IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Lamberseter og Røyse

På skolene er det elevene selv som velger arbeidsstrategi, ut fra individuelle behov og hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgaven som skal løses. Både elever og lærere er trygge på bruk av utstyret som er tilgjengelig. For å kunne bli trygge på teknologisk utstyr må det brukes jevnlig og være tilgjengelig. En av de tingene som disse skolene har gjort erå fjernet det tradisjonelle datarommet. I stedet bruker de bærbart utstyr. Har man et halvt klassesett med bærbare datamaskiner i hver klasse gjør man det mye enklere for elevene å velge arbeidsmetode selv. Fordelen er at elevene slipper å forlate rommet for å bruke datamaskin. Ved jevnlig bruk slipper dessuten elevene å lære programmene på nytt.

Med jevnlig bruk øker også kompetansen og tryggheten gjelder til lærerne. Det at det tar tid å sette seg inn i teknologien har medført at mange lærere, i en ellers presset skolehverdag, ikke har tatt seg tid til å bruke IKT. En ser da at fremfor å legge til rette for tilpasset opplæring ut fra tilgjengelige ressurser, blir heller læreren et hinder for elevens utvikling. Mange digitale verktøy som kunne vært til gode for eleven blir satt til side. En ser at for eksempel bruk av læringsplattforme blir lite formålstjenlig hvis læreren ikke legger til rette for at elevene kan bruke dette aktivt. En ser dessverre også at mange skoler ikke innehar kompetansen og kreativiteten som skal til for å gjøre integreringen mulig.

For å følge utviklingen og drive tilpasset opplæring fullt ut er man avhengig av å bruke IKT i skolen. Lærerens kompetanse er avgjørende for utbyttet eleven har for all læring. Dette gjelder også bruk av IKT. Den største utfordringen man har i forhold til å integrere IKT er at den tradisjonelle undervisningen må endres. Slik mange skoler har organisert sin IKT-bruk nå, vil det å bruke IKT være så tidkrevende at det lett vil kunne gå på bekostning av annen undervisning. En må ta i bruk de ressurspersoner som er tilstede og sørge for at de med tilleggskompetanse innen IKT utvikler og holder sine ferdigheter ved like. For at man skal kunne effektivisere bruken av IKT krever det at utstyr blir gjort tilgjengelig for elever og lærere. For at man skal få utbytte av IKT i form av tilpasset opplæring krever det også at innholdet i bruken vektlegges, der en tar utgangspunkt i elevenes forutseninger og preferanser for læring.

Ikke alle skoler har heller nok datamaskiner til at for eksempel en hel klasse får plass på datarommet om gangen. En god måte å løse dette problemet på kan være å la halve klassen få være på datarommet om gangen, før de bytter med resten, hvis de har lærere nok. Dermed får alle prøvd seg på å innhente informasjon ved hjelp av IKT. Elevene får også muligheten til å vurdere hvordan IKT er som redskap i forhold til de tradisjonelle redskapene. Utfordringene for en skole som har gått fra å være tradisjonell og utvalgsskole til å bli en moderne skole i et informasjonssamfunn, er å møte kravet om nye arbeidsformer og nye læringsformer. Det er viktig med et elevsamarbeid og elevaktivitet for få best utbytte av læring i forhold til IKT. De fleste lærere har også et ønske om å holde fast på den ”gamle metoden” som er å skrive med penn på papir eller å innhente kunnskapsstoff gjennom leksikon, bøker og andre hjelpemidler, og samtidig ta i bruk IKT og deres muligheter innenfor de ulike fagene. I denne avgjørelsen om å legge vekt på begge verktøyene, både det tradisjonelle og det nye, ser man at faget har en viktig funksjon både når det gjelder å ta vare på det gamle, samt ta i bruk det nye.