IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattformer

Fra Wikibøker – frie læremidler

LMS er den engelske forkortelsen for "Learning Management System". LMS er samlebetegnelsen for de programvarer som organiserer og administrerer brukere, elev-/studentarbeider og digitalt læringsstoff. Det betyr at LMS kun er skallet rundt og ikke selve innholdet. Vi bruker som regel ordet læringsplattform som betegnelse for LMS her i Norge.

[rediger] LMS i Norge

I følge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem [1] på nett er det i skoleåret 07/08 registrert at ca. 72 % av grunnskolene benytter læringsplattform. Tilsvarende tall fra Utdanningsdirektoratet 2005 viste at tallene lå på 17 % for grunnskoler og 96 % for videregående skoler. Dette vil jeg si er en ganske markant økning når det gjelder bruk av LMS. Det er ikke registrert bruk av Læringsplattformer på GSI tidligere enn skoleåret 04/05. På GSI kan vi også lese at antall datamaskiner har økt. For skoleåret 04/05 var det ca. 30 elevmaskiner pr skole, mens det for 07/08 er registrert ca. 50 elevmaskiner pr skole. I tillegg er antall lærermaskiner over fordoblet siden 04/05 og dette kan jo medvirke til at bruken av læringsplattformer er økt. Læringsplattformen It’s Learning oppgir i en mail 30.01.2008 at de leverer programvare til mellom 1100-1300 grunnskoler i Norge noe som utgjør ca 1/3 del av alle grunnskoler i Norge. Når det gjelder Fronter, kunne de i en mail 29.01.2008 ikke si noe om antall grunnskoler, men de leverer programvare til videregående skoler i 10 av 19 fylker.

[rediger] De forskjellige læringsplattformene

Her vil jeg kort kommentere kort de ulike læringsplattformene (jeg har kun brukt Fronter, så hvis det er noen som har noe mer om de andre, så er det bare å skrive inn). De digitale læringsplattformene har en del til felles og for det første er det at de er nettbaserte løsninger som elevene kan logge inn på uansett hvor de måtte være. De er som regel satt sammen av flere komponenter og det vanligste er at de har e-post og mulighet for digitale mapper. Læringsplattformene er som regel bygget opp som en vanlig skolebygning der hver klasse har sine rom. I disse rommene kan læreren også legge inn mapper for hvert fag.

[rediger] Fronter

Fronter er bygget opp slik at elevene (og lærerne) logger inn via en nettside, vanligvis hjemmesiden til den enkelte skole. Da kommer inn på en forside som kan tilpasses med den informasjonen som ønskes. Her har lærerne og administrasjonen mulighet til å legge inn viktig informasjon om turer, lekser og andre nyheter. Øverst har brukeren mulighet til å gå videre til e-postleseren sin, søke etter kontakter og åpne en direktemeldingstjeneste til andre brukere som er pålogget. Brukeren har også mulighet til å velge rom med en ”drop-meny”. Disse rommene er som regel klasserom, IKT-rom, bibliotekrom og rom for diverse fag. Rommene kan tilpasses slik at kun elever på det enkelte trinn eller den enkelte klassen får tilgang til dette. Det er viktig å poengtere at Fronter, som LMS, bare er selve skallet og det er opp til hver enkelt skole hvordan de legger opp selve ”korridorstrukturen” i drop-menyen. Det er også opp til hver skole (eller lærer) hvordan man velger å legge opp hvert rom innenfor hver skole. For dette finnes det mange muligheter med mapper for hvert fag, mapper for halvårsplaner, ukebrev, egne forum med mer. Det er også muligheter for å lage prøver, læringsstier, artikler flere forfattere, artikler med en forfatter og kommentarfelter og presentasjonssider. Det er i det hele tatt veldig mange verktøy med mange muligheter innenfor denne plattformen. Mer om bruk av disse under pedagogisk bruk av LMS.

[rediger] It's Learning

It’s Learning er bygget opp noenlunde på samme måte som Fronter. Man logger seg inn på sin ”skolebygning” og kan klikke seg videre inn på sitt ”klasserom”. It’s Learning har mye av de samme funksjonene som Fronter med e-post, direktemeldinger, digital portofolio, egne mapper / nettsider for hvert fag og ukebrev et cetera. Videre så er ikke selve arkitekturen helt lik. Fronter har en veldig grei drop-meny som gjør det enkelt å finne frem til rommet du leter etter. Alle rom brukeren har tilgang til, kan en finne her. It’s Learning er antageligvis litt vanskeligere å navigere seg i ved første øyekast. Dette er kun et førsteinntrykk og det skal legges til at dette inntrykket er basert på en demotilgang. En fordel med It’s Learning er at den har integrert plagiatkontroll.

