IKT i utdanning/Dataspill

Fra Wikibøker – frie læremidler

Innhold 1 Dataspill 1.1 Hva er dataspill 1.2 Dataspillets historie 1.3 Ulike typer dataspill 1.3.1 Klassiske spill 1.3.2 Krigsspill 1.3.3 Kortspill 1.3.4 Strategispill 1.3.5 Hjernetrimspill 1.3.6 Digitale brettspill 1.3.7 Gudespill 1.3.8 Simulatorspill 1.3.9 Digitale gamblingspill 1.3.10 Rollespill 1.3.11 Sportsspill 2 Didaktisk bruk av dataspill i skolen 2.1 Hvorfor bruke dataspill i skolen? 2.2 Eksempler fra ulike fag 2.2.1 Dataspill i samfunnsfag 2.2.2 Dataspill i historiefaget 2.2.3 Dataspill i engelskfaget 2.2.4 Dataspill i matematikkfaget 2.2.5 Dataspill i naturfaget 2.2.6 Dataspill i musikkfaget 2.2.7 Dataspill i gymnastikkfaget 2.2.8 Dataspill i geografifaget 2.2.9 Dataspill i kunst- og håndverksfaget 3 Negative sider ved dataspilling 3.1 Dataspillavhengighet 3.1.1 Problemet med WOW 3.1.2 Tiltak for å hindre dataspillavhengighet 4 Dataspill og Vold 4.1 Kan voldelige dataspill påvirke personer til å bli voldelige? 4.2 Tiltak: Aldersgrenser på dataspill? 5 Er det usunt å spill dataspill? 5.1 Kan man bli mer usosial av å spille dataspill? 5.2 Blir det vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet? 5.3 Får barn som spiller dataspill for lite mosjon? 5.4 Tiltak - Mer gym i skolen? 6 Kilder 7 Eksterne ressurser

[rediger] Dataspill

[rediger] Hva er dataspill

Dataspill er alt fra helt enkle tekstbaserte eventyrspill til avanserte tredimensjonale ”virtual reality” – spill som man kan spille over et nettverk. Spillene har nesten eksistert like lenge som datamaskinen. Dataspillindustrien er verdensomspennende og omsetter for milliarder av kroner hvert år. Man kan spille spill på håndholdte enheter som mobiltelefoner og GameBoys, på hjemmedatamaskiner og på spesiallagede spillkonsoller som PlayStation og GameCube. Man kan koble alle disse systemene sammen og spille i nettverk, enten i lukkede nettverk eller over internett.

Denne industrien omfatter forskjellige selskaper som lager spill, konsoller, eller spillmaskiner. Det er også en god forretning for produsenter av PC-er, grafikkort, høytalere, og annet ekstrautstyr til spillkonsoller som; joystikk, ratt og liknende. I dag er spillindustrien dominert av store selskaper fra USA, Japan og Europa. Når det gjelder produsering av spillkonsoller er Sony, Nintendo og Microsoft nærmest enerådende. Noen hevder at spillindustrien har blitt større enn filmindustrien.[1]

I dag ser vi en tendens til at det er mulig å spille flere og flere dataspill direkte over internett. En rekke ulike portaler tilbyr en stor samling med onlinespill som man kan spille gratis på nett. Disse spillene er ofte enkle og det tar gjerne kort tid å spille dem. I tillegg til å kunne spille et spill alene kan man i stadig større grad spille online med andre spillere i øyeblikket. Her følger noen eksempler på hvor man kan finne slike spillportaler:

• 123spill. Siden henviser til blant annet 123spill.no[2] som er kjøpt opp av Dagbladet og tilbyr et betydelig antall nettspill.
• Startsiden.no. En annen side som inneholder dataspill er startsiden.no[3] Der finnes det en egen kategori som heter dataspill, og dersom man trykker på den så får man opp de forskjellige alternativene til ulike spill man kan velge i mellom. Siden inneholder for eksempel et spill som heter Stunt pilot, som går ut på at man skal kjøre stunt med et gammelt veteranfly gjennom ringer på kortest mulig tid. Siden har også gitt terningkast til de forskjellige spillene avhengig av hvor god grafikken til spillet er og i hvilken grad spillet er fengende å spille.
• Miniclip.com Først på listen over hvilke nettsider astart.no anbefaler, står miniclip.com[4], verdens mest besøkte mest besøkte spillnettsted. Nettstedet er amerikansk og tilbyr alt fra action games til puzzle games. De færreste spillene krever noen videre forkunnskaper av noe slag, og det er derfor ganske lett å spille for de fleste. Dette er også trolig med på å gjøre de forskjellige spillbaserte nettstedene så populære.

En grunn til at man spiller mer dataspill kan nok være at det er blitt billigere. Utstyret for å ha muligheten til å spille en del dataspill koster litt penger, men det er allikevel ikke så dyrt lenger. Man trenger en datamaskin og det har de fleste husstander har dette i dag. Mange dataspill må man imidleritdi betale for å spille. Et svært populært spill er World of Warcraft. For å ha muligheten til å spille dette spillet må man ha basispakken i spillet. I tillegg må man også ha internetttilkobling. FOr å spille 60 dager på internett må man betale 249 kroner.

[rediger] Dataspillets historie

Videospillet er faktisk eldre enn man tror. Forfedrene til dagens videospill er den enarmede banditten fra midten av 1800-tallet og flipperspillet fra 1900-tallet. Her følger en oversikt over den historiske utviklingen av dataspill:

• På 1950-tallet kom de første elektroniske videospillene, men det var bare i datalaboratorier rundt om i verden, og de var som regel versjoner av brettspill som sjakk og bondesjakk.
• På 1960-tallet kom de første kommersielle spillene, det var TV-spill og automater på utesteder.
  
