Relasjonen mellom lærer og elev

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Læreryrket er en relasjonsprofesjon[rediger]

Lærere tilhører en «relasjonsprofesjon» der yrkesutøvere arbeider i en tett og personlig kontakt med andre mennesker, hvor evne til empati og til å bygge relasjoner er avgjørende. Mange studier viser hvordan lærerne anser gode relasjoner som basis for god undervisning (Ramvi 2009).

Hva er gode lærer-elev relasjoner[rediger]

  • Gode lærer-elev relasjoner utvikler seg lettest når læreren har (1.) gode rutiner og strukturer i klassen, (2.) tydelige og uttalte positive forventninger til elevene og (3.) klasseaktivitetene er tilpasset de elevene det gjelder (Drugli 2012: 35). Læreren må beherske både proaktive (hvordan fremme ro, samarbeidsvilje og positiv atferd) vs reaktive strategier for raskt å stoppe elevenes uro og negative atferd (Drugli 2012: 36).

Relasjonskompetanse[rediger]

Relasjonskompetanse definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Mange lærere vil kunne tenke at det er eleven som må oppføre seg annerledes. Utfordringen ligger ofte i å få læreren til å forstå at vedkommende alltid har hovedansvaret for å tilføre relasjonen det den trenger av respekt, åpenhet og likeverd når dette mangler (Drugli 2012: 45-46).

Lærerens definisjonsmakt[rediger]

Lærerens væremåte vil influere på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (lærerens definisjonsmakt). Man får «god kjemi» med noen elever bedre enn andre. Det kan være en «mismatch» i relasjonen. Den kommer ikke av seg selv. Læreren må jobbe for at relasjonen skal bli god. En lærer sier: «Jeg trenger hjelp til å takle mine negative tanker og reaksjoner overfor Ole» (Drugli 2012). Jmf Rosenthal-effekten.

Relasjonsdilemmaer[rediger]

Varer ærlighet alltid lengst?

  • Skal man være ærlig hvis man misliker noen? (Er utfordringen egentlig at man har fokus på at man «misliker» noen). Tora, en erfaren voksen lærer, sa dette om dilemmaet: Jeg kan ikke vise overfor en elev at jeg ikke liker han. Jeg mener, det er ikke tillatt ikke å like en elev (…) Jeg tror elever gjennomskuer misliking akkurat som jeg gjennomskuer det når noen misliker meg (Ramvi 2009).

Lærerne ønsket å bli sett av elevene, som den de var. Men dette er også et dilemma fordi det er noen sider ve den selv man ikke ønsker at alle skal se. Dette kan for eksempel være ukontrollert sinne. Kristin sa til meg etter at hun hadde mistet besinnelsen, at hun «ikke likte seg selv». Solveig at «hele meg synker som person» (Ramvi 2009).

Nærhet vs distanse

  • Som ny lærer vil det også kunne være frustrerende å oppleve at man ikke får til den jobben som man ønsker å gjøre. En lærer innrømmer også at man må lære seg å holde en visse distanse til elevene: du kan på en måte ikke blande inn dine egne følelser og ditt indre for mye, for da blir du spist opp...Det er jo ting jeg har måttet erfare liksom... (Ramvi 2009).

Mellommenneskelige vs det faglige

  • Det å skille mellom det mellommenneskelige og det faglige i forståelsen av lærerarbeidet, vil imidlertid hindre læreren i å utnytte potensialet for læring som ligger i sårbarheten knyttet til

lærer–elevrelasjonen (Ramvi 2009).

Kolleger må kunne snakke om følelser

  • Lærerne må gis «rom» for våge å erkjenne følelser og snakke om det som er vanskelig, samtidig som de kan fortsette å se på seg selv som gode lærere. Det må åpnes opp for samtaler i lærerkollegiet der lærernes følelser blir tatt på alvor, ikke bare «ventilert» (Ramvi 2009).

Undersøkelser om relasjoner mellom lærer og elev[rediger]

Drugli (2012:48) viser til en undersøkelse der lærere sier noe om hva som kjennetegner en god relasjon:

  • Åpenhet: elevene kommer til deg og snakker og forteller.
  • Tørre å åpne seg.
  • At de tar kontakt når de lurer på noe.
  • Tillit.

Elever oppgir følgende om god relasjon:

  • Må ha lyst til å være sammen med oss.

Ramvi (2009) viser også til en intervjuundersøkelse der lærere beskriver kjennetegn ved god kontakt med elevene. De er opptatt av at det må være et tillitsforhold der begge viser at de bryr seg om hverandre ved at eleven forteller om seg selv og læreren viser omsorg og bekymring. Hvis de har vanskeligheter med en elev så snakker de ikke om at de misliker eleven, men i stedet om at manglende relasjoner eller mangelfull kontakt. Lærere i undersøkelsen fremhever også betydningen av å bli «kjent» med elevene. Dette krever at man er seg selv og klarer «å by på seg selv», «vise seg som hele mennesker», «vise noe av det private» (Ramvi).

Undersøkelser viser at jenter gjennomsnittlig har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter (gjennomsnittlig) (Drugli 2012: 41).

Kilder[rediger]

  • Drugli, M. B. (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole. Nr. 2.