Veiledning/Analyse av lærernes første møte med elevene fra episode 1 fra serien klas 9A

Her analyserer klassen lærernes første møte med elevene fra episode 1 fra serien Klas 9A. Nedenfor følger kommentarer fra studentene:

Analyser av lærerne

Mattelæreren Stavros

Humor

• Veldig morsom fyr.

Å stille krav og ha tro på elevene

• Veldig tydelig i forhold til forventninger og krav.
• Bra at han presenterer forventningene sine til dem over bordet. De skulle klare å få gode karakterer. Og han inkluderte alle i forhold til dette. Det er bra at han sier at han ikke bryr seg om tidligere resultater, men hva de skal lære fremover. På denne måten gir han alle en rettferdig sjanse.
• Flink til å sette standarden med en gang. Lett å vite hvor du har han som lærer. Som elev kan det være vanskelig å ikke vite hvor man «har læreren».
• Vektlegger at man skal legge ned en innsats. Gjør man en innsats vil man alltid bli verdsatt.

Lærerautoriteten

• Han eier rommet. Naturlig autoritet («bør ikke komme på kant med ham»). Tok veldig fort kontroll og styringa med en gang. «De visste hvor de hadde han».
• Veldig sikker og trygg. Utstråler selvtillit. Hadde positive energi rundt seg. Ved å være trygg selv så blir elevene også trygge.

- Virker faglig energisk og dyktig.

Interaksjon med elevene

• Interessert i elevene. Ser hver enkelt elev for seg.
• Imøtekommende.
• Omsorgsfull.
• På bølgelengde med elevene (også symmetri i relasjonen?). Har først etablert autoritet og da er det lettere å være litt kamerat etterpå.
• Opptatt av gjensidig respekt. «Hvis dere byr meg på en kopp kaffe så byr jeg tre kopper med kaffe tilbake.»
• God med elevene utenfor klasserommet. Dette er også veldig viktig.
• Han forteller at «Hvis de vil ha hjelp så skal de få hjelp».
• Alle virket fornøyd og glad.
• La om til et annet språk da han snakket med ene av elevene. Viser at han prøver å tilpasse seg til deres bakgrunn.
• Flink til å rose elevene.
• Nestekjærlighet.

Innholdet i introduksjonen ved første møte

• Går rett på sak.
• Han fokuserte ikke så mye seg så selv.
• Han var litt stressa fordi han kom for sent. Han forklarte hvorfor han var sen. I stedet for å beklage seg så mye over at han kom for sent så klarte han allikevel å få formidlet at «Jeg godtar ikke at dere kommer sent». Han kom godt ut av en situasjon som kunne blitt litt vanskelig for ham.
• Han hadde oversikt over hvor mange som skulle være i klassen. Han hadde oversikt over at det var noen i klassen som manglet. Han håndhilste også på de som kom inn for sent.

Bruk av kroppsspråk

• Brukte kroppsspråket aktivt (berørte dem). Folk reagerer individuelt på det. Kan slå ut begge veier. Er veldig nær dem i individuell veiledning. Har veldig mye fysisk kontakt. Ikke alle liker det (privat sfære - intimitetssone). Kroppskontakt er best for de som synes det er naturlig å gjøre dette. «Vær værsom». Hva er kulturelt akseptert? Vær forsiktig med å fleipe. Noen ungdom sliter hjemme og da kan være kroppskontakt være vanskelig. «Et lite klapp på skulderen» kan uansett være ok.
• Kroppspråket viser en kompisholdning. At han vil være kamerat. Kroppsspråket er nok også kulturelt betinget fordi han kommer fra Hellas.
• Stemmebruk: Snakket veldig tydelig og høyt. Kanskje litt høyt gjennomgangstempo? Snakket litt fort (litt stressa)?
• Begynte å tegne på tavla. Da han snakket han med ryggen til. Det burde han kanskje ikke gjort.
• Viser engasjement med hvordan han brukte hendene.
• Har god blikkkontakt med elevene.
• La hånden på noen for å vise hvem man snakker til.
• Lærerens bevegelse i klassen: Han satt ikke en eneste gang. «Å være tett på» vs at noen lærere er alltid bak kateteret.

Å stille forberedt

• Han «Spør om en penn.» Ikke så bra å møte opp uten en penn.