• På 1980-tallet eksploderte hjemmedatamarkedet, og med det steg salget av spill, både til hjemmebruk og til bruk i spillehaller.
  
• Spillehallmarkedet døde sakte men sikkert ut over 80-tallet, og man flyttet da fokus til datamaskiner og spillkonsoller, noe som har fortsatt.
  

[rediger] Ulike typer dataspill

Det er mange måter å lage en oversikt over spilltyper på. Her forsøker vi å gi en oversikt:

[rediger] Klassiske spill

Noen spill går igjen, generasjon etter generasjon. De kan kalles klassikere. Dette er spill som er forholdsvis enkle, men der vanskelighetsgraden øker utover i spillet. Slike spill er ofte morsomme for nybegynnere og gir god trening i databruk. Man lærer seg å se på skjermen istedenfor på tastene. Man lærer seg også plasseringen på noen taster. I tillegg trener man finmotorikken på ett tastatur som ikke alltid er like lett å bruke for nybegynnere. Man trener dessuten opp reaksjonsevnen. Eksempler på slike spill er Tetris, Pac Man, og Pong.

Tetris går ut på å få brikkene til å danne hele linjer. Når man har klart å lage å en hel linje forsvinner denne linjen, og man får poeng. Målet er å ha så få brikker som mulig på brettet. Det er lurt om man klarer å lage linjer så langt nede i spilleruta som mulig. Etter hvert som man oppnår en viss poengsum kommer man til neste nivå. Da øker hastigheten, og man må tenke fortere.

Pac Man går ut på at man styrer en liten gul sirkel med en munn. Hensikten er å spise opp mange gule prikker. Man skal også spise opp noen frukter som kommer underveis for å få flere poeng. Hele tiden må man passe seg for de slemme spøkelsene. Dersom man går på disse dør man.

Pong er et av de første dataspillene som ble laget. Det går ut på at man har en ball i midten. Hver spiller har hver sin lange stopper, som kan ligne på en strek. Det er om å gjøre at ballen ikke faller ut på din side. Det kan minne om det moderne spillet airhockey.

[rediger] Krigsspill

Her finner man actionfylte og voldelig spill som w:Half-Life, w:Goldeneye, og w:Grand Theft Auto I Counter Strike spiller man gjerne på lag. Et lag er snilt, og det andre laget er slemt. Det snille laget ska forsøke å befri noen forskere, mens det slemme laget skal forhindre at dette skjer. Det er også mulighet til å spille det slik at to lag forsøker å skyte hverandre. Spillet kan både spilles alene eller over nettet, evt. over et nettverk som kun er tilgjengelig for et bestemt antall mennesker (f.eks. LAN, Local Area Network). På dette spillet er det aldersgrense 16 år.

[rediger] Kortspill

Det finnes også ulike kortspill på nettet eller datamaskinen. Et populært spill er den tradisjonelle kabalen. Den kommer i ulike varianter. Den vanligste er den helt ordinære Kabal. Her er det om å gjøre å samle alle korta i de ulike kategoriene fra ess til og med konge. På veien til målet må man ofte sortere kortene i annenhver farge i synkende rekkefølge. Gjennom spillet får barna trening i å se hvilke tall som kommer etter hverandre.

Andre digitale kabalspill er edderkoppkabal og kabaloppgjør. I Edderkoppkabal får man utdelt noen kort. Det er om å gjøre å få kortene i lik kategori i synkende rekkefølge. I dette spillet er det tre ulike vanskelighetsgrader. Der kan man velge hvilke kategorier man vil ha med. Den enkleste er 1 farge, deretter kommer 2 farger og den vanskeligste typen er med 4 farger. Etter hvert klarer man å samle en og en remse i en kategori som starter med konge, og slutter med ess. Da forsvinner disse kortene ut av spillet.Kabaloppgjør er et spill man kan spille over Windows Live Messenger. Her kan man utfordre en annen spiller. Poenget med spillet er først å bli tom for kort. Et annet type digitalt kortspill er hjerter. Det er ganske likt det tradisjonelle kortspillet Spardam som går ut på å bli kvitt alle kortene man har på hånden.

[rediger] Strategispill

Dette kan være spill som w:Civilization, w:Shogun Total War, og w:StarCraft

[rediger] Hjernetrimspill

Et klassisk eksempel er Rubics Kube. På 123spill har de en egen kategori som heter hjernetrim.

[rediger] Digitale brettspill

Digitale brettspill er noen av de eldste dataspillene. Eksempler er w:Othello, w:Chess, og w:Solitaire

[rediger] Gudespill

Her leker man gud, og har dermed full kontroll over alt som skjer, nesten. Det har man i spill som w:The Sims, w:Black&White, og w:Populous The Sims er et spill der man skal leve et vanlig liv. Man har sin egen person og familie som man styrer i dagliglivet. Så må man finne jobb, lage mat, gjøre lekser og andre ting som man gjør i dagliglivet. Dersom man har barn må man også passe på dem,lære dem å gå, gi dem mat og lære dem å gå på do osv. Dette er et veldig avhengighetsskapende spill. Etter hvert er det blitt lagt ut koder på nettet, som gjør at det er mulig å jukse ved å skaffe seg mer penger. En ting som kan være skummelt er at barn kan leve sitt eget liv der inne. Det finnes mange tilleggspakkene som gjør det mulig å gjøre flere ting som for eksempel at man kan ha husdyr eller skaffe seg finere klær, møbler etc.

