Opplevelsesnotat 2

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Icon delete.svg
Denne siden har blitt foreslått slettet fordi: Unødvendig omdirigering. Du kan bidra med ditt synspunkt i samtalen som foregår på Wikibøker:Slette sider/sletteforslag


Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Opplevelsesnotatene eller praksisfortellingene er skrevet av Berit som er pedagogisk leder. De to praksisfortellingene er skrevet før og etter en veiledningssamtale med styreren i barnehagen. Berit er leder for en personalgruppe bestående av to assistenter, en støttepedagog og en spesialpedagog (hentet fra Carson og Birkeland 2009:107-110).

Før veiledningssamtalen
Jeg trenger hjelp til å finne ut av mitt forhold til støttepedagogen. Hun overtar hele ansvaret for barnegruppen. Til og med foreldrene overtar hun. Det er meg som er pedagogisk leder! Hun skal kun ha ansvar for et barn med spesielt behov. Helt konkret kan jeg si at på avdelingsmøter der begge assistentene og spesialpedagogen er til stede, kjemper vi nesten om hvem som skal bestemme. Jo mer jeg tar styringen, desto mer dominerende blir hun. Hun må jo nesten se at det er jeg som er pedagogisk leder. Jeg føler meg helt oppgitt.

Etter veiledingssamtalen
Nå er jeg kjempeglad! Jeg ser min egen rolle oppi dette og jeg var fanget i det. Da jeg fikk spørsmål om hvordan jeg trodde de andre reagerte på det som skjedde, ble jeg klar over at jeg så en allianse mellom støttepedagog og spesialpedagog. Jeg oppfattet denne alliansen som truende for meg som leder. Da styrer spurte om hvordan jeg trodde de to så på meg, gikk det likeledes opp for meg at jeg trodde de så på meg som en lite dyktig leder, og dermed må jeg også med smerte si at det er slik jeg ser på meg selv. Den har vært vanskelig å fordøye! Da styrer spurte om hvordan jeg ønsket at det skulle bli mellom meg og støttepedagog, tenkte jeg at det hadde jeg ikke tenkt på - jeg hadde vært mer opptatt av hvordan det ikke skulle være. Så her har jeg noe å arbeide videre med. Jeg skjønner nå at jeg må ta ansvar for min rolle som pedagogisk leder - og det vil jeg!

Den første praksisfortellingen viser at Berit ser ut til å være fastlåst i et destruktivt samhandlingsmønster. Typisk er det at det er den andre som må forandre seg og man ser ikke hvordan man selv kan bidra. I det andre notatet ser Berit tydeligere sin eget ansvar som pedagogisk leder.

I veiledningssamtalen forsøker styreren å bruke sirkulære spørsmål basert på systemisk veiledning som for eksempel: "Hvordan tror du de andre ser på deg som pedagogisk leder?". Slik bli Berit mer bevisst sin egen rolle i samspillet. Hun tvinges til i større grad å bli sin egen observatør. Fremtidsspørsmålet "Hvordan ønsker du at forholdet skal være?" bevisstgjør henne på at det har hun ikke tenkt på. Når man er fastlåst i et destruktivt kommunikasjonsmønster glemmer man ofte å tenke konstruktivt og kreativt.


Lignende eksempel[rediger]

Eksempel fra studentveiledning ved en lærerinstitusjon. Praksisveileder blir oppringt av en student som er i praksis 2. året i førskolelærerutdanningen. Hun ønsker en samtale med ham. Studenten åpner samtalen slik:

Jeg kan ikke samarbeide med Bodil (den andre studenten). Hun er altfor dominerende. Når vi skal ha opplegg sammen, stjeler hun oppmerksomheten. Hun tar ordet hele tiden. Jeg har tatt det opp med øvingslærer, men der er det ingen hjelp å få. Jeg vil skifte barnehage, i alle fall avdeling. Jeg har snakket med en av de andre førskolelærerne og hun er villig til å være øvingslærer, men hun har ikke kontrakt. Det er vel ikke noe problem!

Praksisveileder er meget skeptisk til å flytte studenten. Han tenker at muligens kan dette bli en fruktbar læringsprosess for studenten. praksisveileder åpner med å si at han forstår at dette er vanskelig for studenten og at han vil invitere henne til en samtale om hele situasjonen. Han stiller følgende spørsmål til studenten:

  • "Hva gjør Bodil når hun blir for dominerende?
  • "Hva gjør du når hun gjør det hun gjør?"

Dette spørsmålet stilles for å gjøre studenten bevisst på hva som konkret skjer mellom de to og hvordan hun reagerer på dette.


Det neste spørsmålet praksisveileder stiller bidrar til en bevisstgjøring rundt de motiver studenten tror Bodil handler ut fra:

  • "Hvordan tror du at Bodil tenker når hun handler slik hun gjør?"

Denne type spørsmål er gode i en konflikt mellom to eller flere. Følgende spørsmål kan bidra til økt forståelse på dette området:

  • "Hva tror du Bodil oppnår med sin handlemåte?"
  • "Hva er forskjellen på din og Bodils væremåte i slike situasjoner som du beskriver?"
  • "Hvordan tror du Bodil reagerer på din handlemåte?"

Her blir studenten tvunget til å se seg selv med en annens briller. Alle disse Spørsmålene går på reaksjone, relasjoner og motiver for handlemåter.


Praksisveileder kunne videre stilt effektspørsmål:

  • "Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om Bodils handlemåte?"


Eller et triadisk spørsmål:

  • "Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om forholdet mellom deg og Bodil?"


Eller hypotetiske spørsmål:

  • "Dersom du og Bodil skulle samarbeide godt, hvordan ville det være?"
  • "Hvordan tror du det ville være dersom Bodil flyttet til en annen avdeling?"


Eksemplene viser systemisk veiledning som individuell veiledning. Systemisk veiledning kan, jamfør Carson og Birkeland (2009), også brukes som gruppeveiledning med kolleger i barnehagen.