IKT i utdanning/Bruk av IKT for elever med ulik funksjonshemning

Fra Wikibøker – frie læremidler

Bruk av IKT for elever med lærevansker og/eller ulike funksjonsnedsettelser[rediger]

Det er en rekke fordelene med å bruke IKT når det gjelder tilpasset opplæring (variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæring). I en gruppe eller klasse vil elevene ha ulikt utgangspunkt, bruke ulike læringsstrategier og ha ulike læreforutsetninger. Flere vil trenge støtte og veiledning, og IKT kan bidra til dette.


Det handler ikke om å behandle alle individer likt, men å gi samtlige en likeverdig behandling slik at alle har den samme muligheten til å nå målene sine. Tilpasset opplæring kan defineres slik:

Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut ifra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne (Brøyn og Schultz 2005) (Strandkleiv og Lindbäck, 2004).

. Tilpasset opplæring fremmer altså tilpasning av undervisningen både for elever med lærevansker, og de med særlige evner og talenter. Undervisningen skal gi utfordringer ut fra elevens individuelle forutsetninger og nivå. Samtidig skal det også stimulere elevenes lærelyst, motivasjon og nysgjerrighet jfr. Læringsplakaten. IKT sin funksjon for tilpasset opplæring er todelt. For det første har IKT et klart funksjonsområde i det å være et pedagogisk hjelpemiddel. En minst like viktig, om ikke mer viktig, funksjon ser vi i det at IKT kan fungere som

(…) funksjonsstøtte/protese for et sansetap, en motorisk hemning og/eller kognitive vansker (Brænde, 2005)

.

En person med utviklingshemning i større eller mindre grad vil omtrent daglig oppleve samfunnsmessige utfordringer. På samme måte vil bruken av IKT være utfordrende nok, dersom datamaskinen ikke er tilrettelagt det enkelte individs særskilte behov. Det er i dag mulig å få tak i både datamaskiner og programvare tilpasset ulike utviklingsheminger.

Bruk av IKT for elever med lese- og skrivevansker[rediger]

Den generelle lese- og skriveutviklingen[rediger]

For å undersøke om en elev er i stand til å oppfatte et ords lydmessige struktur, må man undersøke elevens fonologiske bevissthet. Evne til å oppfatte rimord er en indikasjon på begynnende fonologisk bevissthet. Evne til å segmentere ord (altså dele opp talte ord i enkeltenheter) krever fonologisk bevissthet på et høyere nivå.


De overnevnte utviklingstrekkende gjør seg ofte gjeldende allerede i barnehagen. Det å dele opp et helt ord i mindre lydenheter er oftest noe elevene blir bevisste på når den grunnleggende lese- og skriveutviklingen starter i 1. trinn. Ved å lydere seg gjennom ordene, oppdager elevene at ordene består av flere mindre lyder - fonemer. Hver bokstav har sin lyd, og ved å trekke lydene sammen oppstår det et ord som gir mening. Det er på denne måten elevenes staveferdigheter settes i utvikling.


Det er nettopp denne fonologiske bevisstheten, og evne til å forstå ordenes lydstruktur, som viser seg manglende hos elever med dysleksi.


Lese- og skrivevansker[rediger]

Lese- og skrivevansker har blitt et økende problem i skolen i dag, til tross for stadig mer kunnskap om problemet, samt iverksettende tiltak. Skolens innlæring er lagt opp slik at lesing og skriving ses på som grunnleggende ferdigheter. Det er nødvendig å mestre dette for å ha mulighet til å tilegne seg kunnskap i de andre fagene. Det er av denne grunn derfor svært viktig å sette inn tiltak for å lette problemene så tidlig som mulig. Kunnskap om effektive tiltak som gir resultater er derfor avgjørende for å hjelpe elever i videre skolegang.