[rediger] Simulatorspill

Det finnes også en del spill som opplever at man føler at man er i en gitt situasjon. En del av poenget er at man skal føle at man er der, selv om man vet at det er en falsk verden. Det kan være for eksempel være bilspill eller flyspill. Når man ”kjører” rally på dataen, kan det ofte føles ut som om man er i bilen og kjører selv. Det avgjørende er selvfølgelig hvilken vinkel man velger å spille fra, man kan vanligvis velge om man skal sitte inni bilen eller se den utenfra. For å få en enda mer virkelig opplevelse av spillet kan man koble til ekstra utstyr som bilratt, pedaler og girspak. Dette gjør følelsen av å kjøre bil enda virkeligere. Dette er også en fin måte å få inn litt av virkeligheten av bilkjøring, man får en erfaring om hvordan pedalene og giring henger sammen. Flyspill går stort sett ut på samme styrefunksjonen, men har kanskje tilleggsfunksjoner for eventuelle skytevåpen og for å holde høyden på flyet.

[rediger] Digitale gamblingspill

Eksempler på digitale gamblingspill er w:Poker, og w:Terninger

[rediger] Rollespill

I kategorien rollespill finner man spill som w:Everquest, w:Anarchy Online, w:Baldur's Gate og w:World of Warcraft. I World of Warcraft starter man spillet med å lage seg en egen profil. Man kan velge mellom ulike karakterer, som for eksempel trollmann eller dverg. For å spille dette spillet må man også ha et såkalt Game Card. Dette kortet har en varighet på 2 måneder, og etter det må du kjøpe nytt. Eventuelt kan du få trukket pengene automatisk fra kontoen når perioden du har betalt for utløper. Spillet har 12 års aldergrense.

[rediger] Sportsspill

Under kategorien sport finner man spill som w:NBA Basket, w:FIFA2002, og w:Tony Hawk's Pro Skater. Her finner man også bilspill som w:TOCA, w:Gran Turismo, og w:WipEout

[rediger] Didaktisk bruk av dataspill i skolen

[rediger] Hvorfor bruke dataspill i skolen?

Det er ikke nødvendigvis kult blant gutter å være skoleflink. Dette kan bidra til at de havner bak jentene når det gjelder kunnskapstilegnelse i skolen. En løsning på problemet kunne være at man i større grad tok gutters ungdomskultur inn i skolehverdagen. Gutters ungdomskultur er i våre dager veldig preget av dataspill. Når unge spiller lærer de en del forskjellig, som for eksempel samarbeidsevner. Dataspill kan kanskje få frem skjulte talenter hos noen elever og gi dem et sosialt løft. Dermed blir det lettere å få med de elevene som ofte faller utenfor. Når man skal bruke spill i undervisningen må de selvsagt være inkludert i en didaktiske tenkning. Lærere må også ha kompetanse til å kunne gjøre dette. Ifølge Kunnskapsløftet skal man uansett utvikle digital kompetanse i skolen, så da kan dataspill være et godt forslag.

Barnevakten, en norsk organisasjon som gir råd til foreldre om barn og medier, er forkjempere for å få dataspill inn i skolen. De mener at dataspill kan fungere som et viktig supplement til andre læremidler ved å hjelpe skolebarna med bl.a. motivasjonen, læreevnen, lese- og skrivevansker, selvfølelse, matte, gym og musikkforståelse. Utvikleren av bl.a The Sims, Will Wright, mener at det er tydelig at dataspill har en læringsverdi. Man har i spillets verden lov til å prøve og feile litt, og når den som spiller mestrer dette så kommer man videre, det er en god måte å løse problemer på, og man lærer masse på veien. Da er det viktig at læreren setter seg godt inn i spillene, hva de handler om og hvordan man bruker dem. At spillene passer til elevene og brukes til å lære noe ikke bare er en belønning. Vear skole i Vestfold hadde i 2006 et forsøk med dataspill i undervisningen. De kom fram til at elevene fikk bedre konsentrasjon, selvtillit og utholdenhet i undervisningen. Det var jo noe av dette de i Barnevakten mente ville skje. Læreren mente også at det gav et bedre klassemiljø og bedre faglige forutsetninger.

[rediger] Eksempler fra ulike fag

Gjennom dataspill kan elever lære om noe på en morsom og spennende måte. Her følger en del eksempler på hvordan man kan bruke dataspill i forskjellige fag:

[rediger] Dataspill i samfunnsfag

Spill som «SimCity Samfunn», «City Life»og «The Sims»gjør det mulig å simulere et virkelig liv. Man kan øve seg på å styre eller være et aktivt medlem i et samfunn. Brukt i et helhetlig undervisningsopplegg kan denne type dataspill kanskje bidra til å øke elevens forståelse av dynamikken i et samfunn.

Man holder på å utvikle spesiallagede spill for bruk i skolen, ”Global Conflicts: Palestine” er et av de første. Her er elevene journalister for en dag, og oppdraget er å rapportere om bosettelsesproblematikken i de palestinske områdene. En god måte å lære samfunnsfag på, mener en lærer som har prøvd programmet. [5] Programmene erstatter ikke læreren, men det er en nyttig ressurs. Det er viktig å få læreren til å se det, og se hvilke muligheter det kan tilby, samt å få den riktige opplæringen og det riktige utstyret.

[rediger] Dataspill i historiefaget

Spillet «Great Battles of Rome»er det første produktet med samarbeid mellom The History Channel og spillindustrien. Med slike spill kan spilleren gå tilbake i tid og kjempe seg gjennom de største slagene som bygde opp og ødela denne sivilasjon.