[rediger] Moodle

moodle er en gratis, open source programvare. Den fungerer derfor på de fleste operativsystemer uten problemer. Moodle benytter seg av ulike moduler som blant annet forum og wiki, noe som gjør samarbeidsarbeid veldig lett. Moodle er også god på å gi rettigheter til ulike brukere. Muligheten for interaksjon både fra lærer og elev er en av styrkene til Moodle. Det at man ikke betaler lisens for programmet (i motsetning til de fleste andre læringsplattformer), gjør dessverre at systemutvikling ikke blir like stabilt som programmer der lisenspengene går til nettopp denne jobben. Moodle er uansett et gratis alternativ og det at det er åpen kildekode gjør at mange har interesse av å lage små tilleggsprogrammer.

[rediger] PedIt

PedIt kan se ut til å være en litt mer åpen læringsplattform enn, for eksempel, Fronter. Med valgmuligheter for å publisere artikler rett ut på klassens hjemmesider (skolens, eller til og med kommunens sider). Det er også lukket med muligheter for mapper, tilpassede ukeplaner, egne blogger og den gamle meldingsboka kommer også i digital utgave.

[rediger] FirstClass

FirstClass er en kommunikasjonsplattform som ble utgitt første gang i 1989 i Canada. Dette var i utgangspunktet ikke en ren læringsplattform, men den er utviklet til flere grener, der læringsplattform er en av grenene. Den byr på muligheter som e-post, diskusjonsrom, oppslagstavle, grupperom og elektroniske prøver.

[rediger] Pedagogisk bruk av LMS

Som nevnt over er det i dag veldig opp til hver lærer hva man gjør for sin klasse i forhold til bruk av læringsplattformer, men her kommer jeg til å komme med en del forslag om hvordan en kan utnytte disse plattformene på best mulig måte.

[rediger] Teknisk arkitektur

Den tekniske arkitekturen i læringsplattformen har mye å si. Det må være lett å finne frem til aktuelt stoff og helst visuelt innbydende. Det er viktig at elevene finner frem til stoffet de skal til på en rask og enkel måte, og gjerne en kjent måte. Her har du skolestrukturen som man kan finne i blant annet Fronter. Her logger elevene seg inn på sin skole, for så å gå videre inn på klasserommet sitt og så finne faget (eventuelt ressursen) de er ute etter. Her kan læreren legge ut uke- og halvårsplaner, individuelle opplæringsplaner (IOP) og administrere fagene sine. Det må være enkelt å finne frem til de ulike modulene (som e-post, klasserom, diskusjonsrom, etc.). Dette kan legges opp med en verktøylinje på toppen der man kan velge klasserom, samt ha linker til modulene. På lavere klassetrinn kan det være en fordel med mer visuell fremstilling av modulene i stedet for tekst slik at elevene skjønner hva modulene gjør (konvolutt for e-post, tavle for klasserom).

