Innledning om praksisveilederen i skolen

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Lenke til hele boken

Hvorfor skrive denne boken[rediger]

Det er flere grunner til at førsteversjonen av den gratis wikilæreboken "Praksisveilederen i skolen" nå blir publisert. En viktig grunn er at digital tekst og digitale læremidler blir tatt stadig mer i viktig. I Sør-Korea bruker man for eksempel 12 500 000 kroner på å digitalisere alle læremidler i skolen. Målet er at elevene skal ha tilgang til læremidlene på PC, nettbrett, smarttelefon, interaktiv tavle eller TV gjennom "Den papirløse skole". Vi ser også en tendens til demokratisering av læremiddelproduksjonen gjennom bevegelser som Open Educational Resources. Mange har latt seg inspirere av det globale leksikonfellesskapet i Wikipedia der hvem som helst kan videreutvikle leksikonteksten. På samme måte åpnes det nå opp for friere læremiddelproduksjon uavhengig av de tradisjonelle publiseringskanalene. I april 2012 publiserte for eksempel Rolf K. Baltzersen boken Digitale fortellinger i skolen som en fri tekst som hvem som helst kan endre og gjenbruke. Med boken "Praksisveilederen i skolen" ønsker vi å fortsette utviklingen av denne type lærebøker innenfor nye områder.

En annen sentral årsak er at det er stor pedagogisk og politisk interesse for praksisveiledning i skolen. En gratis læreboktekst kan inngå som et sentralt ledd i satsningen på å forbedre kvaliteten i norsk lærerutdanning. Siden nettversjonen av boken er gratis og åpent tilgjengelig for alle blir det lettere for praksisveiledere å holde seg oppdatert. Mange av artiklene har et generelt perspektiv som gjør at dem relevante for alle typer lærerutdanninger enten det er førskole, grunnskolelærerutdanning (GLU) eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Wikibokformatet åpner for at alle aktører kan være med å bidra i utviklingen av feltet. Det gjelder både lærerutdannere, lærerstudenter, praksisveiledere og andre lærere. Slik representerer teksten et forsøk på å etablere nye møtepunkter mellom skole og lærerutdanning. En felles digital tekstflate vil kunne supplere tradisjonelle fysiske møtearenaer og stimulere utviklingen av flere lokale og nasjonale fagfellesskap knyttet til praksisveiledning som felt.

Publiseringen av denne boken inngår som en del av et utviklingsprosjekt støttet av Norgesuniversitetet. Her er målet å produsere nye typer digitale læremidler basert på kollektiv kunnskapsutvikling.

Om de ulike delene i boken[rediger]

Denne boken består av en samling artikler og er delt opp i fire hoveddeler. I del I presenterer vi artikler som retter seg inn mot praksisveiledning i lærerutdanningen som et særegent utdanningsområde. Målgruppen for denne delen er lærerstudenter, praksisveiledere og andre lærerutdannere som jobber med praksisopplæring. Både skriftlige og muntlig refleksjonsredskap blir beskrevet. Vi har forsøkt å trekke inn eksempler fra skole med særlig hjelp av boken Praksislæreren (2010) av Vivi Nilssen. I del II gir vi et lite overblikk over den bredde av teorier om veiledning man kan la seg inspirere av i praksisveiledningen. Her er perspektivene mer generelle. Disse artiklene er derfor også lettere å bruke i andre veiledningsbøker uten større endringsarbeid.

Del I: Praksisveiledning i lærerutdaningen[rediger]

I del I av boken beskriver vi veiledningskonteksten, dvs. praksisveiledning i lærerutdanningen som område. I tillegg til en innføringsartikkel er det egne artikler om det første møtet i praksisveiledningen og skikkethetsvurdering i lærerutdanningen. Grunnen til dette er at vi tror dette er et temaområde som mange lurer på hvordan de skal forholde seg til.