[rediger] Dataspill i engelskfaget

I de fleste spill er språket på engelsk. Barna vil hele tiden lære seg nye ord på engelsk mens de spiller. Mange spill er også tekstet på engelsk. For å kunne løse oppgave må man forstå de beskjeder som blir brukt. Dersom spillet foregår på engelsk er det derfor naturlig at man blir bedre i engelsk. Ellers er det også laget spill som har som intensjon å trene opp engelskferdighetene dine:

• Med dataspillet «English Training» fra blant annet spillekonsolen Nintendo DS vil det være mulig å følge et program der man øver seg på engelsken.
• Dataspill i engelskfaget: Dersom man er glad i mer kunnskapsrettede spill så finnes det et spill som heter Word sailing på startsiden.no, som går ut på å lage engelske ord av tilfeldige bokstaver som vises på skjermen.

[rediger] Dataspill i matematikkfaget

«Brain Training» er et annet spill fra Nintendo DS som kan være fin som hukommelsestrening. Det finnes samtidig flere gode spill i sjakk der man kan trene logikk slik som «Chessmaster» eller «Ultimate Board Game Collection» fra PS2

[rediger] Dataspill i naturfaget

Spillet «Electroplancton»etterligner molekylenes bevegelse.

[rediger] Dataspill i musikkfaget

«SingStar» og «Guitar Hero»er to spill som kan nyttes i undervisningsprosessen til å la elever synge og spille forskjellige instrumenter. «Buzz» er et musikalsk spørrespill som også kan brukes i en musikktime for å skape en artig forandring.

[rediger] Dataspill i gymnastikkfaget

Alle typer sportsspill som viser 3D modeller av de riktige bevegelsene kan være med på å øke forståelsen av koordinasjon og lagspill. Med dansespill i «Dancing Stage seriene» kan man danse på virkelig med matter som har sensorer. Her kommer barnet virkelig i bevegelse. Dessuten har den nye spillekonsolen til Nintendo Wii utviklet mange spill der man må utføre bevegelsene i spillet, ved hjelp av trådløse kontroller.

[rediger] Dataspill i geografifaget

«Backpacker» er et spill der du kan reise deg gjennom verden, samtidig som det er et spørrespill der du kan utfordre venner til en duell.

[rediger] Dataspill i kunst- og håndverksfaget

På denne nettsiden finner du stoff som omhandler det at dataspill utvikler hjernen.[6]. I spillet Lille Øisteins store verden får barna bryne seg på ulike tegneoppgaver. Se denne nettsiden for beskrivelse av programmet: [7] Kilde: Vg nett, skrevet av jorunalist KRISTINE STORLI HENNINGSEN Se også denne nettsiden for beskrivelse av spillet: [8] Kilde: adressa.no. Skrevet av journalist FRODE SINGSAAS

[rediger] Negative sider ved dataspilling

Tre problemområder blir beskrevet her.

• Dataspillavhengighet
• Dataspill og vold
• Er det usunt å spille dataspill

[rediger] Dataspillavhengighet

• En svensk 17-åring ble i 2007 så avhengig av dataspill at han måtte tvangsinnlegges. Dersom han ikke fikk bruke datamaskinen ble han svært aggressiv og helt apatisk. Han isolerte seg helt fra omverdenen og klarte ikke å følge skolen. Han hadde spilt WOW i to år, men hadde gått over til Counter-Strike.[9]
  

Spillavhengighet gjelder ikke bare for spillautomater, pokergambling, hesteveddeløp, men også for data- og konsollspill. Man bygger opp spillene slik at det skal fenge mest mulig. Et godt eksempel på dette er spillet "World Of Warcraft". Her kan man spille på nett med og mot andre i hele verden. Spillet slutter aldri fordi produsenten hele tiden utvider det. Det går ikke an å "runde" det slik man gjorde med SuperMario i gamle dager. Jo mer virkelighetsfullt spillene blir, desto mer fascinert og ivrige blir brukerne. Resultatet er at man ikke klarer å slutte å spille eller kontrollere sin egen spilling. Et annet symptom på dataspillavhengighet kan være at man lyver for venner og familie om hvor mye man faktisk spiller. [[10]]

Hjelpelinjen for spillavhengighet får stadig høre historier om ungdommer som gjør det dårligere på skolen på grunn av for mye spilling på data. I de verstetilfellene kan det ende med at ungdommene dropper ut av skolen fordi de er helt oppslukte av sine egne fiktive verdener. I forhold til barns møte med interaktive medier er voksenverden urolig for at barn skal forveksle fiksjon med fakta. Grensene mellom virkelighet og fantastiverden blir dermed mer diffuse (Linderoth, 2004). De fleste av de som slutter på skolen eller velger å skulke mye er mellom 15 og 20 år. Mange foreldre og lærere blir naturlig nok bekymret for noen av disse ungdommenes latskap og motivasjonsvikt overfor skolen. Noen kan sitte oppe hele natten og spille dataspill, og da kan det være vanskelig å være opplagt til en ny skoledag dagen etter. Dataspillene kan ta helt over livene deres. Man får ikke beveget seg eller spist så mye når man sitter rolig i så mange timer og er oppslukt av dataspillet. Døgnet blir også snudd på hodet og man fungerer ikke på samme måte som før. I tillegg til at dataspillavhengighet både kan gå utover skolegang og helse, kan det også virke inn på det sosiale. Man får muligheten til å skape og leve i sin egen oppdiktede verden. Behovet for sosial kontakt utenfor seg selv vil derfor minke betraktelig. Det er mulig å spille med andre mennesker over internettet, og for noen blir det den eneste form for kontakt med andre. Ikke alle har tid til noe annet heller, hvis de spiller døgnet rundt. Det er ofte det sosiale i spillene som faktisk er med på å gjøre mange avhengige. Man velger heller å spille dataspill og snakke med folk over nettet enn å delta i aktiviteter i det virkelige liv. [[11]] [[12]]

En amerikansk undersøkelse som er gjort om dataspillavhengighet viser også at dataspillavhengige barn får dårligere karakterer, krangler mer med foreldrene og lærerne og får en mer aggressiv oppførsel. (Spesifikk kilde?) Problemene rammer ikke bare unge, men også voksne. Det kan resultere i at man kommer for sent og redusert på jobb. Den største utfordringen nå er poker på nett. Det blir bare flere og flere brukere.

