Nordsamisk

Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Nordsamisk er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 % av de som bruker et samisk språk til daglig. Kjerneområdet for nordsamisk er Finnmark og Nord-Troms. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.

Rettskriving og uttale

Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den finske.

Språket har fem vokaler, i, e, a, o og u, og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, á. o uttales som i norsk «kom» og u som i «kum».

Nordsamisk har et stort antall konsonantlyder, og en har tatt i bruk diakritiske tegn og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:

• c (tse) uttales [ʦ], som i «vits»
• z (eds) uttales [ʣ], stemt som i italiensk «speranza», ikke som ds
• š (eš) uttales [ʃ], ikke som «sjø» men som i engelsk «shock»
• č (tsje) uttales [ʧ], som i engelsk «charm»
• ž (edsj) uttales [dʒ], som i engelsk «John»
• đ (đe) er en stemt lespelyd, som uttales [ð], som i engelsk «than»
• ŋ (eŋŋ) uttales [ŋ], som i «gang»
• ŧ (ŧe) uttales [θ] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «thanks»

Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.

Grammatikk

Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju kasus, dersom en regner genitiv og akkusativ som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som ett kasus. I tillegg til de grammatiske kasus nominativ og akkusativ/genitiv brukes lokalkasusa illativ og lokativ og de adverbiale kasus komitativ og essiv. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastredskasus falt sammen til ett lokativt kasus; Kárášjogas kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ Kárášjohkii betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med postposisjoner, som birra, «om», og haga, «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i stadievekslingsystemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

Syntaktisk bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende SVO-ordstilling. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.