Hopp til innhold

IKT i utdanning/Studiet IKT for lærere/Aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014

Fra Wikibøker – frie læremidler

Her blir det lagt ut informasjon om mulige temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere. Studentene kan selv videreutvikle denne siden frem mot muntlig eksamen. Denne siden er foreløpig utviklet som et utkast til temaer. Temaene blir ikke endelig definert før i slutten av april.

Her finner du en oversikt over aktuelle temaer til muntlig eksamen på IKT for lærere våren 2014. Vær oppmerksom på at spørsmålene her er veiledende. Andre spørsmål kan også bli stilt på muntlig eksamen ut fra hvordan samtalen utvikler seg.

Mulige spørsmål til mappearbeidet

[rediger]

Internasjonalt samarbeid (mappeoppgave)

[rediger]

(Legge inn mulige spørsmål her)

Arbeid med wiki (arbeidskrav i 2014)

[rediger]

Generelle pedagogiske spørsmål knyttet til det å jobbe i en wiki

[rediger]
  • Spm. Kan man bruke wikibøker til å utvikle en bedre grunnskolen en delingskultur eller bør man heller satse på å utvikle ressursrom inne i læringsplattformene? Kan du si noe om fordeler og ulemper ved å velge åpne og lukkede løsninger?
  • Spm. Hva tror du skal til for at man skal utvikle en god wikilærebok? Kan du si noe om suksessfaktorer og barriere i forhold til å få med lærere på å være med å utvikle dette?
  • Spm. Kan du si noe om hvilke kilder man bør bruke for å bygge en god lærebok på wikibøker. Du har brukt kilder i ditt arbeid med wikibooks. Kan du si noe om hvordan du selv jobbet med å finne gode kilder til læreboka?
  • Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal utvikle en god lærebok i wikibooks når det gjelder kilder og det at hvem som helst kan gå inn og skrive der?
  • Spm. Nå har du vært med på flere arbeidskrav der du har måttet synliggjøre arbeidene dine? Kan du si noe om fordeler og ulemper med å gjøre dette?

Hvordan bør man tenke rundt det å synliggjøre elevarbeider i skolen? Og hva med det som lærere i skolen lager av undervisningsopplegg?

  • Er samskriving først og fremst noe for elever eller lærere?
  • Se du på skriving som en individuell eller en kollektiv aktivitet. Hva er forskjellene på å skrive i en wiki og å skrive på tradisjonelt papir?
  • Hvordan fungerte forsøket på samskriving i forbindelse med dette arbeidskravet.
  • Spm. Kan du si noe om styrker og svakheter ved det materiale som dere nå har utviklet
  • Ressursside: Pedagogisk bruk av wiki

Revisjon av videolærebok

[rediger]
  • Spm. Hvilke kvalitetskrav skal man stille til de videoressurser man velger ut og tar med på et nettsted som dette når vi skal forsøke å bygge opp en lærebok for andre lærere. (Hvem er produsenten, kildekritikk, Tilpasset aldersgruppen, Lengde? Relevans for læreplanmål, Språk (norsk eller engelsk?), Innholdsbeskrivelse av ressursene
  • Spm. Er det noe som kan bli bedre med disse ressursene slik de nå foreligger på nettsiden?- Spm. Er det noe ved ressurssamlingen som du særlig vil fremheve? Og hvorfor vil du eventuelt gjøre det?
  • Spm. Vil du si det er lett å finne frem til relevant materialet gjennom de hyperlenkene som er lagt ut? (jmf. om man kommer til et generelt nettsted eller en spesifikk artikkel eller film)
  • Spm. Hvorfor skal man bruke multimodale læringsressurser som video eller bildefortellinger i undervisningen? Hvilken merverdi tror du dette gir?