Det finnes mange former for avhengighet. Dataspillavhengighet er ikke definert som noen psykisk diagnose i følge The DSM eller the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. Likevel er det mye som tyder på at dataspillavhengighet kan minne om andre psykiske former for avhengighet. Selv om det ikke blir kalt å ha en diagnose hvis man er avhengig av å spille data veldig ofte, så påvirker for mye dataspilling et menneske på mange områder. Man kan få et enormt behov for å spille dataspill flere timer daglig for å oppnå tilfredsstillelse. Noen mener det er paralleller mellom dataspillavhengighet og rusavhengighet. De er begge adferdslidelser, der den som er avhengig prøver å løse livet med noe. Eksempler er pengespill, rus eller dataspill. Før man vet ordet av det tar de en så stor plass i livet et det er vanskelig å komme unna. Når spillet blir mer og mer spennende blir det vanskeligere og vanskeligere å holde seg borte fra det.

Hvordan vet man at man er avhengig? Her følger noen beskrivelse av symptomene:

• Man bruker altfor mye tid på dataspill, og det går ut over skolen, arbeid samt ens forhold til venner og familie.
• Man tenker på spillet hele tiden, selv når man ikke spiller.
• Man føler at livet i spillverdenen er bedre enn det livet man selv har.
• Man lar spillingen gå ut over ting i livet som er viktige
• Man spiller hele natten så man blir uopplagt på dagen.

På denne siden hos dagbladet.no kan du teste om du er dataspillavhengig [13]

[rediger] Problemet med WOW

• En gutt forteller til dagbladet at karakterene gikk omvendt vei av det levelet på figurene hans gjorde. Bortsett fra engelskkarakteren. Og at spillet nesten ødela livet hans. Han kjenner fortsatt savnet etter å spille, men er glad han klarer å la være. Han mener det ikke er verdt alt man går glipp av, og at alle spillere burde tenke igjennom dette. Selv om han fikk gode engelskkunnskaper og nye venner i spillverdenen, har han det i dag mye bedre i den vikelige [14].

• En annen gutt, Andreas, skulle skrive en oppgave om WOW da han ble hekta. Det gikk ikke så bra med oppgaven, men han lærte mye om spillavhengighet. Han mener at samværet med andre og belønningssystemet er noe av det som frister mest for de som spiller mye. Alt er jo oppnåelig, bare man er villig til å bruke nok av tid på det, noe man ikke alltid opplever i den virkelige verden. [15]
  

World of Warcraft eller WOW får mye av skylden for den økende dataspillavhengigheten her i landet og i resten av verden. Mye av grunnen til at akkurat dette spillet belyses er at det er det mest populære av online-rollespillene med over 10 millioner brukere verden over. [16]Spillet er et såkalt MMORPG, massivly multiplayer online role-playing game, som lar flere tusen spillere spille samtidig i en syntetisk verden.[[17]] WOW er en pengebinge for skaperne. Blizzard tjener rundt en milliard kroner i måneden på spillet [18].

Spiller går ut på at man lager seg en figur. Gjennom å gjøre forskjellige oppdrag o.l kommer man til stadig høyere nivå (helt opp til ”level” 70). Skal man klare å komme seg opp på toppnivået, må man bruke veldig mange timer foran skjermen. For man rykker oppover når man får så og så mye poeng, og for å få disse poengene må man gjøre oppdrag. Guleroten med å jobbe seg oppover er at etter hvert som man kommer på et høyere nivå (level) får man nye muligheter i spillet. Spillet er heller ikke over når man når toppen. Man får stadig nye utfordringer. Dette virker forlokkende på mange, men utgjør også problemet.

Man klarer ikke alle oppdragene alene og er derfor avhengige av å samarbeide med andre spillere. Samtidig er dette også negativt fordi hele gruppen må delta i angrepene man skal gjøre. Man spiller mye på lag med andre og det skaper et press om å stille opp når laget skal gjøre et angrep. Skjer dette i skoletiden har man et problem. Stiller man ikke opp riskerer man å bli kastet ut av gruppen. Kravet om hele tiden å være tilgjengelig kan blir stort når man heller ikke vil svikte gruppen sin. "Hjelpelinjen for spillavhengige" forteller at det er et økende problem at unge dropper ut av skolen for å spille dataspill. De spiller ofte hele natten siden mange spiller nettspill der man kan spille med mennesker over hele verden. Skal man spille med noen fra USA må man gjøre dette om natten. Dette fører igjen til at de da skulker skolen for å sove ut spiller videre.

Mange blir hekta på WOW fordi det er spennende, det gir et kick og er basert på at man har gode ferdigheter. Man får hele tiden belønning for strevet. Ved å jobbe, og være mye logget på, så blir man god. Man får liksom ikke tid til noe annet når man sitter der og spiller. Fordi det er et så tidkrevende spill er det nok lettere å bli avhengig.