Når man har lese- og/eller skrivevansker er man som regel på et annet lesenivå i forhold til det forventede. Man kan da ha stor hjelp av digitale hjelpemidler. Det er nå flere ulike hjelpemidler man kan benytte, og disse har også blitt rimeligere i forhold til pris. Man har den siste tiden sett en stor økning når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler for elever med lese- og/eller skrivevansker.


Ved å benytte IKT-baserte hjelpemidler i undervisningen, kan man oppnå utjevning av faglige og motoriske forskjeller mellom elevene. Særlig gjelder dette elever med særskilte behov, enten det være seg synshemming, sansetap og/eller kognitive vansker som ADHD eller generelle konsentrasjonsproblemer.


Ulike lesehjelpemidler har gitt personer i alle aldere med lese- og/eller skrivevansker en helt ny tilgang og forståelse skriftlig kunnskap og informasjon. Det forventes at man skal kunne tilnærme seg kunnskap ut fra skriftlig tekst, noe som kan være en stor hindring i hverdagen for personer men lese. og/eller skrivevansker. De digitale hjelpemidlene kan være til stor hjelp når det kommer til avkoding. For å leser må man kunne avkode og forstå. Det kan være lettere å få med seg innholdet, og forstå innholdet når man kun kan konsentrere seg om det som blir opplest hvis man bruker for eksempel tekst-til-talesynteser. Man kan da også justere tempoet, og man kan få repetert ord og setninger flere ganger.

For å få best mulig utbytte av bruk av digitale hjelpemidler må man tilpasse arbeidmåte og metode til hver enkelt elev. Personene som benytter seg av hjelpemidlene må få opplæring når det gjelder bruken av hjelpemiddelene. For lærere er det også viktig å tilrettelegge og veilede elevene slik at hjelpemidlene blir brukt rett, og til riktig tid. Samtidig er det vitkig at lærer er bevisst sine mål for bruken av IKT. Bevisste og definerte læringsmål i forkant av timene med IKT-basert læringsmetode øker effekten og reslutatene.

IKT - muligheter og begrensninger for elever med lese- og skrivevansker[rediger]

Elever med lese- og skrivevansker har ofte en mindre leseerfaring enn elever på samme alderstrinn. IKT kan være et bra hjelpemiddel ved tilrettelegging for lese- og skriveerfaring. Det kan også motivere elevene når de skal ta fatt på nye og ulike oppgaver. Når det gjelder visualisering og variasjon kan IKT være et hjelpemiddel og en motivasjonsfaktor. Dataprogrammene gir rask tilbakemelding på svarene, og enkelte programmer som er for elever med lese- og srivevansker kan tilpasses den enkelte eleven.

Det er likevel viktig å huske at IKT er kun et hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker. Er vanskene forårsaket av en nevrologsik forstyrrelse, vil ikke årsakene til vanskene forsvinne ved bruk av IKT. Det er også viktig å huske at bedre lese- og skriveforståelse krever en stor insats fra eleven. Det er ikke bare nok med rette hjelpemidler. Men med god veiledning og assistanse samt god innsats fra eleven selv, vil IKT være et hjelpemiddel som kan hjelpe de fleste elever med lese- og skrivevansker til å bedre sine ferdigheter og kompansere for manglende ferdigheter.


Kartlegging av lese- og skriveferdigheter med IKT-baserte tester[rediger]

Her blir det beskrevet hvordan man kan kartlegge lese- og skriveferdigheter gjennom ulike IKT-baserte tester (Du finner mer informasjon om andre tester som ikke er IKT-baserte her):

  • KOAS er en databasert test. Med testen kan man kartlegge hver enkelt elev sin ordavkodingsstrategier. Testen er standardisert for 4.,6. og 9. trinn. Testen består av ulike delprøver som utføres på datamaskin. Programmet regner ut elevens resultat, og sammenligner resultatet med gjennomsnittselevens resultat. Testen kan også brukes, sammen med informasjon om elevens ferdigheter og forutsetninger, som en hjelp til å planlegge individuelle tilpassete tiltak.