Artiklene om skriftlige og muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen er inspirert av sosiokulturell læringsteori med dens vektlegging av artefakter eller redskaper. Her presenterer vi flere sentrale refleksjonsverktøy eller redskap som veileder og veisøker kan benytte seg av. I artikkelen om skriftlige refleksjonsredskap forklarer vi hvorfor det er lurt å inngå praksiskontrakter eller samarbeidsavtaler som styringsredskap i praksisopplæringen. Vi sier også noe om bruk av veiledningsgrunnlag og forklarer hvorfor det er lurt at veisøker forbereder seg skriftlig til veiledningen. Veiledningsgrunnlaget kan enten være en skriftlig undervisningsplan eller praksisfortelling. I tillegg sier vi noe om hvordan praksisstudenten kan benytte seg av loggskriving og observasjon i praksisveiledningen. Med slike hjelpemidler håper vi studentene klarer å drive med en systematisk datainnsamling som grunnlag for refleksjon over egen praksis og utvikling av en forskende tilnærming til egen praksisopplæring.

I artikkelen om muntlige refleksjonsredskap i veiledningen forklarer vi aktiv lytting. Her blir temaer som parafrasering, "å stille spørsmål", "å vise oppmerksomhet" berørt. I tillegg er det tatt med artikler om det "å samtale om samtalen", det å få råd og konfrontering siden dette er vanlige temaer som veileder og veisøker vil lure på. I praksisveiledningen i lærerutdanningen kan man for eksempel sette av tid til å snakke om veiledningssamtalen i startfasen. Det er langtfra gitt at det bare er veilederen som skal bestemme hva som er den riktige veiledningen.

Vi har valgt å bruke begrepet "praksisveileder" i tittelen og boken forøvrig. Vi mener en vid forståelse av dette begrepet dekker arbeidet i praksisopplæringen bedre enn begrepene "praksislærer" og "øvingslærer". Opererer man med en bred eklektisk teoritilnærming vil veiledningsbegrepet for eksempel inkludere både handlings- og refleksjonsmodellen og mesterlæreperspektivet. En rekke ulike teorier kan sies å være relevante for praksisopplæringen (se del II)

Del II: Teorier om veiledning[rediger]

I del IV presenterer vi veiledningsteorier som kan være aktuelle å bruke i praksisveiledningen. På grunn av det store antallet ulike teorier er det vanskelig å velge de mest relevante. Samtidig bør praksisveiledere kjenne flere perspektiver slik at de i størst mulig grad kan få utvikle sitt eget ståsted. Med en slik eklektisk tilnærming til veilederopplæringen, blir det viktigere å diskutere valg av veiledningsperspektiv med kommende praksisveiledere.

I denne boken har vi forsøkt å tilby en bredde av perspektiver som kan gi et variert perspektiv på veiledning i en norsk skolekontekst. I tillegg til en generell innføringsartikkel blir åtte ulike teoriperspektiver presentert. Her følger en kort beskrivelse. For det første presenterer vi handlings- og refleksjonsmodellen fordi den har spilt en helt sentral rolle i norsk veilederutdanning de siste tiårene. Mesterlæretradisjonen er tatt med fordi interessen har økt merkbart det siste tiåret (Nielsen og Kvale 1999), men vi tror også denne veiledningsformen spiller en viktig rolle i praksisopplæringen. Innenfor mesterlæretradisjonen har vi dessuten tatt med en egen artikkel om brødrene Dreyfus. Dette er fordi de på en interessant måte beskriver utviklingsfaser i et en-til-en veiledningsforhold. Artikkelen om den didaktiske veiledningsstrategien er også viktig, fordi denne tilnærmingen er blitt brukt i praksisopplæringen i norsk lærerutdanning i flere årtier (se for eksempel Hiim og Hippe 2006). Det systemiske veiledningsperspektivet er også med, da flere nye veiledningsteorier bygger på elementer fra systemteori. Reflekterende team som veiledningsstrategi er et eksempel på en slik teori som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Baltzersen (2008) bygger også på systemteori i sin drøfting av betydningen av å samtale om samtalen i veiledningen.