[rediger] Tiltak for å hindre dataspillavhengighet

Det er viktig at foreldrene følger med og tidlig setter grenser på barnas dataspilling. Ser man noen faresignaler som tyder på at barnet begynner å bli avhengig er det lurt å gjøre noe med det. Noen gode råd er:

Vis interesse: Det er viktig å vise interresse for det barnet driver med og ikke bruke TV- og dataspill som barnevakt. Et tips er å spille sammen med barna. Snakk med ungdommen, det er veldig viktig å lytte. Hva handler spillet om? Hvordan er opplevelsen med spillet? Hva er det som er så spennende?
Ta ansvar: Det er du som er den voksne og som bestemmer hvilke spill barna skal få kjøpe, bruk denne rette og sett deg litt inn i hva spillet handler om før du kjøper det.
Vær tydelig: Det er ikke alle spill som passer for barn. Og det er du som voksen som må ta ansvar ved at du sier klart ifra og forklare barnet ditt hvorfor det ikke får lov til å spille akkurat dette spillet.
Begrens tiden: Hvor mye tid bruker egentlig ungdommen på spillet? Finn det ut. Bli heller enige om en passende tid man bør bruke. Det er lett å se at barn fort blir hektet på et spill. Derfor er det viktig at man innfører spillfrie tidssoner og/eller en tidskonto hver uke som de kan bruke foran TV-/dataskjermen. På noen spillkonsoller, f.eks. X-box 360, har de laget en egen funksjon med tidslås for barn.[19] Også i WOW finnes en foreldrefunksjon i spillet der man kan regulere spilletiden.
Spill i åpne rom: Det er lurt at barna ikke bare sitter for seg selv og spiller, når man har Tv’en eller datamaskinen i fellesrom er det lettere å holde kontrollen
Gi alternativer: En annen viktig ting er at man ikke lar TV- og dataspill være den aktiviteten som er viktigst, det kan være en ide å ta initiativ til felles aktiviteter sammen.
Snakk med andre foreldre: Selv om barnet ditt sier noe, så er det ikke alltid helt sant. Så selv om frasen ”alle andre får lov” kommer opp, så ikke la deg lure helt, sjekk det opp.

Virker ikke noe av dette er det smart å kontakte noen om behandling. Begynn med helsetjenesten på skolen eller i kommunen. Ved å gå inn på hjelpelinjen for spilleavhengige; hjelpelinjen.no[20], eller ringe dem på tlf. 80 08 00 40, kan man få hjelp dersom man har blitt spilleavhengig. Hjelpelinjen har ikke spesialkompetanse på dette feltet, men de har oversikt over behandlingssteder i hele Norge, og kan guide personer videre.

[rediger] Dataspill og Vold

[rediger] Kan voldelige dataspill påvirke personer til å bli voldelige?

Det forekommer stadige påstander i media om at voldelige spill påviker personer til å bli voldelige. Her følger noen eksempler som illustrerer problematikken:

• I 2002 ble 19-åringen Robert Steinhäuser en massemorder etter at han angivelig hadde spilt så mye dataspill at det hadde klikket for ham. Han gikk amok på sin egen skole, og var ifølge mediene kledd som en datakriger, med helt sorte klær, noe som minte om de voldelige dataspillene han spilte hele tiden, og det populære spillet Counter-Strike ble nevnt i samme sammenheng som ham. Han drepte 16 personer før han drepte seg selv.
  

• Noen, bl.a. forskeren Craig Anderson, mener at det var spillet Doom som hadde påvirkning på Eric Harris og Dylan Klebolds da de gikk amok på Columbine High School 20 april 1999. Som drepte 13 personer og skadet 24, før de tok sitt eget liv.
  

• En amerikansk kvinne ville saksøke skaperne av spillet EverQuest, Sony Online Enertainment, fordi hun var overbevist om at dette spillet hadde skylden for at hennes sønn tok selvmord i 2001.
  

Alle disse mener at det beviser at voldelige dataspill gjør unge voldelige. Samtidig er det sentrale rapporter trekker helt andre konklusjoner. I 2003 kom det en rapport fra Medierådet for børn og unge i Danmark som konkluderte med at man ikke kan påvise at dataspill er skadelig for barn og unge. Rådet mener heller at dataspill bør betraktes som en positiv del av barns lek. Dataspill brukes til underholdning, utvikling av kompetanser, tidsfordriv og til å lage og beholde sosiale nettverk. Men noen barn blir skremt av enkelte spill, og at noen kan utvikle en slags avhengighet, men det er jo andre ting man også kan bli svært opptatt av, tenk bare på hvor opptatt barn kan bli av bøker, bl.a Harry Potter.

Ideen om at mennesker, og da spesielt ungdommer som spiller voldelige dataspill påvirkes negativt har vært formålet for diverse debatter og forskning. (Linderoth, 2002) Squire (2002) påpeker at forskingen om dataspill står overfor et fundamentalt spørsmål: Hvis det er sånn at dataspill er med på å påvirke barn til voldsomme eller kriminelle handlinger, hvordan kan da noen forskere hevde at de har positive effekter på elevers kognitive utvikling? Squire støtter da teorien om at dataspill kan påvirke barn og unge både på godt og ondt. Noen spillavhengige kan reagere med å isolere seg helt fra omverdenen og bli aggressive og i verste fall helt apatiske dersom de ikke får sitte ved dataen til enhver tid. Det er ved slike ekstreme tilfeller at rettsvesenet kan velge å bryte inn og få vedkommende tvangsinnlagt for spillmisbruk. Heldigvis er det svært få av disse episodene som har funnet sted, men de har faktisk forekommet. [21]

[rediger] Tiltak: Aldersgrenser på dataspill?

Spillets virkning på barn og unge har i de senere vært til bekymring. De fleste spill er bygget opp rundt en eller annen konflikt, det er basert på noe som er virkelig eller fullstendig oppdiktet, direkte eller indirekte. Videospill får ofte skylden for voldshandlinger, dette er i følge de fleste forskere en for enkel måte å forklare et problem. Men mange er enige om at noen spill ikke passer for barn, enten fordi de er skremmende eller har uegnet innhold. Derfor er det satt aldersgrenser på videospillene. Noen land har selvregulering av denne aldersgrensen, at bransjen selv bestemmer aldersgrensen, mens lovregulering er når myndighetene bestemmer.

