IKT i utdanning/Opphavsrett

Fra Wikibøker – frie læremidler

Her presenterer vi spørsmål om opphavsrett knyttet til tekst, bilder, lyd, musikk, video. Med internett står vi nå overfor en rekke nye utfordringer innenfor dette området.

Innhold 1 Åndsverksloven 1.1 Hva er et åndsverk? 1.2 Navngivning 1.3 Samtykke 1.4 Vernetid 1.5 Fremføring 1.6 Hva er privat bruk? 1.7 Eneretten 1.8 Sitatretten 2 Om lovverket for ulike typer åndsverk 2.1 Om fotografier 2.2 Kringkasting 3 Problemområdene 4 Nye fleksible lisenser 4.1 Hva er Creative Commons 4.1.1 Fire ulike lisenselementer 4.2 Eksempler på databaser der CC-lisenser blir brukt 4.3 GNU fri dokumentasjonslisens 5 Kilder 6 Fordypningslitteratur 7 Eksterne lenker

[rediger] Åndsverksloven

Lov om opphavsrett til åndsverk omtales vanligvis bare som Åndsverksloven. Loven skal verne verkets utforming og opphavsmannens rettigheter.

[rediger] Hva er et åndsverk?

Det er verkets utforming som er vernet, og det må være et resultat av en skapende innsats. En god idé er ikke vernet. Det er først når den gode idéen fører til at et verk blir skapt, at det kan bli snakk om opphavsrettslig vern av skaperverket. Generelt kan vi ikke snakke om et åndsverk for:

• En idé
• Offentlige dokumenter som Lover, Administrative forskrifter og Rettsavgjørelser
• Frambringelser som ikke er et resultat av en skapende innsats
• Rutinemessig innsamlet og systematisert materiale

Det skal allikevel veldig lite til før vi kan snakke om et åndsverk. De mest typiske åndsverk er:

”Med åndsverk forstås i denne lov litterære, vitenkapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

• skrifter av alle slag
• muntlige foredrag
• sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill
• musikkverk, med eller uten tekst
• filmverk
• fotografiske verk
• malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
• skulptur av alle slag
• bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
• billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket
• kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
• datamaskinprogrammer
• oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran

Loven sier noe om en rekke ulike forhold knyttet til bruk av åndsverket. Her følger en beskrivelse av noen av de viktigste punktene (Alnæs 2006a)

[rediger] Navngivning

Loven gir opphavsmannen krav på å bli navngitt. Dette gjelder alle åndsverk (bilder, musikk, videosnutter) som har verkshøyde. Også elever har krav på å bli navngitt hvis for eksempel skolen publiserer bilder, tegninger tekster eller annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Opplysninger som kan knyttes til elevenes navn kan heller ikke uten videre publiseres på en nettside uten samtykke. Er elevene under 15 år, må foreldrene samtykke i at dette er greit (Alnæs 2006b) (se mer om dette under personvern i skolen)

[rediger] Samtykke

Ønsker du å fremstille et eksemplar av et åndsverk, må du innhente tillatelse eller samtykke. Legger du for eksempel ut et bilde på en nettside, er det en eksemplarfremstilling. Da må du henvende deg til opphavsmannen og be om tillatelse. Mange opphavsmenn eller rettighetshavere, vil ofte være positive til å tilgjengeliggjøringe verket hvis det har en ideell hensikt. Eventuelt må man et vederlag for avtalt bruk. Hvis du har fått tillatelse til å bruke et verk, kan det være lurt å samle på eventuelle skriftlige avtaler eller bekreftelser som du har fått (e-post) (Alnæs 2006c).

Det finnes også noen unntak i forhold til å be om samtykke

En del materiale som er lisensiert med spesifikke betingelser under Creative Commons trenger man ikke samtykke for å bruke. Er verntiden ute trenger du heller ikke innhente tillatelse.

[rediger] Vernetid

Når det gjelder vernetid for et åndsverk er det slik at opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Her følger noen eksempler:

   * For samarbeidsverk vil verket være vernet i 70 år etter lengst levende opphavsmanns død. Eks: Musikk signert Lennon/McCartney vil være beskyttet 70 år etter McCartney’s død.
   * For filmverk vil verket være vernet 70 år etter dødsåret for lengst levende hovedregissør, forfatter av manus, dialogforfatter eller komponist.
   * For verk hvor opphavsmannens navn er ukjent, er vernetiden 70 år fra utgivelsesåret.
   * Hvis opphavsmannens navn blir kjent i denne tiden, gjelder vernetiden i 70 år fra hans dødsår.