[rediger] Tilgang og rettigheter

Tilgang kan være definert på flere nivåer. Lærere har ofte tilgang til hele ”skolen” på læringsplattformen, mens skoleledere kan ha tilgang til hele utdanningssektoren i kommunen (om kommunen har felles plattform). Selv om lærere ofte har tilgang til hele skolen er allikevel rettighetene begrenset. En lærer har gjerne leserettigheter overalt, skriverettigheter på fellesrom, kun eierrettigheter på sitt eget klasserom. Noe en må jobbe med i skolen fremover er delingskulturen (som nettopp her på wiki). Om en lærer har gjennomført et opplegg og laget PowerPoint, læringsstier (mer om dette under) eller annet som har fungert bra, så bør resten av lærerkollegiet få muligheten til å bruke dette. Noe en derfor bør ha tilgang til som lærer, er et felles ressursrom for hele kommunen (dersom kommunen har felles plattform), som er delt enkelt inn i trinn og fag (mer om dette senere). Elever bør ha så enkel tilgang som mulig. Der lærere har tilgang til hele lista med alle klasserom, bør elevene kun ha tilgang til sitt eget klasserom, bibliotek og et fellesinformasjonsrom (eventuelt at viktig informasjon dukker opp på førstesiden når man logger inn så man slipper dette ekstra rommet). En stor fordel er om foreldrene også har tilgang til skolens læringsplattform. Her kan de finne ukeplaner, halvårsplaner og annen generell informasjon til hjemmet. Her har i hvert fall PedIt muligheten for å gjøre den gamle meldingsboka digital og dette kan bidra til mye raskere og tettere samarbeid med hjemmet. Foreldretilgang krever litt mer fordi foreldrene må ha en egen bruker, dessuten kommer spørsmålet om hva foreldrene skal ha tilgang til. På lave klassetrinn er det kanskje greit at foreldrene har tilgang til hele klasserommet, samt barnets personlige mapper. Når de kommer høyere opp i skolen er det på tide at elevene får litt større frihet ved at foreldrene ikke lenger får tilgang til de personlige mappene, men bare ukeplaner og foreldrepost. Dette er en diskusjon som må tas om hvor mye foreldrene skal få lov til å følge med på elevens arbeid og kanskje bør dette også være individuelt i avtale med barnet. Her kommer også utfordringen med digitale skiller inn i forhold til hvor mye en kan forvente at foreldrene benytter seg av oppfølgingsmuligheten.

[rediger] Læringsstier

En læringssti er en samling sider som gjerne er bygget sammen i et lineært løp for å optimalisere læring. Det kan på en måte sammenlignes med en bok der man blar seg fremover og fremover, men mulighetene for variasjon er stor i en slik sti. En slik sti kan brukes som innledning til et arbeid der elevene tidligere ville fått i oppgave å lese et stykke før timen, som en del av en læringsprosess, eller som avslutning. Eventuelt kan det brukes til å lage ekstraoppgaver til de flinkeste elevene når de er ferdig med annet stoff. Som innledning til et nytt stoff for elevene vil det nok være viktig å holde det enklest mulig og lage stien så spennende så mulig, i og med at det blir som et motivasjons kick-off. Her kan en legge inn kort info om stoffet en skal gjennom, samt små videosnutter eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant. Om læringssti skal brukes i forbindelse med en læringsprosess er det viktig å finne interessant stoff og så informativt som mulig. Her kan man også gjerne bryte opp med bilder, video eller lyd for å gjøre stoffet spennende. Det er ikke sikkert alle læringsplattformer støtter bruk av læringsstier eller differensiering, men Fronter er i hvert fall en som gjør det (fyll gjerne inn om andre også gjør det). Som differensiering kan man legge inn små tester underveis for at elevene skal kunne komme videre og ut i fra resultatet blir elevene da sendt videre nedover den stien som passer eleven best. Det som er viktig å huske på, er da å legge opp det ”svakeste” opplegget som et minimum av hva elevene skal oppnå av kunnskap i følge kunnskapsløftet. Bruker man det som en avslutning på et tema kan det være greit med en liten oppsummering, samt at man da kan legge inn noen tester som kryssord, fyll inn ordet – oppgaver eller andre tester (hot potatoes kan være et morsomt program å bruke for å lage slike tester).