Svensklæreren Gunilla

Interaksjon med elevene (Gruppeøvelse)

• Skapte klassesamhold ved å sette elevene i ring.
• Brukte en metode der man satt i ring og skulle si noe positivt om seg selv. Dette gjorde at relasjonen mellom elevene og mellom lærer og elev ble mye mer personlig.
• Det er bra å fokusere på de positive tingene med elever som har slitt. Gir elevene tillit til seg selv ved å få dem til å si en god ting om seg selv. Man må ha selvtillit for å klare fagene.
• Hun fortsatte og var pågående når noen ikke ville si noe i gruppen. Bra at hun var bestemt her. Hun kunne kanskje begynt runden med å si hva hun var god på. Kunne også stilt andre spørsmål i ringen når noen ikke ville si noe.
• Veldig bra at hun oppfordret til refleksjon etterpå om «Hvorfor gjorde vi denne øvelsen» (metakommunikasjon).
• Hun henger ikke noen ut.
• Opptatt av å skape dialog i stedet for å prate selv.

Lærerens autoritet

• Hun var veldig tydelig i måten hun ville ha det på når hun kommer inn i klasserommet.
• Første hun gjorde var å gå en runde rundt i klasserommet.
• Hun hadde regler og var konsekvent. (men kanskje litt gammeldags)
  • Kommentar 1: Hun skaper respekt. Hun håndhilser på han som har caps på hodet og så ber hun han ta av seg capsen. God stemning dem imellom. Ikke så mye negative energi. Likte at hun gikk bort til elevene og ba personen ta av seg lua i stedet for å si det.
  • Kommentar 2: Hun ba elevene ta av seg capsen med en gang. En ungdomsskoleelev ville kanskje kunne få bakoversveis av en sånn åpning.

Kroppskommunikasjon

• Hun beveger seg rundt i klasserommet og har blikkkontakt. Var veldig direkte og så på eleven.
• Hadde ikke like mye kroppskontakt som Stavros.

Naturfagslæreren Magnus (Kjemi/biologi)

Fokuserer på faginnhold ved første møte

• Det å begynne med å vise frem dyr er relevant å gjøre i forhold til faget.
• Bra første spørsmål. Død eller levende. Alle kunne ta stilling til dette spørsmålet.
• Du vet hva naturfag handler om når du blir presentert for dyr på denne måten.
• Kreativt. Gjør faget veldig levende og utfordrer engasjement.

Følelser og læring

• Bruker humor og gjorde læringa spennende.
• Sjokkerer dem såpass i begynnelsen at det nok ikke vil bli opplevd som så ille og se et dødt dyr senere.
• Å skape konstruktive happeninger er viktig. Læreren fikk oppmerksomheten ved å spille på følelser. Noen synes det var gøy og noen ble litt redde. Holder oppmerksomheten på en annen måte. Hva husker man egentlig fra skoletida. Noe som gjerne appellerer til både kropp og hode.
• Elevene kommer til å huske denne episoden.
• Dette førsteinntrykket er litt merkverdig.

Interaksjon med elevene

• «Håndhilste på elevene i døra når de kommer».
• Klarer å få elevenes oppmerksomhet: Alle følger med på denne læreren når han viser frem noe.
• «Jeg hadde likt den læreren».
• Han går for nært opp i ansiktet til noen av elevene med den «døde musen».
• Man må avveie hvor nærme man skal stå når man skal vise levende dyr og døde dyr.
• Han er veldig brutal (dette kan være både positivt og negativt). Man hadde i hvert fall vært oppmerksom på hva han hadde holdt på med resten av timen.

Kroppskommunikasjon

• Biologilæreren hadde hvit frakk. (Eleven kommer også til å gå med frakk). Opplever at de i større grad er «forskere» når de kler seg på denne måten.

Hva sier faglitteraturen

• Gode lærer-elev relasjoner utvikler seg lettest når læreren har (1.) gode rutiner og strukturer i klassen, (2.) tydelige og uttalte positive forventninger til elevene og (3.) klasseaktivitetene er tilpasset de elevene det gjelder (Drugli 2012: 35).
• Læreren må beherske både proaktive (hvordan fremme ro, samarbeidsvilje og positiv atferd) vs reaktive strategier for raskt å stoppe elevenes uro og negative atferd (Drugli 2012: 36).
• Relasjonskompetanse definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven (Drugli 2012: 45).
• Lærerens væremåte vil influere på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (lærerens definisjonsmakt) (Drugli 2012: 49).
• Elever om god relasjon: Må ha lyst til å være sammen med oss (Drugli 2012: 48).

Noen pedagogisk-faglige begreper som er relevante for analysen av casene

• Nærhet-distanse
• Personlig vs upersonlig
• Læring og følelser
• Symmetri vs asymmetri i relasjonen
• Hva er autoritet (naturlig, faglig)?

Litteratur

• Drugli, M. B. (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole. Nr. 2.

Andre ressurser

• Om tv-serien Klas 9A