Det er også noen unntak fra 70-års regelen.

   * For fotografisk bilde er vernetiden 15 år, men uansett 50 år fra året bildet ble laget.
   * Opptak av utøvende kunstneres fremføringer er vernet i 50 år etter framføringen.
   * Kataloger, programmer, databaser, mm er vernet i 15 år etter fremstilling.
   * Film- og lydopptak er vernet i 50 år etter innspillingen.
   * Opptak av kringkastingssendinger er vernet i 50 år.

Det er ikke sikkert skolen kan bruke et fotografi av ”Brudeferden i Hardanger” på sin nettside, selv om vernetiden er utløpt for begge kunstnerne (Tidemand og Gude). Selve fotografiet har også en vernetid (Alnæs 2006d). Man kan heller ikke gjøre hva man vil med et verk når vernetiden har gått ut. Det er ikke lov å tilgjengeliggjøre verket på en måte som er krenkende for opphavsmannen eller som er skadelig for samfunnets kulturinteresser.

[rediger] Fremføring

Åndsverksloven åpner for offentlig fremføring av verk i forbindelse med undervisning. Man må da tolke om arrangementet kan defineres som "fremføring ved undervisning". Man kan for eksempel ikke fremføre et sceneverk offentlig i forbindelse med undervisning uten spilletillatelse. En "skoleforestilling" er en fremføring for allmennheten så lenge foreldrene har adgang til forestillingen. Å fremføre "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen", er opphavsmannens enerett, men den som forvalter rettighetene kan gi tillatelse på vegne av opphavsmannen. I dette tilfellet er det Norsk Amatørteaterråd som forvalter opphavsretten for Egner og som kan gi spilletillatelse for en rekke andre sceneverk (Alnæs 2006e).

[rediger] Hva er privat bruk?

Skolen kan ikke regnes som privat, selv om man bare benytter åndsverk innenfor skolens vegger. Skolene kan derfor ikke uten videre kopiere andre åndsverk til bruk for elevene. Mange skoler har samlinger med CD’er med musikk. Man kan ikke lage MP3-filer av dette og gjøre det tilgjengelig for elevene på sitt interne datamaskinnettverk. Skolen kan heller ikke brenne kopier av CD’er for bruk i klassene. Det samme også filmer og bøker. Læreren kan brenne en kopi av en CD på skolen og ta med hjem til å forbedre undervisningen, men man kan ikke spre eksemplarer videre til elevene. I noen tilfeller kan man benytte slikt eksemplar i undervisningen, dersom dette kan defineres som ”privat sfære”. En vanlig klasse kan neppe regnes som privat sfære. Hva som er privat sfære avhenger av størrelsen på elevgruppen (Alnæs 2006f).

[rediger] Eneretten

Opphavsmannen har enerett til eksemplarframstilling. Han har også enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Det ville vært tungvint dersom alle rettighetshavere til enhver tid selv skulle ivareta sine rettigheter etter Åndsverksloven. En rekke organisasjoner forvalter dette ansvaret for de ulike typer av åndsverk, som musikk, bøker og tekster, billedkunst, mm. Nedenfor følger en liste over forvaltningsorganisasjoner (samlet under foreningen Clara):

KOPINOR: fotokopiering av verk BONO: billedkunstnere LINO: skribenter NORWACO: bruk av radio- og fjernsynsprogram TONO: komponister og tekstforfattere FONO: plateprodusenter GRAMO:produsenter og utøvende kunstnere hvor innspillinger blir kringkastet ( f eks musikk)

Forlag og plateselskap sørger også for å offentliggjøre og fremstille eksemplarer på vegne av opphavsmannen (Alnæs 2006g).

[rediger] Sitatretten

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk. Når vi kommer til det konkrete spørsmålet er det verre å angi konkret hvor langt du kan gå. Du har adgang til å sitere musikkverk til bruk i pedagogisk materiale, såfremt dette pedagogiske materialet oppfyller kravet til verkshøyde. Normalt er dette kravet oppfylt. Det er imidlertid ikke angitt noen konkret grense for hvor mye man kan sitere. Likevel er det klart at retten til å sitere er ganske begrenset. Sitatretten kan legitimere en del gjenbruk, men det er strenge regler (Alnæs 2006h).

