Hopp til innhold

Veiledning/Demokrati i skolen

Legg til lenke
Fra Wikibøker – frie læremidler


Mulige begreper som kan være relevante for demokrati i skolen

[rediger]

Her blir det presentert noen begreper som vil kunne være relevant for demokrati i skolen:

  • Skolens historiske rolle i samfunnet i forhold til demokrati.
  • Hva er dannelse i forhold til demokrati? (Hva ligger i demokratibegrepet?)
  • Enhetsskolen. En skole som inkluderer alle (alle elever i samme institusjon). Felles møteplass for alle.
  • Uformell elevmedvirkning (En skolekultur der elevens synspunkter blir tatt på alvor, elevmedvirkning i undervisningen)
  • Formell elevmedvirkning (elevrådet)
  • Elevvurdering.
  • Elevsamtalen.
  • Filososfisk samtale i skolen
  • Deltakelse i internettoffentligheten (Internasjonalt samarbeid med andre klasser)
  • Samarbeid skole-hjem. Møteplass for foreldre. Viktig for lokaldemokrati.
  • Foreldremedvirkning? Involverer skolen som demokratisk arena også bidrag fra foreldrene (på hvilken måte?)

Hva er demokratisk kompetanse?

[rediger]

Elevene skal vite noe om ulike demokratiske system, ordninger og institusjoner, mens elevmedvirkning vil ligge nærmere utviklingen av demokratiske ferdigheter og holdninger gjennom arbeid i alle fag i skolen. Når det gjelder kunnskapsdimensjonen så skal skolen skal gjøre elevene fortrolig med demokratiske prinsipper og verdier innenfor rammen av praktisert trosfrihet, meningsfrihet, ytringsfrihet osv. Man skal ikke favorisere eller overse noen politiske partier i undervisningen. Elevene bør bli stimulert til å utvikle sin politiske dømmekraft og må i noen grad bli vant med å ta avgjørelser (Valen 2010).

Det blir ofte skilt mellom to former for demokrati innenfor civic education. Det representative perspektivet inkluderer organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, åpenhet og rettssikkerhet. Politiske verv blir bestemt gjennom frie, åpne valg. Elevrådssystemet er et eksempel på dette i skolen. Et bredere perspektiv fokuserer på deltakelse utenom valg. dette blir kalt for det deltagerdemokratiske perspektivet. Her krever man mer aktiv deltakelse på alle områder. Elevmedvirkning er et slikt eksempel (Valen 2010)

Hvorfor er demokrati i skolen viktig?

[rediger]

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men vi vet lite om hvordan skolen løser oppgaven. Det har vært en økende bekymring for synkende deltagelse ved politiske valg. I denne sammenheng har man diskutert om elever får nok kunnskap om politiske institusjoner og prosesser i skolen (på engelsk heter dette fagområdet political education).

Skolens rolle i demokratiet

[rediger]

Enhetsskolen

[rediger]

Reformer i norsk skole etter andre verdenskrig har primært blitt influert av en sosialdemokratisk politikk. Enhetsskolen skulle være et rettferdig utvalgsinstrument som ga like muligheter til alle i forhold til arbeidslivet, medbestemmelse og andre sosiale privilegier”. Man har også tenkt seg at skolen skulle bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Utdanning ble ikke bare sett på som en kilde til økonomisk vekst, men også som en forutsetning for deltakelse i demokratiet (Valen 2010)

Læreplaner og demokrati i skolen

[rediger]

Uformell elevmedvirkning har ofte vært sett i sammenheng med elevens aktive deltakelse i skolen. Dette ble vektlagt allerede med Normalplanen av 1939 der elevsamarbeid ble vektlagt. Planen var influert av blant annet John Deweys pedagogiske tenkning. I Rammeplanen for barnehagen i 2006 er barnas medvirkning sterkt fokusert, og i kunnskapsløftet er også dette perspektivet tatt med (Valen 2010).