[rediger] Ressursrom

[rediger] For lærere

Et felles ressursrom for hele kommunen for å samle gode pedagogiske undervisningsopplegg kan være et meget positivt skritt ved bruk av læringsplattformer. Et slikt rom kan være en gulrot for alle for å komme seg inn og bruke læringsplattformen aktivt. Det man må passe på er jo at dette rommet ikke blir en ”søppelbøtte” der alle hiver inn alt mulig de lager. Ressursrommet må være ryddig og bør holde en viss standard. Her kommer også en utfordring inn i forhold til hvem som skal holde orden på en sånt rom og hvordan en skal strukturere det. Først og fremst så er det enkleste å strukturere ressursrommet etter trinn og deretter fag. I og med at kunnskapsløftet opererer med kunnskapsmål innenfor 3-4 trinn er det kanskje vanskelig å plassere temaer innenfor gitte trinn. Heldigvis er det ofte lokale planer for kommunene som definerer hvilke kunnskapsmål elevene skal oppnå for hvert trinn, og det blir dermed enklere å sortere ressursene. På denne måten blir det enklere og finne frem til det man leter etter. I tillegg bør et slikt ressursrom bør også ha en søkefunksjon. I forhold til orden på et slikt rom så er det vanskelig å finne ut hvem som skal kunne si at dette er godt nok for ressursrommet, men dette er ikke godt nok. Her må man i kommunen bli enige om hvordan dette skal gjøres. Noen muligheter kan være en person eller gruppe i utdanningsseksjon i kommunen, pedagogisk ikt -veileder i kommunen eller en gruppe lærere fra forskjellige skoler. Det er også en mulighet at alle kan legge ut det de vil legge ut, også kan lærere som bruker opplegget selv sette en vurdering for ”hvor nyttig opplegget var”. En slik vurdering kan selvfølgelig skremme lærere fra å legge ut sine opplegg og helt hvordan dette skal løses blir en vurderingssak fra kommune til kommune. Som nevnt tidligere, bør det jobbes mer med delingskultur blant lærere for å heve den generelle standarden for undervisning. Når lærere får mer og mer arbeid, blir det mindre tid til planlegging og det er da ikke alltid tid til å lage så gode opplegg som mulig på egen hånd. Det skal men heller ikke alltid trenge ettersom det er over 3.000 grunnskoler i Norge, med i gjennomsnitt 2 ”klasser” eller ”grupper” på hvert trinn. Alle disse gruppene skal gjennom de samme temaene i forhold til kunnskapsløftet og det en må derfor anta at det finnes mange gode undervisningsopplegg for de ulike temaene. Eiendomsretten til arbeidet, sammen med tanken om at andre lærere ikke bare skal kunne sitte stille og få alt i fanget, er nok fortsatt sterk i skolen i dag og for at et ressursrom skal fungere på optimalt vis må dette forandres på.

[rediger] For elever

For elever kan et ressursrom være en samling av morsomme og motiverende linker, spill og oppgaver. Dette kan også være en gulrot for å få elevene til å bruke læringsplattformen. På ressursrommet kan man også legge inn læringsstier slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan på et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn de selv er på. På denne måten kan de gå inn og repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Med andre ord kan et slikt ressursrom være en meget god differensieringsmulighet for alle elever. Det kan også være et statlig tiltak å komme med et minimum av ressurser til slike ressursrom rundt om i landet. Det er i dag prisgitt de forskjellige lærerne, som nevnt før, hvor mye IKT elevene får, og dermed også hvor mye ressurser en skole eller kommune vil få tilgang på i et ressursrom laget kun av lærere.

[rediger] Den enkelte lærers bruk

En lærers bruk av LMS kan ha mye å si for elevene og jeg vil prøve å si litt om hva lærere bør gjøre og hva de kan gjøre. Som et minstekrav mener jeg at alle lærere bør legge ut halvårsplaner og ukeplaner på sidene til klasserommet. Videre så bør man så tidlig som mulig lære elevene å laste opp egne oppgaver til personlige mapper i klasserommet. Dette er mapper som bare den enkelte elev, samt læreren bør ha tilgang til. Her kan også læreren gi tilbakemeldinger på oppgavene elevene leverer. Man kan også velge at elevene har en mappe der de laster opp alle oppgaver og en ”presentasjonsmappe” som kan følge eleven oppover gjennom skolegangen. Videre så er LMS et meget godt verktøy for læreren til å legge ut informasjon om turer, fravær, vikarer, skjemaer og annen viktig informasjon. På lukkede læringsplattformer kan lærere også legge ut bilder fra aktiviteter klassen er med på, slik at foreldre (dersom de har tilgang) kan følge med på skolehverdagen. En lærer bør sjekke opp med foreldrene i klassen om de har tilgang på nett hjemme og en må passe på og ikke skape for store forskjeller ved at de som ikke har tilgang mister informasjon. Det er veldig stor forskjell på hvordan lærere, per i dag, bruker læringsplattformer og det er kanskje på tide å sette noen krav litt høyere enn minstekravet jeg har nevnt over. Det som er viktig å huske på ved (så godt som) all bruk av IKT, er at IKT bør gli inn i de forskjellige fagene og ikke bli sett på som en utstående del. Ved at læreren bruker læringsplattformen til å legge ut læringsstier, små linker til spill, mer informasjon om temaene, linker til forlagenes sider med matteoppgaver, norskoppgaver også videre, blir elevene forberedt og forhåpentligvis mer motivert. En lærers bruk av læringsplattformer kan også ha mye og si i forhold til individuell oppfølging av elever, men som sagt er det viktig at læreren kartlegger tilgangen til internett hos hjemmene og er nøye på å følge opp også de uten tilgang.