I hvilken grad kan man for eksempel hevde sitatretten for videosnutter man bruker fra internett? Hvor stor del av et musikkstykke kan man bruke?

[rediger] Om lovverket for ulike typer åndsverk

[rediger] Om fotografier

Loven skiller mellom fotografier som regnes for å være åndsverk og de som ikke er det. Man skiller derfor mellom

  1. Fotografiske verker (kunst)
  2. Vanlig fotografisk bilde som hvem som helst kan ta
      

Fotografiske verker har en vernetid på 70 år etter opphavsmannens død. Vanlige bilder har en vernetiden som kun er 15 år etter opphavsmannens død. Gjengivelse av personfotografier krever som regel samtykke. ”Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum1 eller § 27 andre ledd.

Generelt skal en skole være varsom med å legge ut bilder av elever på nett. Som en grunnregel skal man alltid be om samtykke. Bilder av gjenkjennbare personer er personopplysninger, selv om navn ikke oppgis.

[rediger] Kringkasting

Avtalelisens kan gi skolene rett til å bruke kringkastingsprogrammer i undervisningen. Avtalen gjelder for NRK og TV2. Hva sier NRK om muligheten for å bruke programmer de har laget. Kan spille av fra nettet.

[rediger] Problemområdene

Det er lett å bli fristet til

   * Piratkopiering av dataprogrammer
   * Fildeling og nedlasting av musikk og video på internett
   * Fremføring av musikk uten tillatelse og uten å betale vederlag
   * Fremføring av sceneverk uten spilletilatelse
   * Kopiering av engangshefter
   * Kopiering av bilder fra internett og publisering på egen nettside
   * Publisering av bilder av personer på nettsteder, uten personenes samtykke  (Alnæs 2006i).

Bryter man loven med de nye web 2.0-nettstedene? Kriminalisering av fildelere. Rapport som viser at det er de som kjøper mest musikk? Vanskelig område.

[rediger] Nye fleksible lisenser

Det har vært et problem på internett at i utgangspunktet må en som vil bruke et bilde spørre opphavspersonen om tillatelse. Dette er tungvint og det kan også være vanskelig å spore opphavspersonen som har tatt bildet. Dette er en av grunnene til at mange har ønsket å utvikle mer fleksible lisenser der opphavspersonen selv åpner for gjenbruk under gitte betingelser. Creative Commons (CC) er i dag det mest brukt lisenssystemet.

[rediger] Hva er Creative Commons

Creative Commons (CC) er en internasjonal organisasjon grunnlag i 2001 som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk, og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammeverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Opphavspersonen kan gi brukere en rekke rettigheter til å bruke verket uten at det må inngås individuelle avtaler med opphavspersonen. Til hjelp for dette har organisasjonen utviklet et knippe lisenser som regulerer tilgjengeliggjøring, bruk og gjenbruk av åndsverk. Opphavspersonen velger hvilke rettigheter hun eller han vil beholde, og som overgis brukeren. Lisensene gjør det mulig å tydelig forbeholde seg visse rettigheter, for eksempel ved at bare ikke-kommersielle brukere får rettigheter til å bruke verket til å skape nye, avledede verk.

[rediger] Fire ulike lisenselementer

Opphavspersonen kan velge mellom ulike lisenselementer. Hvert lisenselement angir et vilkår, som kan være påbudt, forbudt, eller tillatt. Hvert lisenselement har et standardikon (språkuavhengig), et standardnavn (som vi har oversatt til norsk), og en standardforkortelse på to bokstaver (som ikke skal oversettes). Det er i alt fire ulike lisenselementer. Disse kan så kombineres på bestemte måter (ikke alle mulige kombinasjoner er tillatt). Dette gir oss seks ulike lisenstyper. Nedenfor beskrives først de fire lisenselementene. Standardikonet står til venstre for beskrivelsen, standardnavnet står i fete typer, standardforkortelsen i kursiv. Deretter oppsummeres de seks lisenstypene.

• Navngivelse - by. Lisenselementet «Navngivelse» kan ikke velges bort, og forekommer alltid. Dette innebærer at for all bruk er det påbudt at opphavspersonen navngis slik som god skikk tilsier. Dette er forøvrig i samsvar med norsk lov.

