IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/IKT og skoleutvikling i Østfoldskolene

Her blir det vist til hvordan ulike Østfoldskoler jobber med tematikken rundt IKT og skoleutvikling

Aremark skole

Utstyr i klasserom:

• Har mange tradisjonelle klasserom.
• Kun 2 grupperom på deling for 2. - 5. klasse. Et lesesalrom som brukes som grupperom for 6. -7. klasse. Per i dag blir grupperom brukt mye til spesialundervisning. Savner flere grupperom. Savner særlig å sende ut de beste elevene på grupperom, og kunne ha verkstedaktiviter nært tilknyttet klasserommet.
• 2-6 PCer er plassert i klasserommet. 6 PCer er for eksempel satt opp på rekke langs veggen. Vise bildet.
• Har et datarom med 18 maskiner.
• Et datatun med 15 maskiner.
• Har dessuten en interaktiv tavle.
• Bruker skolelinux. Erfaringen hittil er at systemet henger mye mindre, og at man får ganske mye for mindre penger.
• Alle lærere har fått hver sin bærbare PC.

Pedagogiske muligheter:

• I undervisningener kan man bruke pc`ene enkelt integrert som et verktøy ved at elevene går bak i klasserommet og bruker de når det er formålstjenelig.
• Fordelen med en interaktiv tavle sammenlignet med en videokanon og projektor er at læreren kan være mer med i den IKT-baserte undervisningen.
• Fordi ikke alle har PC hjemme kan elevene velge om de vil gjøre innleveringer digitalt eller på papir.
• Interessante IKT-prosjekt på skolen: Skoleelever var datalærere for pensjonister i kommunen (frivillighetssentral).

Se bildespillet som ble vist på Remmen her: [1]

Hvaler ungdomsskole

Romstruktur er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for vellykket bruk av IKT i klasserommet.

Utstyr i klasserommet:

• Fastmonterte projektorer i alle undervisningsrom
• 2,3 elever i gjennomsnitt per PC.
• Fra 5-8 PCer i hvert klasserom. Maskinen er plassert i en liten ekstradel i klasserommet (bilde?).
• Har valgt å ikke ha datarom.

Organisering av undervisningen:

• Studietid hver dag med muligheter for å bruke PC (tidsorganisering): Det er viktig å ha en relativt lang skoledag slik at det blir tid til å bruke PC i løpet av dagen. På skolen har elevene studietid tre kvarter hver dag på sine arbeidsplaner. Elevene kan velge om de vil gå til lesesalen (kunst og håndverkssalen) eller så kan arbeider de i ordinære klasserommene. Studietiden er lagt midt på dagen før de skal ha fysisk aktivitet (fysak). Alle elevene har en daglig fysisk økt. Dette er nødvendig når de har lang skoledag. Skolen har også et mediatek som er åpent til fem-seks. Buss som kommer og henter elevene litt senere (klokkeslett?).

• Nivådelt undervisning med behovstilpassede grupper (elevorganisering): Organisering av elevene legger tydelige føringer hvilken type pedagogiske virksomhet man kan drive. På Hvaler ungdomsskole tilsvarer et årstrinn omtrent 60 elever. Elevene er delt inn i tre grupper som har hver sin kontaktlærer. Dette er allikevel ikke i utgangspunktet en fast klassegruppe på vanlig måte. Undervisningsgruppene blir organisert etter elevenes kunnskapsnivå. Til de tre klasserommene som hvert trinn disponerer vil det for eksempel kunne være slik at det er to klasserom med 25 elever og et klasserom med 10 elever. Elever som trenger ekstra oppfølging i matematikk vil for eksempel kunne bli satt i denne lille gruppen. Dette gir de svake elevene vesentlig bedre læringsutbytte. Det er gjerne slik at det er 1 lærer i hvert klasserom i tillegg til 1-2 assistenter. Elevene er vant med å befinne seg i forskjellige grupper og opplever dette i liten grad som stigmatiserende. Hvis de svake elevene blir satt i en mindre gruppe vil det også kunne bli lettere å drive undervisning med resten av elevene (Dessuten en ekstra gruppe med 8-10 elever med spesielle behov. Egentlig er det fire grupper.). Man har også muligheten til å ha 60 elever i et auditorium slik at man kan følge tettere opp mindre grupper.