Helleristninger i Østfold

[rediger]
  • Kan du si noe om styrker og svakheter ved å jobbe sammen i klasseprosjekt

Arbeid med digital fortelling (mappeoppgave)

[rediger]
  • Spm. Din gruppe har laget en digitale fortelling i studiet. Kan du si noe om hvordan du konkret kunne tenkt deg å bruke denne digiiale fortellingen i undervisningssammenheng? (Som en introduksjon til temaet? Som en del av en oppgave, Som grunnlag for diskusjon, Hvordan ville du brukt ressursen (filmen) i forhold til læreboka?)
  • Spm. Hvordan har tenkt rundt bildebruken i de digitale fortellingene som dere har jobbet med?
  • Spm. Hvordan bør man referere til bilder man finner på nettet eller på flikcr? Holder det å referere til flickr.com?
  • Spm. Hvordan er reglene i forhold til hvilken musikk kan kan bruke når man lager digitale fortellinger?

Bruk av blogg (arbeidskrav)

[rediger]
  • Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke blogg? Hvilke muligheter ser du for å bruke blogg i skolen når du skal jobbe som lærer?
  • Pedagogisk bruk av blogg

Bruk av interaktive tavler (mappeoppgave)

[rediger]
  • Spm. Hva tenker du om pedagogiske muligheter og begrensninger ved å bruke interaktiv tavle? Hvilke muligheter ser du for å bruke interaktive tavler i skolen når du skal jobbe som lærer?

Mulige temaer til generell del av muntlig eksamen

[rediger]

Pedagogisk bruk av IKT (nye IKT-baserte arbeidsformer)

[rediger]
  • IKT og Læring. Kan du si noe om hvordan IKT kan støtte ulike læringsformer?
  • IKT-didaktikk. Spm. Kan du si noe om hvordan man kan bruke IKT til å støtte og forbedre ulike undervisningsformer?
  • Tror du IKT kan bidra til å endre elevenes arbeidsformer i undervisningen?
  • Spm. Kan du si noe om hvordan IKT-bruk kan gi merverdi i forhold til et fag du enten allerede underviser i eller kommer til å undervise i?
  • Kan IKT-bruk virke negativt inn på undervisningen eller læringsaktivitetene? På hvilken måte.
  • Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper ved pedagogisk bruk av interaktive tavler?
  • Spm. Kan du si noe om mulighetene for pedagogisk bruk av videoressurser i undervisningen? Kan du for eksempel nevne noen konkrete eksempler på hvordan man kunne brukt lydopptak eller videoopptak i undervisningen?
  • Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke wiki i undervisningen? For lærere eller elever?
  • Spm. Kan du si noe om mulighetene og eventuelle begrensninger ved å bruke blogg i undervisningen? For lærere eller elever?
  • Spm. Hvordan kan man bruke nye digitale geografiverktøy i undervisningen
  • Spm. Kan man la elever bruke smarttelefoner i undervisningen? Eventuelt, på hvilken måte?
  • Spm. Kan man bruke nettbrett (Ipad) i undervisningen, eventuelt på hvilken måte?
  • Spm. Hvilke nye muligheter gir det å bruke digitale mapper i undervisningen? (jmf. arbeid på IKT for lærere: Lettere å oppdatere digitale mapper, publisere mappearbeid for en større offentlighet, inkludere ulike skrivesjangre, bidra med multimodalt materiale, utvikle kollektive mappetekster).
  • Kunne du si noe om hvordan du tror du kommer til å bruke digitale mapper i din egen undervisning eller fremtidige undervisning? Gi begrunnelser for dine valg.

Litteratur

  • Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) Rapport (lesedato 270807)
  • Baltzersen, Rolf K (2010). Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy. Australasian journal of educational technology 26 (6) Artikkel
  • Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) Kapittel

Digital kompetanse

[rediger]
  • "Bruk av digitale verktøy" som basisferdighet i læreplanen. Si noe om det.

Generelle spørsmål

  • Spm. Hvordan skal man definere begrepet digital kompetanse?
  • Spm. Hvorfor forsøker man å etablere dette begrepet?
  • Spm. Hva sier læreplanen om krav til bruk av digitale verktøy? Hvilken tverrfaglig kompetanse blir nevnt?
  • Spm. Hvordan kan man tenke seg digital kompetanseutvikling trinn for trinn?
  • Spm. Er det forskjell på kompetanse og dannelse?

Grunnleggende digitale ferdigheter

  • Spm.Hva er grunnleggende digitale ferdigheter?
  • Spm. Kan du gi noen eksempler på grunnleggende digitale ferdigheter?
  • Spm. Hva bør man prioritere når man skal gi elever og lærere opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter?