Hva sier den generelle læreplanen i dag om demokrati i skolen?

[rediger]
  • De ulike mennesketypene er nært relatert til dannelsesbegrepet («Bildung»).
  • Hva står i kunnskapsløftet om elevmedvirkning på de ulike trinn?

Elevmedvirkning

[rediger]

Kravet om elevmedvirkning står i opplæringsloven og er derfor det første regulert av formelle utdanningspolitiske føringer. Den formelle elevmedvirkningen kan foregå i elevråd og handle om studie- og fagtilbud, bruk av ressurser, vedlikehold og osv. Elevrådet skal i prinsippet stå fritt til å ta opp alle saker de ønsker. Skolene er også pålagt å ha et skoleutvalg der elevrådet skal være representert med to representanter (bare for videregående skole?). (Valen 2010)

Det andre hovedområdet handler om elevmedvirkning i skolehverdagen. Den uformelle elevmedvirkningen skjer først og fremst i i den daglige undervisningen. Et ytterpunkt her vil være at elevene har helt ansvar for valg tilknyttet egne læringsprosesser. Den uformelle elevmedvirkningen er også beskrevet i opplæringsloven der det blir nevnt at elevene har lovfestet rett til medansvar og medvirkning (Opplæringsloven 2009: § 1-1. Formålet med opplæring). Elevmedvirkning vil kunne innebære at man har innflytelse på beslutninger relatert til egen læring og klassens læring. Elevene vil kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen innenfor rammen av læreplanen. (læreplanverkets generelle del, i Prinsipper for opplæringen 2006:4, Valen 2010)

Hvor omfattende skal elevmedvirkningen være

[rediger]
  • Omfanget av elevmedvirkning vil naturligvis variere ut fra alder. Evne til å velge forutsetter også at elevene kjenner til valgmulighetene og potensielle konsekvenser.

Positive sider ved elevmedvirkning

[rediger]
  • Elevmedvirkning kan gjøre at elevene føler større eieforhold til undervisningen.

Utfordringer i forhold til uformell elevmedvirkning

[rediger]

Typiske begrunnelse fra lærere i forhold til ikke å legge så mye vekt på dette vil være:

  • «Elevene mener så lite om saken». Undersøkelser av elever i videregående skole har vist at elevene ønsker å ha innflytelse på det som skjer i skolen. De vil påvirke didaktiske forhold, hvilke lærere de har, skoleregler og ressursbruken i skolen (Mikkelsen m.fl. 2002:218-22). (Fra masteroppgaven)
  • «Tar mye tid å få noe ut av det».
  • «Elevene ønsker å få servert opplegget og fagstoffet av læreren.»
  • «Er det bare de flinkeste elevene som vil klare å være med å diskutere undervisningsopplegget».

(Valen 2010)

Elevvurdering

[rediger]

Hensikten med elevvurdering

[rediger]

Elevvurdering tar utgangspunkt i at eleven skal bli seg mer bevisst hva som skal læres og hvordan man skal lære dette.

  • Er elevene mer bevisst kriteriene for måloppnåelse vil eleven potensielt kunne gjøre seg bedre faglige refleksjoner.
  • Elevene vil kunne bli mer oppmerksomme på hva som kreves for å nå målene i læreplanen.
  • De vil kunne styrke sine egne metakognitive ferdigheter.
  • Elevene vil lettere kunne stille spørsmålstegn ved læreplanen eller lærerens prioriteringer om faglige emner hvis de har større kjennskap til målene.
  • Hvis elevene er med å utvikle kriterier for læringsarbeidet vil lærere også vite mer om hvor eleven står faglig. (Engh 2007).

Her kan man fokusere på både egenvurdering og «hverandre»-vurdering. I egenvurdering blir evnen til å se egne arbeider utviklet i lys av faglige mål, samtidig som det stimulerer elevenes metakognitive tenking, som igjen forbedret evnen til å planlegge og kontrollere sitt arbeid (Engh 2007).