I tillegg er det flere andre artikler som beskriver nyere teoriutvikling. Dette gjelder den narrative tilnærmingen til veiledning som blant annet kommer til uttrykk i den økende vektlegging av praksisfortellinger i veiledningsfeltet. Coaching som veiledningsperspektiv har dessuten fått fornyet popularitet de siste årene. Vi har også sett på det som nødvendig å presentere noen perspektiver som i større grad inkluderer kollektive refleksjonsprosesser i veiledningen. Verdsettende undersøkelse (på engelsk appreciative inquiry) er en ny populær tilnærming der man forsøker å få frem de positive ressursene hos mennesker. Aksjonslæring representerer en annen tilnærming der en større gruppe med mennesker i en organisasjon reflekterer sammen og veileder hverandre i et utviklingsarbeid.

Regler for videreutvikling av boken[rediger]

En fordel med wikiboken er at hvem som helst kan skreddersy sin egen bok med de artikler som man finner spesielt relevante. Dette gjør wikiboken langt mer fleksibel enn tradisjonelle papirbøker. Innføringsboken i papir om Pædagogisk vejledning av Ole Løw (2009) opererer for eksempel med 6 ulike teorier: (1.) Veiledning som praksislæring og modellæring, (2.) veiledning som mentoring, (3.) handlings- og refleksjonsmodellen, (4.) veiledning som reflekterende prosesser og posisjoner, (5.) veiledning som løsningsfokusert samtale (LØFT) og (6.) narrativ veiledning. Til tross for at denne boken er pensum på praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold, mener vi den har en rekke svakheter. Den har for det første få relevante praktiske eksempler og selve eksemplene passer heller ikke så godt med den norske utdanningskonteksten siden forfatteren er dansk. Teoripresentasjonen er til tider skrevet i et ganske tungt språk og vi kunne godt tenkt oss mindre omfattende og mer lesbare kapitler. I tillegg mangler veiledningsperspektiver som er viktige i norsk praksisopplæring som for eksempel didaktisk veiledningsstrategi og aksjonslæring. Vi mener derfor at wikibøker er den beste digitale lærebokløsningen for praksisveiledning som felt.

Wikiboken fremstår i utgangspunktet som ganske lik en tradisjonell bok på nett. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibel gjenbruk av den publiserte wikiteksten.

I forhold til copyright står det på nettstedet Wikibooks at man kan kopiere, modifisere eller redistribuere alt innhold på wikibøker. Dette kan man gjøre så lenge den nye tekstversjonen man lager er tilgjengelig på de samme lisensvilkårene som den opprinnelige teksten. Man må også huske å kreditere forfatterne. Man kan lage en liste med oversikt over alle bidragsytere, men det er også mulig å referere ved å lenke til artikler man har gjenbrukt fra wikibøker. Denne gjenbrukslisensen sikrer at tekstmaterialet blir fritt og tilgjengelig for andre i fremtiden.

CC-lisenser tillater fri gjenbruk av publisert materiale under visse betingelser.

Et sentralt poeng ved tekstlisensen er at den åpner opp for at wikiboken egentlig aldri blir helt ferdig. Man vil alltid ha muligheten til å endre teksten og tilpasse den til egne behov. En utgivelse av en spesifikk wikibokversjon må derfor tidfestes på en mye tydeligere måte enn en tradisjonell papirbok. Man risikerer at wikiteksten har endret seg uka etter en papirversjon er publisert. For å få frem at boken vil være i kontinuerlig endring, har vi valgt å publisere boken med tittelen Praksisveilederen i skolen - versjon september 2012. Her er det viktig å understreke at 2013-versjonen vil kunne ha helt nye forfattere som har videreutviklet teksten. Det er også mulig at boken vil utvikle seg i flere ulike retninger, for eksempel med en bok som heter Praksisveilederen i helseutdanning - september 2013 eller en som heter Teorier om veiledning. Er det noen i Sverige som ønsker å gi ut en bok om temaet på svenske Wikibøker, står de også fritt til å gjøre dette ved å oversette teksten.