Digital navigeringskompetanse

  • Spm. Kan du si noe om hvordan man kan søke etter informasjon på nettet på en smart måte?
  • Spm. Hvordan kunne man laget et undervisningsopplegg der man trente studentene i å søke etter informasjon på nettet?
  • Spm. En vurdering av om man må legge opp forskjellige sterke og svake elever?
  • Spm. Hvilke søkestrategier bør elever lærer seg?
  • Spm. Hvilke konsekvenser kan det få med dårlig kompetanse på dette området?
  • Spm. Si litt om sammenhengen mellom søkestrategier og kildekritikk.

Kildekritisk vurderingskompetanse

  • Spm. Hva er kildekritisk vurderingskompetanse? Hva vil det si å være kildekritisk?
  • Spm. Hva bør man være oppmerksom på ved vurdering av nettsider?
  • Spm. Kan du si noe om hvordan du ville lagt opp et undervisningsopplegg?
  • I hvilken grad skal man fokusere på sann/usann informasjon vs at all informasjon er perspektivert.

Digital samarbeidskompetanse

  • Spm. Hva er digital samarbeidskompetanse?
  • Spm. Kan du si noe om hvordan man som lærer kunne tilrettelagt for mer autentiske læringsaktiviteter i undervisningen ved å la elever samarbeide over internett?
  • Spm. Hvilke fag kan elever samarbeide om?
  • Spm. Hva tror du er læringsverdien ved å gjøre dette?
  • Spm. Hvorfor er det så få lærere som benytter seg av samarbeidsmulighetene over internett?
  • Spm. Kan du si noe om hvordan man kan ha et digitalt samarbeid med foreldre?

Digital dannelse

  • Spm. Hvis man skulle være opptatt av at dannelse også skal bety noe i en digital tidsalder? Hva mener du et slikt begrep da ville måtte inkludere?
  • Spm. Hvordan ville du forklare for elever i ungdomsskolen hva digital dannelse er?
  • Spm. Si noe om forholdet mellom digital kompetanse og digital dannelse.

Aktuell litteratur:

  • Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket). (20 side)
  • Kunnskapsløftet.

Digitale læremidler

[rediger]
  • Spm. Hva er et godt digitalt læremiddel? Kan du si noe om hvordan kan vurdere kvaliteten til et digitalt læremiddel?
  • Spm. Kan du gi noen eksempler på et digitalt læremiddel eller pedagogisk programvare som tilfredstiller disse kvalitetskriteriene?
  • Spm. Kan du si noe om alternative digitale læremidler eller digitale læringsressurser i forhold til de læremidlene som forlagene tradisjonelt produserer?
  • Spm. Hva er en screencast? Kan du si noe om hvordan man kan bruk screencast pedagogisk?
  • Spm. Kan du drøfte litt om fordeler og ulemper ved bruk av digitale læremidler og pedagogisk programvare i skolen sammenliknet med bruk av papirbaserte læremidler?
  • Spm. Kan et digital læremiddel være et læremiddel uten at dette er det opprinnelige formålet? Vet du om noen eksempler? = F.eks en kart-database på Gule sider kan godt være et pedagogisk verktøy uten at det er designet for det.

Digitale fortellinger

[rediger]
  • Hovedartikkel om digitale fortellinger. Se lenke videre til de andre artiklene nederst på denne siden.
  • En bok er nettopp skrevet ferdig om temaet. Les i dette blogginnlegget.
  • Spm. Kan du si noe om historien rundt utviklingen av digitale fortellinger?
  • Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner en digital fortelling sammenlignet med en vanlig historiefortelling?
  • Spm. Kan du si noe om mulighetene for å bruke digital fortellinger i undervisningen?

