IKT i utdanning/Studiet "IKT for lærere"/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i "IKT for lærere"/Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser

Salomon i Vavik (2004) skisserer et modningsforløp for nettbasert kommunikasjon:

Trinn 1: tilgang Studentene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne frem til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlige i det nye miljøet.

Trinn 2: online sosialisering Studentene begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner frem til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablerer også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.

Trinn 3: informasjonstutveksling Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold

Trinn 4: kunnskapsbygging Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap

Trinn 5: utvikling Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle læringsmiljøet og ta ansvar for egen og andres læringssituasjon, de tar opp aktuelle forhold med lærerne og bidrar til å hjelpe medstudenter med å ta i bruk de hjelpemidler som finnes.

De første tre trinnene er preget av en form for tilegning av digital kompetanse, sosiale hilsningsritualer og informasjonsutveksling. Etter hvert skal teknologien bli transparent, tre inn i bakgrunnen for oppmerksomheten, og de faglige problemene kommer mer i fokus. Dette er opptakten til felles kunnskapsproduksjon beskrevet som trinn 4 i figuren (Vavik 2004: 141).

Frykt for at nettbasert kommunikasjon blir sterile kommunikasjonsøvelser

Kriterier for vellykket samarbeidslæring - viktig å legge rammer og regler for deltakelse

Læreren som veileder. Læreren må skape struktur og oversikt ved å være med i diskusjonen. Læreren må også kunne inspirere elevene og vise veien til fordypningsmaterialet (Vavik 2004: 147).

Nettbaserte diskusjoner har vært lite vellykket

Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats

Interesse for kombinerte løsninger

Forsøk på nettbaserte diskusjoner har vært mindre vellykkede. En lang rekke undersøkelser som viser at deltakere ikke benytter seg av det IKT-baserte læringsrommet i nevneverdig grad hvis ikke det er helt nødvendig. Forklaringen blir ofte nevnt med manglende opplæring, manglende tilvenning, tekniske barrierer, kulturelle forskjeller og individuelle preferanser. (Vavik 2004: 161)

Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats. For å fremme dialogen i skriftspråkbasert veiledning på nettet ligger det en stor ufordring i at de tema som studeres på den ene siden skal fremstå som klare og avgrense, men på den andre siden også skal fremstå som integrert i en sammenheng. Disse avgrensningene skjer gjerne i de tradisjonell muntlige veiledningsmøtene som ”forhandlinger om mening” når deltakerne finner det hensiktsmessig, og det skjer typisk i flere omganger i løpet av et muntlig veiledningsmøte. Risikoen for misforståelse og behovet for oppklaring melder seg ofte med geografisk avstand (Vavik 2004: 164).

Det kreves med andre ord en betydelig arbeidsinnsats fra alle deltakerne for å opprettholde kontakten og fremdriften. Noen universitet med høy teknologisk kompetanse vegrer seg for å bruke en nettbasert undervisningsform.

Interesse for kombinerte løsninger (Vavik 2004: 165):

I planlegging og struktur av læringsforløp har interessen gått i retning av kombinerte løsninger.

Et eksempel på et undervisningsopplegg som starter i det virtuelle rom og følges opp av fysiske samlinger. To karakteristiske trekk:

Deltakerne ønsker å bruke det IKT-baserte læremidlet kun som en introduksjon
Den nettbaserte diskusjonen er totalt fraværende