Reglene for gjenbruk av tekst i wikisystemet er egentlig langt mer fleksible enn i det tradisjonelle tekstreferansesystemet. Det er for eksempel tillatt å kopiere hele tekstdeler fra artikler på Wikipedia og Wikibøker uten at man trenger å omskrive teksten. Den interne utvekslingen av tekst på Wikipedia bygger på frie «copy-paste»-prinsipper så lenge den nye teksten lenker tilbake til den opprinnelige teksten. Disse lisensbetingelsene er formulert under en såkalt Creative Commons lisens.

Umiddelbart høres ikke dette så bra ut. men dette prinsippet utgjør faktisk noe av bakgrunnen for suksessen til Wikipedialeksikonet. Hvis bidragsyterne på Wikipedia skulle gått rundt med en konstant angst for ikke å ha referert til et korrekt antall personer når de gjenbruker Wikipediatekst, så ville hele tekstutviklingsdynamikken ha forsvunnet. Det interne tekstproduksjonsfellesskapet på Wikipedia og Wikibøker bryter på denne måten med tradisjonelle referansenormer ved at man kan kopiere og lime fra en tekst til en annen tekst uten at dette blir opplevd som juks. Du kan også beholde store deler av teksten akkurat slik den var i den første versjonen.

Man bør allikevel følge noen kjøreregler. For det første må man referere til artikler på Wikibøker som man gjenbrukt. Når det er vanskeligere å få oversikt over forfatterne, blir det desto viktigere at man refererer til de aktuelle artiklene man har brukt. Ønsker du å gjøre større endringer av en tekst, anbefaler vi at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny artikkel eller wikibokside, og så kan du jobbe videre derfra.

Husk også at den nye teksten du utvikler, må frigis under den samme lisensen som den opprinnelige teksten. Boken er skrevet med et stort ønske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bok innenfor dette feltet. Teksten du skriver må derfor legges ut igjen åpent, det vil si at man må legge ut en revidert versjon på samme nettsted. Slik sikrer man at andre igjen kan videreutvikle den nye og reviderte tekstversjonen. På denne måten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har sett innenfor miljøer knyttet til utvikling av programvare med åpen kildekode.

Bidragsytere i denne wikiboken[rediger]

Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold har fungert som redaktør for denne førsteutgaven av wikiboken "Praksisveilederen i skolen" (versjon september 2012). Hovedredaktøren har kvalitetssikret at denne versjonen holder et godt faglig kvalitetsnivå. Baltzersen har i flere år jobbet med veiledningspedagogikk som et av sine hovedområder innenfor undervisning og forskning. Dette betyr ikke at kvaliteten på teksten ikke vil kunne variere, men målet er at alle artikler skal være på et solid minimumsnivå. Baltzersen har skrevet innledningskapittelet og de fleste artiklene. I tillegg har Roald Tobiassen fra Høgskolen i Østfold vært en viktig bidragsyter. Han har skrevet artiklene om verdsettende undersøkelse, aksjonslæring, praksisfortellinger og narrativ veiledningsstrategi. Baltzersen har i samråd med Tobiassen forkortet disse artiklene.

Baltzersen har skrevet store deler av del I i boken. Det gjelder artikler om praksisveiledning i lærerutdanningen, muntlige- og skriftlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen, skikkethetsvurdering i lærerutdanningen og det første møte i praksisveiledningen. Tobiassen har skrevet delen om praksisfortellinger i artikkelen om muntlige refleksjonsredskap. I del II har Baltzersen skrevet innføringsartikkelen om veiledning, mesterlære, Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse og coaching. Artiklene om handlings- og refleksjonsmodellen, systemisk veiledning og didaktisk veiledningsstrategi og reflekterende team som veiledningsstrategi er basert på delvis gjenbruk av tekst om samme tema på Wikipedia. Dette er kopiert inn i Wikibøker. Disse artiklene baserer seg derfor på kollektiv tekstutvikling der redaktør Baltzersen har videreutviklet tekst som også andre har vært med å utvikle. I denne innledningsartikkelen har jeg også gjenbrukt og modifisert tekst fra innledningskapittelet til wikiboken om “Digitale fortellinger i skolen - versjon juni 2012”. I tillegg er bildene hentet fra den store bildedatabasen til Wikipedia som heter Wikimedia Commons. Selv om denne versjonen av wikiboken primært er skrevet av noen få personer bygger derfor en del av artiklene også på kollektiv tekstutvikling.