Aktuell litteratur

  • Baltzersen, Rolf K. Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012). Pedia Press. Informasjon om boken

Barns digitale oppvekst

[rediger]
  • Spm. Kan du si noe om de nye bruksvanene i forhold til barn og unges digitale hverdag? Kommentar: Hurtigmeldinger, Chat, Deltakelse i nettsamfunn og på nettsteder, Spille dataspill
  • Spm. Kan du si noe om problemområder ved barn og unges digitale hverdag? Kommentar:
  • Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon,
  • Informasjon på internett kan være direkte feil, Utnytte seg av andre mennesker ved å bruke falsk identitet,
  • Foreldrene vet lite om hva barna gjør på internett,
  • Å bli ufrivillig eksponert for ubehagelige/støtende informasjon,
  • Kommersiell utnyttelse av barn,
  • Overdreven dataspilling,
  • Digital mobbing

Sosiale medier

[rediger]
  • Spm. Kan du si noe om ulike typer sosiale nettsteder som eksisterer på nettet?
  • Spm. Kan du si noe om positive sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
  • Eksempler på punkter: Vedlikehold av sosiale relasjoner, Lettere å bli kjent med en potensiell partner, Opprette kontakt med nye interessegrupper, Mindre digital mobbing på facebook, Facebook er gratis å bruke, Mye multimodal funksjonalitet.
  • Spm. Kan du si noe om negative sider ved bruk av sosiale nettsteder på nettet?
  • Eksempler på punkter: "Facebook eier alt du gjør", Man kan miste kontroll over personinformasjon, Man kan utgi seg for å være en annen enn den man er, Å legge ut bilder av andre som bryter med lov om personvern.
  • Spm. Kan du si noe om hva nettvettreglene fokuserer på? Hvordan bør man jobbe med dem i skolen i forhold til sosiale medier?

Eksempler på punkter: Utforme nettvettregler i samarbeid med elevrådet, Regulere barnas internettbruk gjennom forbud eller samtale, Undervisningsopplegget du bestemmer (Beregnet på 10. trinn og oppover), Medietilsynets "Trygg Bruk"-opplegg, Utdanningsdirektoratet/Skolenettet: Lov & Vett.

  • Spm. Hvordan bør skolen stille seg til bruk av sosiale nettsteder. Kan det brukes pedagogisk?

Dataspill

[rediger]
  • Dataspillavhengighet,
  • Dataspill og vold. Er det noen sammenheng,
  • Mye stillesitting
  • Spm. Kan du si noe om tiltak for å hindre negative sider ved dataspilling? Eksempel på drøfting av punkter:
  • Bruke elevene til å fortelle om spillene. Diskutere hvor mye man bør spille om dagen. Viktig å få frem argumenter for mye spilling.
  • Foreldre må sette regler for barnas fritidsoppgaver.
  • Aldersgrenser på dataspill.
  • Gi barna positive/pedagogiske alternativer.

Digital mobbing

[rediger]
  • Mobberne finner nye måter å mobbe ved hjelp av den nye teknologien de nå har tilgjengelig. Nå kan mobbingen foregå hele døgnet. For eksempel gjennom mobiltelefoner og datamaskiner med Internettilgang.
  • Et kjennetegn er at mobberen kan være mer anonym. Dette gjør at problemet med mobbing øker. Ved å bruke telefon kan det bli ”lettere” for mobberne å mobbe andre. For mange som ikke ville mobbet noen ansikt til ansikt, kan dette være en ny måte å treffe sine ”offer” på.
  • Et av de store problemene med den digitale mobbingen er at en del av den er nærmest irreversibel. Bilder tatt som en uskyldig spøk, som for eksempel i dusjen av klassevenner, kan ende opp til mer snuskete bruk på internett.
  • Å utgi seg for å være mobbeofferet
  • Å benytte seg av andre
  • Nye digitale mobbere
  • Spm. Hvilke digitale redskap kan man bruke til mobbing?
  • Spm. Kan du si noe om tiltak for å forebygge digital mobbing
  • Å få barn til å ta forholdsregler
  • Nettsider der man kan fortelle sin mobbehistorie
  • Læreren må ta opp mobbing som tema
  • Å la elever skrive stiler om digital mobbing som tema
  • Å samarbeide med foreldre om digital mobbing


Aktuell litteratur

  • Bjørkeng, Per Kristian (2011). Nettkidsa. Oslo: Cappelen Damm. Dekker en del problemområder digital mobbing, personvern, spillavhengighet, dataspill).