En utfordring er at det tar litt tid for elevene å bli vant med å tydeliggjøre hvor de skal.

Pedagogiske muligheter:

• Datamaskinen er viktig i en formidlingssituasjon mellom lærer og elev. Det er derfor fastmonterte projektorer i alle undervisningsrom slik at man kan få et nettbasert bilde på en skjerm.
• Man må være tydelig på avtaler om hva elever kan gjøre og ikke gjøre. Elever underskriver på en dataavtale som de foresatte får se.
• Alle elever må inn på Fronter reglemessig. Elevarbeider blir innlevert på PC hver dag. De fleste elever (alle?) har tilgang på PC hjemme.

Skjønhaug skole

• Barneskole med 220 elever

Utstyr i klasserommet:

• Har datatralle med bærbare PCer.
• Har trådløst nettverk. Tanken er at det er lettere å flytte PCer enn elever.
• Har datarom (antall plasser)

Pedagogiske muligheter:

• Bruker arbeidsplaner i læringsplattformen (PedIT)
• Kollegaveiledning er mye viktigere enn å gå på kurs i forhold til dataopplæring. Hver onsdag har man fellestid der lærere kan få veiledning.

Askimbyen skole

Utstyr i klasserommet:

• Har et stort mediatek.
• Et datarom. Blir brukt til kursing og er mye opptatt.
• Har bærbar maskin med tralle. Blir litt for lite brukt. Batteritiden er dårlig. Blir mest brukt i forhold til progresjon i forhold til læreboka og temaarbeidet. Alle vil gjerne ha trallen omtrent på samme tidspunkt.
• PCer er også plassert ut på grupperom. Her foregår det en del spesialundervisning.
• Projektor er installert i klasserom med høytalere. Man må ta med Pcen til klasserommet for så å koble seg på. Å ta med projektor krever en del planlegging. En del lærere må ha hjelp til installering.

Pedagogiske muligheter:

• Elevene bruker arbeidsplaner slik at elever som ikke har tilgang til maskiner hjemme skal få brukt datamaskinen på skolen.

Borgen barneskole

Utstyr i klasserommet:

• 4 klasserom har fastmonterte projektorer.
• En spesialklasse har interaktive tavler. Tavlen gir nye muligheter ved frontalundervisning.

Elevene kan også gå frem og ordne og styre i klasserommet. Skolen ønsker på sikt at alle klasser skal ha en interaktiv tavle.

• Noen klasserom ligger langt unna datarommet. En del klasser må gå ut av et bygg og inn i et nytt. Dette blir for tidskrevende.
• Stasjonære datamaskiner på datarommet er skiftet ut med bærbare maskiner. Disse er fastmontert. Elevene slipper nå å stå og se over maskinene. Barna opplever det som motiverende å jobbe med nytt utstyr. Prisforskjellen mellom bærbare og stasjonære er ikke så stor.
• Noen stasjonære datamaskiner er utplassert i de vanlige klasserommene, men på grunn av strømoppkobling er det ikke mulig å ha mange maskiner i klasserommene.

Pedagogiske muligheter:

• Bruker aktivt læringsplattform (Fronter) for å styrke den digital kompetansen i skolen. Oppgaver og annen informasjon blir lagt ut i plattformen. * Elevene jobber også hjemmefra.
• Det er motiverende for lærere å kikke på hva elevene har gjort. Man kan sjekke statistikk over hvem som har vært inne. Dette gjør det lettere å følge opp elevene.
• Med læringsplattformen er det også blitt lettere å sjekke om foreldrene følger med på det som skjer i skolen. Som lærer kan man for eksempel gå inn og se hvem som har vært inn og lest ukebrevet.