• Ingen bearbeidelse - nd. Lisenselementet «Ingen bearbeidelse» tillater kun spredning og bruk av verket i uendret tilstand. Bearbeidelse eller endring av verket er forbudt. Det samme gjelder framstilling av såkalte avledede verk.

• Ikke-kommersiell - nc. Lisenselementet «Ikke-kommersiell» tillater kun spredning og bruk under den forutsetnning at verket ikke benyttes på en kommersiell måte. Er dette lisens-elementet valgt er bruk til reklameformål, ervervsmessig bruk, og annen bruk som har til formål å gi kommersiell nytte, eller som gir økonomisk gevinst, forbudt. Ønsker du å sikre deg mot at ditt verk brukes til reklame eller du ønsker å ta deg betalt dersom kommersielle aktører benytter verket, må du velge en av de tre lisensene som inneholder dette lisenselementet.

• Del på samme vilkår - sa. Lisenselementet «Del på samme vilkår» innebærer et påbud om at bearbeidelser av verket kun kan spres på samme vilkår som det opprinnelige verket. Dette prinsippet (at avledede verk skal være underlagt samme vilkår som det eller de verk de er avledet fra) kalles ofte for «Copyleft».

(Tekst ovenfor om lisenselementer er hentet ordrett fra Creative Commons sine norske nettsider)

[rediger] Eksempler på databaser der CC-lisenser blir brukt

Her følger noen eksempler på hvordan CC blir brukt:

• Flickr er verdens største bildedatabase. Her er det lagt opp til at brukerne kan velge å legge copyright på sine bilder eller bruke en mer fleksibel lisens fra Creative Commons. I bloggen til Baltzersen står det noe om hvordan man kan finne bilder på Flickr som man kan gjenbruke uten å spørre fotografen om tillatelse til dette. Dette er fordi fotografen har frigitt bildet under en Creative Commons lisens.

• Bare noen CC-lisenser kan brukes på Wikimedia Commons (bildedatabasen til Wikipedia og Wikibooks:
  • 1. Navngivelse (by):
  • 2. Navngivelse - Del på samme vilkår (by-sa):

Vær oppmerksom på at dette betyr at man må tillate kommersiell bruk av de bilder man laster opp så lenge man blir referert til som opphavsperson.

• NDLA utvikler digital læremidler for videregående skole og vil frigi sitt digitale innhold under en CC-lisens. Debatten rundt NDLA viser også at forlagene frykter at wikibaserte brukergenererte lærebøker kan utkonkurrere de tradisjonelle lærebøkene.

• En kjente norsk blogger som Jon Hoem bruker for eksempel også denne lisensen på sitt eget blogginnhold.

• Det er interessant at en så viktig IKT-organ som ITU viser sin støtte til denne nye lisensformen ved å sette inn CC-merkelappen nederst på sin hovedside.

[rediger] GNU fri dokumentasjonslisens

Tekstinnholdet i wikibooks og wikipedia bygger på GNU fri dokumentasjonslisens

[rediger] Kilder

• Alnæs, Sigurd (2006a) Åndsverket. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [1] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006b) Navngiving. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [2] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006c) Samtykke. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [3] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006d) Vernetid. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [4] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006e) Fremføring. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [5] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006f) Privat bruk. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [6] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006g) Eneretten. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [7] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006h) Sitat. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [8] Lesedato 080408
• Alnæs, Sigurd (2006i). Loven. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [9] Lesedato 080408

Alnæs, Sigurd (2006j). Fotografi. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [10] Lesedato 080408

[rediger] Fordypningslitteratur

• Bing, J. (2004) Menneskers verk: om åndsverk, opphavsrett og kopiering. Kopinor: Informasjonshefte [11](lesedato 01.01.2007)

• Torvund, Olav (2005) Opphavsrett : en introduksjon. [12] (lesedato 01.01.07)

[rediger] Eksterne lenker

- Clara

- Internett i skolen: Etikk og Jus. [13] (lesedato 01.01.07)

- Lov og vett. Om personvern, opphavsrett og nettvett. [14] (lesedato 01.01.07)

- TONO forvalter komponisters, tekstforfatteres og musikkforleggeres rettigheter i musikkverk

- BONO forvalter opphavsretten til billedkunstnere

- Creative Commons