Elevenes vurdering av hverandres arbeider ble betraktet som uvurderlig, antakelig fordi jevnalderspråk og sosial jevnbyrdighet resulterte i at de i større grad åpnet seg for kritikk, enn om tilsvarende hadde kommet fra læreren (Engh 2007).

Elevsamtalen

[rediger]
  • (Legge inn stoff fra artikkel av Brelid).

Innholdet i elevsamtalen kan variere, men det vanlige er at lærerne bruker elevsamtaler til å skaffe seg informasjon som ellers ikke er så lett tilgjengelig, blant annet om hjemmeforhold og fritid (Engh 2007). I tillegg tar læreren opp faglige og atferdsmessige forhold, slik som innsats og trivsel. Lærerens informasjons- og formidlingsbehov som et ledd i forberedelsen av skolehjem-samtalen ligger også ofte til grunn for disse samtalene.

Elevsamtalen kan også blir brukt til å utfordre elevens faglige refleksjonsnivå og bevissthet om sine læringsstrategier. Slike spørsmål kan være:

  • Hvordan lærer du best?
  • Hva hjelper deg til å lære bedre?
  • Hva kan hindre deg i å lære?
  • Hvorfor er noe vanskeligere/lettere å lære enn noe annet?
  • Er det noen undervisningsmetoder du lærer bedre av?
  • Hva motiverer deg til god innsats? (Limstrand, 2006)

Kjente pedagoger om demokrati i skolen

[rediger]

John Dewey

[rediger]

John Dewey, var en pioner innen demokratisk undervisning. Han så ikke bare på demokrati som et politisk system, men det var også en livsform som forbandt mennesker med hverandre. Gjennom demokratisk trening i skolen skulle elevene forberedes på et demokratisk liv i samfunnet etter utdanningen (kilde??). Kunnskapen i skolen måtte knyttes til hverdagslivet og ikke bare være en reproduksjon av fakta. Elevene måtte oppdras til ville prøve å forandre det bestående og slik vil man kunne utvikle demokratiet når de senere skulle tre inn i offentligheten. Skolen måtte ikke oppfattes som en forberedelse til gitte samfunnsposisjoner, men stimulere til demokratisk vekst og utvikling. Skolen kan derfor ikke isolere seg fra omgivelsene sine, men den må ha organiske forbindelser med lokalsamfunnet og storsamfunnet. Den skal være som et forenklet samfunn som et «samfunn i miniatyr».

  • Spørsmål: Kan denne tenkningen i dag relateres til fokus på entreprenørskap i lærerutdanningen?

Noen spørsmål til diskusjon

[rediger]
  • Elevmedvirkning beskrives ofte som et utopisk ideal fordi det blir fremstilt som at lærer-elev forholdet er et forhold mellom likestilte parter, men i realiteten er det en asymmetrisk relasjon der læreren er i besittelse av en makt i kraft av sin autoritet (spenningen mellom asymmetri og symmetri i relasjonen).
  • Elevers medvirkning vil kunne stå i opposisjon til lærerens synspunkter. Mange elever er opptatt av å bli likt av læreren og av å få gode karakterer. De kan synes at det er vanskelig å mene noe annet enn læreren i frykt for at dette skal få konsekvenser for karaktervurderingen eller andre represalier fra læreren.
  • Elevene kan også oppleve at det er enklere og mer effektivt å la lærerens bestemme. Det kan oppleves som mer behagelig å bare la læreren bestemme.
  • En for tydelig konkretisering av målene vil kunne føre til en innsnevring av faget og undervisningen
  • Det blir hevdet at elevmedvirkning i undervisningen ligger nærmere mappevurdering og bruk av elevlogger. Hvorfor eller hvorfor er det ikke slik?
  • Kan elevmedvirkning i vurderingen bidra til mer tilpasset opplæring?

Kilder

[rediger]
Hentet fra «https://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Veiledning/Demokrati_i_skolen&oldid=41899»