Personvern, opphavsrett og kildekritikk

[rediger]
  • Hva sier læreplanen?
  • Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til det å bli mer kildekritiske?
  • * Kildekritisk vurderingskompetanse. Opplæring i kildekritikk
  • Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til personvern?
  • Hvilke utfordringer står skolen overfor i forhold til opphavsrett?
  • Hvordan sørge for at elevene lærer dette?
  • Utfordringer og muligheter for læreren

Personvernsutfordringer i forhold til bilder og film

[rediger]

Spm. Hvis man tar bilder av elever i skolen, kan du si noe om reglene for publisering av bilder på nettet?

  • Skille mellom portrettbilder og situasjonsbilder
  • Lærer må ha samtykke av foreldrene for elever under 15 år.

Spm. Er det annerledes om man publiserer innenfor et lukket område, for eksempel Facebook eller en læringsplattform?

Opphavsrett

[rediger]

Vi har laget en ressursside om temaet

  • Spm. Hvordan bør elever referere til bilder man bruker i en digital fortelling eller en annen multimodalt arbeid som man har laget?
  • Spm. Hvilke utfordringer står man overfor når man skal lære elever noe om opphavsrett i skolen?
  • Spm. Hvilke utfordringer stiller lovverket en overfor når elever og lærere skal bruke og produsere sammesatte tekster i skolen?

Spm. På hvilken måte er et åndsverk vernet? Kan du si noe om kjennetegn ved åndsverksloven?

  • Navngivning: Alle har krav på å bli navngitt. Publisering av navn for elever under 15 år krever samtykke av foreldre.
  • Samtykke: Må innhente tillatelse eller samtykke for å fremstille et eksemplar av et åndsverk.
  • Vernetid: Opphavsretten varer 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Det er allikevel ikke sikkert at bildet av "Brudeferden i Hardanger" kan brukes fordi selve fotografiet også har en vernetid.
  • Fremføring: Vernetiden for fremføringer er gjerne 50 år. Skolen må spørre om tillatelse til å gjennomføre fremføring.
  • Hva er privat bruk: Skolen eller en læringsplattform befinner seg ikke innenfor området for privat bruk.
  • Eneretten: En rekke organisasjoner forvalter eneretten til eksemplarframstilling.
  • Sitatretten: "Du har adgang til å sitere musikkverk til bruk i pedagogisk materiale".

Spm. Kan du si noe om nye fleksibler lisenser? Hvilke kjennetegn har de?

Creative Commons er en internasjonal organisasjon som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne frem til hverandres verk og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Fire ulike lisenselementer kan kombineres til seks ulike lisenstyper. De fire lisenselementene er:

  • Navngivelse: kan ikke velges bort
  • Ingen bearbeidelse: Spredning av verket kan kun gjøres i uendret tilstand
  • Ikke-kommersiell
  • Del på samme vilkår: bearbeidelser av verket kan kun spres på samme vilkår som det opprinnelige verket

Spm. Kan du si noe om hvordan man skal referere til bilder man finner på internett og som man vil bruke?

Eksempler på punkter:

  • Hvis copyright må man spørre om tillatelse.
  • Digitale bilder av kunstverk har vernetid både for selve kunstverket og det digitale bildet av kunstverket
  • Referere til spesifikke nettadressen (ikke generelle som flickr.com).
  • Oppgi fotografens navn eller vise til fotografens brukerside
  • Hvis CC-lisens må man vise til hvilken lisensbilde er underlagt.

Spm. Hvilke krav bør man stille til elever når det gjelder å referere til tradisjonelle tekstbaserte kilder som man finner på nettet?

Eksempler på punkter:

  • Ikke mulig å sjekke hvordan elevene bruker kilden (avskrift eller parafrasering) hvis man ikke har spesifikk URL.
  • Å referere til forfatter og utgiver av teksten kan skape større bevissthet rundt kilden og motiver bak utgivelsen.

Spm. Hvordan kan man jobbe med opphavsrett i skolen slik at lærere og elever blir seg mer bevisst regelverket?

Eksempler på punkter:

  • Gi elevene oppgaver som krever at de aktivt bruker kilder utover pensum på internett.
  • Ved publisering av elevarbeid på det åpne internett er man nødt til å følge reglene.

Spm. Kan du si noe om hvilken lisens som er brukt på de bildene som vi bruker i de wikiressursene som vi har laget.