Filmtilsynene i Europa har en klar grunnholdning om at aldersgrenser på dataspill er å foretrekke framfor forbud mot noen av disse spillene. Dataspill som inneholder vold, sex og annet innhold som kan virke skadende for mindre barn, er med på å avgjøre hvilken aldersgrense et dataspill får. Likevel er aldersgrensen som blir satt bare anbefalt aldersgrense. Det er derfor ikke noe salgsforbud til barn under aldersgrensen. Det er altså mulig for barn under 18 år å kjøpe voldelige dataspill. Siste nytt i dag er at i løpet av våren skal alle spill merkes med aldersgrense og spillbransjen oppfordrer butikkene til ikke å selge voksenspill til barn. BarneVakten, som gir gode råd om barn og medier, er glade for at spillbransjen tar tak i dette, men synes likevel det burde være absolutte aldersgrenser slik som på salg og utleie av film og video. Det er også viktig at foreldrene følger med på hvilke spill barnet deres spiller. [22] Flere undersøkelser viser at det er særlig gutter som tiltrekkes av de actionfylte og voldelige dataspillene, mens jenter er mer glad i spill som går ut på klær, mote eller mellommenneskelige relasjoner, som for eksempel dataspillet The Sims. Videre viser undersøkelser at Play Station er den mest populære spillmaskinen blant guttene, og nederst på listen havner Game Cube. [23]

Selv om aldersgrensene på dataspill ikke er absolutte, kan dataspill likevel rammes av straffelovens § 382, og retter seg til den som: ”…frambyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer.” Dataspill omfattes av formuleringen ”eller lignende” og hvis et dataspill skal bli forbudt så må det gjøres av en domstol. [24] Straffeloven § 382 ble til i mai 1998 og siden det har faktisk ingen dataspill blitt forbudt etter denne loven. I Januar 2002 ble importøren av dataspillet ”Grand Theft Auto 3” anmeldt av barneombudet og Forbrukerrådet til politiet. Grunnen var overtredelse på straffelovens § 382 med støtte i FN’s Barnekonvensjon Artikkel 17. Barneombudet hadde fått mange henvendelser fra publikum, både barn og voksne og fra Forbrukerrådet. De ønsket alle å samarbeide om en politianmeldelse av spillet grunnet dets ekstreme voldsbruk. På dataspillets emballasje er spillet beskrevet slik:

”Mob bosses need a favour, crooked cops need help and street gangs want you dead. You’ll have to rob, steal and kill just to stay out of serious trouble.”

Statsråd Laila Dåvøy oppfordret mange databutikker og spillforhandlere til fjerne dette spillet fra hyllene og uttalte at spillet var forferdelig og burde ikke være lov å selge. Hun mente at foreldrene burde gå inn å se hva ungene har i hyllene, og få det vekk. Mer umotivert vold hadde hun aldri sett og hvordan kunne det være lov å selge så voldelige produkter i Norge? [25] På tross av mye medieoppstyr og klare meninger om at spillet burde forbys både av barneombudet og Forbrukerrådet, ble saken henlagt i april 2002. Begrunnelsen var at intet straffbart forhold kunne ansees bevist. Selv om barneombudet påklaget henleggelsen, var bestemmelsen den samme. Per i dag er ikke Grand Theft Auto blitt forbudt, men har aldersgrense 18 år. Selv om det ikke er forbudt i Norge, så ble det forbudt i flere andre land da det ble lansert. [26] I Norge i dag er loven slik at dersom et dataspill skal blir forbudt må det også totalforbys for voksne. Et stort ansvar hviler derfor på foreldrene og det er deres oppgave og følge med på hvilke dataspill som barnet deres spiller. Det er de som må følge med på hvilke dataspill barnet deres spiller.

[rediger] Er det usunt å spill dataspill?

Vi opplever stadig i dagens samfunn at barn og unge foretrekker å sitte foran datamaskinen fremfor å være ute sammen med andre venner. For bare noen år tilbake så kunne man se at barn møttes ute i gata for å leke, men nå er det sånn at de møtes på nettet for å spille mot hverandre. Før hadde man ikke mulighet til det. Det var ikke normalt at alle hadde en pc hjemme og datakunnskapene var heller ikke på topp. Barn må måtte være ute å leke, sånn var det med den saken.

[rediger] Kan man bli mer usosial av å spille dataspill?

Man kan fort bli usosial ved å tilbringe for mye tid foran datamaskinen. Her trengs det en balansegang slik at man ikke blir usosial i forhold til jevngamle barn. Barn trenger å være sammen med andre jevngamle for å knekke de sosiale kodene. Samtidig er det slik at en del nettverksspilling bygger på sosiale aktiviteter over internett. Ved å kommunisere på denne måte blir ikke geografiske forhold en hindring, om man vil kan man spille med folk i hele verden. Når man kommuniserer med menneske i andre land bruker man også flittigere engelsk, som en del barn syns er skummelt og fremmed.

[rediger] Blir det vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet?

