forbruk

- fortelle om et utvalg råvarer og hvordan de inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk.

Mat og kultur

- …beskrive hvordan måltidskikker blir praktisert i ulike kulturer - Beskrive samiske mattradisjoner og hvordan mattradisjoner har sammenheng med natur og levevis.

Kompetansemål etter 7. årstrinn (s.147-148)

Mat og livsstil

- finne oppskrifter i ulike kilder.

Mat og forbruk

- diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer

Mat og kultur

- Lage mat fra ulike kulturer - Lage samisk mat og gjøre greie for noen trekk ved samisk matkultur

Kompetansemål etter 10. årstrinn (s. 148)

Mat og livsstil

- planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hva slags næringsstoffer matvarene inneholder. - Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnholdet i mat og drikke, og gjøre seg nytte av resultatene når de lager mat. - Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media.

Mat og forbruk

- utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklame for et produkt

Mat og kultur

-Gi eksempler på hvordan kjøkkenredskap, tillagningsmåter eller matvaner har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare hvordan det har virket innpå livet til folk - Skape og prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer.

Hva kan man bruke IKT til i mat og helse faget:

I mat og helse kan man legge opp undervisningen slik at elevene i noen timer velger hva de vil lage selv, bare det er innen for enkelte rammer. Da er det en veldig fin mulighet for elevene og gå litt vekk i fra kokeboken de har fått utdelt og heller søke på internett etter oppskrifter som er hensiktmessige i forhold til det de ønsker å lage. De kan ”arrangere” en middag med dessert for andre medelever. Da kan de lage en innbydelse hvor de skriver hva de inviterte skal få servert også videre. Videre må de jo ha et budsjett for hva dette kan koste, da kan de bruke Excel til dette. Elevene skal ofte lage matretter fra andre kulturer, da kan internett være en fin ressurs for å finne oppskrifter på mat fra andre kulturer. Dessuten har de jo en teori del med påfølgende arbeidsoppgaver, her kan man for eksempel legge opptil at elevene skal finne ut om næringsinnhold til enkelte produkter. De kan ha små prosjekt oppgaver knyttet til mat og helse hvor de kan søke informasjon på internettet. Det er mange temaer som kommer under mat og helse faget.

Et eksempel på bruk av IKT i mat og helse:

Mat og kultur

Mål etter 7. trinn hentet fra kunnskapsløftet [2]

- elevene skal lage samisk mat og kunne noen trekk fra samisk matkultur

Gruppeoppgave

Mål: Hver gruppe skal skal lage et samisk måltid og lære mer om samisk matkultur.

3-4 elever per gruppe.

Denne oppgaven bør gå over 3 økter med mat og helse. Hvor de bruker den ene økta til å planlegge måltidet og lage plakater. Læreren handler inn det elevene trenger av matvarer. Neste økt brukes til å lage mat og presentere retten for de andre gruppene.

Elevene bruker internett til å finne oppskrifter på tradisjonelle samiske matretter de vil lage [3]Hver gruppe skal lage hver sin rett som de andre gruppene også skal smake på. Her kan det være lurt at 2 grupper lager en middagsrett og 2 grupper lager dessert. De må lage en slags plakat hvor det står litt info om retten, hva den inneholder, hvilke tradisjoner det er rundt retten, (om den er til hverdags eller fest f.eks). Dette kan de bruke skriveprogrammet på pcen til. De må gjerne ha litt bilder på plakaten sin. Disse plakatene kan henges opp slik at elevene kan lese om rettene de smaker på. Senere kan de henge i klasserommet.

Hva bør stå på plakaten elevene lager?

Hovedrett

Bidos [4]

Dette er det i bidos:

- Reinsdyrkjøtt

- Løk

- Potet

- Vårløk

- Gulrot

- Salt

- Pepper

- Serveres med brød eller vørtekake.

- Bidos brukes både til hverdag og fest. Retten serveres ofte på samenes nasjonaldag som er den 6. februar.

Dessert

Multekrem [5]

Dette er det i multekrem:

- Multer

- Fløte/krem

- Sukker

- Multer kalles fjellest gull.

- Multer brukes som dessert eller syltetøy

I tillegg til dette skal de sette seg litt inni den samiske matkulturen og legge dette frem for klassen. Hvordan de velger å presentere dette kan de velge selv. Men de kan for eksempel bruke PowerPoint eller lage en kort film, noen vil sikkert velge å lage en veggavis, da er dette også greit. Man må tenke litt på tiden man har til rådighet. Her kan elevene bruke internett til å finne informasjon om den samiske kulturen og bilder. De bør i denne sammenheng bli gjort oppmerksom på at det er ikke alt på nettet som er like bra, så de bør være litt kritiske og gjerne spørre læreren om de sidene de har funnet er greie og hente informasjon fra. Sameflagget kan tegnes på pcens tegneprogram om noen vil ha litt utfordring.

Eksempel på en PowerPoint som elevene kan lage [6]

Karasjok Grunnskole [7] på denne siden finner man litt info om samisk mat, samisk matskikk, samisk historie og mye mer.

Noen nyttige linker:

Matprat[8]

Tine [9]

Skolenett Mat og helse [10]--Camilla Holen (diskusjon) 23. apr 2008 kl. 16:08 (CEST)