Kildekritikk

[rediger]

IKT og skoleutvikling (Utfordringer for skolen som organisasjon)

[rediger]
  • Tema: IKT og skoleutvikling. Hvordan arbeider skolens ledelse med IKT? Stilles det krav til lærere i forhold til IKT-aktivitet og kompetanse? Har man handlingsplaner for bruk? Hva slags infrastruktur/utstyr og programvare fungerer godt i forhold til skolens arbeid med undervisning og læring? Har eller har skolene hatt noen prosjekter som forteller om innhold og kvalitet i arbeidet med å integrere IKT i fag og pedagogisk arbeid? Er dere eksempler på ildsjeler ved fyrtårnsskoler, eller foregår det nå systematisk arbeid på dette feltet? Hva slags supportordning fungerer best for lærere og elever? Har dere noen gode eksempler på tiltak der IKT bidrar til bedre læringsresultater for enkeltelever eller grupper? Hva er erfaringene med bruk av læringsplattformer og/eller digitale tavler ved skolene? Jobber man med deling av digitale læringsressurser?

Oversiktsartikkel

Digitale skiller

  • Digitale skiller
  • Spm. Hva er digitale skiller? Kommentarer: Begrepet viser til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at ulike grupper i skolen får større tilgang til teknologi. Utfordringer med å sikre mest mulig rettferdige læringsvilkår for alle. Hva med de elevene som ikke har maskiner hjemme?
  • Spm. Hvis man skal forsøke å måle forskjeller i digitale skiller, hva bør man måle?

IKT i lærerutdanningen

  • Spm. Hvilken IKT-relatert opplæring bør man satse på å gi lærerstudentene?
  • Spm. Hvordan bør det digitale læringsmiljøet være i lærerutdanningen for å fungere optimalt? (kombinasjon av fysisk og digital bruk)
  • Spm. Hvilken kompetanse bør lærerutdannerne ha?

Digitalt læringsmiljø

  • Spm. Pedagogisk bruk av sosiale medier. Muligheter og begrensninger.
  • Spm. Kan du si noe om hva som kjennetegner et godt digitalt læringsmiljø?
  • Spm. Kan du si noe om fordeler og ulemper med åpne og lukkede digitale læringsmiljø?
  • Spm. Kan du si noe om pedagogiske muligheter med å bruke læringsplattformer?
    • Spm. I hvilken grad vil utformingen eller den tekniske arkitekturen i plattformen kunne legge føringer for den pedagogiske bruken av IKT? (jmf. [rapporten Iboende pedagogikk eller black box?])
    • Spm. I hvilken grad kan man bruke sosiale medier som for eksempel Facebook?
  • Spm. Hvilke utfordringer står man overfor hvis man skal forsøke å styrke delingskulturen i et digitalt læringsmiljø? Hva skal til for å få lærerne til å dele mer? Muligheter og begrensninger
  • Spm. Hvordan vurderer du dette med at elever skal publisere arbeid på det åpne nettet i forhold til hvor gamle de er? Hvilke hensyn bør man ta og har det noe potensiale å benytte seg av slike muligheter?
  • Spm. Kan du si noe om hvordan du tror fremtidens digitale læremiljø vil se ut?

Aktuell litteratur:

  • Erstad, Ola. Digitalt kompetente skoler. Kapittel 3 (s.38-53). I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske (artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).
  • Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi. I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske

(artikkel i papir kan kopieres på biblioteket).

  • Wille, Hans Petter (2005) IKT i skolen – bare nesten og ikke for alle. Afdal Geir (red.). IKT i læringsrommet. Rapport 2005:4. Halden: Høgskolen i Østfold. (Rapport kan lasted ned her. Aktuell tekst fra side 151-175)
  • Lane, Andy (2009) The Impact of Openness on Bridging Educational Digital Divides.The International Review of Research in Open and Distance Learning, Vol 10, No 5 Artikkel
  • "Læring for åpen scene" Morten Flate Paulsen, NKI Foredrag 17-18 november 2010 Videoforelesning
  • "Fra klasserom til personlig læringsnettverk" Arne Krokan. Foredrag 17-18 november 2010 Videoforelesning