  • LOGOS[1] er en databasert test som brukes ved diagnostiseringen av dysleksi og andre lesevansker. Med denne testen kan man på et tidlig stadie oppdage og få en detaljert kartlegging av elevens lesevansker. Testen er beregnet for elever fra 3.trinn til voksen alder. Testen kartlegger både leseflyt, leseforståelse,lytteforståelse og ordavkodingsferdigheter.


Konkrete hjelpemidler[rediger]

  • Lesespillet Poio [2] Et innovativt læringsverktøy for de yngste barna, utviklet av det norske selskapet Poio for å hjelpe barn uansett forutsetninger med å knekke lesekoden. Spillet ble først sluppet på markedet sommeren 2017 og er i dag Skandinavias mest solgte lesespill. Det at verktøyet er forkledd som et kvalitetsspill som appellerer til barn motiverer barna til å øve på eget initativ. Skal ikke erstatte annen lesetrening, men være et supplement som gir selvtillit og motivasjon til bokstavtrening og lydering.


  • Daisy-formatet[2] Det som kanskje er mest brukt i forhold til lese- og/eller skrivevansker er lydbøker. Utdanningsdirektoratet har valgt å bruke DAISY-formatetfor sine lydbøker. De fleste bøker får plass på en cd-plate, som man kan spille av på datamaskinen. Det er innlest tale som benyttes, og man kan selv bestemme tempo på opplesingen. Det finnes to forskjellige typer bøker. Den ene boken blir teksten vist på skjermen samtidig som teksten leses opp, mens den andre type bok kun viser innholdsfortegnelse, og teksten bølir kun lest opp (NCC-visning). De fleste faglitterære bøkene for grunnskolen, og noen for videregående skole er å få tak i som DAISY-bøker.


  • Elektroniske bøkerDet er i dag mulig å finne flere lærebøker i elektronisk format [3]. Disse gjør det mulig for eleven å få teksten lest opp, samtidig som bilder og/eller video er med på å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Skolenettet[4] har en oversiktlig side[5] som viser tilgjengelige eletroniske lærebøker tilpasset de ulike klassetrinnene.


  • Tekst-til-talesyntese[6]Det er også flere lærebøker som blir lagt ut på nettet. Man kan da finne frem til ønsket litteratur, og få teksten lest opp direkte via tekst-til-talesyntese. I tillegg til lærebøker finnes det nettressurser for ulike fag, formål og skoleslag. Det finnes ulike tekst-til-talesynteser og leseprogram med talesyntese, for eksempel Tekst til tale, Talsmann] og [http://www.e-lector.com E-lector
    Litt mer om E-lector:

e-Lector er et program som gjør det enklere og mer lystbetont å drive lese- og skriveopplæring. Det er først og fremst et leseverktøy som fremmer lesing av elektroniske tekster, men det er også for personer med lese- og skrivevansker. Programmet tydeliggjør tekst og vil lese opp all tekst med talesyntese slik at man også kan høre teksten hvis man ønsker det. Hovedprinsippet i dette hjelpemiddelet er å fjerne forstyrrende elementer for leseren, og i tillegg hjelpe til å fokusere på det som skal leses. I talesyntesen kan man lytte til teksten på flere språk., og nettopp dette gjør at e-Lector er veldig nyttig også i språkundervisning. All tekst man har eller finner elektronisk, kan leses av i e-Lector. For eksempel internettsider, dokumenter og e-post.

e-Lector har et stort tekstarkiv med lesetekster, og her er det øvelser på både bokmål og nynorsk. Man kan trene på lyder, diftonger, høyfrekvensord, dobbel konsonanter osv. Det medfølger også spill og glosetrening. e-Lector kan også være et ypperlig verktøy til skrivetrening. Når man leser i e-Lector blir det fokusert på et ord av gangen. Dette kan gjøre at man opparbeider seg et fotografisk minne av ord, og de som leser fonologisk, kan utvikle evnen til å lese ortografisk. e-Lector kan derfor hjelpe brukeren til å bli en bedre leser. Også for fremmedspråklige som skal lære seg norsk fra grunnen av, egner e-Lector seg. På programmets hjemmesider kan alle laste ned en gratis prøveversjon.