I denne sammenheng er det viktig å understreke at det i arbeidet med en wikibok som regel vil være behov for redaktører som kan gjøre artikkelsamlingen helhetlig. Vi har valgt å bruke en «vi»-form i denne boken selv om mange av artiklene er skrevet av enkeltforfattere alene. Med dette “vi” signaliserer vi en ønsket delaktighet fra fremtidige forfattere i den videre kollektive tekstutvikling. Samtidig vil vi vise at man kan skrive en tekst under en kollektiv gjenbrukslisens, og allikevel beholde den personlige kreditering og ære som mange motiveres av i akademia. 2012-versjonen av boken har redaktør og bidragsyter som er nevnt ved navn. På denne måten befinner man seg innenfor en tradisjonell tekstproduksjonsmodell der man påberober seg forfatterskap, men i tillegg frigir man teksten samtidig under en kollektiv tekstlisens. Slik åpner man opp for at hvem som helst i fremtiden kan skrive videre og gjenbruke teksten på Wikibøker slik som de selv måtte ønske.

PediaPress trykker opp bøker på basis av artikler på Wikibøker og Wikipedia

Papirversjonen av boken blir trykt opp på nettstedet PediaPress. Overraskende nok er det omtrent ingen som har benyttet seg av denne muligheten til å trykke opp papirbøker fra Wikibøker og Wikipedia. Det blir nok helt sikkert flere i fremtiden.

Boken som et læringsfellesskap[rediger]

Tanken er at denne wikiboken skal fungere både som en tradisjonell oppdatert lærebok, men også som et faglig møtested for de som er interessert i temaet. Fortsatt vil man kunne hevde at boken primært blir oppfattet og brukt som en statisk og avsluttet enhet. Ideen er å initiere kollektive tekstutviklingsprosesser ved å bruke nettstedet Wikibøker som arbeidsområde. Her produserer man tekst som hvem som helst kan gjøre hva de vil med så lenge de forplikter seg til å bidra i en videre åpen publiseringsprosess. Det er dette tekstutviklingprinsippet som har vært et sentralt premiss for arbeid i nettleksikonet Wikipedia. Vi mener det er mulig å utvikle lærebøker etter tilsvarende prinsipper.

Som deltakere i lærebokfellesskapet tenker vi ikke bare på fagansatte i høyere utdanning, men også på engasjerte praksisveiledere, lærere og lærerstudenter rundt omkring i landet. På samme måte som med nettleksikonet Wikipedia er denne wikiboken tilgjengelig for alle som måtte ønske å bidra. Kanskje kan bokprosjektet på sikt bidra til å samle praksisveiledning som fagfelt. Slike dynamiske kollektive tekstflater på nettet gjør det langt enklere for ulike fagpersoner rundt omkring i landet å jobbe “tettere” sammen hvis de ønsker det.

Vi ser på denne boken som startskuddet på en lang publiseringprosess uten en endelig avslutning. Samtidig etablerer vi årlige sykluser for skrivearbeidet ved å trykke opp en papirversjon. En ny publikasjon vil bli trykt opp igjen om 1 år. På denne måten ønsker vi at wikiboken kan fungere som en oppdatert faglig og praktisk håndbok der nettversjonen er gratis og tilgjengelig for alle. En nøkkel for å lykkes med dette er at man klarer å etablere et produksjonsfellesskap av varig karakter. Det er langt fra gitt at vi vil klare dette. Vi tror imidlertid at det er lettere for andre å bli med i skrivearbeidet når man ser at det allerede er gjort et solid forarbeid.