Strupe ungdomsskole

Utstyr:

• Har 82 maskiner fordelt på 420 elever, der 21 maskiner er bærbare. I tillegg 2 fastmonterte og 4 portable projektorer, samt endel lyd- og bildeutstyr.
• Har datarom med 30 stasjonære maskiner, samt en lærermaskin med kontrollenhet over elevmaskinene. Dette er fint for individuelt arbeid og prøver i Fronter.
• Har ingen fastmonterte PCer i klasserommet, bortsett fra to i kunst og håndsverksavdelingen.
• Bibliotek og ett fellesrom kalt Vrimlerommet har hver to "øyer" med 4-6 stasjonære PCer.
• Stor kantine med stasjonær PC koblet til projektor og lyanlegg, med mulighet for fjernstyring av presentasjoner.

Skolebygg:

• Stort sett store rom avdelt med lette glassvegger som enkelt kan åpnes/lukkes.
• Vrimlerom og bibliotek direkte tilknyttet klasserommene.

Pedagogiske muligheter:

• Bærbare PCer er lett tilgjengelige for bruk i klasserom.
• Bibliotek og Vrimlerom i direkte tilknytning til klasserom. Her kan elever gå ut på egenhånd for å innhente informasjon.
• Bred bruk av Fronter.

Folkvang barneskole

Utstyr i klasserommet:

• To stasjonære maskiner i hvert klassetrinn.
• 7.trinn har samlet PCer i et eget arbeidsrom
• Eget datarom med 15 stasjonære PCer + en bærbar knyttet til prosjektør
• 5 bærbare PCer tilgjengelig for 1. og 2. trinn til bl.a. lese- og skriveopplæringen
• 6 bærbare PCer tilgjengelig for resten av trinnene
• Prosjektører montert i flere av klasse- og spesialrommene, samt et bar løse.
• Digitalt utstyr som kan knyttes til PC som skrivere, scannere, kamera, videokamera, mikroskop, høyttalere med forsterker, øretelefoner og mikrofoner er lett tilgjengelig for alle.
• I alle rom er det nettilgang både gjennom kabling og trådløst.

Pedagogiske muligheter:

• Til digitale nettressurser i faginnlæringen
• Til opplæring i digitale ferdigheter
• Til et digitalt læremiddel (oppslagsverk mm.)
• Til lese- og skriveopplæringen (Trageton: "Lær å skrive og lese på PC".)
• Til lekpregede læringsaktiviteter
• Til bruk i spesialopplæringen med tilpassede ressurser og arbeidsverktøy
• Alle klassene og lærerne bruker klasserom og spesialrom i læringsplattformen til å legge ut informasjon og planer, elevmapper, temaer (fargerike sider) og nettressurser. Det meste av informasjonsflyten i kollegiet går via læringsplattformen. Dyrebar møtetid kan dermed nyttes til skoleutvikling.

Råde ungdomsskole

Skolebygg og utstyr:

Vi har ett datarom med 12 stasjonære pc-er pluss to andre med 4 hver. (Ett av disser rommene ligger i tilknytning til skolebiblioteket). I tillegg har vi et varierende antall bærbare tilknyttet et trådløst nettverk. 8., 9. og 10. trinn har hver base. I disse basene er det foreløpig bare satt inn noen få pc-er. Men det er planen at så skal skje når vi utover året får flere pc-er. Det har vært en diskusjon omkring bærbart/stasjonært og klasseromspc-er/datarom. Vi kommer nok til å styre unna de bærbare. Der er slitasjen på utstyret større enn på de stasjonære.

Vi har en lang ønskeliste på utstyrssiden. Blant annet burde vi hatt flere projektorer. Nå er det alt for tungvindt å bruke pc-en og nettet aktivt i undervisningen.