  • Skannerpenn[7]:Et annet hjelpemiddel er skanning av tekst. Man kan skanne inn trykt tekst fra for eksempel bøker ved hjelp av skanner eller skannerpenn. Ved hjelp av tekst-til-talesyntese,eller kunstig tale, kan man få opplest tekst eller litteratur som ikke er å oppdrive som DAISY-bøker. En skannerpenn kan brukes til å skanne inn små mengder tekst. Man "stryker" over den teksten man vil ha skannet til pcen og teksten kommer så opp på skjermen. Innskannet tekst kan leses opp ved hjelp av tale. Det finnes ulike tekst-til-talesynteser og leseprogram med talesyntese. Digitale ordbøker i kombinasjon med tekst-til-talesyntese kan være et godt hjelpemiddel for oversetting av ord og uttrykk fra fremmede språk til norsk, og omvendet. Noen av skannerpennene har også innebygget digitale ordbøker.


  • LingDys[8] er en stavekontroll som er beregnet for brukere med skrivevansker. Programmet er spesielt laget for å dette opp typiske feil som dysletikere gjør. Stavekontrollen finnes både på bokmål og på nynorsk. Programmet er tilpasset Microsoft Word, og det har også støtte for kunstig tale. Når man skriver en feil kommer det opp ulike alternativer til oppretting i et eget vindu. Man kan da få ordene opplest ved hjelp av kunstig tale. Dermed blir det lettere for eleven å sette inn det riktige ordet.Er det enkelte ord eleven har en tendens til å skrive feil kan disse ordene legges inn som egendefinerte ord som da blir rettet opp. LingDys har også egen ordbok med ordforklaringer. Programmet retter ikke kun opp stavefeil, men også hvis ord settes sammen feil. Eks. hvis eleven skriver hoppe tau, blir det rettet opp til hoppetau. Ordene settes sammen. Skal elevene skrive på engelsk er det utviklet et norsk retteprogram Ling Right, som er beregnet for norske elever som skal skrive på engelsk.


  • Elekroniske oppslagsverk:Bruk av elekroniske oppslagsverk for å innhente data til bruk i fagene kan vise seg å ha stor nytte. Her vil eleven få en effektiv prosess for å skaffe den informasjon han er ute etter. Eksempler på elekroniske oppslagsverk:**Cappelens nettleksikon[9] med tilgang på 64 000 artikler.
    • Encartas nettleksikon[10] med tilgang på 16 000 artikler
    • Wikipedia [11]
    • Biosite [12] Danskspråklig naturfaglig nettleksikon
    • Ordbøker
      • Bokmålsordboka og Nynorskordboka [13]
      • Engelsk-, Fransk-, Norskordbok [14]
      • Kunnskapsforlagets nettordbok [15] - betalingstjeneste


  • Bruk av Internettkan være et godt hjelpemiddel. Men kan finne mye spennende lesestoff på nettet, men det å finne frem på internett kan være en stor utfordring for personer med lese- og skrivevansker. Det er store mengder informasjon, og det stiller store krav til leseferdigheter. Det som er viktig når det gjelder elever med lese- og skrivevansker er å gi dem god veiledning i hvordan de kan søke begrenset og systematisk. Internett kan for mange barn være en motiverende måte å drive lesetrening på.


  • Verktøyprogrammer for læreren: Mange av programmene som er nevnt over er også viktige for læreren under tilrettelagt undervisning for elever med lese- og skrivevansker. Man mener at det er en mangel på pedagogisk programvare, og man har derfor også prøvd å utvikle spesielle verktøyprogrammer for læreren også. Slike programmer gjør det mulig å lage applikasjoner (programvare som bruker datamaskinens ressurser til å utføre den oppgaven brukeren ønsker utført) som passer til det enkelte barnets nivå. Eksempel på slike programmer er: programmeringsspråk, multimedia lab, musse og programsnekker. Slike programmer krever selvsagt ulik kompetanse innenfor IKT. Noen er lettere å bruke mens andre krever trening og kunnskap.