Når det gjelder pedagogisk veiledning som felt blir det årlig skrevet mange bøker om akkurat de samme teoriene. En grunn er at ordningene for praksisveiledning ofte endrer seg. Det vanlige er da at fagpersoner i høyere utdanning skriver nye lærebøker med omtrent den samme teorien, men med oppdaterte politiske planføringer. Vi ser for oss at med en wikibok vil man slippe å gjøre dette fordi oppdateringer er langt enkelt å gjøre i en wiki. Dessuten vil oppdateringer kunne blir gjort raskere enn ved papiropptrykk. De ville også være en fordel om man klarte å utvikle en faglig oversiktstekst som kunne koordinere den store mengden med publisert faglitteratur. Tanken er at fagartiklene i wikiboken og på Wikipedia etter hvert vil kunne fungere som portaler i forhold til videre lenker og fagstoffer.

Om det videre arbeid[rediger]

Per i dag mener vi denne boken er god nok til at det er faglig forsvarlig å trykke opp en førsteversjon. Vi ser allikevel at det er behov for å videreutvikle den eksisterende teksten. Noen artikler er per i dag litt korte, og planen er at disse vil bli mer utfyllende i 2013-versjonen av boken. Alle artiklene om ulike veiledningsteorier bør også inkludere eksempler fra praksisveiledning slik at boken blir mer helhetlig. Nå blir disse artiklene kanskje litt for generelle. I det videre arbeid ønsker vi dessuten eksempler og bidragsytere fra andre profesjonsutdanninger. På denne måten vil vi kunne utvikle flere ulike versjoner av den samme veiledningsboken. I tillegg ønsker vi å utvikle ressurshefter innenfor fagdidaktisk veiledning. Per 2012 er det først og fremst musikk vi har jobbet med.

Den nåværende nettboken består for det meste av tradisjonell tekst med bare noen få lenker til videoressurser og andre digitale læringsressurser. I 2013-versjonen vil vi forsøke å trekke inn lyd- og videoressurser. Flere bilder vil også bli lagt inn i tekstene. Vi mener at det viktigste i førsteversjonen er å sikre kvaliteten på den tradisjonelle teksten. For den neste årsperioden (september 2012-september 2013) vil Roald Tobiassen fungere som hovedredaktør ved at han koordinerer den videre tekstskrivingen. I løpet av det kommende året vil sannsynligvis flere artikler bli utvidet og nye vil bli lagt til. Vi vil invitere inn flere bidragsytere fra praksisfeltet og fagansatte fra andre institusjoner i høyere utdanning med interesse for pedagogisk veiledning. I tillegg håper vi på å få på plass en enkel svensk oversettelse på svenske Wikibøker. Tanken er at redaktørfunksjonen skal gå på åremål, og på sikt vil det være aktuelt med flere redaktører for hver periode. På denne måten vil vi kunne sikre større kollektiv oppslutning om samskrivingsprosessen.

Bokproduksjonsprosessen er ment å være en åpen prosess der et mangfold av forfattere kan bidra heller enn at noen få eksperter gjør alt arbeidet. Fleksibiliteten i forhold til å sette sammen sin egen bok gjør at artiklene kan bli brukt i en rekke ulike bøker. Dette gjelder for eksempel artiklene som beskriver ulike veiledningsteorier. Det er for eksempel mulig å sette sammen disse artiklene til et lite hefte som kan bli brukt som pensumbok eller anbefalt litteratur på et studium. Studentene kan selv skrive ut en PDF-versjon. På sikt ønsker vi i tillegg å legge ut deler av teksten i Wikipedia der dette passer. Dette kan selvfølgelig andre personer også gjøre. Det er tillatt å kopiere tekst fra Wikibøker og lime det direkte inn i Wikipedia. På artikkelens diskusjonsside i Wikipedia bør man referere til hvilken artikkel på Wikibøker man har kopiert teksten fra.

Ellers gjenstår det bare å si god lesning og gjenbruk av denne boken!

Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Hiim, Hilde og Else Hippe (2006) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
  • Løw, Ole (2009) Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag.
  • Nilssen, Vivi (2010). Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Nielsen Klaus og Steinar Kvale (1999). Mesterlære: læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
  • Delen om "regler for videreutvikling av boken" er gjenbrukt fra innledningstekst om "Digitale fortellinger i skolen".