[rediger] LMS vs Web 2.0

De fleste læringsplattformer er lukkede systemer kun for elevene og lærerne ved den enkelte skole. I forhold til nettsikkerhet og personvern er dette et trygt sted for elevene og greit å forholde seg til for foreldrene. Det er viktig å hjelpe barn til å bli gode brukere av dette internett som blir en stadig større del av vår hverdag. Web 2.0 har kommet og det har også av enkelte allerede blitt snakket om web 3.0, men hva er egentlig alt dette pratet? Hva har det med skolen å gjøre? Hvordan kan vi som lærere forberede elevene på det som møter de på nettet? Og det som blir hoveddelen av dette avsnittet; når bør elevene begynne å utforske web 2.0?

[rediger] Web 2.0

Web 2.0 er har ingen absolutt definisjon slik en gjerne forbinder når noe har versjonsnummer plassert bak. Det er ingen som plutselig har lansert en ny generasjon av nettet, men vi kan tydelig se den utviklingen som har skjedd. Fra å være et sted der en kunne lese informasjon (f.eks. nettaviser) som stort sett var redaktørstyrt, har internett nå blitt allemannseie. Hvem som helst kan legge ut informasjon og mange benytter seg av denne muligheten. Wikipedia viser for eksempel til eksistensen av 45 bloggtjenester. Bare på [2] alene er det per 22.04.2008 registrert 2,975,951 blogger. Tall på hvor mange som bruker blogg er vanskelig å finne, men vi kan tydelig se at mennesker i dag benytter muligheten til å dele hverdagen sin med verden. I tillegg til disse rene bloggtjenestene kommer også videobloggene (som er et enda nyere fenomen). Den mest kjente videobloggeren slapp sin første videoblogg på [3] i 2006. Hun ble kjent som [4] på bakgrunn av brukernavnet, men viste seg siden å kun være en skuespiller med manus for videobloggene. Det er allikevel et godt eksempel på hvordan videoblogger blir brukt og den første videoen hennes er foreløpig (22.04.2008) sett av nesten 1.500.000 mennesker på youtube. Dette er kun to fenomener, men viser noe av det Web 2.0 har kommet med. Sidene du sitter og leser nå er også et resultat av Web 2.0, et nett med mer brukerstyrt innhold.

[rediger] Web 2.0 i skoleverket

Flere og flere elever/studenter kommer i kontakt med Web 2.0 i løpet av skoleårene og en må da også se på hva en kan/bør/må dra inn som en del av skolen og undervisningen. Det er helt klart at det er forskjell på hva en drar inn tidlig på grunnskolen og hva en kan bruke på høgskole/universitet. Lukkede løsninger må brukes i grunnskolen grunnet personvern, for eksempel når det gjelder oppgaver og planer der navn på elever kommer frem. Halden kommune jobber nå for at alle trinn på alle skoler skal legge ut sine ukebrev (lekser og informasjon til hjemmet) på sine hjemmesider ved hjelp av skoleveven. Videre finnes det løsninger innad i enkelte læringsplattformer som kan sees i sammenheng med Web 2.0, men da nettopp i dette lukkede systemet. Enkle blogger kan være nyttige for elever og studenter for å bevisstgjøre egen læring. Slike blogger bør en kunne skrive i læringsplattformene på de lavere trinnene, mens man på høgskole/universitet kan ha mer åpenhet rundt dette med mer kommentarer fra andre.

[rediger] Kilder

[rediger] Fordypningslitteratur

Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Hanne Schou Røising (2007). Iboende pedagogikk eller "black box"? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:5) Rapport (lesedato 270407)

[rediger] Eksterne ressurser

[rediger] Oversikt over norske skoler som jobber aktivt med tematikken

Her blir det vist til en oversikt over skoler som jobber aktivt med pedagogisk bruk av læringsplattformer:

Borgen barneskole er en skole som er ledende i Sarpsborg kommune når det gjelder utvidet bruk av læringsplattformen Fronter.
Haldennettverket (Strupe ungdomsskole og Hjortsberg barneskole) satser også mye på å styrke opplæringen i bruk av læringsplattform ved sine skoler
Hvaler ungdomsskole jobber aktivt med å lage et opplegg for digital mappevurdering i læringsplattformen Fronter.
Askimbyen jobber også aktivt med pedagogisk bruk av læringsplattform.