Bruk av IKT for elever med oppmerksomhetsvansker[rediger]

  • ADHD: Det er særlig tre faktorer som viser seg hos elever med ADHD[16]; uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Barn med ADHD er ofte elever med normale evnemessige ressurser men som allikevel presterer dårligere en det burde fordi de har problemer med de tre hovedfaktorene som er nevnt over. Sammenhengen med dette kan være at undervisningsopplegget i den tradisjonelle skolen ofte ikke bidrar til å holde på barnas oppmerksomhet. Dette resulterer i at elevene mister store deler av undervisningen og at de ikke gjennomfører oppgaver som øker kunnskapen deres. Derfor stilles det høyere krav til metoder og midler for gjennomføring av undervisning for elever med ADHD.

Pedagogisk programvare som benyttes i skolen i dag gir ofte en tilbakemelding i form av en muntlig beskjed, og/eller tekst og bilde. Dette viser seg å være motiverende for eleven til å arbeide videre og motta tilbakemeldinger på sine presteringer. Dersom man bruker datamaskin i spesialundervisning kan den være oppmerksomhetsfremmende, motiverende og et godt hjelpemiddel som både gjør elevene nysgjerrige, og som holder elevenes konsentrasjon over lengre tid enn ved tradisjonell undervisning. Oppgavene på datamaskinen trenger ikke være mer spennende eller annerledes enn de som står i boken, men de kan likevel gjøre så barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan arbeide over like lang tid og med like oppgaver som andre barn uten å miste konsentrasjonen.

Bruk av IKT for elever med ulike synsvansker[rediger]

  • Svaksynte/Blinde For en elev med nedsatt synsevne, eller ikke-eksisterende syn, vil det å navigere seg frem på en dataskjerm være svært problematisk. Ordinær tekstlesinsg, tolkning av lyd og/eller bilde samt enkle søkefunksjoner vil gi elevene problemer med å følge den ordinære undervisningen.For at en elev med synshemning skal ha nytte av den ordinære undervisningen er det viktig at programvaren blir tilpasset den enkelte bruker. Dersom det dreier seg om lett svaksynhet, kan det å forstørre det generelle systemet være nok til å hjelpe eleven. Her finnes det programvare som kan lastes inn sammen med Windows. Eleven vil her få forstørret tekst og bilde, samt tilrettelagt farger etter behov. Det finnes også justeringer som kan la oss velge hva av brukergrensesnittet vi vil ha forstørret, og hva som er mindre vesentlig å legge merke til. Noen av forstørringsprogrammene kan også kombinere syntetisk tale med forsørring, noe som gir stor hjelp til skriveprosessen, samt virker avlastende på synet. Hos personer med sterkt nedsatt syn er det nødvendig med noe mer omfattende tiltak, og her er det å få lest opp tekst via syntetisk tale, eller leselist[17] en nødvendighet.


Bruk av IKT for elever med talevansker[rediger]

  • BevegelseshemmedeDenne gruppen er en omfattende, stor og variert gruppe med svært ulike behov. Noen ganger der det nok med tilpasninger i Windows tilgjengelighetsalternativer[18], mens det i andre tilfeller må iverksettes mer omfattende tiltak.
    • Alternative tastatur/mus
    • Tilpasset sitteplass slik at tilgjengeligheten blir optimal


Hvordan lykkes med bruk av IKT?[rediger]