I følge forskeren Arvid Skutle ved Bergensklinikken kan spillavhengighet sammenlignes med pengespill eller rusavhengighet. Man blir ”hektet” på en usunn måte og det får en alt for stor og viktig plass i livet. Abstinensene er selvsagt langt mer katastrofale ved rusmisbruk, men begge deler blir vanskelig å leve uten.[27] Desto yngre barnet er, jo vanskeligere kan det være å skille mellom fantasi og virkelighet. Forskeren Johanssons studie som heter: ”Kom och ät! Ja ska bara dö först”(2000) er en studie som tar for seg hvordan barn forholder seg til rollene i ulike dataspill. I forskerens resultat finner man en del observasjoner han har gjort av barn som spiller. En av dem er av en gutt som spiller et actionspill og lever seg inn i rollen som sheriff i en westernstad. Når han skal snakke om rollefiguren i spillet så sier gutten ”jeg” og identifiserer seg altså med sin rollefigur og barnets indre og ytre verden blir flytende. (Linderoth 2004)

Torill Elvira Mortensen har skrevet doktorgrad om nettbaserte flerbruksspill. Hun har kommet til konklusjonen at dataspill kan være sunt både for voksne og for barn. Hun mener at det å like fiksjon og fantasi, og det å rømme i fra virkeligheten ikke er noe nytt. Å spille dataspill er derfor kanskje ikke så radikalt annerledes enn det man har gjort fra før. Mye av grunnen er nok at man i dag har mye mer fritid, og man trenger derfor mer underholdning enn før. Vi liker også å ha kontroll på barna våre og da er dataspill det perfekte verktøy. Når barna spiller sitter de stille og er på plass. Det er imidlertid viktig at foreldrene ikke bruker datamaskinen som en barnevakt.

[rediger] Får barn som spiller dataspill for lite mosjon?

Å sitte på rumpa foran pc-en dagen lang er ikke bra for kroppen. Barn kan rett og slett bli syke av for lite mosjon [28]. Kilde: bt.no av journalist NINA SKRÅMESTØ NESHEIM. Vi ser en skremmende utvikling når det gjelder overvekt hos barn. Dette skyldes en kombinasjon av for lite fysisk aktivitet og dårlige matvaner. En del barn velger heller å sitte foran pc-en fremfor å være ute å leke. Det var ikke mange på 10 år som hadde sin egen pc for 20 år siden.

Man bør imidlertid være oppmerksom på at noen dataspill krever at man er i fysisk aktivitet, for eksempel Wii.
Dette spillet krever at deltakerne er aktive for å kunne utføre handlingene på spillet. Aktiviteter med denne spillemaskinen vil kunne tilsvare en vanlig treningsøkt. Her må barna gjøre bevegelser samtidig som de holder inn knapper.

[rediger] Tiltak - Mer gym i skolen?

Det er flott at barna er med på organisert idrett, men vi må huske på at idrett ikke omfatter alle. Det er ikke alle som er like interessert i idrett og sånn kommer det alltid til å være, og det må vi bare akseptere. Derfor kan det settes inn ulike tiltak i skolen. Man kunne for eksempel hatt mer kroppsøving i skolen. Å ha en til to timer gym i uka er ikke så veldig mye og man skulle kanskje ha sett at tallet var fire timer med fysisk aktivitet. Mange skoler legger også vekt på uteskole. Dette er positivt. Her får barna utfolde seg i friske omgivelser. Barna får da fysisk aktivitet samtidig som de kan trene på koordinasjon og få god kroppsbeherskelse. Så dersom man sitter foran pc-en hele dagen bør man passe på å drive regelmessig mosjon for det er ikke noe tvil om at man får for lite mosjon dersom man sitter foran pc-en hele dagen. Mindre man beveger seg, jo desto færre kalorier brenner du [29]. Kilde: Din side- helse. Av journalist Hanna Hånes Mosjon er sunt, husk det! [30] Kilde: Ungdomsavisa. Av journalist Robert Kelvin Wood.

[rediger] Kilder

• Wiese, Andreas (02.06.2008). Dataspill ødelegger ungdommen. Artikkel i Dagbladet. (lesedato 02.06.2008)

• Jonas Linderoth (2004) Datorspelandets mening: Bortom iden om den interaktiva illusionen. Halden: Høyskolen i Østfold

• Squire (2002) Forsker nevnt i samme bok: Jonas Linderoth (2004)

• Dataspill går ut over skolegangen
  

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2158740.ece (VG NETT 06.02.2008 kl. 12:08, Sist oppdatert 06.02.2008 kl. 12:11)

• Artikkel i VG: Slutter på skolen for å spille dataspill(© NTB 02.12.2007 kl. 09:29, Sist oppdatert 02.12.2007 kl. 10:22)

[31]

• Artikkel på nrk.no: Dataspill ble tvangslidelse. (Kilde: Hallands Nyheter/NRK) [32]

• Artikkel på barnevakten.no: Mange barn har eget fjernsyn (basert på undersøkelse) [33]

• Artikkel om spillavhengighet: Hekta på WOW [34]

• Artikkel om WOW: WOW - et spill med ødeleggende kraft [35]

• Artikkel om WOW: Andreas skulle skrive oppgave om WOW [36]

• Artikkel om dataspill og skole: Få dataspill inn i skolen [37]

• Artikkel om dataspillavhengighet: Video game adiction (wikipedia) [38]

• Artikkel i dagbladet.no: World of warcraft - et spill med ødeleggende kraft (en eksspiller deler sin historie) [39]

• [40]

• Barneombudet [41]

• Computer game addiction: (Copyright © 1996-2008 Berkeley Parents Network) [42]

• Forsker advarer mot avhengighet av dataspill: (Av Norsk Telegrambyrå, fredag 5. mai 2006 kl 07:58) [43]

• Straffeloven: Straffeloven38te Kapitel. Forseelser mod Sædelighed. § 382. [44]

• Artikkel på VG: Her er brevet (VG NETT 25.01.2002 kl. 15:16, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:25)[45]

• Artikkel på wikipedia: Grand Theft Auto [46]

[rediger] Eksterne ressurser

• http://home.itek.norut.no/~ellen/spill.htm Læringsspill vist på IKT-konferansen

Tromsø 2006