For at IKT skal være et vellykket hjelpemiddel må noen forutsetninger være på plass. Man må ha tilgang til god programvare. Det er mange ulike programmer, men det er viktig å finne et som passer for eleven og læreren. Det må være et program som fungerer i forhold til nivå, kunnskap og ikke minst målet med opplæringen. Programmet må føles som et godt redskap for både bruker, og pedagog. Man må også ha kunnskap om bruken av hjelpemidlene. Det er viktig at lærer eller pedagogen setter seg inn i bruken av hjelpemiddelet, slik at man kan få best mulig utbytte av bruken. Videre er det også viktig at eleven får god opplæring. Uten dette kan eleven risikere å bruke mye tid ved datamaskinen og med lite konstruktivt utbytte av tiden. Det er også en forutsetning at læreren eller pedagogen er engasjert i bruken av hjelpemidlene. Dette vil kunne smitte over på elevens innsats. Og egeninsats fra eleven er viktig!


Det kan være lurt om lærerne i de ulike fagene samarbeider om å tilretteleggingen av hjelpemidler for. Det kan være behov for ulike hjelpemidler i de ulike fagene, og det er derfor viktig å sammen finne ut hva som fungerer best i de ulike fagene. Skolen må også holde seg oppdatert i forhold til utstyr og utvikling innen IKT. Utviklingen er rask, og det er viktig å følge med på hva som kommer. Det er ikke alltid det nyeste som er det beste, men noen ganger kan det være en fordel med oppdatering.

Støttesystemer[rediger]

  • HMS.

Dersom man skal bruke datamaskinen som redskap i undervisningen til barn med særskilte behov, er det viktig å tilpasse maskinen til den enkelte elev, enten det være seg synshemming, ”erstatning” for et sansetap eller for kognitive vansker. For å mestre dette på korrekt måte kan man får hjelp av fagpersonell som har en hjelpemiddelsentral i hver kommune – HMS, som er underlagt Rikstrygdeverket.

  • SIKTE.

I tillegg har Rikstrygdeverket en landsdekkende tjeneste som kan bistå med hjelp i dette arbeidet. Denne tjenesten heter Senter For IKT-hjelpemidler (SIKTE), og holder til ved Rikstrygdeverket i Oslo. Mer informasjon om disse tjenestene finnes på http://www.trygdeetaten.no

  • Hjelpemiddelsentralen.

Etter Folketrygdlovens kaptittel 10, vil den lokale hjelpemiddelsentralen bistå med midler til medlemmer av den norske folketrygden. For å ha rett på slik bistand kreves det at det foreligger en varig og vesentlig medisinsk funksjonshemming. I dette tidsperspektivet snakker man om minst to-tre år. Spesifikke diagnoser er ikke nødvendig, og hver enkelt søknad blir behandlet individuelt. I tillegg stilles det som krav at hjelpemiddelet det søkes om skal lette funksjonshemningen, samtidig som nødvendigheten skal ha et visst omfang. Du kan komme i kontakt med Hjelmemiddelsentralen[19] via Nav sine nettsider.

  • Statlige kompetansesentra. (Se STATPED sine nettsider)


Referanser[rediger]

  1. www.logos-test.no
  2. www.bojo.noInformasjon om DAISY-bøker, DAISY-teknologien, utlån av DAISY-bøker og bruk av DAISY-bøker.
  3. www.ub.uib.no
  4. www.skolenettet.no
  5. [1] www.skolenettet.no Læringsressurser på Internet]
  6. www.talesyntese.no
  7. www.talesyntese.no/c-penn
  8. http://lingit.no
  9. www.caplex.no
  10. www.encarta.msn.no
  11. www.wikipedia.no
  12. www.biosite.dk
  13. www.dokpro.uio.no
  14. www.tritrans.no
  15. www.ordnett.no
  16. www.adhd-foreningen
  17. no.wikipedia.org/wiki/leselist
  18. www.windowshelp.microsoft.com
  19. www.nav.no


Kilder[rediger]

  • Brøyn, Tore og Jon-Håkon Schultz: IKT og tilpasset opplæring, 2.utgave (2005), Universitetsforlaget